Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Ja, så absolutt. Mine besteforeldre er fortsatt nyforelsket etter 59år som gift. Det er respekt.

 

Hehe, oki. :)

 

Det har jeg inntrykket av også (dog basert på veldig lite informasjon)

Vel, heldigvis er han så absolutt ikke det. ;)

 

Du ER jo i et spesiellt forhold. Svært få andre jenter kan si at de ble forlovet etter to måneder. Hadde jeg surfa etter brudekjoler etter 2 mnd med min kjæreste hadde han nok dratt til Afghanistan og blitt værende noen år. (Han var på vei inn i forsvaret da vi begynte å date)

 

Og ilpostino: At menn blir mer og mer feminine er ikke det samme som likestilling.

 

Så det er spesielt fordi det ikke når opp til din konvensjonelle standard?

 

So what om man ikke følger dine standarder? Hva som om jeg ikke følger den riktige rekkefølgen (hva nå den er), hva så om jeg ikke venter i minst 2 eller 30 år? Faktisk kjenner jeg flere som forlovet seg fort, og som er lykkelige gift på 2, 5 og 10ende året i dag, men jeg antar de fleste holder kjeft når de møter mennesker som deg som er så flink til å dømme andre. Og det er forskjell på å date og å være sammen. Kjæresten min og jeg datet en god stund før vi faktisk ble sammen (flere uker faktisk), eller det har du kanskje ikke hørt om? Til din orientering var vi også gode venner i mange år før vi i det hele tatt sammen. Og du snakker om at vi har et spesielt forhold? Vel, jeg får kanskje være smigret. ;)

 

Og hva vet du vel egentlig om meg til å faktisk komme med dine konklusjoner? Når jeg får et tilbud hvor jeg kan spare 10 000 kr på en brudekjolen som happens to be drømmekjolen, så gjør jeg faktisk det. Det handler om å være rasjonell og sparsom, ikke gal eller hva du nå legger i det, ellers hadde jeg nok aldri i verden kjøpt en brudekjole jeg heller. Selv om jeg er student ønsker jeg faktisk et fint bryllup og en flott kjole, eller det er kanskje vanskelig for deg å forstå? Jeg er ferdig med maset, så når jeg gifter meg om to år, og andre virrer hodeløse rundt og ikke aner hva de skal gifte seg i, så har jeg spart veldig mange kroner, samtidig som jeg allerede har kjolen. Du får kanskje sette deg inn i mine motiver og avgjørelser før du kommer med dine utrolige utspill.

 

Hadde ikke kjæresten min taklet det, så hadde jeg ikke vært sammen med han. I motsetning til din kjæreste, så ble kjæresten min glad for at jeg så ettertykkelig ser for meg framtiden med ham. Om det er så ille, så okay, skyt meg da. Buhu, liksom. ;)

Endret av yvonne2
Lenke til kommentar

Jeg tror du tolket innlegget til L_C mye mer negativt enn det var ment! Ihvertfall i mine øyne. Det eneste hun "sier om deg" yvonne2, er at du er i et spesiellt forhold. Noe jeg må si meg litt enig i, det er litt spesiellt å bli forlovet etter 2 måneder, men jeg skal ikke henge meg opp i det, og jeg kjenner heller ikke deg.

 

Jeg mener bare at dere er litt veldig negativ mot L_C

Lenke til kommentar

Det vil jo vise seg om du sparer 10.000 eller taper noen tusen. Kroppen kan jo forandre seg både ene og andre veien på så lang tid.

 

Jeg kan ha forståelse for at dere er litt over gjennomsnittet ivrig dersom dere er hverandres første kjærester, men ikke skyt meg fordi jeg påpeker at det er utenfor normalen.

Lenke til kommentar

Fy flate for en diskusjon. Og som folk setter ting på spissen, her.

 

Som L_C skriver, venninna hun har som begynner å snakke om søte kjæresten sin med en gang hun treffer folk, er forferdelig irriterende. Det gjelder guttene som gjør det også. Selvsagt. Ingen kommer vel sammen med vennene sine bare for å høre hvor fantastisk søt og skjønn partneren til denne er, men som toth så fint poengterte, det er ikke det noen vil frem til heller. Det finnes en gylden middelvei her. Å skyte inn en tilfeldig kommentar her og der er noe annet enn å mase høl i huet på folk.

 

Og er vi ikke ferdige med å mase om hvor fort Yvonne ble forlovet? Fatter virkelig ikke at folk maser så veldig på det. Jeg ble samboer etter 2 måneder (på dagen, faktisk), og jeg vil si det er "verre" enn det Yvonne har gjort, og jeg ser ikke noe galt i det. Joda, 2 måneder er jævlig kjapt for en forlovelse, men funker det for henne, så funker det for henne. At L_C (for eksempel) absolutt vil gjennom alle de "faste" stegene, i "riktig" rekkefølge er heller ikke galt. Funker det for henne, så funker det.

 

Jeg har foresten til gode å se to forhold som foreløper absolutt likt, og jeg foretrekker å ha det til gode. Alle er unike på ett eller annet vis, og når man stapper to unike ting sammen blir det jo enda mindre sannsynlig at det blir likt som en annen kombinasjon. Kan vi ikke bare godta det, og komme oss videre?

 

Sånn. Nå skal jeg gå fint tilbake til husarbeidet (totalvask av hele leiligheten, bak og under møbler and so on) som jeg ikke fikk lov til å drive på med i går, fordi det var kjærestens dag. Jeg måtte rydde av bordet alene for å få lov til å vaske litt klær, for han mente vi bare skulle slappe av på bursdagen hans. Og han har de søteste dådyrøynene som han knapt vet om, så han fikk viljen sin. :love:

Lenke til kommentar
Det vil jo vise seg om du sparer 10.000 eller taper noen tusen. Kroppen kan jo forandre seg både ene og andre veien på så lang tid.

 

Jeg kan ha forståelse for at dere er litt over gjennomsnittet ivrig dersom dere er hverandres første kjærester, men ikke skyt meg fordi jeg påpeker at det er utenfor normalen.

 

Nå er dette en kjole som faktisk tar høyde for dette, da det er korsett-knyteliv, det vil si at man strammer inn om man blir tynnere, og man kan utvide om man blir større. I tillegg kjenner jeg en meget god syerske som gjerne vil hjelpe til om det skulle trenges. Uansett er det så mye å gå på (akkurat som med bunaden min), at det skal veldig mye til før den ikke passer. Vil derfor sannsynligvis ikke tape noe, og hvis jeg skulle tape er det snakk om en tusenlapp. Jeg velger heller å ta risken, enn å sitte der og måtte bruke 10 000 kr på en brudekjole. Enkelt og greit.

 

Og jeg er ikke hans første kjæreste btw, siden du kommenterte det, han har et annet forhold bak seg som varte noen år. Det handler ikke nødvendigvis om å være ivrig, men vi begge fant ut at det var fornuftig. Vi er nødt til å spre utgiftene til bryllupet, sånn er det bare.

 

Og er vi ikke ferdige med å mase om hvor fort Yvonne ble forlovet? Fatter virkelig ikke at folk maser så veldig på det. Jeg ble samboer etter 2 måneder (på dagen, faktisk), og jeg vil si det er "verre" enn det Yvonne har gjort, og jeg ser ikke noe galt i det. Joda, 2 måneder er jævlig kjapt for en forlovelse, men funker det for henne, så funker det for henne. At L_C (for eksempel) absolutt vil gjennom alle de "faste" stegene, i "riktig" rekkefølge er heller ikke galt. Funker det for henne, så funker det.

 

Jeg har foresten til gode å se to forhold som foreløper absolutt likt, og jeg foretrekker å ha det til gode. Alle er unike på ett eller annet vis, og når man stapper to unike ting sammen blir det jo enda mindre sannsynlig at det blir likt som en annen kombinasjon. Kan vi ikke bare godta det, og komme oss videre?

 

Jeg vil bare undestreke at heller ikke jeg synes det er feil å gjøre ting i "riktig" rekkefølge, må si meg veldig enig i det du skriver her, jeg bare litt lei av at folk skal male om igjen og igjen det samme gamle.

 

Jeg har liksom forstått by now at mitt forhold tydeligvis er svært spesielt for noen. Og det er helt greit det, men man blir lei rett og slett, folka her inne har snakka om det nå i sikkert tre-fire runder. Forstår det tydeligvis engasjerer, men i dette tilfellet nevnte jeg jo ikke min egen forlovelse engang, før da altså andre tydeligvis føler for å ta det opp igjen. Kan man ikke bare bli ferdig med det og akspetere realitetene? Deres meninger vil jo uansett ikke forandre det faktum at jeg er både forlova og har kjøpt meg brudekjole. Det er da ingen vits å ta det opp igjen enda en gang?

Endret av yvonne2
Lenke til kommentar

Han snakker pent om kjæresten, hun snakker stygt og den siste prater ikke i det hele tatt.

Folk er forskjellige ;)

Selv er jeg en sarlig blanding. Kommer helt an på hvem jeg er sammen med egentlig :)

 

Noe som heller "irriterer meg", er de som sitter å prater drit om kjæresten sin.

En ting er å fortelle venninna si hva h*n har gjort galt, men å legge ut på fest, til fremmede?

 

Jeg: Du er sammen med hun du ja. Virker som ei kjempejente det?

Han: Eh nei.. hun er ei stor dritkjerring!

jeg: Å.. :dontgetit:

 

Og en annen ting.

Hadde samboeren min fortalt ukjente/bekjente intime detaljer om meg, så hadde jeg henrettet han! Nakkeskudd på stedet.

Sex prater vel alle om på fest, men du har faktisk de som ikke eier grenser og legger ut om menssyklusen til dama :p

(Sookie vet nok hvem jeg hinter til...)

MANNFOLK ;)

Endret av Turtlis
Lenke til kommentar
(Sookie vet nok hvem jeg hinter til...)

MANNFOLK ;)

 

hoho, trivelig ja - men hvis fyren ikke får seg oftere enn en gang i måneden skjønner jeg faktisk at han blir frustert og ikke klarer å holde kjeften sin etter en liter vin. Nå er samtalene med meg og deg og gutter på fest litt spesielle også vil jeg tro , siden vi kan være litt vel "grove" i kantene :whistle: Han begynte ikke å snakke om det der av seg selv heller :innocent:

Lenke til kommentar
Jeg er forelsket. Var med hun i dag, men greier liksom å være meg selv rundt henne. Føler meg så kjedelig, og jeg hater meg selv for det. Ingen liker en som er kjedelig..

 

Du får prøve å være den litt mer gøyale deg selv. Finn på ett eller annet så blir det ikke kjedelig :) Behøver ikke endre på deg selv for å få til det.

Endret av Wisd0m
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...