Den store kjærlighetstråden v3

[Ballus]

Jeg gjentar spørsmålet mitt jeg: Hvor lenge har dere vært sammen?

[S0ppel]

Til meg? 7 måneder isåfall

[Ballus]

Havnet i et sykt dilemma

Traff ei jente mens hun var ilag me en annen, de har vært i lag i 4år og det siste året har hun hatt det helt ræva i det forholdet.

Etter at jeg kom inn i bildet hennes har hun vært så glad og lykkelig som hun aldri har vært, venner og familie har merket det på henne, til og med stemora til ene venninna hadde sagt at hun hadde fått en helt ny glød i kroppen, hun virket lykkelig.

Hun har sagt til meg flere ganger at hun er det, vi har kjærlighetsfylte øyeblikk stadigvekk.

 

Denne jenta har gjort meg lykkelig, smiler bare jeg tenke på henne, alt har klaffet for oss helt siden starten

 

Hun våget endelig og slå opp med fyren for ca 1.5uker siden pga. meg. vi har hatt sex og alt det der både før og etter at hun slo opp, så hun har vært "utro" mot han, men hun angrer ingenting.

 

Idag får jeg vite at ho kansje skal gi han en ny sjangse...

Personlig så tror jeg at det er fordi at hun er redd for at hun skal bli alene...

 

 

Noen innspill?

Jeg holder med deg i den personlige tanken din. Og om du virkelig vil ha henne, på tross av at du vet hun forlater et tidligere forhold på grunn av deg og at hun har vært utro i forhold, må du gjøre noe. Ikke veldig aktivt, men antageligvis så vil det ikke hjelpe å bare stå på sidelinja her. Du må få henne til å innse at hun ikke hadde det bra sammen med fyren det siste året, og at ting etterhvert antageligvis vil bli sånn igjen. Hvordan du kan gjøre dette vet du nok best selv, du kjenner henne. Men du må passe på, for hun er nok veldig emosjonelt forvirret for øyeblikket og dette kan nok tippe begge veier. Gå forsiktig frem, er det beste rådet jeg kan gi.

 

På en annen side, forstår jeg dersom folk som leser dette er kritiske. Hun forlater tross alt et forhold til din fordel. Dette er aldri et godt tegn, det viser at hun er litt "løs", veldig usikker, har vansker med å skille betatthet, forelskelse og kjærlighet. Og som du sier har hun vært utro både før og etter hun slo opp, og hun angrer ikke. Det er kanskje noe å ta med i betraktningen.

[Ballus]

Til meg? 7 måneder isåfall

Da bør du virkelig tenke deg om. Når hun er utro når dere bare har vært sammen i 7 måneder ville jeg vært veldig skeptisk. Dessuten har dere heller ikke vært sammen lenge nok (etter min mening) til å kjenne hverandre ut og inn. Hun har sikkert sider du enda ikke vet om, negative sider, som pleier å komme senere i forhold. Hadde det vært snakk om flere år, kunne jeg kanskje forstått det litt bedre. Du påstår også du aldri har vært så forelsket før, det har vi alle vært, opptil flere ganger. Har du ikke den følelsen er det vel strengt talt ikke så mye å bygge på, den følelsen mener jeg er "basic" for å kunne bygge opp et langvarig forhold. Men det trengs så mye mer enn den følelsen. Kan du med kors på halsen si at du har vært i en skikkelig fight med dama di? Kan du si at du kjenner henne ut og inn, at det ikke finnes en eneste side som du ikke vet om?

 

 

Nå ble det dobbelpost her. Moderator: flett sammen.

Endret 20. april 2009 av Ballus

[MaSo]

Havnet i et sykt dilemma

Traff ei jente mens hun var ilag me en annen, de har vært i lag i 4år og det siste året har hun hatt det helt ræva i det forholdet.

Etter at jeg kom inn i bildet hennes har hun vært så glad og lykkelig som hun aldri har vært, venner og familie har merket det på henne, til og med stemora til ene venninna hadde sagt at hun hadde fått en helt ny glød i kroppen, hun virket lykkelig.

Hun har sagt til meg flere ganger at hun er det, vi har kjærlighetsfylte øyeblikk stadigvekk.

 

Denne jenta har gjort meg lykkelig, smiler bare jeg tenke på henne, alt har klaffet for oss helt siden starten

 

Hun våget endelig og slå opp med fyren for ca 1.5uker siden pga. meg. vi har hatt sex og alt det der både før og etter at hun slo opp, så hun har vært "utro" mot han, men hun angrer ingenting.

 

Idag får jeg vite at ho kansje skal gi han en ny sjangse...

Personlig så tror jeg at det er fordi at hun er redd for at hun skal bli alene...

 

 

Noen innspill?

 

Jeg holder med deg i den personlige tanken din. Og om du virkelig vil ha henne, på tross av at du vet hun forlater et tidligere forhold på grunn av deg og at hun har vært utro i forhold, må du gjøre noe. Ikke veldig aktivt, men antageligvis så vil det ikke hjelpe å bare stå på sidelinja her. Du må få henne til å innse at hun ikke hadde det bra sammen med fyren det siste året, og at ting etterhvert antageligvis vil bli sånn igjen. Hvordan du kan gjøre dette vet du nok best selv, du kjenner henne. Men du må passe på, for hun er nok veldig emosjonelt forvirret for øyeblikket og dette kan nok tippe begge veier. Gå forsiktig frem, er det beste rådet jeg kan gi.

 

På en annen side, forstår jeg dersom folk som leser dette er kritiske. Hun forlater tross alt et forhold til din fordel. Dette er aldri et godt tegn, det viser at hun er litt "løs", veldig usikker, har vansker med å skille betatthet, forelskelse og kjærlighet. Og som du sier har hun vært utro både før og etter hun slo opp, og hun angrer ikke. Det er kanskje noe å ta med i betraktningen.

 

 

fyren har vært en kontrollfreak sjøl etter at de slo opp, han skal altid vite hva hun gjør og hvor hun er, han har praktisk talt utnyttet henne med og bruke samvittigheta hennes mot henne. Venninner og andre har sagt at hun må komme seg ut av det der, jeg var redningen, men nå har han vist vært og fucka til for henne igjen...

 

Kan trygt si at hun ikke er løs på noen måter, jeg er faktisk andre personen hun har hatt sex med, så vil ikke ikke si at hun er løs.

 

Har snakket med henne litt nå nettopp, hun sier at hun har utrolig dårlig samvittighet og det der. Det annser jeg som at hun enda har veldig sterke følelser for meg

Endret 20. april 2009 av MaSo

[Ballus]

Jeg forstår deg, men det er bare slik det vil bli sett på fra utsiden. Dersom du har venninnene hennes på din side, er nok det veien og gå. Få dem til å snakke med henne.

[MaSo]

kjenner de ikke direkte, så er litt vanskelig der...

er hun som har fortalt meg hva veninnene hennes syns om situasjonen, hun var enig med dem, men i løpet av en kveld så var ikke ting like lett

[Turtlis]

Damen min var utro i helga.. Hun pulte exen.. etterpå lå hun ute å grein i noen timer før hun ringte meg og fortalte om det.. hun var bra drita når de pulte.. Det skal nevnes at han er veldig player og pulte flere andre den festen..

 

Så kom spørsmålet, kan jeg tilgi hun?

Eh.. du prøver å unnskylde henne, ved å skrive at han er en player?

Hva har HAN med saken å gjøre? Det er jo HUN som har bæsja på leggen, ikke eksen. Han har bare fått seg et ligg

 

Siden hun umiddelbart angret, så var hun nok i stand til å tenke FØR hun gikk til sengs med han

 

Om du skal tilgi? Det er det kun du selv som vet svaret på

 

 

 

 

Jeg eeeeeeeelsker kjæresten min! Vi skal i bursdag nå, og det kom en helvettes kjekk og pyntet mann ut fra badet mitt

Endret 20. april 2009 av Turtlis

[Gjest Slettet+5132]

hun var bra drita når de pulte..

Hun glemmer ikke at hun har kjæreste av den grunn

+1 Uansett hvor jævlig full man blir så går man ikke og puler på folk når man har kjærste.

 

Jeg for min del hadde vertfall ikke tilgitt utroskap. Ser for meg at forholdet bare hadde gått en vei derfra.

+1 Tror jeg hadde laga en stor plakat (sånn stor reklameplakat som man ser rundtom) med "***** er en utro dritt!" feks. Vet ikke om dere har sett slike bilder av slike plakater. Synes det er genialt. I alle fall når det står at de har tatt pengene fra felleskontoen g brukt på plakaten. ^^

[medlem-90636]

Har dere noen gang elsket en person av hele ditt hjerte?

 

Så absolutt. Det er ingen som kan få meg til å føle meg så tvers igjennom lykkelig som det typen min kan:) Når han smiler og ler blir jeg varm av glede, og dersom han blir såret får jeg vondt inni meg. Tanken på å miste han er så vondt at jeg ikke engang kan tenke meg det.

 

Når han er borte føler jeg meg ikke hel, og går og venter konstant.

 

Haha, når jeg venter på at han skal komme hjem når han er bortreist i noen dager styrer og steller jeg for at ting skal være perfekt når han kommer tilbake. Skifter på senga, rydder i boden, i kjøkkenskapene, vasker, tørker støv og styrer som besatt. Mest av alt er det nok for å ha noe å gjøre-. Første gangen han dro fra meg malte jeg soverommet - da hadde jeg iallefall noe å drive med. Denne gangen hadde jeg tenkt å slipe gulvet på stua vår, men det passa ikke for faren min å hjelpe meg så da ble det heller til at jeg lånte meg en bok på 600 sider

[Bonna86]

Har dere noen gang elsket en person av hele ditt hjerte?

 

Og for å svare på spørsmålet: ja det har jeg, han jeg er sammen med nå.

[Turtlis]

Jeg har elsket EN person, av hele mitt hjerte, og det er han jeg er sammen med nå!

Vet om godt voksne mennesker som har hatt kjærester igjennom hele livet, men en dag, i sitt voksne liv, så møter de en mann som virkelig tar pusten fra de.

Jeg tror det er en slik person der ute for oss alle. Noen må lete hele livet etter den rette, og andre er så heldig at de finner denne personen tidlig.

Endret 20. april 2009 av Turtlis

[Bonna86]

Jeg har elsket EN person, av hele mitt hjerte, og det er han jeg er sammen med nå!

Vet om godt voksne mennesker som har hatt kjærester igjennom hele livet, men en dag, i sitt voksne liv, så møter de en mann som virkelig tar pusten fra de.

Jeg tror det er en slik person der ute for oss alle. Noen må lete hele livet etter den rette, og andre er så heldig at de finner denne personen tidlig.

 

Må nesten si meg enig i dette. Personlig opplevde jeg det sist sommer. Det var nesten skremmende, hadde aldri opplevd noe lignende tidligere. Vi er så like at vi begge nesten blir overtroiske, det høres så klisjéaktig ut, men vi føler vi er skapt for hverandre.

[medlem-90636]

Man kan ha det fint med andre også, men når man finner den ene oppdager man hvor stor forskjell det er

[Cyberfrog]

Og "den ene" er alltid den siste du treffer? Før det var det en annen som var "den ene"?

[Turtlis]

Svar til over;

Tja.. Der og da så var det jo så klart det, på et vis. Men innerst inne viste jeg at det ikke kom til å vare livet ut.

Det er også begrenset hvor lenge man orker kjefting og uenigheter.

Du er ikke hvor ræva tidligere forhold har vært, før du faktisk treffer en du virkelig elsker! Har man det suuuperfint med en person, så blir det jo ikke slutt?

 

En viktig ting å huske på:

Begynner et forhold med uenigheter, så kommer det aldri i verden til å vare!

Da er det bare å si fuck off, egentlig. Krangling tar tid, og gir dårlig energi -også til de som kanskje er på besøk når det er en liten fight på gang.

Den første tiden skal jo være bra. Ikke kjip?!

Endret 20. april 2009 av Turtlis

[Blåbær]

Jupp, er vel nesten alltid det.

[Bonna86]

Svar til over;

Tja.. Der og da så var det jo så klart det, på et vis. Men innerst inne viste jeg at det ikke kom til å vare livet ut.

Det er også begrenset hvor lenge man orker kjefting og uenigheter.

Du er ikke hvor ræva tidligere forhold har vært, før du faktisk treffer en du virkelig elsker! Har man det suuuperfint med en person, så blir det jo ikke slutt?

 

En viktig ting å huske på:

Begynner et forhold med uenigheter, så kommer det aldri i verden til å vare!

Da er det bare å si fuck off, egentlig. Krangling tar tid, og gir dårlig energi -også til de som kanskje er på besøk når det er en liten fight på gang.

Den første tiden skal jo være bra. Ikke kjip?!

 

Der er jeg litt uenig med deg. Min kjære og jeg har krangla en del, men det har alltid styrket oss. Personlig tror jeg det er forskjellig fra mennesker til mennesker. Det at man har hatt en krangler trenger faktisk ikke å bety noe negativt. Både min kjære og jeg er følelsesmennesker, ergo kan det føre til sterke følelser og reaksjoner. Men jeg har aldri hatt det så godt som jeg har det nå, og ikke han heller (i følge ham selv). Jeg synes forholdet vårt er mye bedre nå enn for mange måneder siden, fordi vi tør å krangle med hverandre, vi er ikke redd for å si hva vi mener, selv om det kan bli uenigheter.

 

Én ting er dog veldig viktig: vi blir alltid venner igjen, vi skværer opp, og vi har på en måte løst en hel rekke viktige "spørsmål", for å si det slik. Derfor avtar også kranglene med tiden, fordi mye begynner å bli løst allerede, ting som andre kanskje bruker år på å finne ut av. I de store spørsmålene i livet, de grunnleggende tingene i livet, så er vi enige, og det er ikke slik at forholdet preges av krangling, for all del, vi krangler jo aldri hver eneste dag, men vi har et veldig kommunikativt forhold, ergo kan det bli slik at vi blir nødt til å ta høyde for diskusjoner og kanskje også da krangling. Slik jeg ser det, kan det være sunt, så lenge begge ikke lider av det. Jeg personlig liker jo ikke å krangle, så det er ikke det, men jeg er ikke redd for det heller.

Endret 20. april 2009 av yvonne2

[Turtlis]

Hvem er det som ikke krangler og småkjefter litt innimellom?

Jeg mener når et forhold starter kun med uenigheter, så er det dømt til å gå til helvette, før eller senere. Jeg har såå mange eksempler på det, at jeg har ikke tall.

 

Det er bare bra å få luftet seg innimellom

[Bonna86]

Joa, det er jeg forsåvidt enig med deg i. Og noen ville kanskje sagt vi har en del store krangler innimellom, men ja, det er bra å få luftet seg. For vårt vedkommende viser det bare at vi er såpass trygge på hverandre at vi faktisk tør det (jeg er nemlig ikke en person som tør å kjefte på noen, med mindre jeg er trygg på h*n, paradoksalt nok kanskje).