Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg kan delvis være enig i at det er en fordel å ha vært venner en stund før man blir sammen, men det har vel sine feller det også? Det blir som diskusjonen om når det passer seg å flytte sammen. Jeg ble kjent med min kjære på nett for snart 3 år og 4 måneder siden. Vi møttes for straks 3 år siden, ble sammen mindre enn to måneder etterpå, og flyttet sammen to måneder etter det igjen. Det har fungert superbra.

 

Noe av det tror jeg er at vi ikke rakk å bli kjent med hverandre som bare kjærester før vi ble kjent som samboere. Der man gjerne har gode manerer og rydder opp etter seg og hjelper til huslig når man er gjest hos noen, kan man være en skikkelig slaur hjemme hos seg selv.

 

Vil ikke noe ala den samme fellen tilfalle det å ha vært venner i flere år før det utvikler seg til ett forhold?

Lenke til kommentar

Muligens. Jeg sitter jo på den ene siden av gjerdet og synser om hvordan det ville vært på den andre. Jeg vet jo ikke. Jeg mener at for meg selv så er det veldig positivt at jeg vet hva jeg går til, at jeg vet om hva som er negativt. At jeg vet at han vet hva jeg sliter med, sånn at det ikke kommer som en overraskelse at jeg plutselig får et angstanfall eller noe slikt.

For meg var det en viktig trygghet, noe jeg virkelig trenger i et forhold. Å starte helt uten noen forhåndskunnskaper enn de man får over nett hadde vært litt usikkert, og det kan skje at ting bygger seg opp, og at alt plutselig eksploderer.

 

Men selvfølgelig så kan jo slikt gå bra og, det ser vi jo tydelig. Jeg tror nok at Mikkel og jeg kunne flytta sammen etter 2 mnd etter at vi ble sammen og, men det er greit å ta det gradvis. For å teste vannet litt, sort of.

 

 

Så, lang tekst kort oppsummert; Begge deler har sine fordeler. Og forskjellige ting funker nok til forskjellige folk.

Lenke til kommentar

Så kan man jo se på når man er forberedt på det. Når min kjære og jeg flyttet sammen var jeg forberedt på å svelge mange, store, gedigne kameler. Så jeg ble positivt overasket når alle dommedagsprofetiene fra folk rundt oss viste seg å være SÅ langt fra virkeligheten. Jeg var forberedt fordi vi ikke hadde den lange kjæreste-tiden bak oss. Så er man virkelig like forberedt på de uventede kamelene når man tror man vet hva man går til? :p

Lenke til kommentar

Det spørs nok virkelig alltid på hvem som går inn i det, og hva partneren også tenker. Så lenge man klarer å kommunisere, går nok begge deler bra.

 

Men nå er jo du og han ganske søte og, og han kan i hvert fall å bite fra seg :ph34r:. Hjelper når man tør å si i fra? :p

Lenke til kommentar

Så er man virkelig like forberedt på de uventede kamelene når man tror man vet hva man går til? :p

Spørs vel kanskje hva slags kameler det er snakk om. For å være ærlig føler jeg egentlig ikke at jeg har svelget noen. Det er derimot ting som hadde vært kameler dersom jeg ikke kjente han fra før, men så ble det i steden en del av "pakka" jeg godtok ta vi ble kjærester. Ellers så har jeg/vi bare vært veldig heldig hittil.

Lenke til kommentar

Jenter, sånn generelt; hvor lenge er det vanlig at dere er sure etter en krangel? Jeg tenker på en liten fyllekrangel. Kranglet med dama på søndag morgen, og turet derfor hjemover siden jeg ikke orket å ligge i samme seng når vi bare skulle være sure på hverandre, og at det hadde vært bedre om vi kunne snakke sammen når begge var edrue. Hun var tydeligvis ikke enig, for det resulterte i noen helvetes meldinger, med trusler om det ene og det andre. Vet dere kan være langtekkelig sure, men det må vel finnes en grense?

 

Postet av anonym: abb1b541f46cbf9ebf8b6530db66353e

Lenke til kommentar

fordelen med å date noen du har kjent lenge er at du vet hva du går til. siden det allerede er et godt vennskap i bunn så er det (slik jeg ser det) større sjans for at forholdet kommer til å vare.

 

Ja, så klart. Men sjansen for at det blir noe forhold overhodet er ikke så stor hvis det går for lang tid.

Lenke til kommentar

Ja, så klart. Men sjansen for at det blir noe forhold overhodet er ikke så stor hvis det går for lang tid.

Mja. Å få servert "Jeg vil ikke ødelegge vennskapet vårt" kan like gjerne bety "Jeg er ikke og har aldri vært interessert". ;) Så det er muligheter for at sjansen aldri har vært der. Samtidig er det muligheter for at sjansen kommer etter noen år. Veit aldri.

 

edit. leif.

Endret av bazukh
Lenke til kommentar

Jeg sier ikke at det er umulig, eksen og jeg var venner i et par år før vi ble sammen, men det er heller et unntak fra hovedregelen. Man er gjerne tryggere på hverandre, men det kan også gå utover spenningen.

 

I tillegg kommer jo faren for at man "ikke vil ødelegge vennskapet", som du sier. Jeg personlig kjøper ikke den.

Endret av DBM
Lenke til kommentar

Hvor lenge dere har vært venner har ikke såå mye å si. Så lenge du sakte klarer å bli mer og mer kjærestetype for han/henne. Du må få motparten til å tenke på dere som et par. Og da må du selvsagt begynne i det små, uten at motparten merker noe særlig til det. Du har ikke lyst å bli avslørt om motparten ikke har tenkt tanken.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...