Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Jeg tenker vel at polyamori strekker seg lenger enn som så, nemlig at man kunne tenkt seg å ha flere kjærester samtidig. Det hadde jeg hatt store problemer med. Ellers er jeg enig i at man kan elske/være glade i flere samtidig, men det er ofte forskjellig kjærlighet for mitt vedkommende det er snakk om. Jeg er kjempeglad i bestevenninna mi, men det er ikke den samme kjærligheten jeg føler for henne som ift kjæresten min. Og jeg har heller ikke noe ønske om å elske noen andre enn kjæresten min slik jeg gjør nå, er jeg i et monogamt forhold foretrekker jeg at man forholder seg kun til hverandre og ikke elsker andre i tillegg (dvs dypere enn i vennskapelig forstand).

Endret av yvonne2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Han vil ikke ha flere kjærester samtidig, men han sier at han ikke hadde hatt noe imot det om jeg hadde sex med en venn, og han mener at jeg ikke burde ha noe imot det om han gjorde det samme. Fordi han mener at kjærlighet er spesielt mellom to personer, men at sex ikke har noe med det å gjøre fordi det kun er fysisk. Og jeg har et problem med den tankegangen.

Lenke til kommentar

Wow, lykke til!

 

Skjønner din frustrasjon, men han har ihvertfall vært ærlig om sine intensjoner. Men denne prosessen tar litt tid før du kan bli helt komfortabel. Ta ett steg av gangen, kanskje dere er ute en kveld, prøv å kyss en annen type mens han ser på og se hvordan det føles. Og videre sånn kan dere gå videre.

Lenke til kommentar

Nei, altså, han har sagt at han gjerne skulle sett på at jeg var intim med ei jente, ikke en mann. Han har bare sagt at han ikke hadde hatt noe imot det om jeg hadde sex med en venn. Men jeg har gitt klar beskjed om at jeg er fullt imot det, og at han må respektere mitt synspunkt på dette og at jeg ikke lar ham ligge med noen andre. Jeg er ikke åpen for noen som helst form av polyamori. Jeg elsker HAM, og vil ikke ha noen andre. Det plager meg at jeg ikke kan si det samme for ham.

Lenke til kommentar

Jeg er ikke så sikker på om hun har lyst til å bli komfortabel med det.

Nettopp. Å ha et åpent sinn er én ting, men et sted går grensen. Og min grense går akkurat der.

 

Edit: Han sier forresten også at han ikke skjønner hvorfor jeg har et så stort problem med det. Mens jeg ikke skjønner hvordan han ikke kan ha det.

Endret av Therawyn
Lenke til kommentar

Fordi han ser på sex annerledes enn deg. Sex er noe man har som en aktivitet, kjærlighet er noe man deler med en spesiell over lang tid.

 

Samtidig så tenner han nok på andre ting enn deg. Han er ihvertfall ærlig og sagt hva han føler om saken. Så er det opp til deg hva du vil videre, men ha i tanke om at det er ikke sikkert du kan ha han i bånd for alltid.

Lenke til kommentar

Når jeg tenker over det er det faktisk litt merkelig at han plutselig har det synet på sex nå... han har vært med to stykker før meg, og hadde ikke sex med noen av dem. Han sa det var fordi ingen av dem føltes som "den rette". Men hvis han virkelig ikke syns sex er spesielt mellom to som elsker hverandre skjønner jeg ikke helt hvordan han kan si at en person må være den rette... da burde det jo være ett fett egentlig.

Lenke til kommentar
Gjest medlem-1432

 

Edit: Han sier forresten også at han ikke skjønner hvorfor jeg har et så stort problem med det.

 

Herreminhatt. Han virker ikke særlig forståelsesfull. Hvis jeg var deg hadde varsellampene begynt og ringt nå.

Lenke til kommentar

Edit: Han sier forresten også at han ikke skjønner hvorfor jeg har et så stort problem med det. Mens jeg ikke skjønner hvordan han ikke kan ha det.

 

Ta nå ikke bare en side av saken, her. Det å ikke skjønne den andre siden går begge veier, her. Villigheten til å inngå kompromisser virker også å mangle hos begge sider, uten at jeg i denne saken vil si at noen gjør feil i å ikke inngå komprimisser. Det er ikke så veldig mange kompromisser man kan inngå, når man er så grunnleggende uenige.

 

Man må vel bare sette seg ned, prate, finne ut om noen er villige til å fire på sine prinsipper, eller om det kanskje er på tide å gå hver til sitt. Jeg må nok si at jeg tror det der er en av de tingene kjærlighet ikke kan overleve, om man ikke finner en løsning.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Han sier at han ikke kommer til å være utro, og han sier at han kan være lykkelig med meg selv om jeg ikke lar ham eksperimentere. Sier han. Problemer er... vi har en felles venninne. Og jeg skal ikke nekte for at hun er særdeles attraktiv. Og hun småflørter med ham hele tiden. Han har selv sagt at hvis de møttes på en fest for eksempel, og hun prøvde seg på ham, så kom det til å ta ekstrem viljestyrke for ham å avvise henne. Han har også sagt at hun frister som en proff. Han sier dog at han tviler på at noe kommer til å skje mellom dem. Problemet er at jeg ikke vet om jeg kan stole på ordene hans... sukk. :hm:

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

Hadde jeg fått servert "hun frista som en proff" av en utro kjæreste så ahdde han fått seg en på trynet. Høres jo ut som han prøver å komme med elendige unnskyldninger i tilfelle han skulle falle for fristelsen.

Virker forresten som du/dere trenger å ta en skikkelig prat med venninnen deres.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+oiasdf79

Han sier at han ikke kommer til å være utro, og han sier at han kan være lykkelig med meg selv om jeg ikke lar ham eksperimentere. Sier han. Problemer er... vi har en felles venninne. Og jeg skal ikke nekte for at hun er særdeles attraktiv. Og hun småflørter med ham hele tiden. Han har selv sagt at hvis de møttes på en fest for eksempel, og hun prøvde seg på ham, så kom det til å ta ekstrem viljestyrke for ham å avvise henne. Han har også sagt at hun frister som en proff. Han sier dog at han tviler på at noe kommer til å skje mellom dem. Problemet er at jeg ikke vet om jeg kan stole på ordene hans... sukk. :hm:

Hvis du har sluttet å stole på han så er det vel kanskje på tide å innrømme overfor seg selv at noe er gått tapt på ett eller annet tidspunkt?

 

Jeg som deg, sliter med å se hans synspunkt på situasjonen, men jeg respekterer og forstår at andre ikke har samme syn på det som meg. Men, jeg synes du allerede har fått gode svar her. Dere må snakke sammen, og en eller begge blir nødt å fire på sine krav dersom forholdet skal kunne fungere. Hvis ikke kan det gjerne være like greit å gå hver til sitt.

Endret av Slettet+oiasdf79
Lenke til kommentar

Har et spørsmål jeg gjerne skulle hatt svar på. Jeg holder idag på med ei jente, og vi har holdt på i over en måned. Vi har kjent hverandre i 2 år, og har mange felles venner. Vi snakker sammen hver dag, men møtes dessverre ikke så ofte. I påskeferien har jeg vært i utlandet, og i ukene har vi bare en dag vi ikke har treninger etc. Vi bor på hver vår side av byen, så det er en reisevei for å møtes.

 

Jeg lurer nå på om hun har mistet interessen for meg. Hun svarer ofte ekstremt sent på meldinger. Noen ganger kan det gå 24 timer fra jeg sender melding til jeg får svar. Hun tar heller ikke særlig initativ til å sende meldinger. Når vi snakker sammen går det som en drøm, og når vi møtes er det strålende. Men jeg er bare så usikker på dette med at hun ikke svarer meg, når hun alltid går og sjekker mobilen hvert femte minutt når jeg er med henne. Ikke tar hun initiativ til å møtes heller, og vi hadde en avtale om å være hos meg i kveld. Vi avtalte i går, og jeg sendte i dag tidlig melding om når hun kunne komme. Merkelig nok svarte hun ikke på denne, og det gikk 8 timer før hun svarte og sa at hun ikke kunne komme fordi hun hadde en innlevering som skulle leveres på onsdag. Hun har i likhet med meg fri i morgen, og burde med effektiv jobbing kunne gjort halvparten eller mer i dag om hun virkelig gikk inn for det. Meldingen om at hun ikke kunne fikk jeg nøyaktig på tidspunktet vi avtalte å møtes. På facebook svarer hun sjeldent på chatten, og hun starter heller aldri samtaler der.

 

Er dette unormalt? Nattameldinger med hjerter og fine ord om hvor glad hun er i meg hjelper på, men er det uvanlig det jeg nevner?

 

Postet av anonym: 12878d86d1bb919729ff168cf4e3de3f

Lenke til kommentar

Hei,

 

Jeg liker en gutt, mer enn noen annen noensinne. Jeg kan ikke la være å se etter ham når jeg går og jeg dagdrømmer og drømmer på nettene om ham. Han er så lik meg og vi har mange like interesser. Vi går i samme klasse. Jeg har fortalt en venninne at jeg liker ham, og hun sier at vi ville vært perfekte for hverandre, men likevel føler jeg meg rammet av en sånn usikkerhet. Jeg er en håpløs romantiker og forestiller meg at han plutselig bestemmer seg for å ringe meg (hvis han bare visste nummeret mitt), eller dukket plutselig hjemme hos meg.

 

Problemet mitt er at jeg føler meg så stygg. Jeg er ikke den peneste jenta i klassen, og jeg føler at ingen kunne like meg. Jeg har ikke noe generelt problem med å snakke med gutter, men med ham blir alt bare feil. Hele livet mitt har jeg blitt sett på som nerden bare fordi jeg er god på skolen. Noen ganger vil jeg bare være den som guttene liker. Jeg føler at guttene bare ser på meg som nerden. Jeg er 15 og har aldri hatt kjæreste, men jeg er likevel redd som bare det for å fortelle ham hva jeg føler. Jeg vil heller ikke vente, men hver gang vi får tid alene så blir jeg helt kylling og sier ingenting.

 

Først vil jeg at vi skal henge mer sammen, men hvordan skal jeg få det til?!

Lenke til kommentar

Jeg tok en sjanse nå, og sendte en mail til ei jente på universitetet. Jeg sa ikke rett ut at jeg vil ha henne, men hun skjønner mest sannsynlig hvor landet ligger hen. Tviler på at det var en genistrek, men jeg har minimalt å tape. Mest spent på om hun svarer i det hele tatt :blush:

 

Postet av anonym: d2f5fc51337671c791576b624703bac9

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...