Den store kjærlighetstråden v3

[Mord-Sith]

Nie er den reneste kirsten giftekniv. I morgen er det faktisk to år siden hun introduserte meg for hun som skulle bli min.

 

Jepp. Nie er en engel.

 

Anfall: Muligens smart, ja. Kanskje jeg skal prøve meg på det en gang jeg reiser oppover, sjekke reaksjonen hans.=P

[Nie]

Du gjorde nå sånn at jeg ble kjent med han, sort of. Eksen hans. Osv;P

Hm. Sånn kan man jo alltids se det. ^^

Nie er den reneste kirsten giftekniv. I morgen er det faktisk to år siden hun introduserte meg for hun som skulle bli min.

Hm. Dere to hadde jeg nesten glemt, med dere og Isilme så er vi oppe i 2 vellykkede spleisinger, av tre. 8D

 

 

Jepp. Nie er en engel.

Den skal jeg leve så jævlig lenge på. ^^

[L4r5]

Hm. Dere to hadde jeg nesten glemt, med dere og Isilme så er vi oppe i 2 vellykkede spleisinger, av tre. 8D

Glemme oss? Takk skal du faen meg ha.

Her ødelegger vi senga di og så bare glemmer du oss sånn med en gang.

[Nie]

Glemme oss? Takk skal du faen meg ha.

Her ødelegger vi senga di og så bare glemmer du oss sånn med en gang.

Greit, dere hadde jeg fortrengt, bedre?

Jeg syns fremdeles det der med senga var imponerende, fatter enda ikke hvordan dere egentlig fikk til det der.

[L4r5]

Til mitt forsvar så var jo beinet på senga løst fra før av da.

[Nie]

Var ikke bare ødeleggelsen jeg tenkte på.

Søte lille Lena ffs. Fremdeles ikke over at det ble dere to, egentlig. Hadde ikke gjettet den matchen for alt i verden, egentlig. xD

[Puke Nukem]

Nie? Duu kunne ikke hjulpet meg litt også?

[Nie]

Skulle jeg gjerne, men det er ikke noe jeg gjør bevisst, desverre.

Dessuten, med den kontakten jeg har med omverdenen med elendig vognføre, masse minusgrader og baby, så begrenser utvalget seg en smuuule. 8D

[mau5trap]

åh, er så flott følelse å være betatt av noen. Har en genser som lukter parfymen hennes. Vegrer meg for å vaske den, he he.

 

Nå aner jeg ikke hvordan dette kommer til å gå, siden karma har en tendens til å spille meg et puss hver gang jeg treffer en søt jente, er jeg av natur forbredt på at dette ikke blir noe.

 

Men... er alikevell en flott følelse, og den følelsen som virkelig gjør at man føler seg levende

[EgilEi]

Da har jeg jaggu klart å bli forelsket, for første gang på fire år. Er litt ambivalent i forhold til det å være skikkelig forelsket. For det første var min forrige og eneste tidligere forelskelse en ulykkelig en, som førte til en periode hvor jeg ikke akkurat hadde det veldig bra. På den tiden var jeg nærmest tilbakestående sosialt sett, og mine muligheter til å få den aktuelle jenten var, ser jeg i ettertid, ikke-eksisterende.

 

Nå har det altså skjedd igjen. Jeg har vokst ganske mye siden sist, både fysisk, mentalt og sosialt, og er et sterkere menneske. Mine forutsetninger for å lykkes denne gangen er mye større, spesielt med tanke på at jeg så langt nesten har spilt kortene mine meget bra.

 

Det var den gode delen. Så kommer hindringene: Hun bor for øyeblikket ganske langt borte, rent geografisk sett, og hun har kjæreste. Hver for seg hadde ikke disse to vært store problemer, men sammen utgjør de en ganske stor utfordring. (Kall meg gjerne umoralsk, men når jeg er forelsket har jeg ikke ekstremt store kvaler for å gå etter en opptatt jente.)

 

Hehe, når jeg leser gjennom dette selv, ser jeg at jeg virker ekstremt kalkulerende. Dette er i bunn og grunn slikt som har surret rundt og gnagd seg inn i hodet mitt, samtidig som jeg ikke har klart å få henne ut av tankene. Smilet, øynene, håret. At det skal være så vanskelig...

[Catastrof]

Tenkte eg skulle gå her for å søke litt råd, for jeg vet det er mange kloke hoder her med mange gode svar.

 

Saken er at jeg har vært sammen med en jente i no snart 8 måneder, men ting begynner å bli litt tunge. Jeg føler at følelsene mine forsvinner, iform av at eg ikke tenker noe særlig på hun, sånn som eg gjorde før, og eg har begynt å se mye mer på andre jenter no og se egenskaper de har som er bedre enn damen sine. Dette har kommet iløpet av den siste uken, uten noe forvarsel eller noe. Har de siste månedene vært sikker på at jeg elsker hun, og at ingenting skulle komme i veien for oss. No begynner eg å lure.

 

Denne jenten er den jeg har hatt ett lengst og mest skikkelig forhold med. Vi kan dele alt sammen, og vi har/hadde det veldig bra ilag. Sexen blir bare bedre og bedre, men allikevel forsvinner følelsene litt. Eg er 100 % overbevisst at hun elsker meg mer enn hun noen gang har elsket noen andre no, og eg vil ikke ødelegge hun med å slå opp. Før hun ble sammen med meg hadde hun masse problemer, og hun drev også med selvkutting ( ) og hadde dårlige tanker i hodet. Hun sier ofte at eg reddet hun når hun trengte å bli reddet, og at eg har hjelpt livet hennes på god vei.

 

En annen dum ting er at vi har kommet veldig nært hverandres familier, og jeg er veldig glad i de, og jeg vet hun er veldig glad i mine.

 

Er det forelskelsen som bare har gått over? Eller er det jeg som har blitt lei av hun ( er en person som flørter mye rundt, er ofte singel i lange perioder og har hatt endel forhold som bare har vart i korte stunder, gjerne på grunn av at eg ikke liker å binde meg)? Før hun hadde eg ikke hatt mange sexpartnere, og ihvertfall ikke mange som varte over lengre tid, bare tilfeldig ons.

 

Aner ikke ka eg skal gjøre, vil ikke knuse hjertet hunnes, men allikevel må eg tenke på meg sjøl og ta de beslutningene eg tror vil gagne meg i fremtiden.

 

Vi er forresten begge 17.

[Nie]

Du høres ut som en bekjent av meg, du. Med ett-års-krisen sin. De fleste alvorlige forholdene hans varer i ca ett år, da får han panikk, og slår opp. Så vidt jeg vet har han hatt ett forhold som varte lengre, og det gikk kjempebra, helt til de støtte på en krise som var litt for hard for forholdet. For meg høres det egentlig bare ut som om du ser at det begynner å bli alvor, og titter rundt deg for å se om det kanskje er noe bedre der ute, og om du virkelig bør binde deg skikkelig.

 

Om du virkelig mener at det finnes noe bedre der ute, og tror du kan få det, så gå for det. Du bør ikke binde deg til noen andre enn den personen du syns er best. Den som synes best for deg altså, ikke nødvendigvis den som løper fortest, strikker best, synger penest and so on.

[L4r5]

Var ikke bare ødeleggelsen jeg tenkte på.

Søte lille Lena ffs. Fremdeles ikke over at det ble dere to, egentlig. Hadde ikke gjettet den matchen for alt i verden, egentlig. xD

Hvorfor ikke? Da jeg så henne så tenkte jeg at "Hey. Deg vil jeg bli bedre kjent med." Det var noe med henne. Tenkte nødvendigvis ikke SÅNN bedre kjent da, men sånn ble det nå da.

Og etter som vi ble bedre kjent så var det bare som om en helt ny verden åpnet seg. Noen som "tok" meg. Og som jeg følte at jeg "tok". Det var i grunnen som en kvinnelig versjon av meg selv har jeg kommet frem til. Det er bare så herlig å ha funnet noen sånn.

Tror aldri jeg har opplevd det på samme nivå egentlig. Fantastisk følelse. Vi er på mange måter så like, men likevel ikke.

Endret 5. januar 2010 av L4r5

[Catastrof]

Kan godt hende det finnes bedre for meg der ute, men eg vet rett og slett ikke om eg kunne klart å slå opp med hun. Hun har vært, og er forsatt en så sykt stor del av livet mitt, og eg vet det rett og slett ville knekke hun om eg gjorde. Hun har vært igjennom alt for mye faenskap i livet for å være så ung, med abort, typer som har vært utro og som har gått ifra hun etter de har fått det de ville ha. Hun har forandret livet sitt for min skyld, og ved min hjelp..

 

Denne situasjonen går veldig inn på meg, får tårer i øynene av å tenke på hun knust viss eg slår opp med hun..

[Nie]

Hvorfor ikke? Da jeg så henne så tenkte jeg at "Hey. Deg vil jeg bli bedre kjent med." Det var noe med henne. Tenkte nødvendigvis ikke SÅNN bedre kjent da, men sånn ble det nå da.

Og etter som vi ble bedre kjent så var det bare som om en helt ny verden åpnet seg. Noen som "tok" meg. Og som jeg følte at jeg "tok". Det var i grunnen som en kvinnelig versjon av meg selv har jeg kommet frem til. Det er bare så herlig å ha funnet noen sånn.

Tror aldri jeg har opplevd det på samme nivå egentlig. Fantastisk følelse. Vi er på mange måter så like, men likevel ikke.

Jeg aner faktisk ikke, hadde bare aldri falt meg inn. Men etter å ha tygd og fordøyd tanken på dere to som ett par så er det ganske selvsagt, egentlig.

 

 

Kan godt hende det finnes bedre for meg der ute, men eg vet rett og slett ikke om eg kunne klart å slå opp med hun. Hun har vært, og er forsatt en så sykt stor del av livet mitt, og eg vet det rett og slett ville knekke hun om eg gjorde. Hun har vært igjennom alt for mye faenskap i livet for å være så ung, med abort, typer som har vært utro og som har gått ifra hun etter de har fått det de ville ha. Hun har forandret livet sitt for min skyld, og ved min hjelp..

 

Denne situasjonen går veldig inn på meg, får tårer i øynene av å tenke på hun knust viss eg slår opp med hun..

Noe de fleste som er sammen med mennesker som sliter er -nødt- til å lære seg er at de står ikke ansvarlige for partneren. Hva skjer om du blir i dette forholdet, mot alt du vil, men bare for hennes skyld? For å passe på henne? Til slutt blir du utslitt psykisk og fysisk og dere ender opp med å være to stykker som er fucka i huet.

[Bytex]

Enig der, å være sammen med noen fordi man syns synd på eller er redd for å slå opp, blir det veldig fort feil balanse i forholdet og at hun styrer alt etterhvert, inkludert deg og ditt eget hode.

[toth]

..det er faktisk ikke så stas å ha flere beilere som man kanskje skulle tro. Ikke når man har ny kjæreste, og exen man brukte en stund på å komme over sier "hjertet mitt er ditt". Da er det egentlig bare trist.

Endret 6. januar 2010 av toth

[Snublefot]

Nedtur. Slike ting er alltid komplisert. Om det var hun som slo opp så er det i hvertfall utrolig dårlig gjort av henne. Gi deg et lite stikk når du har funnet en ny en.

 

Tviler du nå da? Eller syntes du bare det er kjipt for eksen, at hun føler det slik?

[toth]

Det var hun som gjorde det slutt, men så var det endel "tilbakefall" i etterkant, uten følelser. Så jeg syns ikke det er kjempedårlig gjort, jeg blir ikke sint, føler alle må ha lov å uttrykke følelsene sine plain and simple, så lenge de lar det være med det.

 

Hun ymtet frampå om det for en stund siden og, men jeg har gjort mitt valg og er overhodet ikke i tvil. Så det eneste triste er at det er kjipt for henne, ja.

Viste meldingen til min ferske kjære, hun sa returretten var i ferd med å utløpe, så hvis jeg skulle bruke angrefristen måtte jeg gjøre det nå Det syns jeg var en meget forståelsesfull reaksjon

(jeg sa selvsagt hun kunne brenne hele angreskjemaet, jeg har ingen planer om å bruke det)

Endret 7. januar 2010 av toth

[medlem-90636]

(jeg sa selvsagt hun kunne brenne hele angreskjemaet, jeg har ingen planer om å bruke det)

 

Søtast!