Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Tusen takk for svar, Gumpen!

 

Jeg tar imot alt jeg kan av tips og hjelp :)

 

Mange av de spørsmålene du nevner sitter jeg og tenker på selv i dette øyeblikk, bare fra et individuelt perspektiv. Jeg opplever ofte kjærlighet som irrasjonelt og ut i fra dette burde jeg nok ikke kaste meg ut i noe sånt som dette. Mitt naive, forsatt unge sinn derimot vil oppleve den fantastiske følelsen som hengivenhet og kjærlighet kan gi.

 

Jeg er forberedt på at det kan ha gå galt. Dette var min første og eneste kjæreste så når vi slo opp gjorde det såklart så vondt som jeg aldri har følt før. Nå derimot føler jeg meg så utrolig sterk etter jeg har klart meg igjennom den verste perioden. Kanskje jeg overvurderer mine egne evner, men jeg føler meg forberedt selv på det verste.

 

Heldigvis så vet jeg at hun er en reflektert og smart jente som jeg kan kommunisere godt med. Så alt ligger til rette for at vi finner fram til noe sammen.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er mange som misforstår begrepet "Kjærlighet gjør blind". Et av de viktigste punktene med dette begrepet er nemlig at en tror en er uovervinnelig. At man kan takle sorgen som eventuelt kan komme i etterkant. For i øyeblikket hvor man sitter og tenker at en er uovervinnelig, er man så ruset på kjærlighet, og er villig til å gjøre alt bare for å kjenne på kjærligheten og alt den har å gi, en gang til. I situasjoner hvor man akkurat har mistet den kjærligheten, er man som oftest mest sårbar. Man går fra lykkerus...dager hvor man bare er glad og lykkelig,til dager hvor man er ufattelig såret og trist. Noen ganger kan det føre til depresjon, noe som gjør at den personen er enda mer sårbar. Da fører det også ofte til depresjon.

 

I dit tilfelle vil jeg tro at du bare er veldig sårbar. 4 måneder er ikke så veldig lenge siden, så jeg tror og tør påstå at overgangen fra kjæreste til singel ikke har rukket å føre til depresjon. Men det kan selvfølgelig hende jeg tar feil.

 

Så som jeg nevnte tidligere, ta det med ro. Kjærlighet gjør blind.

Lenke til kommentar

Gumpen - Du sitter nok med kunnskap og erfaringer som jeg enda ikke innhar. Du sier at jeg føler meg uovervinnelig, og jeg kan ikke annet enn å tilstå at det faktisk er det jeg gjør. Ikke bare i denne situasjonen, men gjennom en hel ungdomstid som nå begynner å bli noen år.

 

Når du sier at overgangen fra å ha kjæreste til å være singel ikke har rukket å føre til depresjon har du nok også rett. Jeg har såklart hatt stunder hvor jeg har hatt det forferdelig, men ikke vedvarende over lengre tid. Jeg har vært så heldig å ha andre flotte venner og familie som har hjulpet meg, og derfor aldri virkelig vært deprimert.

 

Jeg føler at jeg higer etter å føle på kjærligheten og alt den har å tilby. På den måten er jeg nok meget sårbar, men jeg håper og tror jeg klarer å holde megselv så høyt at jeg ikke ofrer alt jeg har og er bare for å føle dette igjen. Jeg skal prøve å la dette gå så naturlig som mulig og ta det med ro. Takk igjen for tips.

Lenke til kommentar

Det er bare hyggelig å hjelpe andre. Men ta det jeg sier med en klype salt. Jeg er bare her for å sette ting i perspektiv. Bildet må du male selv.

 

Får jeg by på en egen hjemmesnekra spilleliste fra spotify? http://open.spotify.com/user/petteroh/playlist/7dvDL1GdYPJxIjW271BnfB

 

Når jeg har vanskelig for å tenke på følelser/forhold til andre personer, og tema som relaterer til det, så hører jeg på slik musikk. Det bringer frem de riktige følelsene.

Endret av Gumpen
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+56132

Bah, liker virkelig ikke dilemmaer. Falt sånn smått for ei venninne, dog vet jeg at det aldri kan komme til å funke fordi om tidligst høsten men definitivt neste høst så reiser jeg avgårde og, meh, vet bare ikke om jeg orker å involvere meg så himla med noen når jeg uansett vet at vi kommer til å gå hver våre veier før eller siden. Forbaska følelser. Meh

Lenke til kommentar

Bah, liker virkelig ikke dilemmaer. Falt sånn smått for ei venninne, dog vet jeg at det aldri kan komme til å funke fordi om tidligst høsten men definitivt neste høst så reiser jeg avgårde og, meh, vet bare ikke om jeg orker å involvere meg så himla med noen når jeg uansett vet at vi kommer til å gå hver våre veier før eller siden. Forbaska følelser. Meh

 

Sitter faktisk i akkurat samme bås som deg nå. Skal til militæret nå, og hun skal til Tr.Heim. Men selv om det ikke nødvendigvis blir noe, så trenger det ikke stå noe i veien for at dere flørter og har det bra sammens mens dere fortsatt har hverandre. Se på det som den siste flørten du hadde i hjembygda. Det blir selvfølgelig vanskelig å forlate henne, om du har knyttet et sterke forhold til henne. Men det kan også bli like vanskelig igjen, på en helt annen måte, om du bare drar uten å ha gjort noe ut av situasjonen. Da kan du gjerne sitte med litt anger for at du ikke gjorde det lille ekstra med denne dama. Så ja, du sitter med et stort dilemma. Dilemmaet er: Trist fordi du drar fra noen du har fått følelser for. Eller trist fordi du aldri rakk det som er nevnt ovenfor. Kjærlighet kommer alltid med sorg.

Lenke til kommentar

Akk forelska meg i ei jente i 8. (2 år yngre en meg).

Og hu er rimelig lav altså. Men driiiit-pen, spør du meg :love:

 

Det er liksom litt for ungt når jeg bare er 15 selv...

 

Hvorfor det? Jeg hadde dame når jeg var 15. Det er jo akkurat i den tiden hvor hormonene kommer helt ut av kontroll (bokstavelig talt). Du er kanskje for ung til å ha sex med den jenta, men du er overhodet ikke for ung til å bli forelsket, eller knytte et nært forhold til hun.

Endret av Gumpen
Lenke til kommentar

Akk forelska meg i ei jente i 8. (2 år yngre en meg).

Og hu er rimelig lav altså. Men driiiit-pen, spør du meg :love:

 

Det er liksom litt for ungt når jeg bare er 15 selv...

 

Hvorfor det? Jeg hadde dame når jeg var 15. Det er jo akkurat i den tiden hvor homonene kommer helt ut av kontroll (bokstavelig talt). Du er kanskje for ung til å ha sex med den jenta, men du er overhodet ikke for ung til å bli forelsket, eller knytte et nært forhold til hun.

 

Kansje...

Faen, jeg får nå prøve, i alle fall...

Lenke til kommentar

Kvinnfolk er vanskelig å forstå seg på! Var på kino for et par uker siden med en, og for noen dager siden spurte jeg hun om hun ville bli med på date, og da svarte hun eksakt ''Ja jeg er leeeet med :D'' og nå spurte jeg hun når hun kunne tenke seg å gå på date, og da svarte hun ''vet ikke, jeg er deprimert nå.'' Og det var vist fordi hun måtte skrive noe lekse greier :S

 

Og selfølgelig skal jeg begynne å overanalysere ting så nå blir jeg helt ødelagt i hodet :p Nå er jeg usikker på om hun faktisk vil være med ut, og at første gang hun sa det var det bare fordi hun skulle være grei å ikke såre meg eller noe :p For jeg føler jeg har gjort det ganske tydelig at jeg liker hun. Vet egentlig ikke helt hva jeg vil med dette, men er litt deilig å få det ut.

Lenke til kommentar

Er det ingen som har flere kjærlighets-problemer? Jeg kjeder meg:/

 

Hmm. Kanskje mitt forskrudde lille kjærlighetsliv kan lette på humøret ditt? :)

 

Har egentlig ikke lyst å skrive så mye om det, har skrevet en del fra før rundtom, men kan jo ta noe. Emmeeeh, hvor skal jeg begynne da.

 

Jeg har falt så j*vlig for en helt fantastisk og søt jente i klassen (19 år). Vi har fått veldig god kontakt dette skoleåret og har hengt med hverandre hele tiden på skolen. Husker jeg var veldig tilbakeholden og forsiktig i begynnelsen. Hun er ikke sjenert i det hele tatt, og liker godt oppmerksomhet, så akkurat der står vi forskjellig. Det begynte bare som vennskap, og jeg følte ikke så mye for hun, utenom at hun var "den pene i klassen" hvis du skjønner. "Uheldigvis" fikk jeg etter noen måneder følelser for henne. Vi flørtet litt som "lekeslossing" og forsiktig skubbing og "erting/spiting" med hverandre litt før jul. Koste meg kjempemye med henne jeg, men klarte aldri å se tegnene på at hun likte meg. Spurte og et par ganger om vi skulle finne på noe sammen, og vi snakket om at vi måtte på ski sammen. Problemet var at hun alltid hadde et men. Slik er det fortsatt, hver gang jeg spør om vi skal gjøre noe sammen etter skolen eller i helgen, så kommer hun med et men.

 

Vi får veldig ofte sånn "intens" øyekontakt, der begge bare smiler og ser på hverandre :) Blir så glad bare av det. Brytes alltid av at enten jeg eller hun spør "hva er det?" eller noe slapt som det.

 

Når det kommer til å ta på henne, ikke sånn "LET ME TOUCH YO TITS!", men sånn forsiktig flørting er jeg heller dårlig :( Blir liksom bare koste litt rusk av genseren eller sånn småskubbing. Veldig lyst å bare gi henne en klem avåtil, hehe, selvom det kanskje ville vært litt pinlig, da vi liksom aldri har gått den "kose" veien før.

 

Ganske sikker på at hun har en god anelse på at jeg liker henne, men regner med athun vil ha en som ikke er redd for å ta de store iniativene, noe jeg er. Blæh.

 

Dessuten vet jeg at hun holder på med en, det vil si, sender meldinger hele tiden, smiler og koser seg når hun ser meldingene osv. Altså, liker å se at hun koser seg og har det fint, men skulle gjerne vært meg hun koste seg sammen med. Vet ikke om de holder på sånn ellers, de har vel flørtet på fest og sånt, men. Hun har også sagt at det var litt flørting på gang mellom dem. Er utrolig kjipt å høre hun si det og snakke om det til andre, men jeg prøver å skjule det. Vil ikke virke som en missunelig taper som bare går å sipper.

 

Jeg må gjøre noe snart. Konfrontere hun med følelsene mine, selvom det kan gjøre alt kjipere. Jeg orker ikke å gå rundt å være usikker på om jeg har en sjangse.

 

ALDRI vært så forelsket. Hvis du kjenner Gud eller noe, så kan vel du be han gi meg litt styrke eller, Gumpen? Pray for me ;)

 

Er ikke ute etter noe svar her egentlig, ser liksom ikke at dere kan si om hun liker meg eller ikke bare av det jeg har skrevet, men dere kan jo komme med tips eller dele egne erfaringer?

Lenke til kommentar

Er det ingen som har flere kjærlighets-problemer? Jeg kjeder meg:/

 

Hmm. Kanskje mitt forskrudde lille kjærlighetsliv kan lette på humøret ditt? :)

 

Har egentlig ikke lyst å skrive så mye om det, har skrevet en del fra før rundtom, men kan jo ta noe. Emmeeeh, hvor skal jeg begynne da.

 

Jeg har falt så j*vlig for en helt fantastisk og søt jente i klassen (19 år). Vi har fått veldig god kontakt dette skoleåret og har hengt med hverandre hele tiden på skolen. Husker jeg var veldig tilbakeholden og forsiktig i begynnelsen. Hun er ikke sjenert i det hele tatt, og liker godt oppmerksomhet, så akkurat der står vi forskjellig. Det begynte bare som vennskap, og jeg følte ikke så mye for hun, utenom at hun var "den pene i klassen" hvis du skjønner. "Uheldigvis" fikk jeg etter noen måneder følelser for henne. Vi flørtet litt som "lekeslossing" og forsiktig skubbing og "erting/spiting" med hverandre litt før jul. Koste meg kjempemye med henne jeg, men klarte aldri å se tegnene på at hun likte meg. Spurte og et par ganger om vi skulle finne på noe sammen, og vi snakket om at vi måtte på ski sammen. Problemet var at hun alltid hadde et men. Slik er det fortsatt, hver gang jeg spør om vi skal gjøre noe sammen etter skolen eller i helgen, så kommer hun med et men.

 

Vi får veldig ofte sånn "intens" øyekontakt, der begge bare smiler og ser på hverandre :) Blir så glad bare av det. Brytes alltid av at enten jeg eller hun spør "hva er det?" eller noe slapt som det.

 

Når det kommer til å ta på henne, ikke sånn "LET ME TOUCH YO TITS!", men sånn forsiktig flørting er jeg heller dårlig :( Blir liksom bare koste litt rusk av genseren eller sånn småskubbing. Veldig lyst å bare gi henne en klem avåtil, hehe, selvom det kanskje ville vært litt pinlig, da vi liksom aldri har gått den "kose" veien før.

 

Ganske sikker på at hun har en god anelse på at jeg liker henne, men regner med athun vil ha en som ikke er redd for å ta de store iniativene, noe jeg er. Blæh.

 

Dessuten vet jeg at hun holder på med en, det vil si, sender meldinger hele tiden, smiler og koser seg når hun ser meldingene osv. Altså, liker å se at hun koser seg og har det fint, men skulle gjerne vært meg hun koste seg sammen med. Vet ikke om de holder på sånn ellers, de har vel flørtet på fest og sånt, men. Hun har også sagt at det var litt flørting på gang mellom dem. Er utrolig kjipt å høre hun si det og snakke om det til andre, men jeg prøver å skjule det. Vil ikke virke som en missunelig taper som bare går å sipper.

 

Jeg må gjøre noe snart. Konfrontere hun med følelsene mine, selvom det kan gjøre alt kjipere. Jeg orker ikke å gå rundt å være usikker på om jeg har en sjangse.

 

ALDRI vært så forelsket. Hvis du kjenner Gud eller noe, så kan vel du be han gi meg litt styrke eller, Gumpen? Pray for me ;)

 

Er ikke ute etter noe svar her egentlig, ser liksom ikke at dere kan si om hun liker meg eller ikke bare av det jeg har skrevet, men dere kan jo komme med tips eller dele egne erfaringer?

 

 

Om du ser på forrige side, så ser du at jeg har svart på en del innlegg. Mye av det gjelder også for deg, her. Men jeg vil også minne om at du må ta alt jeg skriver med en klype salt. Jeg kan bare veilede med basisk kunnskap og erfaring.

 

Jeg må virkelig si at jeg kjenner meg igjen i din situasjon. Straks når jeg begynte på ungdomsskollen, fant jeg straks ut at jeg hadde bedre kjemi hos jentene en hos guttene, og slik fortsatte det. Men det er alltid en jente som er litt mer flørtete.

 

Som du sier, hun er flørtete på skolen, men gir inntrykk av at hun ikke er så veldig interessert i å henge med deg på fritiden. Samt et inntrykk av at hun flørter med en annen type. I voksenlivet sies det at man har et hverdagsliv og et arbeidsliv. Det samme gjelder for ungdommen når det kommer til hverdag og skole.

 

Jenter og gutter som flørter med nære klassekammerater kommer som oftest av at de ønsker å lette trykket sosialt sett, etter en døll kjedelig undervisning. Jeg kjente det selv veldig godt. Jeg hadde 2 jenter som jeg gjerne kunne tulle veldig mye med i friminuttene, løfte de opp og hive de ut vinduet etc. Åsså var det 1 jente som var veldig kosete og flørtete. Vi oppførte oss nermest som et par. Strøk hverandre på armene både under og etter timene. Masserte og kysset på kinnet når vi møttes osv. Det finnes altså forskjellige måter jenter og gutter håndterer situasjoner hvor de føler at de må lette på det sosiale trykket.

 

Sånt skjer mindre i hverdagslige venneforhold, fordi forholdene er mer seriøse og "profesjonelle". Det er mye mer som står i fare for å ødelegge et slikt vennskap.

 

Så det jeg prøver å si er at, skole er et helt annet liv. Flørting er en måte ungdommer håndterer sitt sosiale behov på skolen. Dette vil du også merke, om du fårst omgås med samme jenta i hverdagen. De blir en helt annen person.

 

Jeg vil ikke være en ball-breaker, men dette er altså den erfaringen jeg kan dele med deg.

Som jeg nevnte helt i starten, må du ta dette med en klype salt. Alt er relativt. Kan hende hun er interessert i deg, men bare sjenert. Men i det tilfellet, så er det lite jeg kan gjøre for å veilede deg.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...