Den store kjærlighetstråden v3

[Kalinken]

Veit ikkje om dette er den rektige tråden å spørre i, men here we go:

Driver på med ei jente, og har var på fyrste date Fredag 10 Juni. Me har snakka mykje saman på facebook etter 16. Mai.

Kan nevne at eg er 19 og at ho er 17, altså eg var russ og ho fyrsteklassing.

I etterkant av 16 mai fekk eg vita at eg hadde sagt at eg lika ho, og det var etter 16 mai ho begynna å skrive til meg dagleg på facebook. Altså, ho visste at eg ikkje hugsa det, og eg fekk høyre det av nokon veninner for rundt 1 veke sidan. Meo begynna ho sikkert å fatte interesse fordi eg hadde sagt ho var råheit.

Men altså, pointet mitt er: Me hadde ein filmdate 10 Juni, og skal ha ein i dag, og det blei/blir sjølvsagt litt kos, men når skal eg ta steget vidare å gjere det offesielt på facebook?

Eg meiner ikkje det er noko big deal i utgangspunktet, men det gjer meg ein bekrefting på at me faktisk er saman. Eg veit med andre ord ikkje heilt korleis eg ligg ann i løypa.

Burde eg spøre ho, eller bare ta "in a relationship with ****" på facebook? Eller kan ho oppfatte det som veldig pushing?

What to do?

 

Postet av anonym: 3768d716a8dc0ed76132184def131dc5

Du lurer på om du, uten å spørre jenta om det, skal sette opp "in a relationship with" etter to filmdater og litt prating på Facebook? Nå kjenner jeg ikke deres situasjon utover din beskrivelse, men hadde en jente gjort det mot meg hadde jeg oppfattet det som å lese veldig mye inn i veldig lite, og jeg hadde ikke satt pris på det.

[DBM]

Du må jo vente til dere er i nærheten av å ha et forhold, og ikke sende slike forespørsler i hytt og pine

[Third671]

Veit ikkje om dette er den rektige tråden å spørre i, men here we go:

Driver på med ei jente, og har var på fyrste date Fredag 10 Juni. Me har snakka mykje saman på facebook etter 16. Mai.

Kan nevne at eg er 19 og at ho er 17, altså eg var russ og ho fyrsteklassing.

I etterkant av 16 mai fekk eg vita at eg hadde sagt at eg lika ho, og det var etter 16 mai ho begynna å skrive til meg dagleg på facebook. Altså, ho visste at eg ikkje hugsa det, og eg fekk høyre det av nokon veninner for rundt 1 veke sidan. Meo begynna ho sikkert å fatte interesse fordi eg hadde sagt ho var råheit.

Men altså, pointet mitt er: Me hadde ein filmdate 10 Juni, og skal ha ein i dag, og det blei/blir sjølvsagt litt kos, men når skal eg ta steget vidare å gjere det offesielt på facebook?

Eg meiner ikkje det er noko big deal i utgangspunktet, men det gjer meg ein bekrefting på at me faktisk er saman. Eg veit med andre ord ikkje heilt korleis eg ligg ann i løypa.

Burde eg spøre ho, eller bare ta "in a relationship with ****" på facebook? Eller kan ho oppfatte det som veldig pushing?

What to do?

 

Postet av anonym: 3768d716a8dc0ed76132184def131dc5

Ikke gjør det. Snakk med hun om slike ting. Sender du den forespørselen, så tror jeg hun blir litt freaka.

 

BTW: Husker en gang på videregående, da vi gikk inn på rommet til en kompis. Der var ikke han, men PC'n hans stod på og med Facebook pålogget. Da tenkte vi jo med en gang: Facefuck!! Og det ble det óg. Det morsomme var at vi tok å sendte en relationship-forespørsel til den minst pene på skolen, som han aldri hadde snakka med. Hun svarte ja!!!! Og han ble så forbanna! Han ble enda mer forbanna da han fant ut at hun hadde begynt å stalke han etterpå !!

[makingFaces]

 

Jeg liker en gutt, hva skal jeg gjøre?

 

:ph34r:

 

 

Ingen vits i å opprette egen tråd, men det blir litt WoT her, sorry...

 

Long story as short as possible:

 

 

 

Jente 19, gutt 22.

 

Jeg satt i kassa på dagligvare i hjembyen fram til januar, før jeg flyttet til Trondheim (4 timer unna). Satt og kikket på verdens peneste gutt, men det ble med det.

 

Møtte ham på byen da jeg var hjemme i påska, og han kjente meg igjen og vinket meg bort. Første helg dro vi på nach sammen, han addet meg på facebook, vi chattet, neste helg ble jeg med han hjem, vi chattet mer, tredje og siste helg ble jeg mildt avvist/ignorert og vi snakket aldri sammen igjen.

 

Greit nok, tenkte jeg, og dro tilbake til barteland for siste etappe før sommeren.

 

Plutselig tok han kontakt igjen på facebook, for ca tre uker siden nå. Helt ut av det blå. Når skulle jeg komme hjem for sommeren, hva drev jeg med, han vurderte å flytte til trondheim selv.

 

WTF, tenkte jeg, men svarte høflig. Var likevel fortsatt redd for å bli tatt for overinteressert etter å ha blitt avvist, så det ble vel litt mindgaming og "om å gjøre å virke minst interessert"-lek fra oss begge. Han tok dog kontakt nesten hver gang vi var pålogget samtidig.

 

For et par uker siden kom jeg hjem, og i helgen måtte jeg selvfølgelig på byen. I overbegeistret jentevors-mode brukte jeg facebook til å kreve at han kom på *utested*.

 

Det gjorde han faktisk! Men etter å ha sagt hei forsvant han for å finne vennene sine, og jeg fant han aldri igjen. Ved stengetid bestemte da (delvis) jeg og (mest) en venninne oss for at 1881 er en flott oppfinnelse, og så ringte hun. En heller meningsløs samtale. Etterpå måtte selvfølgelig jeg ringe for å beklage den meningsløse samtalen, hvilket resulterte i nok en meningsløs samtale

 

Dagen etter chattet vi igjen, og han sa han hadde prøvd å finne meg men ikke hatt nummeret mitt, og jeg så mitt snitt til å påpeke at "men det har du nå ".

 

Så gikk det ikke dårligere enn at HAN ringte MEG den kvelden/natta og vi hadde en helt utrolig normal og naturlig samtale. Godt å komme bort fra facebookchatten. Men nå nærmer vi oss problemstillingen:

 

Nå har vi ikke kontakt i det hele tatt... Tror kanskje han mister litt motet, for han har tatt masse initiativ og jeg har ærlig talt stort sett bare virket høflig uinteressert tilbake, bortsett fra den fylletelefonen. Jeg hadde i hvert fall mistet motet for lengst hvis situasjonen var motsatt. Trodde egentlig han bare var ute etter en natt til (hvilket jeg i og for seg ikke har noe imot), men da virker det rart at han forsvant så fort den kvelden ute på byen.

 

Er usikker på om jeg bør ta kontakt - og i så fall facebook, sms eller telefon? Vi har dessuten snakket såpass mye sammen at vi egentlig har nådd punktet hvor vi bør møtes hvis vi skal fortsette med noe som helst... men DET er jo skummelt å foreslå da

 

 

 

 

Vet ikke jeg. Noen som har vært i en liknende situasjon og/eller har tips/råd?

 

 

 

endret: la i spoiler

Endret 16. juni 2011 av Charlotte Q

[feggy]

tl;dr

 

Neida. Hva med å faktisk møte fyren? Han virker jo interessert nok..

[makingFaces]

Ja han gjør det, i hvert fall nå. Men har faktisk fått inntrykk av at han er litt småsjenert, jeg har blitt litt småsjenert, og det er bare litt vanskelig. Må jo foreslå noe konkret, hvis jeg sier "vil du møtes en dag" sier han garanter noe imellom "ok hehe" og "ja gjerne", men uten fast plan og tidspunkt kommer det aldri til å skje

[Skjelvgråt]

Hey, du er Jente. Han er den som nok er litt redd for at du ikke er interessert også videre lengre. Bare vis skikkelig at du er interessert og det blir høyst sannsynlig Win.

[The Barnacle]

Dere tror alt er så utrolig lett for oss jenter, er ofte det ikke er slik.

[nO0_o]

Er absolutt ikke lett for oss jenter. Den støtter jeg fullt ut.

[feggy]

Kanskje det ikke er så lett for dere jenter heller nei. Hele "ikke ta for mye initiativ - vil ikke vise at jeg er for interessert" er dog bare tåpelig og selvmotsigende når det kommer til å tolke signaler. I mine øyne skyter man seg selv i foten hvis det er en man er interessert i for så å spille likegyldig og uinteressert. Skjønner ikke poenget.

 

Nå tenker jeg ikke på deg personlig, Charlotte Q, men jenter generelt (og gutter, jadajada)...

[makingFaces]

^ Jeg er HELT ENIG. HATER mindgames, skulle ønske alle bare kunne være ærlige og legge kortene på bordet. Men gjør man det blir man dessverre ofte tatt for å være en potensiell psycho stalker - sikkert fordi det er "vanlig etikette" å ikke buse ut med mer enn 10%, så hvis man faktisk sier "Hei, jeg liker deg", er det nødt til å bety at man er helt supergal etter noen og vil spise kjøttet deres for å komme så nærme dem som mulig.

 

Det ER ikke så lett

[Gjest Slettet+oiasdf79]

Dere tror alt er så utrolig lett for oss jenter, er ofte det ikke er slik.

Er absolutt ikke lett for oss jenter. Den støtter jeg fullt ut.

Jeg skjønner jo at det selvsagt ikke er så lett for dere heller. Men, min erfaring er at dere (mange jenter that is) aldri deler noe, dere svarer på spørsmålene våre og responderer, men om man som gutt alltid skal være nødt til å ta initiativ og dele av seg selv, uten å få noe tilbake så begynner man på ett eller annet tidspunkt å tvile på om interessen er gjensidig eller om hun føler seg plaget.

 

Jeg vet at det kan virke som om jeg skjærer alle under en kam her, og det er virkelig ikke meningen, men erfaringen min tilsier at mange jenter oppfører seg nettopp sånn.

Endret 16. juni 2011 av Slettet+oiasdf79

[Bonna86]

Dere tror alt er så utrolig lett for oss jenter, er ofte det ikke er slik.

Er absolutt ikke lett for oss jenter. Den støtter jeg fullt ut.

Jeg skjønner jo at det selvsagt ikke er så lett for dere heller. Men, min erfaring er at dere (mange jenter that is) aldri deler noe, dere svarer på spørsmålene våre og responderer, men om man som gutt alltid skal være nødt til å ta initiativ og dele av seg selv, uten å få noe tilbake så begynner man på ett eller annet tidspunkt å tvile på om interessen er gjensidig eller om hun føler seg plaget.

 

Jeg vet at det kan virke som om jeg skjærer alle under en kam her, og det er virkelig ikke meningen, men erfaringen min tilsier at mange jenter oppfører seg nettopp sånn.

 

Og min erfaring er at guttene er like "ille". Dere er nemlig ikke så lette å forstå dere heller. Man tar initiativ, men så får man slengt tilbake at det ikke er jentas domene. Yes, lette å bli kloke på.

[Gjest Slettet+oiasdf79]

Det kan du selvsagt ha helt rett i!

 

Jeg har lite erfaring med gutter på dette området så der har dere veldig mye bedre peiling enn meg.

 

Uansett, så kan vi vel kanskje være enige om at det generelle rådet er; vær tydelig og fortell hva du ønsker i stedet for å holde tilbake. Kommer sjelden noe godt ut av det uansett.

[Bonna86]

Sant nok. Jeg for min del hadde det problemet at jeg var altfor sjenert, så min "manglende" interesse hadde mer med min frykt for å bli avvist. Hvilket jeg også ble ganske mange ganger.

[Gjest Slettet+oiasdf79]

Jeg var helt sikker på at min nåværende kjæreste ikke var interessert. Jeg måtte alltid starte samtaler på MSN, be om telefonummer foreslå konkrete planer ++ Det gjorde i hvertfall at jeg ble veldig usikker og gjerne litt for tilbaketrukket. Dog. endte det godt.

[Bonna86]

Bra å høre det da. Det har nok kanskje med at ikke alle er helt sikre. Det tok lang tid før jeg faktisk klarte å innse at samboeren min faktisk likte meg på mer enn en vennskapelig måte.

[makingFaces]

de fleste vil vel gjerne ha veldig mye mer bekreftelse og bevis på interesse, enn de er villige/ modige nok til å utvise selv...

[feggy]

Kloke sisteord der!

[makingFaces]

NÅ er det vanskelig nå....