Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
jeg ville bare illustrere at man må jobbe i et forhold for å få det til å fungere

 

Når man har vært sammen et par år så er det viktig å jobbe for å få forholdet til å fungere dersom man skulle støte på problemer.

 

Møter man veggen etter å bare ha vært sammen en kort stund ville jeg virkelig revurdert forholdet. Første året skal man sveve på en sky , være nyforelsket og rusa på kjærlighet.

Lenke til kommentar
Første året skal man sveve på en sky , være nyforelsket og rusa på kjærlighet.

 

Jeg har hørt mange si akkurat det der, og jeg må helt ærlig si at jeg tror det er bullshit. Jeg er så forelsket som det er mulig å være om dagen, men jeg svevde ikke på noen sky i mer enn noen uker. Hverdagslivet har slått til i forholdet mitt allerede.

 

Og det er ikke bare lett heller. Så hele greia med "de første tre månedene/det første året er alt perfekt" er bare tull.

Lenke til kommentar
Jeg tror jeg er så forelska at jeg dør snart :love:

 

Føles ut som om jeg kan fly til månen hvis jeg vil. Ah, tror jeg har fått et nytt perspektiv. På alt.

 

Ja, lykke til. Bare vent til dere blir sammen og hun har sex med ex'en, og alt går til helvette. DET er gøy!

 

EDIT: For å forsette: så prøver du å ordne ting, og alt går mer til helvette.. Du står på hele tiden, tenker på hun, sender meldinger med hun, men ingenting går rett vei. Av en eller annen grunn er HUN usikker og klarer ikke. Da blir det spesielt gøy!

Endret av S0ppel
Lenke til kommentar

Jeg kjefta ikke på kjæresten min en eneste gang jeg før vi hadde vært sammen i over 6 mnd. Ikke en eneste krangel eller uenighet. Da var jeg så oppi skyene forelska at jeg ikke hadde behov for å kjekle med han.

 

Basen for forholdet må jo være såppas god at man slipper å ha heftige krangler og bli skikkelig såret i en tidlig fase av forholdet.

Lenke til kommentar
Jeg kjefta ikke på kjæresten min en eneste gang jeg før vi hadde vært sammen i over 6 mnd. Ikke en eneste krangel eller uenighet. Da var jeg så oppi skyene forelska at jeg ikke hadde behov for å kjekle med han.

 

Basen for forholdet må jo være såppas god at man slipper å ha heftige krangler og bli skikkelig såret i en tidlig fase av forholdet.

Så du samla det opp og tok opp alt sammen etter 6mnd?hadde du vært sammen meg, så hadde jeg syntes at du var litt rar da, du er hyggelig og enig i alt i 6mnd, oxo plutselig skal du krangle og være uenig??

Endret av PrettyBoy
Lenke til kommentar
Heilage: hvor lenge har dere vært sammen nå?

 

Litt over to måneder.

 

 

Jeg kjefta ikke på kjæresten min en eneste gang jeg før vi hadde vært sammen i over 6 mnd. Ikke en eneste krangel eller uenighet. Da var jeg så oppi skyene forelska at jeg ikke hadde behov for å kjekle med han.

 

Basen for forholdet må jo være såppas god at man slipper å ha heftige krangler og bli skikkelig såret i en tidlig fase av forholdet.

 

Det er urealistisk. Dere må være bra konfliktsky om dere ikke hadde en krangel de første seks månedene.

 

Jeg tror de fleste forhold er mer som mine, som inneholder ukentlige uenigheter og slike ting.

Lenke til kommentar
Heilage: hvor lenge har dere vært sammen nå?

 

Litt over to måneder.

 

 

Jeg kjefta ikke på kjæresten min en eneste gang jeg før vi hadde vært sammen i over 6 mnd. Ikke en eneste krangel eller uenighet. Da var jeg så oppi skyene forelska at jeg ikke hadde behov for å kjekle med han.

 

Basen for forholdet må jo være såppas god at man slipper å ha heftige krangler og bli skikkelig såret i en tidlig fase av forholdet.

 

Det er urealistisk. Dere må være bra konfliktsky om dere ikke hadde en krangel de første seks månedene.

 

Jeg tror de fleste forhold er mer som mine, som inneholder ukentlige uenigheter og slike ting.

Det var det som drepte mitt forhold.

Lenke til kommentar
Jeg kjefta ikke på kjæresten min en eneste gang jeg før vi hadde vært sammen i over 6 mnd. Ikke en eneste krangel eller uenighet. Da var jeg så oppi skyene forelska at jeg ikke hadde behov for å kjekle med han.

 

Basen for forholdet må jo være såppas god at man slipper å ha heftige krangler og bli skikkelig såret i en tidlig fase av forholdet.

Så du samla det opp og tok opp alt sammen etter 6mnd?hadde du vært sammen meg, så hadde jeg syntes at du var litt rar da, du er hyggelig og enig i alt i 6mnd, oxo plutselig skal du krangle og være uenig??

 

Når man er nyforelsket og svever på rosa skyer skal det mye mer til for å irritere seg over noe enn når man har bodd sammen med personen i 2 år. Jeg var veldig forsiktig i begynnelsen, og ville ikke kreve for mye av min nye kjæreste.

 

Nå var det heller ingen brå og plutselig forandring i humøret mitt fra dagen før vi hadde vært sammen i 6 mnd i forhold til dagen etterpå - det må være sagt. Og nå krangler vi mye mindre enn for et halvt års tid siden. Man vokser jo sammen på en måte. Den ene bøyer litt her og den andre bøyer litt der til man passer godt nok sammen til at man kan unngå de store kranglene.

 

Jeg har vært i forhold der jeg har grått MYE. Da setter jeg ekstra stor pris på at min nåværende sjeldent får meg til å gråte (sist var vel da han dro på fylla uten meg 2. juledag - og jeg hadde lyst å bli med). Det vi krangler om i dag er småting. Som hvem som skal gå ut og lufte hundene før sengetid, og når jeg blir grinete fordi samboeren ikke gidder å lage stappe til meg når jeg tilbragte en time dagen før på å lage lasagne til han.

 

Krangler man mye og om store ting etter 2 mnd vil jeg bli overrasket om forholdet rekker å fylle året..

Lenke til kommentar

Hvis man krangler om hvem som skal ta oppvasken eller hvem som skal gå tur med bikkja (eller hvor man skal feire jul hen) er det en ting. Bagatellmessig sunn krangel.

 

Kranglerm man slik at den ene ikke vil sove hos den andre, eller den ene ligger og griner i dagesvis, da synes jeg ikke det høres ut som et sunnt forhold som vil vare.

Lenke til kommentar
jeg ville bare illustrere at man må jobbe i et forhold for å få det til å fungere

 

Når man har vært sammen et par år så er det viktig å jobbe for å få forholdet til å fungere dersom man skulle støte på problemer.

 

Møter man veggen etter å bare ha vært sammen en kort stund ville jeg virkelig revurdert forholdet. Første året skal man sveve på en sky , være nyforelsket og rusa på kjærlighet.

 

Seriøst? Du kjenner heldigvis ikke oss. Vi er begge både rusa på kjærlighet og svært forelska, men folk er faktisk forskjellige. I stedet for å sky konflikter, er vi ikke redd for å faktisk face dem. Vi har nå vært igjennom en hel del ting, fordi vi begge er preget av det vi er preget av, og vet du: jeg vil faktisk hevde at forholdet vårt aldri har vært sterkere. Du vet ingenting om oss, men jeg skal si deg det, at vi har begge våre personlige ting som jo faktisk preger oss. Om det gjør oss til noen bedre enn andre? Nei, det vil jeg ikke si, men det gjør også at vi får en del utfordringer. Hadde ikke vårt forhold vært sterkt, hadde vi ikke klart oss gjennom det vi har vært igjennom, alt fra avstandsforhold til det siste. Det er ikke tvil i mitt sinn om at vi kommer fint ut av dette. Ingen forhold er like, så ikke baser vårt forhold på ditt forhold. At du har et så 'perfekt forhold', gjør ikke ditt forhold bedre vet du, jeg har nemlig ikke tenkt til å revurdere det, fordi det er ingenting å revurdere.

 

Min kjære og jeg er sterke følelsesmennesker, derav noen heftige krangler. Men so what? Så lenge ingen av oss tar skade av det, så gjør det vel ingenting? Hvem har sagt at noen av oss lider i forholdet? Jeg gjør ihvertfall ikke det, og jeg vet også at min kjære ikke gjør det.

 

Første året skal man sveve på en sky , være nyforelsket og rusa på kjærlighet.

 

Jeg har hørt mange si akkurat det der, og jeg må helt ærlig si at jeg tror det er bullshit. Jeg er så forelsket som det er mulig å være om dagen, men jeg svevde ikke på noen sky i mer enn noen uker. Hverdagslivet har slått til i forholdet mitt allerede.

 

Og det er ikke bare lett heller. Så hele greia med "de første tre månedene/det første året er alt perfekt" er bare tull.

 

Helt enig. Det er bare bullshit. I motsetning til mange facer vi ting bare før. Og nå har vi hatt mange fine måneder hvor vi vet hvor vi har hverandre 100 %. I motsetning til mange andre, har vi fullstendig åpenhet. Med det fører det også konsekvenser, positive som negative. Det behøver ikke å være negativt.

 

Jeg kjefta ikke på kjæresten min en eneste gang jeg før vi hadde vært sammen i over 6 mnd. Ikke en eneste krangel eller uenighet. Da var jeg så oppi skyene forelska at jeg ikke hadde behov for å kjekle med han.

 

Basen for forholdet må jo være såppas god at man slipper å ha heftige krangler og bli skikkelig såret i en tidlig fase av forholdet.

 

Så bra for dere, jeg mener ikke at krangler trenger å være en negativ ting jeg da men, så lenge vi begge føler oss ivaretatt i forholdet. Vi har god kommunikasjon, vi blir alltid fort venner igjen, så jeg ser ærlig talt ikke problemet her. Vi har et så sterkt forhold, basen er så sterk, så det er nettopp derfor vi tåler så heftige krangler. Det virker som du lever i en drømmeverden om du tror at alle forhold skal være like.

 

 

Hvis man krangler om hvem som skal ta oppvasken eller hvem som skal gå tur med bikkja (eller hvor man skal feire jul hen) er det en ting. Bagatellmessig sunn krangel.

 

Kranglerm man slik at den ene ikke vil sove hos den andre, eller den ene ligger og griner i dagesvis, da synes jeg ikke det høres ut som et sunnt forhold som vil vare.

 

Eh, vi har da kommet fram til en løsning. Jeg har ikke grint i dagesvis, du trenger ikke å la det gå ut av proporsjoner heller. At man har én dårlig krangel trenger ikke å bety så mye. Vi har løst konflikten, fordi det gjør vi alltid med alle konflikter vi måtte ha. Vi har meget god kommunikasjon skal jeg si deg, ellers hadde jeg ikke sittet her og vært samboer med min kjære. Så enkelt er det.

 

Og bare så du vet det, vi har snart vært sammen i snart 9 mnd. Du skrev selv at du hadde krangler med din kjære etter 6 mnd. Så hvem er vel du til å dømme oss? Hva vet vel du om vårt forhold egentlig? Jeg synes det er ganske sprøtt hva du kan hevde, og nesten indirekte påstå at vårt forhold ikke er sterkt nok, når du selv innrømmer at det var heftige krangler etter 6 mnd. Er det så utrolig rart at man har sin første store krangel eller 9 mnd? Jeg bare spør..

Endret av yvonne2
Lenke til kommentar

Yvonne, jeg brukte ikke deg som et eksempel;) Og nei, det var ikke snakk om heftige krangler etter 6 mnd. Det var snakk om ingen kragler før 6 mnd. Vi har per i dag enda ikke hatt noe som jeg vil kalle en heftig krangel, og jeg har aldri, ikke engang i sinne vurdert å gjøre slutt på forholdet.

Endret av Linn_Christin
Lenke til kommentar
Yvonne, jeg brukte ikke deg som et eksempel;) Og nei, det var ikke snakk om heftige krangler etter 6 mnd. Det var snakk om ingen kragler før 6 mnd. Vi har per i dag enda ikke hatt noe som jeg vil kalle en heftig krangel, og jeg har aldri, ikke engang i sinne vurdert å gjøre slutt på forholdet.

 

Okay, beklager det. Men heller ikke jeg har noen sinne vurdert å gjøre slutt på forholdet, bare så det er sagt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...