Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Han ville ha store sorte blanke fliser, mens jeg ser for meg at det vil bli veldig synlig med flekker på disse

Don't do it! Jeg har det på badet. Det er fint og flott rett etter vask, men hver bidige vannrenne/dråpe, støv og flekk synes veldig godt. Gå isåfall heller for noe mattere eller gråere.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Han ville ha store sorte blanke fliser, mens jeg ser for meg at det vil bli veldig synlig med flekker på disse

Don't do it! Jeg har det på badet. Det er fint og flott rett etter vask, men hver bidige vannrenne/dråpe, støv og flekk synes veldig godt. Gå isåfall heller for noe mattere eller gråere.

 

I know! Vi har inngått kompromiss og skal ha noen litt mattere men fremdeles blanke store fliser i en mer grå farge :) Jeg har bekjente med slike store sorte blanke fliser på badet og fikk disse til å fortelle meg foran samboeren min hvor lett det blir flekker :p

Lenke til kommentar
Ja, men det går fint an å innrede slik at begge to kan trives og like stilen. Det er stor forskjell på å kjøpe duker, gardiner, blomster og pyntesaker og å bytte ut alt av møbler.

 

Samboeren min vil ha et ord med i laget når det gjelder valg av møbler, men han bryr seg ikke så mye om de nye sofaputene eller kubbelysene jeg har kjøpt :!: Når vi skal innrede huset vi bygger er det også naturlig at han er med å bestemme fargevalg på vegger, gulv, kjøkken- og badeinnredning +++ . Vi har f.eks hatt en ganske stor diskusjon ang. valg av fliser i entreen. Han ville ha store sorte blanke fliser, mens jeg ser for meg at det vil bli veldig synlig med flekker på disse, slik at jeg ønsker meg noe litt annerledes.

 

Er veldig glad for at samboeren min bryr seg, og ikke bare sier "jaja, samme det". Vi skal tross alt bo der sammen og trives begge to:)

 

Måtte bare kommentere på denne: IKKE ha sorte fliser! Det skjuler ingenting. Støv, sand, stein, skitt kommer til å vises. Det beste er egentlig å ha type kaffe/grå/brun-ish, for da kan man gå inn med sko i gangen uten at det blir helt krise. Man finner mange flotte (maskuline) varianter av brun/kaffe som kan funke for begge to. I tillegg passer det bra med lyse vegger :)

 

On topic: Jeg syns denne tiden jeg er i nå er så vanskelig. Det er jo forskjellig fra person til person, men når er det man kan kalle seg kjærester? Hvor lenge må man faktisk date før det er "lov" å snakke om det?

Lenke til kommentar
On topic: Jeg syns denne tiden jeg er i nå er så vanskelig. Det er jo forskjellig fra person til person, men når er det man kan kalle seg kjærester? Hvor lenge må man faktisk date før det er "lov" å snakke om det?

Klisjésvar, men det er jo faktisk veldig individuelt. Jeg vil si at om man har oppført seg 100% som kjærester i en uke eller 3(take your pick), så kan man like gjerne ta steget, for man vet det skal den veien. Om begge i tillegg har "innrømt" de er forelska, er det jo ikke noe å vente på.

Jeg pleier(høres feil ut, men du skjønner) gjøre det enkelt, og bare spørre. Blir jo ganske retorisk siden jeg vet svaret, men for å få en status og dato på det, er det greit å i en koselig stund bare si "vil du være kjæresten min?" eller "fra idag er du kjæresten min, sånn er det bare!".

Svaret er alltid et glis og "JA", så det er ikke mye å være redd for :)

Lenke til kommentar
On topic: Jeg syns denne tiden jeg er i nå er så vanskelig. Det er jo forskjellig fra person til person, men når er det man kan kalle seg kjærester? Hvor lenge må man faktisk date før det er "lov" å snakke om det?

Klisjésvar, men det er jo faktisk veldig individuelt. Jeg vil si at om man har oppført seg 100% som kjærester i en uke eller 3(take your pick), så kan man like gjerne ta steget, for man vet det skal den veien. Om begge i tillegg har "innrømt" de er forelska, er det jo ikke noe å vente på.

Jeg pleier(høres feil ut, men du skjønner) gjøre det enkelt, og bare spørre. Blir jo ganske retorisk siden jeg vet svaret, men for å få en status og dato på det, er det greit å i en koselig stund bare si "vil du være kjæresten min?" eller "fra idag er du kjæresten min, sånn er det bare!".

Svaret er alltid et glis og "JA", så det er ikke mye å være redd for :)

Tror kanskje det er lettere for en gutt å spørre, enn det er for jenter. Nå har jo vi holdt på i snart 2 mnd, så jeg lurer jo på hvor dette går. Jeg kjenner jo flere som har holdt på med noen i 5 mnd og så fått "Kan vi ikke være venner"-samtalen....

Lenke til kommentar

Har en kompis som har "holdt på" med en jente i over et år. De er monogame, alt er slik som det er med kjærestepar, men han nekter å være kjærester :p

 

Selv fant jeg plutselig ut en dag (med litt hjelp) at det ikke var noen grunn til å ikke være kjærester. Statusen var "holdt på", men følte det ikke dekket det. Holder man på er man på flørteren, vi var kommer videre og jeg visste at begge hadde følelser for hverandre, og at jeg ville prøve å ha noe langvarig med denne jenten. Da visste jeg at jeg ville vi skulle være offisielt sammen. Det var ingen grunner til å ikke være det. Så jeg brakte opp temaet og begge syntes det var rart å si til andre at vi holdt på, for det virket bare feil. så jeg spurte rett og slett bare om vi skulle kalle oss kjærester. Da var vi offisielt sammen. Deilig for begge to å få en bekreftelse og en viss trygghet.

Lenke til kommentar
On topic: Jeg syns denne tiden jeg er i nå er så vanskelig. Det er jo forskjellig fra person til person, men når er det man kan kalle seg kjærester? Hvor lenge må man faktisk date før det er "lov" å snakke om det?

Klisjésvar, men det er jo faktisk veldig individuelt. Jeg vil si at om man har oppført seg 100% som kjærester i en uke eller 3(take your pick), så kan man like gjerne ta steget, for man vet det skal den veien. Om begge i tillegg har "innrømt" de er forelska, er det jo ikke noe å vente på.

Jeg pleier(høres feil ut, men du skjønner) gjøre det enkelt, og bare spørre. Blir jo ganske retorisk siden jeg vet svaret, men for å få en status og dato på det, er det greit å i en koselig stund bare si "vil du være kjæresten min?" eller "fra idag er du kjæresten min, sånn er det bare!".

Svaret er alltid et glis og "JA", så det er ikke mye å være redd for :)

Tror kanskje det er lettere for en gutt å spørre, enn det er for jenter. Nå har jo vi holdt på i snart 2 mnd, så jeg lurer jo på hvor dette går. Jeg kjenner jo flere som har holdt på med noen i 5 mnd og så fått "Kan vi ikke være venner"-samtalen....

Vel, joda.. Dama mi sa forsåvidt "jeg ville aldri spurt".

Men om du tror det er noen som helst sjans til å få LJBF om du spør, så vil jeg dristig nok hevde at dere ikke kommuniserer nok. Samme gjelder vennene dine og deres respektive. Holder jeg på med(i form av å oppføre seg som kjærester) noen, vet jeg mer enn godt nok hvor de står innen en måned til å være trygg på svaret.

Hva er det å være kjærester? 99% av det er jo hvordan man forholder seg til hverandre, den "offisielle" status-delen er jo bare en tustelig % på toppen, for enkelhetsskyld. Hvorfor skulle man være redd for å sette den merkelappen på om man i praksis allerede er sammen?

Lenke til kommentar
Måtte bare kommentere på denne: IKKE ha sorte fliser!

 

On topic: Jeg syns denne tiden jeg er i nå er så vanskelig. Det er jo forskjellig fra person til person, men når er det man kan kalle seg kjærester? Hvor lenge må man faktisk date før det er "lov" å snakke om det?

 

Først: Vi har sorte fliser på gulvet på badet, og jeg synes de skjuler alt og er superfornøyd.

 

On topic: Man bare vet det på en måte. Når man har passert 16 år skal det ikke være nødvendig å spørre :)

Lenke til kommentar

Nei, altså.. jeg vet jo at det ikke er en LJBF-situasjon. Det merker jeg jo. Men likevel er jeg pyse :p Jeg vil jo mye heller at han skal spørre meg, for da får jeg det bekreftet. Skjønner?

Vi prater jo sammen hver dag og jeg vet jo at han prater om meg til vennene sine, siden han "forsnakket" seg her en dag. I tillegg så har jeg jo blitt introdusert til bestevennen hans.

Lenke til kommentar

Jeg er litt uenig i det der med at når man har passert 16 er man ferdig å spørre. Greit nok å ta ting gradvis, og at ting bare skjer, også plutselig sitter man der med mann og barn/kjerring og en ungeskokk, men er ofte greit å få ting avklart også. Dessuten er det jo utrolig koselig å ha en dato for ting, vi har dato for første møte, første kyss (tho, vi bryr oss ikke noe om de datoene), vi ble sammen, vi flyttet sammen og vi forlovet oss. Også har vi selvsagt en dato for at vi fikk ble foreldre sammen, men det er hennes dato, ikke vår.

Lenke til kommentar
On topic: Man bare vet det på en måte. Når man har passert 16 år skal det ikke være nødvendig å spørre :)

Enig med Nie her, altså. Joda, man "bare vet det" når man i praksis er kjærester, men for å gjøre det offisielt, og svare "ja" når folk spør "er dere kjærester", må det strengt tatt avklares på ene eller andre måten. Man kan ha en prat og bli enige, eller den ene kan enkelt og greit ta initiativ og spørre. Uansett alder må det enes om på et vis :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...