Den store kjærlighetstråden v3

[medlem-90636]

Jeg er også sent ute.

 

Bestemor fikk mamma da hun var 19, og mamma fikk meg da hun var 20-21.

 

Jeg er 23 og føler meg veeeeldig gammel :!:

[Gjest GjestBaardsen]

Tja, hva kan man si? Les!

 

På skolen prøvde jeg meg på en jente som i utgangspunktet ikke virket noe særlig interessert.

 

Men helt på tampen av skoleåret (siste dagen) da sa hun noe sånt som at hun synes det var synd at det ikke ble noe av oss. Jeg vet ikke helt hva som skjedde men litt over en uke i forveien for det fikk jeg (da jeg prøvde meg på henne) "praten". Praten innebærte jo at hun liksom sa fra at hun bare så på meg som en venn og ikke noe annet.

 

Jeg tror hun egentlig var forholdsvis interessert hele veien, men at hun var såpass usikker på seg selv og hva hun ville at hun bare prøvde å "få det vekk"med å ta den "praten".

 

Jeg synes hun er fantastisk søt og en utrolig flott jente og jeg har egentlig likt henne siden jul, men jeg synes alltid det var dårlig med respons fra henne, at hun ikke åpnet seg, og på en måte "skygget banen" for venninnen sin del, som var/er (vet ikke helt om det er forbi) interessert i meg.

 

Men etter vi var ferdig på skolen snakket vi sikkert hvert kveld en 1-2 timer for en ukes tid og jeg følte hun virkelig turte å åpne seg og å gi av seg selv og at jeg ble mer kjent med henne på de timene på msn enn det jeg hadde gjort på skolen på et halvt år.

 

Hun var også veldig på at jeg skulle komme og besøke henne i sommerferien, noe jeg egentlig ikke hadde tenkt til, hadde hun ikke vært så entuasiastisk om det. Det høres jo kanskje ut som om alt går bra, vi snakket til og med på telefon i over en time og jeg sa at jeg var glad i henne og fikk "jeg og" tilbake uten noe som helst nøling/ehhh før hun sa det. Det tolker jeg som ganske positivt.

 

Da kan dere spørre.. hva er egentlig problemet ditt? Vel... det er egentlig det at jeg da skal nedover til henne i sommer og er usikker på om hun er "med" på noe spesielt, da jeg ikke tror hun er typen for noe annet enn forhold og slikt og da hun skal utenlands til høsten og studere (er ikke lengre enn et land i skandinavia, men likevel)

 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men det er vel egentlig to ting: Da det egentlig aldri har skjedd noe mellom oss (siden hun ikke fant ut av jeg var "bra") før etter skolen og hun er såpass sjenert tror dere det blir noe "ordnings" når jeg er der nede? Som sagt hun skal vekk til høsten, og et langdistanseforhold er ikke akkurat opptimalt.

 

Ja, jeg vil "ha" henne, men hvis hun ikke er interessert "nok"/tør å gjøre noe, da lurer jeg på om det er dårlig gjort av meg å gjøre ting med andre jenter i mellomtiden? Føler jeg liksom burde vite hva hun egentlig vil før jeg hopper på noen (er noen andre som også er interessert i meg og som bor langt nærmere og er mye "enklere" enn hun) andre... Men det å spørre blir ganske dumt føler jeg.

 

Håper på synspunkter fra folk her

 

^GjestBaardsen

[Bonna86]

Jeg er også sent ute.

 

Bestemor fikk mamma da hun var 19, og mamma fikk meg da hun var 20-21.

 

Jeg er 23 og føler meg veeeeldig gammel :!:

 

Mamma begynte å mase her om dagen "når får jeg barnebarn da?". Da repliserte jeg med å si at hun ikke får mase før jeg er minst 26 år (det vil si rundt 4 år til), siden hun fikk meg som 26-åring. Hun sa hun forsto det. Bestefar trodde forøvrig at hun ikke kunne få barn, da mamma og pappa valgte å vente i over 5 år etter bryllupet med å få det (det var jo ikke helt vanlig å vente så lenge den gangen).

Endret 19. juni 2009 av yvonne2

[Tullejenta]

Jeg er 24 og kunne ikke tenkt meg unger bittelitt engang. Har venninner som allerede er 2barnsmødre nå.

Har hele tiden sagt at når jeg er 26 er det perfekt, men det er altfor kort tid igjen, så jeg har endra til at jeg vil ha den første før jeg er 30.

 

Men så har jeg ikke trua på forhold og kjærlighet som varer (unntatt mamma og pappa såklart) så det har nok mye å si siden jeg tenker at "jeg blir jo aleinemor uansett". Det frister ikke.

 

Først må man kanskje finne en mann man i det hele tatt kan tenke seg å leve med...

[Bonna86]

Nei, jeg kunne heller ikke tenkt meg barn enda, vil vente til jeg er helt ferdig med utdannelsen min først. Eller ihvertfall fått meg en nogenlunde grei jobb om ikke annet.

Endret 19. juni 2009 av yvonne2

[Tullejenta]

Jeg er ferdig med utdannelse inntil videre (4 år på høgskole) og fått meg en bra lederstilling, så sånn sett er ting greit. Men jeg føler meg ikke klar for å stifte familie. Er glad det går "den veien", hadde vært verre om jeg var så verpesjuk at jeg ikke kunne tenke på noe annet..

[Bonna86]

Jau, jeg er egentlig ferdig med 4 år på høyskole jeg også, men skal begynne på en ny bachelor fra høsten av, så da får det bli som det blir. Med tanke på at jeg er 22 år, har jeg uansett ikke noe hast uansett.

[medlem-90636]

Skal man tenke slik passer det aldri yvonne

 

Når du er ferdig med utdannelsen risikerer du å få en 50-60% vikarstilling, og det kan ta år før du får fast jobb. Så må du vente til du har fått 100% fast stilling, og jobbet ett år for å fått tjent opp en nogenlunde grei permisjonsutbetaling. SÅ kan du få barn. Vips er du 34 år gammel og så finner du ut at du har problem med å få barn, og må drive i år og dag med prøverør...

 

Vips så skulle du ønske at du begynte tidligere

[Bonna86]

Skal man tenke slik passer det aldri yvonne

 

Når du er ferdig med utdannelsen risikerer du å få en 50-60% vikarstilling, og det kan ta år før du får fast jobb. Så må du vente til du har fått 100% fast stilling, og jobbet ett år for å fått tjent opp en nogenlunde grei permisjonsutbetaling. SÅ kan du få barn. Vips er du 34 år gammel og så finner du ut at du har problem med å få barn, og må drive i år og dag med prøverør...

 

Vips så skulle du ønske at du begynte tidligere

 

Nå var det vel ikke helt det jeg mente, jeg snakket ikke nødvendigvis om at jeg var i fulltidsstilling, eller at jeg jobbet som det jeg er utdannet som for den saks skyld, men at jeg i det hele tatt er jobb, ergo ikke er student.

 

Og litt off topic, om skal man faktisk se realistisk på det, så er det ganske lett å få jobb innen det jeg har utdannet meg som, spesielt da jeg både har spesialkompetanse innen realfag og språkfag (og det mangler jo realfagslærere), og spesielt om du ikke velger å jobbe i Oslo. Ergo så tror jeg egentlig ikke det blir helt det store problemet, spesielt ikke fordi jeg kan jobbe i omtrent alle trinn når jeg er ferdig.

 

Etter mine beregninger er jeg rundt 27 år når jeg er helt, helt ferdig uansett med min tilleggsutdanning til læreryrket, ergo så tviler jeg sterkt på at jeg ender opp med prøverør. Det er også på den tiden jeg ser for meg å få barn uansett.

[krizkriz]

Etter mine beregninger er jeg rundt 27 år når jeg er helt, helt ferdig

Det er det som er gjennomsnittsalderen for å få barn for kvinner, så det passer jo perfekt

[Snublefot]

Er ikke akkurat noe hemmelighet at folk som tar høyere utdanning venter lenge med barn. Om jeg nærmer meg 30 før jeg får mitt første barn ser jeg ikke på som et stort problem. Være ung mor er sikker greit for mange. Min erfaring er at mange syntes det er greit i ettertid. At man forsatt er "ung" når barna er blitt eldre. Det beste hadde vært å få barn i alderen 22-25 biologisk sett, men da ville jeg vært midt i utdanning eller rett i ny jobb. Det ønsker jeg ikke, verken for meg selv eller barnet. Velge yrkesfaglig, droppe utdanning, eller vente med utdanning er heller ikke et alternativ bare for å stifte familie tidligere.

[Bonna86]

Etter mine beregninger er jeg rundt 27 år når jeg er helt, helt ferdig

Det er det som er gjennomsnittsalderen for å få barn for kvinner, så det passer jo perfekt

 

Jepp, og innen den tid har jeg/vi vært gift noen år, antagelig fått råd til å spare opp litt midler, samtidig som vi begge har fått klart å skaffe oss jobb, hva nå det måtte bli.

 

Moren min var jo selv 26 år når hun fikk meg, og det er tydelig at hun er glad for at de ventet noen år før de fikk meg, som oss så ventet mine foreldre med å få barn til de hadde blitt ferdig med utdanning, vært gift noen år, fått reist litt, kjøpt noe eget og spart opp litt penger. Egentlig tror jeg det er bare lurt jeg, klarer ikke helt å se hvorfor jeg skal stresse helt enda. Trenger jo ikke å bety at man ender med prøverør i en alder av 34 heller, en mellomting går fint an.

Endret 19. juni 2009 av yvonne2

[S0ppel]

Folkens, ka mener dokkar ett kyss på munnen betyr? Før i tiden, begynnelsen av ung. skole, så betydde ett kyss mye for meg, og når jeg hadde kysset en jente var det bare tidspørsmål og hvortid vi skulle bli sammen. No, som jeg er ferdig med 1. vgs, så er kyss blitt mye mer løssluppet. Jeg kan kysse jenter jeg bare såvidt holder på med, utenom å ha så veldig mange baktanker med det. Tror dere jenter i denne alderen tenker det og?

[Niqābninja]

Jeg gjorde i hvert fall det? Men jeg vil tro det er veldig individuelt.

[Bonna86]

For min del betyr kyss mye, men så har jeg latt svært få fått kysse meg, og kjæresten min er den første som fikk kysse meg skikkelig ordentlig på munnen. Som nevnt over vil jeg dog tro det er svært inviduelt fra person til person.

[medlem-90636]

Økonomisk sett lønner det seg jo å få barn når man har vært 100% ansatt i ett år, og har fast jobb, og jada - det finnes en mellomting. Finnes de som "bare" prøver i ett år også før de får det til Jeg vet ikke hvor lett det er å få fast 100% lærerstilling der du er fra, så det skal jeg ikke uttale meg om. Jobber selv på en Vgs...

 

Og hva jeg legger i ett kyss? Jeg har kysset en god del. Å kysse er koselig og godt. Da jeg gikk på vg1 la jeg vel ikke så utrolig mye i det dersom jeg kysset en fyr på fest. Betydde ikke at vi skulle bli kjærester fordi

[Heilage]

Og hva jeg legger i ett kyss? Jeg har kysset en god del. Å kysse er koselig og godt. Da jeg gikk på vg1 la jeg vel ikke så utrolig mye i det dersom jeg kysset en fyr på fest. Betydde ikke at vi skulle bli kjærester fordi

 

Ikke alle tar så lett på det. En kamerat av meg smårotet litt med ei jente på byen, og de dro på nachspiel sammen. Tror du ikke hun drar opp telefonen, ringer mora si og sier at hun sitter med sin nye kjæreste?

 

Poor man.

[medlem-90636]

Haha, tipper hun ikke var noen babe?

[Heilage]

Det skal jeg ikke uttale meg om, han gikk ikke i detalj når han fortalte det.

[medlem-90636]

Det skal jeg ikke uttale meg om, han gikk ikke i detalj når han fortalte det.

 

Ikke rart kanskje. De mindre pene kan nemlig være litt i overkant ivrige når det gjelder slikt :!: Du får spørre han!