Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Overreagerer jeg hvis jeg blir elektrisk irritert over at dama spør om jeg skal være med på noe familiegreier til helgen, tidlig i uka og jeg takker ja, for så å avlyse det senere med unnskyldning at hun heller skal være med noen venninner? Det som irriterer meg er at jeg hadde takket nei til noe selv, fordi jeg hadde lovet å være med familien hennes. Skulle nesten tro hun tar meg for gitt.

Wow, jeg er glad for at jeg ikke er dama di for å si det sånn. Makan til oppførsel. Er du ustabil psykisk du eøller? :no:

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Overreagerer jeg hvis jeg blir elektrisk irritert over at dama spør om jeg skal være med på noe familiegreier til helgen, tidlig i uka og jeg takker ja, for så å avlyse det senere med unnskyldning at hun heller skal være med noen venninner? Det som irriterer meg er at jeg hadde takket nei til noe selv, fordi jeg hadde lovet å være med familien hennes. Skulle nesten tro hun tar meg for gitt.

Wow, jeg er glad for at jeg ikke er dama di for å si det sånn. Makan til oppførsel. Er du ustabil psykisk du eøller? :no:

 

 

Velger å tro at dette innlegget var ironisk. Isåfall er jeg helt enig. Det var hensynsløst av henne, og lite kult IMO.

Lenke til kommentar

Overreagerer jeg hvis jeg blir elektrisk irritert over at dama spør om jeg skal være med på noe familiegreier til helgen, tidlig i uka og jeg takker ja, for så å avlyse det senere med unnskyldning at hun heller skal være med noen venninner? Det som irriterer meg er at jeg hadde takket nei til noe selv, fordi jeg hadde lovet å være med familien hennes. Skulle nesten tro hun tar meg for gitt.

 

Dårlig gjort ja, spesielt når du har ofret noe for å være med henne.

Lenke til kommentar

Overreagerer jeg hvis jeg blir elektrisk irritert over at dama spør om jeg skal være med på noe familiegreier til helgen, tidlig i uka og jeg takker ja, for så å avlyse det senere med unnskyldning at hun heller skal være med noen venninner? Det som irriterer meg er at jeg hadde takket nei til noe selv, fordi jeg hadde lovet å være med familien hennes. Skulle nesten tro hun tar meg for gitt.

Wow, jeg er glad for at jeg ikke er dama di for å si det sånn. Makan til oppførsel. Er du ustabil psykisk du eøller? :no:

 

 

Velger å tro at dette innlegget var ironisk. Isåfall er jeg helt enig. Det var hensynsløst av henne, og lite kult IMO.

Oisann! Jeg leste feil...trodde det stod noe med at MrNiceGuy innerst ikke ville være med henne, lol.

 

Du overragerer ikke, forresten. Det er rimelig dårlig gjort av kjæresten din. Snakk med henne

Lenke til kommentar

Er det bare jeg som syns det blir en overreaksjon om du blir "elektrisk irritert" over dette? Du klarer vel å finne deg noe annet å gjøre? Personlig ville jeg da bare ringt en kamerat eller noe og funnet på noe annet den dagen. Det er helt naturlig at man plutselig kan finne andre ting å gjøre, og du vinner ingenting på å bli eitrandes sinna for det i alle fall

Lenke til kommentar

Mye tar jo tid å arrangere. Alt fra bord reservert på den lokale fotballpuben eller et familiemedlem i byen. Og personlig kan jeg enkelt bli både sinna og noen ganger nesten ikke bry meg om noen tenker på seg selv og i prosessen gjør noe hensynsløst. Hvordan skal man måle det liksom? Etter hvor stor skaden er? Nei, tanken er den samme (eller mangelen på tanke*? Man skal jo ikke gi faen i folk rundt seg.

Lenke til kommentar

For å leke litt kynisk kan man si at å være i et forhold handler om å svelge kameler. Små kameler burde man bry seg lite om. Og det er jo ikke som om hun bevisst har gått inn for å ødelegge for noen. For meg virker det bare som hun kanskje var litt ubetenksom eller bare ombestemte seg. No biggie i min bok. Man kan alltids finne på noe annet som noen skrev. Med mindre det f.eks. var en tur til england for å se yndlingslaget sitt spille kamp elns. som ble avlyst.

Lenke til kommentar

Det kan hende det er min erfaring med korte forhold som får meg til å være godtroende til lange forhold i kjærlighetsdebatter, men jeg har aldri klart å se for meg et "vellykket" forhold som et der man svelger kameler og ikke er overdrevent lykkelige/respektfulle mot hverandre. Kanskje jeg er for naiv.

Lenke til kommentar

Man må svelge noen kameler i et forhold, det er bare sånn det er. Det handler om å gi og ta, man kan ikke forvente å få viljen sin hele tiden. Når det er sagt synes jeg hun var ubetenksom, men det der er småtteri som nevnt over. Etter en stund velger man sine kamper, og dette er kanskje ikke en av dem, tenker jeg.

Lenke til kommentar

Tja. Hva skal jeg si? Nå er jeg er forelsket og redd samtidig.

 

På en arena på nett der jeg absolutt ikke forventet det, så fikk jeg plutselig veldig god kontakt med en sjarmerende, smart og uhyrlig kompleks jente. Vi har mye til felles, og en usedvanlig god tone til at vi kun har hatt kontakt i noen få uker. Det er nesten som om hun ser rett inn i sjelen min; samtidig som hun prøver så godt som mulig å la meg få innblikk i sjelen hennes. Utseendemessig så passer vi perfekt til hverandre. Intellektuelt sett så matcher vi og utfyller hverandre, og det er noe jeg sjelden opplever.

 

Men... hun bor på andre siden av atlanteren. Hun har hatt en vanskelig fortid. Og det siste jeg faktisk trenger er nok en urealistisk drømmedame jeg aldri vil komme noen vei med.

 

Vi drømmer allerede om den dagen vi kan treffes. Jeg lurer på hvor dette vil ende.

Lenke til kommentar

Vel, hun har en kropp som ligger tett opp imot idealet mitt om jeg skulle beskrevet en hypotetisk drømmekvinne, samtidig som hun virkelig liker hvordan jeg ser ut. Begge har vi litt småproblemer med selvbildet rundt egen kropp, noe som ikke er så ille når man er klar over det, og vet hvordan det er selv.

 

Så ja, alt stemmer, men den fysiske avstanden er stor. Men om skjebnen vil det slik, så kan det bli noe allikevel.

Lenke til kommentar

Så ja, alt stemmer, men den fysiske avstanden er stor. Men om skjebnen vil det slik, så kan det bli noe allikevel.

 

Men den instillingen så blir det jo ikke akkurat lettere. Sorry, men det finnes ingen skjebne. Om du har lyst til å oppnå noe, så må du også gjøre en innsats, ikke satse på at det kanskje kan skje fordi det kanskje er skjebnen. Om det kanskje eksisterer..

 

Hvor gammel er du? Er det mulig for deg å faktisk dra til dette stedet?

Om du er en ungdom som tror du har funnet "drømmedamen" fra et annet land, så er det bare å gi slipp på henne. La det bli med drømmen. Vær realistisk. Er det mulig at det kan bli til noe? Om nei, dropp henne og kom deg videre. Om ja, så gjør nå fanken noe med det, og ikke sitt og vent på skjebnen!

Lenke til kommentar

Ja, det er mulig. Har jo både råd og anledning til å dra.

 

Jeg er 21, hun 20. Vi er på samme stadie av livet. Om det virkelig kan bli noe av det er vel egentlig til sist opp til henne; jeg ser ikke for meg noen framtid i USA.

 

Skjebnen, eller tilfeldighetene - kall det hva du vil. Jeg hadde ikke forventet at noe slikt skulle skje. Men uansett hva som skjer så vil det ta tid før vi kan si noe om hvor realistisk det er.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...