Den store kjærlighetstråden v3

[ilpostino]

*snip*

 

hvis det er med den personen jeg tror så kunne jeg fortalt deg det i Weeze. av og til er det kjipt når exer går videre men sånn er livet desverre. har aldri opplevd at exer har blitt sammen med folk jeg har kjent men kan tenke meg det er en kjip følelse du sitter med nå.

 

Bodø sucks uansett på kjærlighetsfronten.

 

synes jentene der oppe var ganske søte siste jeg var der jeg.

Endret 29. september 2009 av ilpostino

[DJ_Dark]

Fant det ut i går, så vanskelig å vite det i Weeze. Da var jeg jo med hun og hadde det kult og bra.

 

Bodø sucks uansett på kjærlighetsfronten.

synes jentene der oppe var ganske søte siste jeg var der jeg.

Deg om det, men nå bor jeg ikke i byen, men på Mørkved som er 9km unna. Er der HiBo ligger.

[ilpostino]

Fant det ut i går, så vanskelig å vite det i Weeze.

 

selv om du først fikk vite det igår har de jo sikkert flørtet en stund men nok om det.

[McBitch]

Vel, da har du lært at gresset ikke er grønnere på den andre siden.

Hadde jeg vært eksen din, hadde jeg nok syntes at du fikk som fortjent.

Hva galt har han gjort?

[toth]

Ble slutt i sommer da jeg trodde mine følelser var borte. Så flyttet jeg og fant ut at jeg fortsatt hadde følelser og jeg merker det i alle fall nå som dette har skjedd.

Vel, det siste der er ikke nødvendigvis "ekte". Man vil nesten alltid føle en slags anger/sjalusi/whatif når en ex går videre, og like ofte vil man innbille seg at man da fortsatt har sterke følelser for personen. Trøst deg med at det aller oftest bare er forbigående, og ikke faktiske følelser

Det går under samme kategori som når man tror man savner exen, men egentlig savner man intimitet og forhold generelt, og disse tingene er midlertidig ankret i exen og skaper forvirring om hva man savner.

[dysfunctional]

What he said.

Følte det på samme måten med eksen, men det var som du sa, jeg savnet nærheten og intimiteten ved det å ha dame.

[DJ_Dark]

Om det er så eller ikke. Det er helt forjævlig.

[Bonna86]

Vel, da har du lært at gresset ikke er grønnere på den andre siden.

Hadde jeg vært eksen din, hadde jeg nok syntes at du fikk som fortjent.

Hva galt har han gjort?

 

Jeg har ikke sagt at han nødvendigvis har gjort noe galt, men om en gutt hadde slått opp med meg, og jeg var veldig glad i ham, men så kommer jeg meg videre og han finner ut at han fremdeles er glad i meg, så hadde jeg nok egentlig bare følt han hadde fortjent det, mye fordi han får smake sin egen medisin - det er ikke gøy å bli dumpa. Da får han selv føle hvordan det er å bli avvist rett og slett.

[TheMartine]

Kjærlighetstrådfolk: Fortell meg fordeler og ulemper ved å ha kjæreste, ploix.

 

Jeg har noe på gang med en. Burde jeg bli sammen med ham eller ikke?

[Bonna86]

Vel, hva føler du for ham da? Er dere veldig ulike?

Altså, om han gir deg en litt 'ekkel' følelse så ville jeg nok kanskje vært skeptisk, men om du føler deg varm i skinnene bare du tenker på ham så er det nok kanskje verdt å gi det en sjanse.

 

Fordeler:

Ha noen å dele med - sorger og gleder (som det banalt heter).

Noen å kose seg med (nærhet +++, kontakt, noen å prate med).

 

Ulemper:

Tja, jeg kommer ikke på noen akkurat nå, men det er klart, man kan ikke få viljen sin i alt.

 

Ellers er det dog mange flere punkter enn det her, men litt for sliten etter jobb til å ramse opp alt.

Endret 29. september 2009 av yvonne2

[L4r5]

Fordel: Du har noen å krype tett inntil når du føler deg helt utafor.

Ulempe: Koster mer for to på kino enn en.

[Kloever]

Fordel: Du har noen å krype tett inntil når du føler deg helt utafor.

Ulempe: Koster mer for to på kino enn en.

 

Stemmer at det kan være en ulempe, hvis det bare er en av dere som har inntekt. Jeg har gratisbilletter

[Bonna86]

Fordel: Du har noen å krype tett inntil når du føler deg helt utafor.

Ulempe: Koster mer for to på kino enn en.

 

Men samtidig så sparer man vannvittig med penger å flytte sammen eller dele på utgiftene når det går så langt, da store kvantum tross alt koster mindre i lengden.

 

Og det trenger vel ikke å koste mer om man betaler hver for seg?

[Gjest Slettet+5132]

Fordel: Du har noen å krype tett inntil når du føler deg helt utafor.

Ulempe: Koster mer for to på kino enn en.

+1

 

Fordel: Du har noen å plage, kose, som (kanskje) lager god middag (eller lage middag sammen med), sexe med, (forhåpentligvis) noen som forstår deg/god lytter, kose, noen å møte etter en lang dag på jobb som kan gi masse gode klemmer, kiling, osvosvosv.

Ulemper: Sperm oppi nesa. Har heldigvis ikke opplevd det selv.

Endret 29. september 2009 av Slettet+5132

[L4r5]

Men samtidig så sparer man vannvittig med penger å flytte sammen eller dele på utgiftene når det går så langt, da store kvantum tross alt koster mindre i lengden.

 

Og det trenger vel ikke å koste mer om man betaler hver for seg?

Noen ganger når jeg prøver å argumentere for en ting så introduserer jeg et elendig argument mot nevnte ting.

[Niqābninja]

Ulemper: Det er ikke bare deg lenger. En må inngå komprimisser. Teite krangler om helt idiotiske ting. Sjalusi. En blir plutselig mye mer sårbar. Det forventes at man skal dele alt. Man får mindre tid til alt annet. Det finnes ingen snill måte å fortelle vedkommende at en trenger litt tid bort fra den, for vedkommende vil sannsynligvis være en del med deg. En må ta hensyn på en helt annen måte. Vil du flytte til en annen by, er det ikke sosialt akseptert å ikke ta med hans tanker og følelser i beregninga. Masse, masse pes. I noen tilfeller kan du forandre deg til et menneske du ikke liker, men merker det ikke før alle andre har droppa deg pga det, noe du ikke la merke til fordi du var for oppslukt av kjæresten din. And the list goes on.

[Bytex]

Sperm i håret er vel heller ingen høydare hos damene.

[Niqābninja]

Det krever da ikke en kjæreste for å få til det.

[TheMartine]

Nå ble jeg i tvil, dere. Ikke på grunn av spermen i håret, altså. Hår er jo proteiner, så det er helt klart en positiv ting.

 

Jeg er forøvrig ikke redd for å bli tråkkende oppå ham, i og med at han bor to timer unna og jeg er den som har bil, heheee.

 

Jeg er ikke superforelsket, men tenker på ham store deler av dagen. Vi er ikke veldig like, men jeg tror kanskje det er positivt også, i og med at man da kan føle seg som et individ selv om man er to.

 

Det jeg lurer mest på egentlig, er om det kribler i meg fordi han er den første jeg har gått så langt med. Han er den første jeg har sovet i samme seng med, den første jeg har kysset og den første jeg har vært så nær ved å bli sammen med. Mon tro om det er spenningen i alt det nye som gjør det så interessant, eller om det faktisk er ham. Dette sliter jeg litt med å bli enig med meg selv om, men samtidig er det jo bare jeg som vet svaret. Jeg håper på det siste, da.

[Niqābninja]

Stol på magefølelsen, og ikke en gjeng på et forum som består av enten superforelska samboere, bitre gamle menn eller ungdommer som ikke ser vitsen i å satse.

 

Den eneste måten du kan få vite sikkert på er å hoppe i det. Er det ikke det du trodde, er du en erfaring rikere. Hvis ikke så kan det bli jævlig bra.