Den store kjærlighetstråden v3

[toth]

og skjønner ikke at de er noe galt.

^this

[ACD]

Nymph: jeg ville spurt ham rett ut; "er du bare sjenert, eller er du ikke så interessert som jeg trodde?".

 

Det er et ganske elendig råd. Risky å skulle konfrontere han med den formuleringen der, jeg hadde ikke likt det.

[Bonna86]

Nymph: jeg ville spurt ham rett ut; "er du bare sjenert, eller er du ikke så interessert som jeg trodde?".

 

Det er et ganske elendig råd. Risky å skulle konfrontere han med den formuleringen der, jeg hadde ikke likt det.

 

Nå kan man vel klare å formulere seg slik man finner det best selv, noen passer formuleringen til, andre ikke. Folk er forskjellige. Men ja, jeg ville spurt om han faktisk var interessert og fått det på det rene. Hvorfor kaste vekk tid på en person som ikke er interessert? For meg virker han ikke det, men kan jo være han har sine grunner.

[ACD]

Nymph: jeg ville spurt ham rett ut; "er du bare sjenert, eller er du ikke så interessert som jeg trodde?".

 

Det er et ganske elendig råd. Risky å skulle konfrontere han med den formuleringen der, jeg hadde ikke likt det.

 

Nå kan man vel klare å formulere seg slik man finner det best selv, noen passer formuleringen til, andre ikke. Folk er forskjellige. Men ja, jeg ville spurt om han faktisk var interessert og fått det på det rene. Hvorfor kaste vekk tid på en person som ikke er interessert? For meg virker han ikke det, men kan jo være han har sine grunner.

 

Du var ikke enig i at antydninger om at han er for sjenert, i tillegg til "eller er du ikke så interessert som jeg trodde?" ville vært litt dumt?

 

Hun kan alltids ta det opp med han, det må hun nok kanskje også, men jeg synes bare din formulering var ganske uheldig.

[Bonna86]

Du var ikke enig i at antydninger om at han er for sjenert, i tillegg til "eller er du ikke så interessert som jeg trodde?" ville vært litt dumt?

 

Hun kan alltids ta det opp med han, det må hun nok kanskje også, men jeg synes bare din formulering var ganske uheldig.

 

Nei, det kommer an på personen. Som jeg skrev til deg tidligere, om du gidder å lese mine svar;

Nå kan man vel klare å formulere seg slik man finner det best selv, noen passer formuleringen til, andre ikke. Folk er forskjellige. Men ja, jeg ville spurt om han faktisk var interessert og fått det på det rene. Hvorfor kaste vekk tid på en person som ikke er interessert? For meg virker han ikke det, men kan jo være han har sine grunner.

 

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så ille å spørre om man faktisk er interessert, når man ikke oppfører seg som det?

Endret 15. januar 2010 av yvonne2

[Nymph]

og skjønner ikke at de er noe galt.

^this

Ja, det er liksom det jeg tror også.. Jeg kjenner kvinnfolklogikken river i meg noen ganger når vi prater sammen, virker som hodet mitt bare vil mistolke alt han skriver. Som f.eks. hvis han svarer med "ok". Da blir jeg litt fornærmet først, men så innser jeg jo at det bare er tull av meg.

[ACD]

Du var ikke enig i at antydninger om at han er for sjenert, i tillegg til "eller er du ikke så interessert som jeg trodde?" ville vært litt dumt?

 

Hun kan alltids ta det opp med han, det må hun nok kanskje også, men jeg synes bare din formulering var ganske uheldig.

 

Nei, det kommer an på personen. Som jeg skrev til deg tidligere, om du gidder å lese mine svar;

Nå kan man vel klare å formulere seg slik man finner det best selv, noen passer formuleringen til, andre ikke. Folk er forskjellige. Men ja, jeg ville spurt om han faktisk var interessert og fått det på det rene. Hvorfor kaste vekk tid på en person som ikke er interessert? For meg virker han ikke det, men kan jo være han har sine grunner.

 

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så ille å spørre om man faktisk er interessert, når man ikke oppfører seg som det?

 

Du provoserer fram konflikter når du formulerer deg slik, men hvis hun kjenner han såpass godt at hun vet det vil gå fint så er jo det veldig greit. På generelt grunnlag er det likevel et dårlig råd.

 

Jeg har ingen problemer med å lese det du skriver, gjentagelser og fet skrift har aldri vært nødvendig.

[Bonna86]

Da skjønner jeg ikke hvorfor du svarte som du svarte, enkelt og greit. Det var aldri meningen å provosere fram noe som helst, men det er du som mente det var et elendig råd og det er du som ikke tok hensyn til at jeg faktisk skrev at folk er forskjellige og ergo må man eventuelt tilpasse denne formuleringen. Jeg har selv brukt det - og det fungerte for meg. Du hengte deg nok kanskje litt for mye opp i selve formuleringen, for jeg hevder ikke at det fungerer for alle, det var prinsippet jeg ville fram til: at en bør kanskje få klarhet i hvorvidt han er interessert eller ikke.

 

Hvorfor er det et dårlig råd å få klarhet i om han faktisk er interessert? Hvorfor gå rundt og lure?

Endret 15. januar 2010 av yvonne2

[ACD]

Da skjønner jeg ikke hvorfor du svarte som du svarte, enkelt og greit. Det var aldri meningen å provosere fram noe som helst, men det er du som mente det var et elendig råd og det er du som ikke tok hensyn til at jeg faktisk skrev at folk er forskjellige og ergo må man eventuelt tilpasse denne formuleringen. Jeg har selv brukt det - og det fungerte for meg. Du hengte deg nok kanskje litt for mye opp i selve formuleringen, for jeg hevder ikke at det fungerer for alle, det var prinsippet jeg ville fram til: at en bør kanskje få klarhet i hvorvidt han er interessert eller ikke.

 

Hvorfor er det et dårlig råd å få klarhet i om han faktisk er interessert? Hvorfor gå rundt og lure?

 

Det som provoserer fram konflikter er ditt råd, konflikt mellom dem, vet ikke om du forstod hva jeg mente. Man kan nok spørre om den andre er interessert, på en annen måte, men jeg ville ikke spurt han om det.

 

Jeg ville antagelig ha avventet og sett hva han tok initiativ til, men da risikerer man også å miste folk. Tar han kontakt må man naturligvis sørge for å ikke virke avvisende, da blir han også usikker.

 

Han må også skjønne at dersom han vil være sammen med henne, så må han gjøre en innsats for det.

Endret 15. januar 2010 av ACD

[Bonna86]

Det som provoserer fram konflikter er ditt råd, vet ikke om du forstod hva jeg mente. Man kan nok spørre om den andre er interessert, på en annen måte, men jeg ville ikke spurt han om det.

 

Jeg ville antagelig ha avventet og sett hva han tok initiativ til, men da risikerer man også å miste folk. Tar han kontakt må man naturligvis sørge for å ikke virke avvisende, da blir han også usikker.

 

Han må også skjønne at dersom han vil være sammen med henne, så må han gjøre en innsats for det.

 

Okay, da misforstod jeg deg.

 

Vel, det som fungerer best for deg eller meg, fungerer ikke nødvendigvis best for andre. Det er derfor jeg også skrev at det bør tilpasses, det være seg gjennom handling eller prat.

 

Problemet her er jo at han ikke tar initiativ. At han faktisk ikke virker interessert. Nå kan det godt hende at han er interessert, men det er jo litt dumt om begge skal gå på hver sin kant og lure om den ene er sjenert og ikke vil presse på, og den andre tror at den andre parten ikke er interessert. Det bør man få klarhet i. Det trenger jo ikke å være slik at man putter ordene i munnen på ham heller, men at man kanskje setter seg ned og snakker ut. Hva vil man med dette? Hvis han skal skjønne at han må gjøre en innsats og tørre å satse, så bør han kanskje også få en slik indikator.

Endret 15. januar 2010 av yvonne2

[NgZ]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så ille å spørre om man faktisk er interessert, når man ikke oppfører seg som det?

Hadde han vært unnvikende og sjelden tatt kontakt hadde det vært mer naturlig å spørre på den måten, men her er det jo snakk om en fyr som tar kontakt.

 

Nymph: Det er så typisk dere jenter.

Jente sier ok hvis noe er ok, men hvis gutten sier ok, så er han sur eller avvisende.

[Nymph]

Det som provoserer fram konflikter er ditt råd, vet ikke om du forstod hva jeg mente. Man kan nok spørre om den andre er interessert, på en annen måte, men jeg ville ikke spurt han om det.

 

Jeg ville antagelig ha avventet og sett hva han tok initiativ til, men da risikerer man også å miste folk. Tar han kontakt må man naturligvis sørge for å ikke virke avvisende, da blir han også usikker.

 

Han må også skjønne at dersom han vil være sammen med henne, så må han gjøre en innsats for det.

 

Okay, da misforstod jeg deg.

 

Vel, det som fungerer best for deg eller meg, fungerer ikke nødvendigvis best for andre. Det er derfor jeg også skrev at det bør tilpasses, det være seg gjennom handling eller prat.

 

Problemet her er jo at han ikke tar initiativ. At han faktisk ikke virker interessert. Nå kan det godt hende at han er interessert, men det er jo litt dumt om begge skal gå på hver sin kant og lure om den ene er sjenert og ikke vil presse på, og den andre tror at den andre parten ikke er interessert. Det bør man få klarhet i. Det trenger jo ikke å være slik at man putter ordene i munnen på ham heller, men at man kanskje setter seg ned og snakker ut. Hva vil man med dette? Hvis han skal skjønne at han må gjøre en innsats og tørre å satse, så bør han kanskje også få en slik indikator.

 

Jo, det er akkurat det han gjør. Når vi prater sammen, så virker han veldig interessert. Men problemet er jo at han aldri spør om JEG Vil finne på noe med HAN. Det er jeg som tar det siste steget hele tiden.

[KKake]

Sjenert? Usikker?

[kanin333]

Prøv å vente litt med å ta initiativ, så kanskje han gjøre det? Kan fort skje at han blir vant til at du alltid spør, så da trenger han ikke gjøre det selv.

[Bonna86]

Jo, det er akkurat det han gjør. Når vi prater sammen, så virker han veldig interessert. Men problemet er jo at han aldri spør om JEG Vil finne på noe med HAN. Det er jeg som tar det siste steget hele tiden.

 

Selv om han lytter og virker interessert, så synes jeg allikevel oppførselen hans ellers ikke akkurat viser at han er det. Hadde han vært mer interessert hadde han tatt initiativet mer, men det er meg. Det at du alltid må være den som spør gjør jo at det hele virker meget mistenkelig. Det er derfor jeg mener du bør få på det rene hva han egentlig vil.

[Nymph]

Vel, du vet jo ikke hva vi prater om og hvordan samtalen foregår da, så blir litt søkt å si det. Han kan for eksempel si slik: Har du sett Avatar/whatever? Så sier jeg: nei, men jeg har lyst til og se den. Han: Jeg og.

Slike samtaler har vi hatt, og noen ganger har jeg invitert han. Og de gangene har vi hatt det veldig koselig sammen. Men han spør aldri selv! Det irriterer meg for da blir jeg veldig usikker på hvor jeg har han...

[Bonna86]

Nei, jeg har ikke sagt eller hevdet det heller, men hadde han vært mer interessert så hadde han invitert med deg uten at du er nødt til å gjøre det hver eneste gang. Men, det kan hende han er sjenert, og da er kommunikasjon en veldig viktig ting. Ingen vits å spørre oss, det er faktisk han du må spørre.

Endret 15. januar 2010 av yvonne2

[Nie]

I mitt hode høres han bare usikker ut, som om han ikke tør spørre deg i frykt for ett nei. Som at du skulle sagt nei, du hadde lovet en venninne å se den med henne. Slike "avvisninger" fryktet i alle fall jeg, hodet mitt fikk dem alltid til å bli "nei, jeg har ikke lyst å gå med deg", selv om alt talte mot at personen likte meg, og absolutt ikke hadde ment det. For noen år siden var jeg redd for å be den daværende bestevenninnen min om å bli med på ting. Usikkerhet kan bli veldig ekstremt om hodet får fritt spillerom.

[McBitch]

Bare litt sånn på siden Nymph, har du holdt på med fyren siden oktober? Hva er greien med det du skrev på bloggen din 8. januar da? Ja, jeg kjedet meg og snoket

[Hoggern]

Hey.. Jeg har nå vært sammen med min kjære i 8 mnd. Vi har det jo veldig bra og alt det der, til tross for at vi har et avstandsforhold. Hun går på fhs i Sogndal, mens jeg studerer i Bergen. Så forrige halvår tok jeg meg noen turer opp til hun i helgene. Noen ganger så ofte som 2 ganger i mnd.

 

Men når jeg _ENDELIG_ får prata med henne på msn/skype/fb så klarer jeg liksom ikke være drithappy hele tiden. Plutselig føler jeg at hun blir litt "borte", eller "face" liksom til det jeg sier. Også blir jeg irritert og begynner å klage på hun. Men i ettertid angrer jeg hele tiden, fordi jeg finner ut at det bare er jeg som, ja, vet ikke åssen jeg skal si det. Jeg mener i hvert fall at jeg ikke har noen grunn til å bli irritert.

 

Noe av grunnen vil jeg tro kommer av at jeg da ikke har så veldig mye å gjøre, her jeg sitter på mitt lille hybelrom Og hun er jo opptatt så og si hele tiden. Jeg merke også at jeg fort kan bli litt sjalu når hun har vært å hatt det gøy. Men når vi er med hverandre, når vi møtes, så er jeg liksom helt annerledes. Jeg vil tro at hun synes det fort kan bli litt plagsomt, det syntes hun hvert fall forrige halvår. For da skjedde akkurat det samme, men det ble bedre etter hvert. Uansett så plager deg meg veldig mye, for jeg har så lyst til å ta vare på den tiden vi har til å prate sammen over nett.

 

Noen som har litt peiling på hva jeg kan gjøre for å slutte med denne oppførselen? Er vel kanskje helt idiotisk å spørre om, ettersom det kun står på meg, og at jeg bare må akseptere at jeg ikke får snakket så mye med hu..