Den store kjærlighetstråden v3

[Bonna86]

Bruker det ikke som plaster, jeg sier ikke det, men jeg velger ikke å la lykken gå fra meg, det var det jeg mente. Det som har skjedd, har skjedd, det er jeg ferdig med på mange måter. Det som jeg har tatt med meg videre er å ikke la det gode gå fra meg, fordi det har jeg gjort før pga redsel for alt det vonde som kan skje. Jeg er bare så lei den tankegangen, da det kun førte til at jeg ble ganske ulykkelig av det. Jeg har ikke hatt det så godt på mange år, og det har jeg tenkt til å nyte (også fordi jeg har klart å komme meg gjennom mye av dritten).

Endret 18. mai 2009 av yvonne2

[Cyberfrog]

Okei, så dere forlover dere før dere har bodd sammen? Hmmmm.

Mener å ha hørt at skilsmissestatistikken ikke er mer positiv for dem som har vært samboere før de gifter seg.

 

Jeg har overhodet ikke troen på ekteskapet - kanskje mest fordi det gikk veldig skeis med mine foreldre (moren min var ung) og jeg vokste opp uten en far. De giftet seg mest på grunn av at moren min var gravid (har/hadde litt konservative besteforeldre, ja), men det varte ikke ett år en gang.

 

 

Men lykke til! Jeg får ingen pervers glede av å være en gledesdreper. Ihvertfall ikke til vanlig .

[medlem-90636]

Ellers vil jeg bare si at jeg sier det jeg gjør FORDI jeg har vært der selv. Jeg har vært samboer, hatt dyr sammen, hatt avstandsforhold, oppturer og nedturer, og virkelig planlagt fremtiden min med en fyr. Men plutselig skjer det ting. Folk forandrer seg/viser hvem de virkelig er og alle planene går i dass.

Det var utrolig vanskelig å flytte fra hverandre, dele tingene, si det til begges familier (som vi var veldig glade i begge to), ikke ha kontakt osv.. Jeg trodde jeg elsket han jeg også, følelsene var ufattelig sterke i allefall.. Men nå innser jeg at det ikke var ekte kjærlighet.

 

Dere som forlover dere såpass tidlig virker veldig naive, syns jeg. Og jeg prøver ikke å være slemming her, og jeg ønsker dere lykke til, men man må få si sin mening når dette virker helt blåst...

 

Jeg signerer på denne jeg.

 

Vi skal gifte oss første sommeren etter at vi har fått vårt første barn. Om det blir neste sommer eller sommeren etterpå er ikke godt å vite

Endret 18. mai 2009 av Linn_Christin

[Bonna86]

Da ser det ut til at ny hybelleilighet antagelig går i boks for oss begge. *Sitter og venter i spenning på svar* Dette hadde vært så deilig å få 40m2 i stedet for 18m2.(..)

Endret 18. mai 2009 av yvonne2

[Heilage]

I løpet av de årene jeg har vært her på forumet har jeg registrert Arinomi, at du veldig ofte om med korte mellomrom har annonsert at du er forelsket i en ny jente.

 

jeg vil si det er typisk unge å forveksle forelskelse med betatthet.

 

Jeg har funnet forskjellen, den er enkel. Jenter man er betatt av er når man rasjonaliserer sin tiltrekning med for- og motargumenter. Forelskelse er når all rasjonalitet går ut vinduet og man fortsatt blir sammen med en person man ikke burde ha i livet sitt.

[toth]

Vi skal gifte oss første sommeren etter at vi har fått vårt første barn. Om det blir neste sommer eller sommeren etterpå er ikke godt å vite

Var ikke det litt... bakvendt?

[Right]

Litt vanskelig å planlegge det motsatte, da, toth. I alle fall om man mener før man blir gravid.

Endret 18. mai 2009 av Right

[Sitronsaft]

Min eks er slik at med en gang (ganske tidlig ja) vi ble sammen "offisielt" ble hun helt freak og følte seg ikke fri blabla.. Fjortisforhold, men jeg tror mange tenker slik.

 

Så til dere som er gifte (vi beveger oss opp noen nivåer), hva følte dere om dette når dere giftet dere? Følte dere at dere nå var lenket fast og hadde gjort et valg dere ikke kunne forandre på? I en slik grad at dere synes det var sørgelig liksom? Selvsagt, dere er jo lenket fast til personen dere elsker, men er det noen som føler at de har fått litt av friheten sin tatt fra seg?

 

Føler det sier seg selv mye, selvsagt har man mindre frihet når man er gift fremfor å være singel, men det jeg vil vite er om folk opplever det som et problem i forholdet å binde seg på denne måten, til det stadiet (kanskje kombinert med andre ting) hvor det blir snakk om å separeres.

[stasomfaen]

Må bare spørre her... Jeg er og har alltid vært veldig sjenert. Jeg har blitt litt bedre nå, men f.eks. hvis jeg sitter med jenter eller noe så klarer jeg ikke å si en dritt. Ofte sånn med gutter og, men lettere å snakke med gutter syns jeg. Uansett om jeg liker jenta eller ikke; det går så å si ikke.. Må på en måte bli spurt eller noe.

 

Noen som har hatt samme problem? Føler det ødelegger litt... Jeg har ingen jentevenner som jeg er med eller noe.. Bare guttevenner... Og dere ser kanskje grunnen?

 

Blir liksom bare sittende og ikke si noe, mens kameraten snakker eller noe.

[Hansoen]

Hvorfor ikke bare prate med de på samme måte som med gutta. Du kan kanskje ikke ta opp samme temaene, men snakk om f.eks et eller anna du så på tv, en serie av ymse slag etc, bare for å få samtalen igang. Så er det bare å holde det gående. Har hatt en del problemer med dette selv, men har lært meg til å få samtalen til å flyte, dette oppnår du også bedre hvis du får henne til å le

[theoriginalAidskake]

Jeg har funnet forskjellen, den er enkel. Jenter man er betatt av er når man rasjonaliserer sin tiltrekning med for- og motargumenter. Forelskelse er når all rasjonalitet går ut vinduet og man fortsatt blir sammen med en person man ikke burde ha i livet sitt.

Godt sagt.

[LOOM]

Vi skal gifte oss første sommeren etter at vi har fått vårt første barn. Om det blir neste sommer eller sommeren etterpå er ikke godt å vite

Å være sammen kun fordi man har felles unger er ikke sunt for de minste.. De skjønner tegninga..

Men funker forholdet, så er det jo ingenting som er mer perfekt for ungene enn at foreldrene elsker hverandre!

 

Med andre ord, ikke gift dere kun pga ungene.

Endret 18. mai 2009 av LOOM

[medlem-90636]

Med andre ord, ikke gift dere kun pga ungene.

 

det var da ikke snakk om det. Det er snakk om at jeg ikke har lyst å gifte meg høygravid. Eller rett etter at jeg har født. Da må vi vente til etterpå

[toth]

Med andre ord, ikke gift dere kun pga ungene.

 

det var da ikke snakk om det. Det er snakk om at jeg ikke har lyst å gifte meg høygravid. Eller rett etter at jeg har født. Da må vi vente til etterpå

Øh.. hvorfor ikke gjøre det den vanlige veien, og gifte dere _først_?

[Hansoen]

Hvorfor kan de ikke gjøre det den veien de vil? Det trenger ikke være bakvendt det... Veldig folk er opphengt i "tradisjoner". Folk kan gifte seg å få barn i hvilken rekkefølge dem vil vel, skjønner ikke at alle skal legge seg opp i det.

[stasomfaen]

Giftemål bør vel skje når man føler seg klar for forpliktelser o.l. og når man helst føler for det.

[Turtlis]

Med andre ord, ikke gift dere kun pga ungene.

det var da ikke snakk om det. Det er snakk om at jeg ikke har lyst å gifte meg høygravid. Eller rett etter at jeg har født. Da må vi vente til etterpå

Øh.. hvorfor ikke gjøre det den vanlige veien, og gifte dere _først_?

Heheh, det må da være opp til hver enkelt å bestemme????

Og ja, jeg ler. Rareste jeg har lest på lenge.

 

Hva som kommer først her, barn eller giftemål, det har jeg faktisk ikke snøring på.

Jeg fyller 24 år i sommer (herregud...24, faktisk!!?), og det hadde jo vært litt kjekt å fått fortgang på sakene snart

Men man blir ikke gravid over natta(eller jo, man blir jo som regel det), og det koster penger å gifte seg(type flere titusen).

Jeg tar ting som det kommer. Orker ikke å stresse.

[Demantios]

Bruker det ikke som plaster, jeg sier ikke det, men jeg velger ikke å la lykken gå fra meg, det var det jeg mente.

Går lykken fra deg om du ikke forlover deg etter 2mnd?

[medlem-90636]

Øh.. hvorfor ikke gjøre det den vanlige veien, og gifte dere _først_?

 

Fordi vi ikke lever på 60'tallet

 

Å gifte meg kan gifte seg kan man gjøre når som helst. Det er en fest. En symbolsk handling. En veldig fin en sådan! Men hva er forskjellen på ugift og gift? Den er veldig liten. Kanskje dama har en ny ring på fingeren og et nytt etternavn. Og kanskje er man 90.000 kroner fattigere.

 

Forskjellen på før barn og etter barn er en del større. Jeg har lyst på barn nå. Ikke om 1 år og 10 mnd når bryllupet og svangerskap er overstått. Så da utsetter jeg heller bryllup og tar det jeg ønsker meg mest først.

[ilpostino]

Å gifte meg kan gifte seg kan man gjøre når som helst. Det er en fest. En symbolsk handling. En veldig fin en sådan! Men hva er forskjellen på ugift og gift? Den er veldig liten.

 

når en er gift har en veldig mange rettigheter ovenfor hverandre og sitt avkom som en ikke har når en er samboende.