Den store kjærlighetstråden v3

[Nymph]

U did the right thing!

 

Noen jenter "glemmer" å være sur på kjæresten, som er the bad guy, og heller fokuserer på jenta. Dumt

[Nie]

Kan uansett forstå henne, på ett vis. Altså. Greit nok jeg gjerne skulle visst det om typen var utro, men jeg hadde ikke likt å få noe på facebook fra en eller annen jeg ikke kjente, eventuelt en bekjent, som kunne fortelle meg at typen min prøvde seg på henne. Hadde det vært en god venninne, greit nok, men fremdeles ikke noe jeg hadde likt. Selvsagt, heller det enn å oppdage at han hadde vært utro og at "alle" hadde visst det en stund, men så lenge det er mitt forhold, så er det også min sak, ikke alle andre sin, på ett vis. Og det er faktisk ett skritt fra uanstendige forslag og utroskap, selv om begge deler er ett godt skritt over grensa.

[Turtlis]

Jeg fikk en del pes på på et annet forum, da jeg fortalte at jeg hadde tatt noen på fersken i utroskap, og sladret til mannen.

De mente det ikke var min oppgave å være "bøddel og dommer". Voksne mennesker skal få kunne gjøre hva de vil, uten at en tredjeperson blander seg.

I mitt tilfelle så var blod tykkere enn vann, og derfor valgte jeg å si fra.

[theoriginalAidskake]

Men siden jeg faktisk ikke vært nær han fysisk mens de har vært sammen, syntes jeg det er litt dritt å bli sett på som kjip. Nå vet hun hvertfall hvordan han er. Til og med når vi drev på advarte felles venner av oss meg, for han greier ikke holde seg til en over tid.

 

Men vi får se hvordan det går. Jeg fikk vondt av hun, men det er best at hun vet det.

[Snublefot]

Mange kan tolke slike ting som "ha ha, se hva kjæresten din gjør bak ryggen din", i stedet for "se hva kjæresten din gjør bak din rygg, du fortjener bedre enn dette" ish...

[Gyr0]

Genialt! Fortell hva som skjer videre da.

 

 

På mandag ser jeg dama igjen etter to uker, fy faen og jeg gleder meg.

 

På mandag ser jeg dama mi etter fire uker, jeg gleder meg dobbelt så mye!

[Kverulantus]

Hva gjør jeg? Hvorfor snur hun alltid situasjonen? Hun har meg rundt lillefingeren, tror jeg.

 

Hææ? Du ble sur fordi hun hadde klint med noen.... FØR dere ble sammen?

 

Ikke rart hu ikke gidder å snakke med deg! Du bør krype til korset, be pent om undskylning, erkjenn at du oppførte deg idiotisk ved å bli sjalu/sur for noe som skjedde før dere ble sammen og håp at hun godtar undskyldningen din.

 

For en fantastisk tåpelig måte å reagere på

Egentlig ikke.

For hvis du snur på det igjen, så holdt de på å bli sammen gjorde de ikke?

Hvor skuffet blir man da man ser den man har holdt på med og den man ser som potensiell kjæreste kliner med en annen? Jo, du blir stille og velger å ignorere en stund. Det er helt normalt og slettes ikke tåpelig.

[NgZ]

På mandag ser jeg dama mi etter fire uker, jeg gleder meg dobbelt så mye!

Jeg ser kjæresten igjen på mandag etter 43 dager. Jeg gleder meg mestest.

[ilpostino]

Huff, nå følte jeg meg litt crap. Fikk svar av kjæresten hans idag, og hun var rimelig pissed.

 

du gjorde uansett det eneste riktige.

[Nie]

du gjorde uansett det eneste riktige.

Det kan diskuteres. Tror ikke det er noe fasitsvar på hva som er riktig i denne sammenhengen.

[ilpostino]

kan godt hende det kan diskuteres men jeg ville iallefall satt pris på om folk rundt meg fortalte at kjæresten humpet rundt på andre (eller sådann prøvde på det) enn å leve uvitende.

[Gjest Guest_Miriam_*]

Hei, jeg har et aldri så lite kjærlighetsproblem, og håper noen kan komme med noen tips eller råd :-)

 

Jeg er en jente på 17 år. Jeg og en kompis (19 år) hadde snakket sammen i lengre tid. Vi gikk på samme skole, og så derfor hverande titt og ofte. Vi snakket mye på msn, og sendte også mange meldinger til hverandre. En dag skulle jeg besøke han, og det ble til at jeg sov der den natten. Etter det var vi sammen hver dag. Vi ble etterhvert kjærester (det var HAN som sa at vi var det), men ikke offisielt. Vi hadde det supert sammen, og det kom flere og flere følelser inn i bildet, både fra meg og fra han.

 

Etter at vi hadde holdt på slik en stund, skulle jeg på ferie. Jeg skulle være borte i to uker. I de to ukene sendte vi meldinger til hverandre, og jeg gledde meg mye til å komme hjem til kjæresten min. Han sendte meg utrolig søte meldinger der han fortalte meg hvor mye han savnet meg og hvor gøy det skulle bli når jeg kom tilbake, og jeg kunne ikke forstå at noe skulle bli annet enn en rans på roser da jeg kom hjem.

 

Dagen kom, og jeg var endelig hjemme igjen. Han var selfølgelig den første jeg besøkte. Alt virket normalt, og jeg gledde meg til å tilbringe resten av ferien med han. Men.. etter den dagen ignorerte han meg fullstendig. Han sendte meg aldri meldinger, og hvis jeg sendte meldinger til han fikk jeg bare kalde svar. Jeg sendte han ikke meldinger på et par dager for å la ham være, å se om det bedret situasjonen. Etter en uke sendte jeg en melding og spurte om han ville finne på noe med meg. "Nei, jeg vil heller spille Play Station med en kompis" var svaret jeg fikk. "Javel" tenke jeg, og gav han et par dager til uten oppmerksomhet. Til slutt krevde jeg en grunn til at han oppførte seg slik mot meg som han gjorde.

 

"Jeg fikk nok av deg, jeg ble rett og slett lei av deg", var svaret jeg fikk. Jeg lurte på når han ble det, siden jeg bare hadde vært med han en gang etter at jeg kom hjem fra ferien. "En uke før du kom hjem", svarte han. Jeg spurte hvordan det går å bli lei av noen når man ikke er med dem, og svaret jeg fikk var "Jeg tenkte vel for mye på deg".

 

Jeg som hadde gledd meg slik til å komme hjem til kjæresten min.. Eneste jeg kom hjem til var en ignorerende jævel, og nå sitter jeg igjen med et knust hjerte. Tårene triller og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Han ser ikke ut til å bry seg, og meg og han er et avsluttet kapittel.

 

Eneste problem mitt er at jeg ikke kommer til å klare å komme over han. Han er min første EKTE forelskelse. Har noen der ute tips eller råd til meg? Takk på forhånd.

[hiphopopotamus]

Kjærlighetslivet mitt går selvfølgelig dårlig. Har holdt på med ei jente en stund nå og vi var vel på grensa til å bli offisielt kjærester, da hun finner ut at hun kom inn på skole 20 mil nordover. Typisk my luck..

[Gjest Slettet+5132]

Avstandsforhold er jo et alternativ, selv om det er tungt til tider. Men vet jo ikke hvor mye denne jenta betyr for deg da.

[Wisd0m]

Avstandsforhold er jo et alternativ, selv om det er tungt til tider. Men vet jo ikke hvor mye denne jenta betyr for deg da.

Høres ut som en dårlig plan, med mindre hun er _vedlig_ spesiell.

[Gjest Slettet+5132]

Er ikke alle som orker/vil det. Man har ikke et avstandsforhold med noen med mindre man er veldig interessert i/glad i vedkommende og kanskje ser et lys i tunnelen, om du skjønner.

[toth]

Hei, jeg har et aldri så lite kjærlighetsproblem, og håper noen kan komme med noen tips eller råd :-)

 

Jeg er en jente på 17 år. Jeg og en kompis (19 år) hadde snakket sammen i lengre tid. Vi gikk på samme skole, og så derfor hverande titt og ofte. Vi snakket mye på msn, og sendte også mange meldinger til hverandre. En dag skulle jeg besøke han, og det ble til at jeg sov der den natten. Etter det var vi sammen hver dag. Vi ble etterhvert kjærester (det var HAN som sa at vi var det), men ikke offisielt. Vi hadde det supert sammen, og det kom flere og flere følelser inn i bildet, både fra meg og fra han.

 

Etter at vi hadde holdt på slik en stund, skulle jeg på ferie. Jeg skulle være borte i to uker. I de to ukene sendte vi meldinger til hverandre, og jeg gledde meg mye til å komme hjem til kjæresten min. Han sendte meg utrolig søte meldinger der han fortalte meg hvor mye han savnet meg og hvor gøy det skulle bli når jeg kom tilbake, og jeg kunne ikke forstå at noe skulle bli annet enn en rans på roser da jeg kom hjem.

 

Dagen kom, og jeg var endelig hjemme igjen. Han var selfølgelig den første jeg besøkte. Alt virket normalt, og jeg gledde meg til å tilbringe resten av ferien med han. Men.. etter den dagen ignorerte han meg fullstendig. Han sendte meg aldri meldinger, og hvis jeg sendte meldinger til han fikk jeg bare kalde svar. Jeg sendte han ikke meldinger på et par dager for å la ham være, å se om det bedret situasjonen. Etter en uke sendte jeg en melding og spurte om han ville finne på noe med meg. "Nei, jeg vil heller spille Play Station med en kompis" var svaret jeg fikk. "Javel" tenke jeg, og gav han et par dager til uten oppmerksomhet. Til slutt krevde jeg en grunn til at han oppførte seg slik mot meg som han gjorde.

 

"Jeg fikk nok av deg, jeg ble rett og slett lei av deg", var svaret jeg fikk. Jeg lurte på når han ble det, siden jeg bare hadde vært med han en gang etter at jeg kom hjem fra ferien. "En uke før du kom hjem", svarte han. Jeg spurte hvordan det går å bli lei av noen når man ikke er med dem, og svaret jeg fikk var "Jeg tenkte vel for mye på deg".

 

Jeg som hadde gledd meg slik til å komme hjem til kjæresten min.. Eneste jeg kom hjem til var en ignorerende jævel, og nå sitter jeg igjen med et knust hjerte. Tårene triller og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Han ser ikke ut til å bry seg, og meg og han er et avsluttet kapittel.

 

Eneste problem mitt er at jeg ikke kommer til å klare å komme over han. Han er min første EKTE forelskelse. Har noen der ute tips eller råd til meg? Takk på forhånd.

For et rauhøl! Du er better off, helt åpenbart. Vær glad for at han er ute av livet ditt, og kom deg videre. "fler fisk i havet" er en klisje, men en meget sann sådan. Jeg kan personlig love deg at du kommer over det, samt finner noe bedre.

 

 

Kjærlighetslivet mitt går selvfølgelig dårlig. Har holdt på med ei jente en stund nå og vi var vel på grensa til å bli offisielt kjærester, da hun finner ut at hun kom inn på skole 20 mil nordover. Typisk my luck..

Bil/busskort? 20 mil er ikke kjempemye altså, det er 2,5 timer. Man kan besøke hverandre ikke bare helger, men t.o.m ukekvelder/netter.

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

På mandag ser jeg dama mi etter fire uker, jeg gleder meg dobbelt så mye!

Jeg ser kjæresten igjen på mandag etter 43 dager. Jeg gleder meg mestest.

Trodde du hadde henne låst ned i kjelleren jeg. :!:

[ilpostino]

Trodde du hadde henne låst ned i kjelleren jeg. :!:

 

hun har vært der nede i 43 dager

 

Sien "alle" i tråden er så lykkelig forelsket om dagen vil jeg stå for bitchingen. jeg hater vennefellen.

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

hehe, btw kom nettopp på: Det var IKKE en Josef Fritzl-vits.

 

Jeg er ikke lykkelig forelsket, om det hjelper?

(Dog har intet oppdrag å bli det,ivertfall ikke før storåsfestivlaen er over )