Den store kjærlighetstråden v3

[Bonna86]

For andre så kan det være å forelske seg annenhver uke. Om du møter på litt kritikk fra familie og dem som er glad i deg så er det vel i bunn og grunn fordi de bryr seg om deg og vil ikke at du skal bli såret.

 

Og det har jeg heller ikke møtt, derimot har vi bare mottat støtte - dog mest kritikk, ironisk nok, fra de som overhodet ikke kjenner meg eller kjæresten min. Jeg gjør sjelden noe overilt, jeg er vel egentlig en svært forsiktig og fornuftig person.

[Snublefot]

Når man ikke følger helt strømmen og er skråsikker i sin sak så blir det gjerne litt kritikk eller forundring. Nå er dette et diskusjonsforum så ikke så rart det blir litt.... diskusjon.

 

Folk får vel kritisere hva dem vil. Går det til helvete så er det uansett ikke dem det går utover.

[Bonna86]

Klart det, og vel, skråsikker og skråsikker, jeg gjør aldri noe jeg ikke har troen på. Det ville vært rarere om jeg var usikker på mitt valg, mener nå jeg.

 

Uansett, en tankevekker har det vært uansett. Hva folk måtte mene om mitt meg og mitt virker rimelig smått i forhold til den begravelsen som er snart. Det gir ting perspektiv.

[Snublefot]

Nå vet jeg ikke hvordan det blir helt i forhold til bryllup. Men mennesker som er skråsikker stoler jeg mindre på en dem som ser og anerkjenner svakheter eller bekymringer de innerst inne har. Jeg tror man kan fint være usikker på ting angående et bryllup og likevel ville gifte seg.

 

Nå kan jeg bare snakke for meg selv. Men du blir på en måte mer "naiv" når alt er perfekt, enn om du sier du er litt usikker. Fordi uansett om du gifter deg med en du traff for et år siden, eller en partner over 20 år så har vi alle bekymringer av liten eller stor grad.

 

Uansett er jeg glad jeg har sluppet unna begravelser hittil. Selv om det på en måte betyr jeg har svært mange i framtiden.

[Bonna86]

Jeg har aldri sagt at jeg ikke anerkjenner svakheter, heller ikke beskymringer, men jeg lar de ikke styre mitt liv. Jeg er kanskje preget av mange år med mobbing, det også setter ting i perspektiv. Det skal liksom litt til før ting klarer å overgå det.

 

Jeg har aldri sagt at ting er perfekt, bare at jeg er sikker i mitt valg. Min kjæreste og jeg krangler som alle andre par i ny og ned, alt er ikke bare rosa skyer, men det er ikke noe jeg velger å fokusere på. Jeg velger å stole på at kjæresten min f. eks er trofast mot meg, at vi kommer gjennom giftemålet. Alt kan skje, det er klart, jeg har bare ikke tenkt til å la det legge demper for noe.

 

Klart man skal være realistisk, alt er ikke bare gull og grønne skoger, og man har vel sine irritasjoner eller hva det nå skulle være som alle andre. Jeg tror heller ikke at ting blir enkelt, for det har det aldri vært. Men jeg har valgt å være positiv, for jeg har altfor lenge latt meg styre av alt det negative rundt meg. Jeg bare orker det ikke lenger, jeg gidder ikke å beskymre slik jeg gjorde før. Så får heller taket falle i hodet på meg, jeg orker ikke å holde meg for hodet til stadighet, noe jeg gjorde før (metaforisk selvsagt).

Endret 16. oktober 2009 av yvonne2

[medlem-90636]

Såklart det er trist når noen dør, og vi har vel alle opplevd å være redd for en av de vi bryr oss om en eller annen gang.

 

Jeg tror nok ikke jeg kommer til å savne kjæresten min hverken mer eller mindre om vi er gift eller ikke jeg da, og vi kan godt nyte hver dag som kommer uten at det innebærer bryllup fordi jeg er redd for å miste han. Skal man tenke slik går man under til slutt.

 

Å gifte seg er jo egentlig bare en formalitet som i bunn og grunn ikke har noe å si for forholdet, annet enn at mange tar den andres navn (men det har du jo ordnet allerede) Og om den ene er trygdet eller noe i den duren så kan den andre få skatteklasse to og betale mindre skatt

 

Alt er jammen meg ikke bare en dans på rosa skyer her om dagen heller, for samboeren min har ØDELAGT den nye håndduken jeg hadde kjøpt inn som matcha badematta ved å tørke av seg barberskummet med den. Nå er det store rosa flekker på det lilla badehåndkleet!!! Var like før jeg pakka kofferten og forlot han for godt :!:

Endret 16. oktober 2009 av Sookie

[NgZ]

Alt er jammen meg ikke bare en dans på rosa skyer her om dagen heller, for samboeren min har ØDELAGT den nye håndduken jeg hadde kjøpt inn som matcha badematta ved å tørke av seg barberskummet med den. Nå er det store rosa flekker på det lilla badehåndkleet!!! Var like før jeg pakka kofferten og forlot han for godt :!:

Er jo han som burde pakke kofferten fordi du kaster bort penger på ting av så elendig kvalitet.

[medlem-90636]

Tenk, jeg skjelte ut stakkaren fordi han synes vi bare skal ha hvite håndduker :!: Var ikke ferdig å kjefte engang før jeg innså hvor utrolig unødvendig og flaut det var at jeg hissa meg opp på den måten. En liten håndduk til 60 kroner liksom Skylder på at jeg er stressa for å ha det fint hjemme for tiden, med meglerbesøk, takstmann, fotograf og etterhvert visning så syntes jeg at akkurat den lille håndduken i samme farge som matta var veldig viktig

 

Min stakkars bedre halvdel fikk værsågod å lage et eget bad til meg i nyhuset hvis det var slik at jeg ikke kunne ha håndkler med farge på i nærheten av han

Endret 16. oktober 2009 av Sookie

[Gjest gjestepostern]

Ble slutt med dama jeg var sammen med for litt over en måned siden, jeg gjorde det slutt. Uansett, så begynte jeg å prate litt med ei ny jente. Kjørte henne hjem fra trening bl.a. Også har vi prata litt løs etter det.

Så spurte hun meg på facebook om det var slutt med meg og hun andre. Og jeg sa jo ja.

Hvorfor spurte hun om det nå det står på profilen min at jeg er singel? - Ganske sikker på at hun har fått med seg det. Kommer jo opp på newsfeed også.

Spurte en annen kompis og han mente det var pga. hun kanskje var litt interessert?

 

Så spurte om vi skulle finne på noe en dag, møtes. "ja, det kan vi godt " svarte hun. Hvorpå jeg foreslå gå en tur, middag eller lunch en dag eller kanskje ta en drink eller to. Med litt mer trykk om vi skulle sett en film, også gått ut på noen drinker.

Og nå kommer det jeg lurer litt på og må få tolket: " kino er jeg ihvertfall med på "

 

Og mot slutten av samtalen sa hun "jeg kjenner deg ikke, jeg vet jo ikke om du er en slem gutt eller ikke" (Noe i den retningen, husker ikke helt ordrett hva hun skrev der)

 

Hva er det jeg lurer på? - Jo.. Hvorfor sa hun ikke at hun også vil bli med ut. Det er jo mye mer sosialt enn kino, syns jeg. Altså hun sa jo ja til å finne på noe..men den "ihvertfall" - greia hennes.

 

Sorry for latterlig lang post for egentlig så lite. Måtte bare spørre folket her

[Bonna86]

Jeg tror nok ikke jeg kommer til å savne kjæresten min hverken mer eller mindre om vi er gift eller ikke jeg da, og vi kan godt nyte hver dag som kommer uten at det innebærer bryllup fordi jeg er redd for å miste han. Skal man tenke slik går man under til slutt.

 

Og jeg gifter meg heller ikke fordi jeg er redd for å miste ham, ellers hadde jeg strengt tatt gifta meg nå for å si det slik.

 

Merkelig hvordan du alltid er på hugget og klarer å komme fram til disse merkelige konklusjonene, det er jo nesten morsomt. At døden til min venninne gav meg en tankevekker og får meg til å faktisk bli litt redd for å miste min kjære (ikke som at han forlater meg, mer det at det skal skje ham noe), har ingenting med bryllupet å gjøre.

 

Det jeg ville fram til er at jeg skal aldri la sjanser gå fra meg igjen, og at man griper dagen. At man verner om det man har, og dyrker kjærligheten. En del av det kan f. eks være bryllupet, uten at det betyr at jeg gifter meg fordi jeg redd for å miste ham.

 

Å gifte seg er jo egentlig bare en formalitet som i bunn og grunn ikke har noe å si for forholdet, annet enn at mange tar den andres navn (men det har du jo ordnet allerede) Og om den ene er trygdet eller noe i den duren så kan den andre få skatteklasse to og betale mindre skatt

 

Ja, egentlig er det en formalitet, men dette med skatt kunne jeg ikke brydd meg mindre om. Ingen av oss er trygda. Nei, vi gifter oss fordi vi synes det er flott med en feiring av oss selv. Vi gidder bare ikke å la det gå utover økonomien, ergo så velger vi å vente til vi har råd. Heller samboer og leve relativt greit, enn å være gift og leve på et minimum fordi man valgte å ha et bryllup som kostet mer enn vi egentig hadde hatt råd til. Jeg har nemlig ikke tenkt å gifte meg uten at det gjøres skikkelig.

Endret 16. oktober 2009 av yvonne2

[medlem-90636]

Vi skal jo også gifte oss, men velger å vente fordi vi har mye annet vi trenger pengene til først. Samboeren min har antydet at det kan hende vi tar det sommeren 2011, men jeg vet ikke om det "passer" for da kan det jo hende jeg er gravid (igjen) :!: Vi får se neste sommer hvor vi står. Hvis vi vil vente med nummer to kan det hende vi tar et bryllup, og da er det mer enn nok med et år å planlegge det på

 

Jeg føler ikke at jeg er "På hugget". Fortsatte bare diskusjonen som de på forrige side holdt på med. Kanskje du tar det jeg skriver litt for personlig?

[Bonna86]

Lol, ta det personlig? Haha, nei, jeg forklarte, synes det i grunn bare er morsomt.

[medlem-90636]

Og jeg synes det er morsomt at du føler at du må forklare hele tiden

[KKake]

Og jeg synes det er morsomt at dere to hele tiden må catfighte

[L4r5]

Personlig så synes jeg catfightene her inne er dørgende kjedelig.

[KKake]

Egentlig jeg også.

[L4r5]

Egentlig jeg også.

Hadde vært mye mer interresant om det var IRL catfight i undertøy, ikke sant?

[Bonna86]

Ja, selvsagt, tenkte jeg meg det ikke. :!:

 

Og jeg synes det er morsomt at du føler at du må forklare hele tiden

 

Og jeg synes det er morsomt at du ikke klarer å forstå. Vondt i viljen? :!:

[medlem-90636]

Egentlig jeg også.

Hadde vært mye mer interresant om det var IRL catfight i undertøy, ikke sant?

 

det tror jeg ikke !

[Lenne]

Hva med Turtlis isteden, da? n_n

Endret 16. oktober 2009 av Lenne