Den store kjærlighetstråden v3

[Liberalistiske Samebror]

spennende dag imorgen, skal møte to jenter da der den ene jenta er mitt perfekte bilde på drømmedama mi så nå må jeg bare score

[darkness|]

Lykke til

[Petter]

Til aleks, One love

 

http://www.youtube.com/watch?v=FdPCQsdlVt4

[Aleks]

Du er min sjokoladebjørn Petter

[Jordbæret]

Åå, det er denne gutten ... Jeg er så forelsket!! Men jeg liker det ikke, for jeg aner ikke hva han vil ... Jeg er bare der han er i helgene (lang avstand). Og når vi sees, så er det som om vi er de eneste i verden, og jeg den eneste han ser. Men på meldinger er han kort (og hadde en av venninnene mine skrevet sånn til meg, hadde hun vært skikkelig sur på meg). Det gjør meg usikker.

 

Han sender jo meldinger iblant, om enn ikke særlig ofte (betyr det at han ikke tenker på meg?). Jeg sender heller ikke ofte, kanskje fire-fem dager etter sist vi har meldet, og jeg sender bare først hvis han sendte først sist. Vil jo ikke mase.

 

Vel, ja. Jeg tenker på ham hele tiden. Og sist vi var sammen lå jeg med ham. Det var min første gang -noensinne. Nå vet jeg ikke om jeg skal gråte og deppe før jeg bare glemmer ham, eller om jeg skal fortsette å sveve på ei rosa sky og håpe.

 

På den ene siden har man oppførselen hans når vi er sammen. Men så er det meldingene ...

 

Jeg hater dette

 

Måtte bare få det ut, før jeg blir gal.

Endret 3. august 2010 av Jordbæret

[Gjest Slettet+oiasdf79]

Snakk med ham! Det er det letteste, jeg gikk rundt og var forelsket i en jente i 3-4 måneder før jeg fant ut at hun også var interessert. Nå har vi vært sammen i snart 8 måneder. Forøvrig reiser hun til USA i dag som utvekslingsstudent. Og akkurat nå gjør det vondt. Veldig vondt!

[Niqābninja]

Jeg signerer Freebird - snakk med han!

At han er kort på meldinger trenger ikke bety noe, det er mulig han bare ikke er så glad i å sende meldinger for alt du veit. Det hjelper ingen at du sitter og overtenker det på egen hånd. (:

 

I dag er det fem uker til jeg får se kjæresten min igjen, og jeg gleder meg mer enn til bursdag, jul og TG til sammen!

[darkness|]

Jordbæret: Mange gutter hater å sende sms. Ikke ta det som et tegn på at han ikke liker deg

[DJ_Dark]

Jeg er omvendt. Jeg sender bare sms.

[McBitch]

Jeg er lik. Aldri likt å snakke i telefon. Jeg snakker særdeles sjelden med damen på telefon, og vi har vært sammen i over ett år.

[ilpostino]

jeg er kanskje litt yrkesskadd da jeg har jobbet hos Norsk Gallup i tre år. i den initialiserende fasen liker jeg å snakke i telefonen. ellers går det mest i sms.

[Niqābninja]

Jeg er lik. Aldri likt å snakke i telefon. Jeg snakker særdeles sjelden med damen på telefon, og vi har vært sammen i over ett år.

Samme med kjæresten min. Før han dro nå i juni hadde vi bare hatt praktiske, korte samtaler over telefonen, ala "Nå står jeg utafor, kommer du ut?" og "Når skal vi på kino?". Og jeg regner med at det er det det går tilbake til når han kommer hjem igjen.

[Jordbæret]

Åh, takk for svar, dere!

 

Jeg må vel høre med ham. Men samtidig har jeg ikke så lyst til det heller, for jeg vil ikke at det som er nå skal ta slutt heller. Men neste gang vi sees blir nok siste gang på veldig lenge, så da burde jeg nok spørre ...

 

Bazukh, jeg skjønner du gleder deg til å se kjæresten din igjen!!

[Gjest Slettet+oiasdf79]

Men, samtidig så vinner du ingenting i lengden på å ikke snakke med han. Lykke til!

[chris]

-

Jeg fatter ikke hvordan noen bare kan avsette folk nesten sånn helt uten videre. Når det er åpenbart at hun har hatt veldig sterke følelser i forholdet. Det er så ufattelig verdiløst.

 

Så står jeg der da, med følelsene, og det vet hun så ufattelig godt. Det tror jeg hun føler veldig på også, men jeg bare fatter det ikke.

 

Dette er tatt litt ut av sammenheng, åhh. men frustrasjonen brer seg bare!

[Munty]

Jeg kan jo dele min historie.

 

NB: Hvis noen som kjenner meg på ordentlig og har googlet brukernavnet mitt av en eller annen grunn er de anbefalt å ikke lese. For min skyld.

 

Jeg møtte ei jente på en konsert med noen venner i starten av sommerferien. Ikke noe big deal da. Vi bare møttes og hilste og det var det. Senere skulle jeg på Hovefestivalen med de samme vennene, og jeg hadde chattet litt med henne og vi ble enige om at mine venner og jeg skulle holde av campingplass for de. Jeg campet ved siden av henne i da ca. 5 dager. Ble godt kjent og følte at her er det noe mere. Så var festivalen slutt, dritkjipt selvfølgelig fordi hun bor langt unna (ennå kjipere). Så åpnet muligheten seg, fordi en venn av meg skulle bo der hun bor i en uke i sommerferien, og jeg har hytte ca. 1 time unna. Vi møttes der og snakket og hadde det veldig gøy, så var besøket der over og jeg måtte til hytta mi. Noen dager senere dro jeg bort til henne og vi hadde det supert i en dag så måtte jeg tilbake. Ved dette punktet holdte jeg på å sprekke av å si det til henne. Så, for nøyaktig 48 timer siden, chatter jeg med henne på MSN, og ett leder til det andre og jeg sier det til henne. Hadde ikke planlagt å si det over MSN i det hele tatt, men det ble sånn. Og det viser seg at hun ikke føler det samme som meg, og jeg blir selvfølgelig kjempe-lei meg, hva ellers?

 

Sinnsykt kjipt, og de siste dagene har vært et rent helvette. Godt jeg har diskusjon.no så jeg kan konsentrere meg om noe annet (untatt det jeg skriver nå da).

 

Det som er ennå kjipere med dette er at hun virket interessert, men det var ikke riktig oppfatning fra min side.

 

The end.

[Bonna86]

Den er kjip. Og det kan gjøre vondt. Veldig vondt. Men heldigvis for deg så gikk det ikke lenger. Jeg unner ingen å være forelsket i noen i fem år, for så at man tar mot til seg og blir avvist face-to-face, og deretter må møte denne personen omtrent hver eneste dag i flere år etterpå. Jeg tror nok jeg aldri har vært så flau og skamfull i hele mitt liv etter det jeg opplevde.

 

Men vet du hva? Det går over. Og jeg hatet å få høre det, men det gjør faktisk det. I dag skjønner jeg ikke hva jeg tenkte på, men jeg gikk på en psykisk smell faktisk. Det var helt jævlig. Men, jeg valgte å se personen i øynene i én time senere etter jeg ble avvist, og latet som ingenting. Jeg tror det at personen faktisk fikk ganske stor respekt for meg, fordi jeg holdt mitt hode høyt. Men det var pokker meg så vanskelig. I dag er jeg stolt av at jeg turte, og det bør du være også.

 

Lykke til. Det er noen for deg der ute, det var bare ikke henne.

Endret 5. august 2010 av yvonne2

[Sitronsaft]

Lurer på hvorfor jeg aldri har skrevet i denne tråden før, den er jo skreddersydd for meg. Jeg er singel og ikke helt tilfreds med det. Jeg har i en god stund brukt relativt mye tid og energi på å aktivt finne noen for meg osv, og oppdaget hvor slitsomt det er. Noe som har gått opp for meg over en kort periode nå i det siste, er at det ikke er noe å stresse med. Dette er bare noe som skjer av seg selv, og det hjelper nesten ikke å slite seg ut på det. Så nå skal jeg prøve mitt beste å nyte og sette pris på alt jeg har, istedenfor å tenke på og ergres over hva jeg ikke har. For det suger virkelig.

 

Kjip historie Munty. Avstandsforhold kan jeg alt om. Var forelsket i en jente fra Stavanger, og jeg har tatt flyet dit, ikke én, men to ganger for å møte henne, og begge ganger har hun synes det ble for vanskelig og nektet å møte meg. Ble ikke så langvarig det der nei.

[Laughing Madcap]

Hvorfor er du trist over at du er singel? Jeg forstår ikke helt problemet med å være singel så lenge du ikke har følelser for noen som du har lyst til å være i et forhold med.

[Slimda]

Fordi det å være singel betyr at du er alene, og det er rimelig kjedelig å være alene når man heller kunne hatt noen å holde rundt.