TLZ Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 Neppe, du er helt på villspor. For det første så går det ikke, man kan midlertidlig gi folk en illusjon av selvtillit... men ekte selvtillit kommer innenfra. Selvtillit ER trossalt å kunne stå på egne ben. Det MÅ komme innnenfra. Du kan selvfølgelig påvirke folk positivt slik at de enklere kan gjøre dette... men å "opprettholde selvtilliten" til en annen person er på det beste en illusjon. Dårlig selvtillit er tungt og vanskelig, du skal ikke se bort i fra at hun har skjønt det på egenhånd. Med mindre hun er en av de jentene som forsatt tror at hun (siden hun er jente) ikke "har lov" til å ha selvtillit, HVIS dette er tilfellet så må hun vekk fra dette synet, men det er tvilsomt. Talmodighet er muligens et stikkord her. Forelskelse gir en slags midlertidlig selvsikkerhet, men etter det så må en ha mer å stå på, dette kan hun kanskje trenge tid til å utvikle. Du må selvfølgelig vurdere situasjonen, kanskje det ikke er rett å stå i forholdet alikevel... 1 Lenke til kommentar
Solefald Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 Neppe, du er helt på villspor. For det første så går det ikke, man kan midlertidlig gi folk en illusjon av selvtillit... men ekte selvtillit kommer innenfra. Selvtillit ER trossalt å kunne stå på egne ben. Det MÅ komme innnenfra. Du kan selvfølgelig påvirke folk positivt slik at de enklere kan gjøre dette... men å "opprettholde selvtilliten" til en annen person er på det beste en illusjon. Dårlig selvtillit er tungt og vanskelig, du skal ikke se bort i fra at hun har skjønt det på egenhånd. Med mindre hun er en av de jentene som forsatt tror at hun (siden hun er jente) ikke "har lov" til å ha selvtillit, HVIS dette er tilfellet så må hun vekk fra dette synet, men det er tvilsomt. Talmodighet er muligens et stikkord her. Forelskelse gir en slags midlertidlig selvsikkerhet, men etter det så må en ha mer å stå på, dette kan hun kanskje trenge tid til å utvikle. Du må selvfølgelig vurdere situasjonen, kanskje det ikke er rett å stå i forholdet alikevel... 8910764[/snapback] er sant det du seier. ho gir meg berre inntrykket av at ho er helt avhengi av meg for å ha det bra. vi har jo vert ilag ei stund, og ho er fortsatt på nyforelska stadiet, og det har eg ikkje vert på siste 4 mnd. og ho forventer at eg skal gi kompliment og alt sånt like mykje som før. eg orker liksom ikkje å måtte gå å bekrefte ting heile tida. der kjem sjølvtillit inn igjen i bildet Lenke til kommentar
Neppe Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 Neppe, du er helt på villspor. For det første så går det ikke, man kan midlertidlig gi folk en illusjon av selvtillit... men ekte selvtillit kommer innenfra. Selvtillit ER trossalt å kunne stå på egne ben. Det MÅ komme innnenfra. Du kan selvfølgelig påvirke folk positivt slik at de enklere kan gjøre dette... men å "opprettholde selvtilliten" til en annen person er på det beste en illusjon. 8910764[/snapback] Her er det vel ikke snakk om å gi noen midlertidlig "illusjon" av selvtillit. Du kan da vel bygge opp å opprettholde selvtilliten til partneren din? Jeg vet jo det har fungert for meg, og for andre. Å gi en person trygghet så h*n føler seg tryggere på seg selv og deg, så har du gitt person bedre selvtillit, og ikke en illusjon av det. Lenke til kommentar
Cannabiskopen Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 Ååå, du kunne ha laget et album, Med bilder av dere.. 8906755[/snapback] Jeg må innrømme at jeg ikke ser hvordan et album av et 14 dager gammelt forhold skal slå ann... Hvis de hadde vært sammen en stund er det en fantastisk fin gave å gi, men etter 14 dager? Uansett: Hva med å rett og slett ta henne med på middag? Kanskje en bukett eller noe sånn... Vet ikke, kanskje hun vil sette mer pris på det enn et smykke siden dere sikkert enda er i den nyforelska fasen? Jeg ser i allefall for meg at en fin middag ute, alene (eller hjemme for den slags skyld) med personen du er forelska i vil funke bra. Just my two cent's:-) 8909915[/snapback] Hadde vært veldig fint om vi hadde vært hjemme, men vi er i Lysekil på en tennis camp med mange andre folk, så blir vanskelig med en sånn gave, må nesten være noe fysisk som jeg kan overekke henne. Og jeg fant ut at hun ikke er sånn meeeega Dream Theater fan, så det er kanskje ikke så lurt å gi henne en billett til konserten alikevell. Så da sitter jeg igjen med å gi henne noe annet som f.eks smykker eller noe. Jeg trenger sårt flere forslag! Lenke til kommentar
Solefald Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 Neppe, du er helt på villspor. For det første så går det ikke, man kan midlertidlig gi folk en illusjon av selvtillit... men ekte selvtillit kommer innenfra. Selvtillit ER trossalt å kunne stå på egne ben. Det MÅ komme innnenfra. Du kan selvfølgelig påvirke folk positivt slik at de enklere kan gjøre dette... men å "opprettholde selvtilliten" til en annen person er på det beste en illusjon. 8910764[/snapback] Her er det vel ikke snakk om å gi noen midlertidlig "illusjon" av selvtillit. Du kan da vel bygge opp å opprettholde selvtilliten til partneren din? Jeg vet jo det har fungert for meg, og for andre. Å gi en person trygghet så h*n føler seg tryggere på seg selv og deg, så har du gitt person bedre selvtillit, og ikke en illusjon av det. 8911248[/snapback] delvis sant det også. gi trygghet og sånt er viktig. sånn som eg er, når eg kjem til eit punkt, så ser ikkje eg nødvendigheten i å brette ut og fortelle om følelser 100 ganger om dagen. liker det at ting kan vere usagt, at eg trur på seg sjøl og forholdet uten å måtte høre eg elsker deg kvert 5 minutt for å ikkje bli usikker.. stole på den andre sine følelser. Lenke til kommentar
Cannabiskopen Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 (endret) *snip* 8910764[/snapback] *snip* 8911248[/snapback] delvis sant det også. gi trygghet og sånt er viktig. sånn som eg er, når eg kjem til eit punkt, så ser ikkje eg nødvendigheten i å brette ut og fortelle om følelser 100 ganger om dagen. liker det at ting kan vere usagt, at eg trur på seg sjøl og forholdet uten å måtte høre eg elsker deg kvert 5 minutt for å ikkje bli usikker.. stole på den andre sine følelser. 8911528[/snapback] Hvor lang tid tar det som regel før du kommer til det punktet? Endret 21. juni 2007 av BadBeer Lenke til kommentar
Solefald Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 (endret) 2-3 mnd kanskje. har prøvd å snakke med ho om ting idag. ho snakker om samme greiene som siste mnd, berre med andre ord. bla bla bla bla.. blir forbanna. prøver å forklare ho at eg kan no ikkje gjere så vanvittig med ting når eg er 160mil unna.. men neida. skal tyte om ting heile tida. samme om og om igjen. Endret 21. juni 2007 av Solefald Lenke til kommentar
Mirann Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 har akkurat rundet 4 mnd med pus mange snakker om at den første tiden i et forhold er best, og så dabber det av litt... synes ting bare går bedre og bedre jeg! tror det her kommer til å vare lenge =) 8909592[/snapback] Vent til 3 års-krisa du Ev. 2,5 år Lenke til kommentar
Gjest Gutt14 Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 Jeg velger å poste som gjest pga jeg kjenner folk her på forumet irl. Hei, jeg er 14 år og liker en Jente i paralell klassen min på 14 år. Nå har det seg slik at jenta er veldig godt likt av de fleste gutter, også eldre gutter pga hennes nydelig pupper og fine rumpe. Jeg mener selv at jenta er nydelig men ikke av de grunnene som andre mener. Hun har det fineste smilet jeg vet om, nydelig lepper, øyne og hår. Sett bort ifra det er hun også veldig sexy da. Jeg føler meg så mye bedre når jeg er med denne jen ta og jeg elsker å tilbringe tid med henne. Megselv er ganske stor og høy, jeg er veldig bra likt av de fleste. Jeg tror hun liker å tilbringe tid med meg også, men jeg vet ikke helt. I begynnelsen av skoleåret var hun helt fjern og var med masse andre gutter og jenter som var ute og drakk. Hun selv drakk ikke, men sluttet å være med dem etter hun fant ut dem drakk. Ifjor sommer var jeg med henne veldig mye og det så ut til at hun likte å være med meg også. Men så kom en annen jente inn i bilde, en skikkelig bimbo av verste sort. Hennes idol er Paris Hilton, det sier vel sitt. Denne bimboen liker ikke meg ettersom jeg ikke er " kjekk ", så da sluttet hun å være med meg en liten stund. Nå har hun startet å være med meg igjen og det virker til å gå min vei. Det jeg da lurer på er om hvordan jeg bør gå fram her? Ettersom dette er min første virkelige forelskelse så vil jeg ikke ødelegge det. Evt noe jeg bør si til henne? /Frustret gutt Lenke til kommentar
Frohman Skrevet 21. juni 2007 Del Skrevet 21. juni 2007 Det at du tror henne er forelsket i deg er bare forelskelsen som snakker. Jenter er skrudd sammen på en sånn måte at de ikke nødvendigvis ønsker å være sammen med gutten de er forelsket i, med mindre de gjør klare tegn for at de liker gutten. Jeg hadde min første ordentlige forelskelse da jeg begynte i 8. i høst. Jeg var mye sammen med jenta og pratet masse og delte hemmeligheter osv. Først trodde jeg hun var like vill etter meg som jeg var etter henne, men det viste seg at hun kun så på meg som en venn. Av det har jeg lært meg å lese at jenter som blir mer og mer hyggelige og pratsomme, alltid ender opp som venner. Derimot jenter som åpent flørter, tuller, knuffer og spøker, har en tendens til å ha lyst til å være mer enn kun venner. Lenke til kommentar
DJ_Dark Skrevet 22. juni 2007 Del Skrevet 22. juni 2007 Så deilig det er å kjenne at en liker en person, og personen liker deg tilbake 1 Lenke til kommentar
Espen pai Skrevet 22. juni 2007 Del Skrevet 22. juni 2007 Så deilig det er å kjenne at en liker en person, og personen liker deg tilbake 8924247[/snapback] åssen gikk det egentlig med ikke forum Idaen du pratet så godt om tidligere? Lenke til kommentar
DJ_Dark Skrevet 22. juni 2007 Del Skrevet 22. juni 2007 Så deilig det er å kjenne at en liker en person, og personen liker deg tilbake 8924247[/snapback] åssen gikk det egentlig med ikke forum Idaen du pratet så godt om tidligere? 8925493[/snapback] Jeg ga opp det prosjektet. Like greit egentlig Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 23. juni 2007 Del Skrevet 23. juni 2007 Er det for tidlig å flytte sammen med typen når jeg bare er 18? Vi har vært sammen i snart 2 år, og stort sett går det bra. Krangler litt som alle par gjør seff, men aldri noe stort. Det er første gang begge to flytter og bare det er jo vanskelig. Er det en fordel eller ulempe å da flytte rett sammen med typen? Virker liksom litt tåpelig om hver av oss skal bo aleine i vær sin lille hybel når vi stortsett er sammen hele dagen uansett. Har fått tilbakemeldinger på dette som er både posetive og negative, så er begynt å bli litt usikker. Hva mener dere? Lenke til kommentar
DJ_Dark Skrevet 23. juni 2007 Del Skrevet 23. juni 2007 Hadde planer om å flytte sammen med exen min, men det ble jo slutt før den tid. Ser ikke noe galt i det i alle fall. Lenke til kommentar
Mirann Skrevet 23. juni 2007 Del Skrevet 23. juni 2007 Snublefot: Det vil jeg tro er en bra løsning. Da vil dere virkelig lære hverandre å kjenne. Lykke til PS! Skaff dere opppvaskmaskin, den har forhindret mang ett samlivsbrudd. 1 Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 23. juni 2007 Del Skrevet 23. juni 2007 Redd for at det bare blir plutselig veldig seriøst. Kan vi ikke bo sammen, har vi egentlig ikke noe framtid heller. Lenke til kommentar
DJ_Dark Skrevet 23. juni 2007 Del Skrevet 23. juni 2007 Det er bare en måte å finne det ut på! Lenke til kommentar
Mirann Skrevet 23. juni 2007 Del Skrevet 23. juni 2007 Redd for at det bare blir plutselig veldig seriøst. Kan vi ikke bo sammen, har vi egentlig ikke noe framtid heller. 8928386[/snapback] Dere får bare hoppe i det. Bare huske å gi hverandre pusterom og ikke lev sammen 24/7 så vil det nok gå bra. (Forhåpentligvis) Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå