Den store kjærlighetstråden v3

[Swafty]

Kjæresten min skal på ferie i 2 uker i sommer, hun ville at jeg skulle komme ned i den siste uka så vi ikke trengte savne hverandre så mye.. men vet ikke åssen det går med tanke på jobb. Jeg føler bare 1 uke vekke med kjæresten forandrer så mye, blir liksom litt rart og nytt å se hverandre igjen da. Men vi har ikke vært sammen så lenge

[Niqābninja]

Da jeg og kjæresten hadde vært sammen i fire måneder, dro han bort i tre måneder. Jeg vil tro at ei uke går bra, en endrer seg stort sett ikke så forferdelig mye på den tiden.

[Gjest Slettet-77do0b]

Kvinnfolket mitt drar på interrail med noen venninder i sommer i 3 uker. Jeg kan ikke akkurat si at jeg gleder meg til tiden hvor hun er borte med tanke på hvordan min psykiske tilstand er til tider, har vært plaget mye med depresjon. Men heldigvis pleier jeg å være bedre på sommers tid og jeg er innerst inne sikker på at jeg ikke har noe å være redd for til tross for at hun er den eneste av de som hun skal reise med som er i et fast forhold.

Det handler vel bare om å stole på hverandre selv om nervøsiteten og frykten kan ta overhånd til tider. Que sera sera

 

Dessuten skal jeg mest sannsynligvis på en ferietur til Island med storesøster om ikke så alt for lenge så får jeg i alle fall varmet opp litt mtp. fravær fra dama.

[Newklear]

Kvinnfolket mitt drar på interrail med noen venninder i sommer i 3 uker. Jeg kan ikke akkurat si at jeg gleder meg til tiden hvor hun er borte med tanke på hvordan min psykiske tilstand er til tider, har vært plaget mye med depresjon. Men heldigvis pleier jeg å være bedre på sommers tid og jeg er innerst inne sikker på at jeg ikke har noe å være redd for til tross for at hun er den eneste av de som hun skal reise med som er i et fast forhold.

Det handler vel bare om å stole på hverandre selv om nervøsiteten og frykten kan ta overhånd til tider. Que sera sera

 

Dessuten skal jeg mest sannsynligvis på en ferietur til Island med storesøster om ikke så alt for lenge så får jeg i alle fall varmet opp litt mtp. fravær fra dama.

Dude, det skinner mistillit gjennom "tilliten" din. Du snakker som om jenta ikke har evnen til å ta egne avgjørelser. Du har enten et kjipt forhold eller en jobb å gjøre med deg selv. Vil anta sistnevnte er tilfelle.

 

Du har depresjoner. Antar derfor at du går til psykolog. Hvis ikke, wtf? Vil anbefale deg å snakke med han\henne om dette. Regner egentlig med at du gjør\har gjort det.

 

Uansett, lykke til!

[Gjest Slettet-77do0b]

Dude, det skinner mistillit gjennom "tilliten" din.

 

Jeg leser nå i ettertid at det virker som om jeg er alt for mistillitsfull, og at jeg kanskje burde ha formulert meg annerledes. Problemet kan nok være det at vi kanskje tilbringer alt for mye tid sammen og at jeg frykter at så snart jeg blir alene en lengre periode så vil jeg komme til å få alle slags katastrofetanker og tro det verste. Kombinert med at jeg er alt for redd for å miste henne så skaper det en slags mistillit som jeg i bunn og grunn er bortkastet energi.

 

Du snakker som om jenta ikke har evnen til å ta egne avgjørelser. Du har enten et kjipt forhold eller en jobb å gjøre med deg selv. Vil anta sistnevnte er tilfelle.

 

Jeg kan ikke akkurat se hvor kvinnfolkets evne til å ta egne avgjørelser kommer inn, men det har hun så absolutt.

Vi har et flott forhold, og har aldri hatt noen store feider i løpet av de årene vi har vært sammen. De verste er kanskje den evige kampen om hvem som skal ta oppvasken. Jobben med meg selv er noe jeg er fullt klar over og den har pågått i flere år, og forbedringer skjer kontinuerlig.

 

Du har depresjoner. Antar derfor at du går til psykolog. Hvis ikke, wtf? Vil anbefale deg å snakke med han\henne om dette. Regner egentlig med at du gjør\har gjort det.

 

Lite lurt av meg å ta opp det med depresjoner for det har jeg ikke hatt noe særlig av i løpet av det siste halvåret. Kan kanskje være frykten for at de kan returnere når jeg blir alene. Jeg har tidligere gått i terapi for angst og depresjoner ja, men heldigvis har disse hjulpet såpass at de har vært nærmest fraværende siden.

 

Uansett, lykke til!

 

Jo takk så. Alt dette vet kvinnfolket allerede om siden vi heldigvis har et utrolig åpent og ærlig forhold.

[Bonna86]

Egil, jeg tror deg når du skriver at dette ikke handler om mistillit. Jeg vet nemlig alt om denne situasjonen, og jeg vet mye om akkurat din situasjonen, uten at jeg vil gå mer inn på det. Dette handler nok mer om depresjonen og at man ofte blir avhengige av hverandre i den grad at depresjonen omsluker gjerne en selv og de rundt en. Det er nok svært vanskelig for andre å tenke seg om man ikke har vært i den situasjonen, men når da man plutselig opplever å stå på "bar bakke" en periode, kun for kanskje et par uker, så kan det bli ganske heftig.

 

Min første tanke er: du må få hjelp. Jeg vet nemlig alt om det å kjempe, og jeg er den som sitter som den pårørende. Og det blir slik at man får mye ansvar som pårørende, og det er ikke bare du som trenger hjelp, også din kjæreste. Ved at du får hjelp så hjelper du samtidig din kjæreste. Det vil igjen hjelpe deg å takle situasjoner der du må være alene på en bedre måte. For selv om dine depresjoner er så og si borte, så betyr ikke det at det som er vært slutter å prege deg eller forholdet. Dette vet jeg ganske mye om, nettopp fordi jeg har kjempet selv for at en jeg er glad i skal få hjelp, selv om denne personen mente selv at det ikke var nødvendig.

 

Tro meg, det er ikke lett, ei heller er det heller lett å reise fra noen man vet ikke har det så bra med seg selv. Derimot er det nok veldig viktig at hun får denne reisen, for det handler mye om å bygge opp igjen styrke, for et forhold der den ene eller begge parter sliter med psykisk lidelser så er avkobling ekstremt viktig. Jeg tror du har godt av å fortsette i terapi, selv om du nå ikke tror du trenger det. Det handler om å bygge seg opp så selvstendig at man klarer å stå på egne ben. Jeg sier ikke da at du skal gjøre det uten kjæresten, men at du da blir så sterk at du ikke faller sammen om ikke kjæresten er der en uke, to uker eller en måned.

Endret 22. februar 2011 av yvonne2

[Yamas]

På mandag skal jeg se drømmejenta igjen. Jeg sitter bare å ser på hun og tenker vått, men det er greit nok det

[9090]

-

Endret 11. januar 2013 av Millattack

[KompleX]

Denne passer vel sånn nogelunde greit inn her. Jeg skulle gjerne fått sendt noen blomster til ei jente jeg er glad i, men i og med at hun befinner seg på andre siden av kloden, så hjelper ikke gulesider meg noe særlig. Fins det pålitelige selskaper som ordner slikt? Jeg bor i Norge, skulle gjerne sendt til India, og gjerne på eå kort tid. Halp?

[ilpostino]

Interflora leverer ifølge deres egne sider til India.

[tuppenballe]

Møtte eksen min for første gang på nattklubb første gang siden vi slo opp idag. (vi var sammen i ca 2.5år) har vært slutt i ca 1mnb. Hun var (etter min oppfatning) gangske oppi en annen gutt. Jeg ble ganske sjalu og visste egentlig ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Noen tips om hva jeg kan gjøre? Er sikker en helt vanlig situasjon, men hun har vært "min" så lenge var det en skikkelig ekkel følelse å se henne med en annen.. Kan trygt si at jeg er ganske utfor atm.. Vet ikke helt va jeg ville med denne posten, men måtte bare få det ut!

[dysfunctional]

Hei, trenger noen innspill på et problem jeg har.

 

Kjæresten min har en irriterende "eks", grunnen til at jeg setter det i anførselstegn er fordi de aldri var sammen, de hadde bare en liten thing, flørt, drev på, whatever. Mens de drev på, ble jeg kjent med henne, og etter noen mnd ble vi sammen. Noen vil kanskje mene at jeg "stjal" henne, men det får være deres ord.

 

Jeg feiret nyttårsaften med henne, og da fikk henne en del fyllemeldinger og fylleanrop fra denne eksen. Han ville da prate med meg, og da jeg tok telefonen, ba jeg han om å slutte å ringe, og holde seg til sin egen business. Han tolket dette som truende, og sa han skulle banke meg, og at jeg tydeligvis hadde hele (kommunenavn) etter meg. Vel vel, tenkte jeg, la ikke noe mer inn i det og lot være. Dagen etter sendte han meg melding på Facebook og beklaget det, og jeg sa okey, vi lar det ligge, jeg vil ikke gå noe videre med det. Nå har det vært stille siden det, men nå i dag begynte han å sende kjæresten min meldinger. Slik som "Hei, jeg føler at vi har sklidd fra hverandre, vil du møtes en kveld?

 

Hun kom til meg med dette, og lurte på hva jeg følte om dette. Jeg sa til henne at jeg ikke likte det, med tanke på at de hadde en fortid som innebar at de hadde en viss form for følelser for hverandre. Hadde det vært en helt normal venn hun ikke hadde noe "fortid" hos, om jeg får lov til å bruke det uttrykket, hadde jeg synes det var helt ok. Altså, hun skal få lov til å henge med venner, det har jeg ikke noe i mot. Men denne eksen virker det som han har noe uoppgjort med kjæresten min med. Derfor tenkte jeg at bakgrunnen hans med å spørre henne ut, var noe uklar.

 

Hun svarte tilbake at hun ikke hadde noe interesse av å møte han, og da begynte han med frekke meldinger og diverse slengbemerkninger rettet mot meg. Vi lot det ligge, men nå på nattetid fikk hun et par telefoner fra denne karen, men hun ville ikke svare. Etter noen minutter sendte han en helt uforståelig melding, sannsynligvis skrevet i fylla.

 

Jeg blir bare irritert over dette, men vet ikke hvordan jeg skal forholde meg. Jeg har en kjæreste som er glad i meg, og som har vist, ovenfor meg og eksen, at det er meg hun vil være med. Så fra den siden frykter jeg ingenting. Hva skal jeg gjøre mot denne karen?

 

 

Takker for svar, ble en litt lang post...

[Winston Wolf]

Jeg ville ha sagt til kjæresten at jeg føler denne karen er innpåsliten, irriterende og at jeg generelt ikke liker han (om jeg tolker deg rett). Så ville jeg satt pris på om hun ikke hadde svart på hans meldinger, fordi jeg for det første hadde følt at metodene hans med å gå bak ryggen min var feige, og for det andre hadde følt at jeg har gitt han nok sjanser til å komme seg over problemet. Prøv å spesifisere at det ikke er fordi jeg er sjalu eller ikke stoler på henne, men fordi jeg ikke ser problemet hans med å la være.

 

Så om kjæresten din godtar det du sier og faktisk klarer å ignorere han (ikke komme med sporadiske svar, heller bare sprit på bålet) så vil jeg tro han snart blir en cold case.

Endret 27. februar 2011 av Winston Wolf

[dysfunctional]

 

Ja, det virker som en ålreit idè. Synes ikke det blir for "sjalu kjæreste"-opplegg å si til henne at jeg vil at han skal holde seg unna. Du tolket meg rett, for meg er han veldig irriterende og innpåslitende, og virker bare provoserende på meg.

 

Problemet, er vel det at om jeg går til denne karen og ber han ryke sin vei og holde seg unna meg og kjæresten min kommer vel han bare med trusler om slåssing osv. Jeg tror ikke han kunne tatt dette på en voksen og moden måte. Og jeg er ikke interessert i slåsstrusler i det hele tatt, ikke det at jeg ikke kunne tatt han (Svær kar, vettu. ) men jeg støtter ikke sånn oppførsel og gidder ikke drive og bølle med folk.

[AnonymDiskusjon]

Hvordan fortsetter man å holde samtaler etter man er "ferdig" med skole, utdanning, interesser og lignende? Det vil si; hva prater man videre om? Er litt tom nå...

[nO0_o]

Hvordan fortsetter man å holde samtaler etter man er "ferdig" med skole, utdanning, interesser og lignende? Det vil si; hva prater man videre om? Er litt tom nå...

 

Spør om vedkommende vil finne på noe med deg.

[AnonymDiskusjon]

Ingen dårlig idè.

 

Men jeg vil egentlig prate litt mer før jeg møter henne, så langt har vi bare pratet litt på face, etter å ha blitt introdusert av en felles kjent. Hehe, høres vel ut som den pysa nå men...

[nO0_o]

Ingen dårlig idè.

 

Men jeg vil egentlig prate litt mer før jeg møter henne, så langt har vi bare pratet litt på face, etter å ha blitt introdusert av en felles kjent. Hehe, høres vel ut som den pysa nå men...

 

Så dere har spurt hverandre om all slags personlige ting som navn, hvor gammel man er, hvor man bor, interesser osv. ?

 

Da kan du finne ut om dere har noe til felles og så gå nærmere inn på det temaet.

[AnonymDiskusjon]

Har vært innom de temaene ja. Kan kanskje gå litt dypere inn på hva vi har til felles, men ser ikke for meg at det blir veldig interessant.

 

Skulle visst om noen temaer som kunne åpnet samtalene litt...

[Matsemann]

Spør hva hun har gjort idag, fortell hva du har gjort, bruk det til å fortelle eldre historier osv. Altså kort og greit hva du ville pratet med en kamerat om.