Snublefot Skrevet 7. april 2009 Del Skrevet 7. april 2009 Ikke isoler deg, vær rundt andre mennesker og ha det kjekt med dem. Dessverre er det ingen mirakelkur mot kjærlighetssorg. Den tar den tiden den tar. Eneste trøsten er at man kommer over det til slutt. Plutselig ser man tilbake og tenker at man er en erfaring rikere. Lenke til kommentar
M-Gard Skrevet 7. april 2009 Del Skrevet 7. april 2009 Ikke isoler deg, vær rundt andre mennesker og ha det kjekt med dem. Dessverre er det ingen mirakelkur mot kjærlighetssorg. Den tar den tiden den tar. Eneste trøsten er at man kommer over det til slutt. Plutselig ser man tilbake og tenker at man er en erfaring rikere. Får håpe. Men burde jeg ikke snakke så mye med hun? Fordi vi var jo venner før alt dette. Lenke til kommentar
S0ppel Skrevet 7. april 2009 Del Skrevet 7. april 2009 Hey. Har vært sammen med damen i 4 måneder no, men ting begynner å bli litt vanskelige.. Jenten jeg er sammen med har vært igjennom ganske mye det siste året, abort, utroskap mm. Dette var ting jeg visste om før jeg ble sammen med hun..Allikevel tok jeg sjansen på hun, og kan med hånden på brystet si at jeg elsker henne. Men problemer er at hun ikke helt tørr å åpne seg for meg. Hun bare tror at jeg kommer til å slå opp med hun eller synes hun er patetisk.. Når hun er alene sliter hun og tenker ofte på ting som har skjedd, og orker ikke å snakke med noen bare å grine.. Skjønner at hun føler det sånn, men noen som har noen ide om hva jeg kan gjøre for å hjelpe henne? Noen som har vært igjennom noe som var litt likt? Elsker hun og vil ikke ende dette.. Hun er VELDIG viktig for meg! Lenke til kommentar
toth Skrevet 7. april 2009 Del Skrevet 7. april 2009 Hey. Har vært sammen med damen i 4 måneder no, men ting begynner å bli litt vanskelige.. Jenten jeg er sammen med har vært igjennom ganske mye det siste året, abort, utroskap mm. Dette var ting jeg visste om før jeg ble sammen med hun..Allikevel tok jeg sjansen på hun, og kan med hånden på brystet si at jeg elsker henne. Men problemer er at hun ikke helt tørr å åpne seg for meg. Hun bare tror at jeg kommer til å slå opp med hun eller synes hun er patetisk.. Når hun er alene sliter hun og tenker ofte på ting som har skjedd, og orker ikke å snakke med noen bare å grine.. Skjønner at hun føler det sånn, men noen som har noen ide om hva jeg kan gjøre for å hjelpe henne? Noen som har vært igjennom noe som var litt likt? Elsker hun og vil ikke ende dette.. Hun er VELDIG viktig for meg! Sånne situasjoner er vanskelige, og sliter på din psyke i tillegg til hennes. Finnes nok desverre ingen snarvei, eneste du kan gjøre er å fortelle henne at det er vås når hun tror du kommer til å gå, og forsikre henne om hva du føler. Bare være der for henne, og forsikre, forsikre forsikre. Så lenge det er god grunn til bekymringene hennes hvertfall. Går det for langt, må du nesten vri over til "nå må du skjerpe deg, ta deg sammen. Jeg elsker deg, men du gjør dette vanskelig. Beste du kan gjøre for å beholde meg, er rett og slett lighten up! Og tro meg når jeg sier jeg vil ha deg, og gled deg over det istedet for å deppe over ting som ikke er reelle." Lenke til kommentar
S0ppel Skrevet 8. april 2009 Del Skrevet 8. april 2009 Takk for bra svar tror og håper det skal gå bra Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132 Skrevet 8. april 2009 Del Skrevet 8. april 2009 Se så snill pusen min er! Lenke til kommentar
J@cob Skrevet 8. april 2009 Del Skrevet 8. april 2009 Genious! Faen. Nå fikk jeg lyst på egg òg, men de eneste jeg har for hånden er nystjelte fra hønsehuset til broderen. Curses. Lenke til kommentar
Squinty Skrevet 10. april 2009 Del Skrevet 10. april 2009 Dama brøt opp i går etter 6 mnd. Det lå litt i kortene egentlig. Har vært vanskelig den siste tiden, og jeg er ærlig talt litt lettet. Langdistanseforhold er tydeligvis ikke for meg. Vi har ikke truffet hverandre på en stund, og fordi vi begge er mye opptatt om dagene har det vært lite kommunikasjon den siste tiden. Hun ringte meg i går og gjorde det slutt, noe som tydeligvis gikk hardere inn på henne enn meg. Jeg føler meg litt veik som ikke gjorde det slutt tidligere, på den annen side er jeg glad jeg slapp å såre henne, noe jeg var veldig redd for i utgangspunktet. Jeg bryr meg veldig om henne, men jeg så etterhvert at det ikke fungerte i lengden. Det gjorde heldigvis hun også. Egentlig passer det meg bra. Til neste år vil jeg ta befalsskolen, og hvis jeg ikke kommer inn er det mulig jeg reiser bort for studier. Da er det greit å ikke ha dame fra før, som bor langt unna. Det jeg er i stuss på nå er videre kontakt. Hun ønsker å holde kontakten, som venner, men jeg er usikker. Ikke at jeg er sint på henne på noen måte, men jeg har egentlig som prinsipp å ikke leve i fortiden. Jeg tror rett og slett ikke det har noen hensikt, et avsluttet forhold er nettop dét, og jeg ønsker ikke å ha noen krypende tilbake om et års tid. Samtidig vil et kontant kontaktbrudd sannsynligvis oppfattet som at jeg er sint på henne, tror jeg. Lenke til kommentar
medlem-90636 Skrevet 10. april 2009 Del Skrevet 10. april 2009 At hun vil være venner kan gjerne være noe hun bare sier , så ikke tenkt så mye på det. Det vil nå være naturlig at dere ikke har så mye kontakt lengre, og da blir det som det blir etterhvert. Kanskje et "hei, går det" på msn/facebook en gang iblant Lenke til kommentar
theresaaa Skrevet 10. april 2009 Del Skrevet 10. april 2009 Jeg ville også være venner etter brudd, men det gikk fort over da han fant seg ei ny dame etter tre uker! Det var vel bare noe jeg sa for å ha noe å trøste meg selv med, teit. Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 10. april 2009 Del Skrevet 10. april 2009 Jeg syntes man burde klare å ha en normal tone med eksen. Avslutter man forholdet sint og med hundre spørsmål så tar det så mye lengre tid før man får en form for avslutning. Samtidig så tror jeg det er svært vanlig at man mister kontakten etter et brudd. Man hater ikke hverandre, men man har plutselig ingen grunn til å omgås hele tiden. Akkurat som med venner som glir fra hverandre etter en stund så er det naturlig at det skjer med tidligere kjærester. Man treffer nye, og mister gamle hele tiden. Naturlig del av livet. Lenke til kommentar
toth Skrevet 10. april 2009 Del Skrevet 10. april 2009 Jeg har vært såpass close, og gode venner med kjærestene mine, at selv om de er exer nå, er de fortsatt gode venner. Kan godt ha dem på overnattingsbesøk innimellom, treffes på byen, ta en kjøretur, se en film eller gå på cafe. som en hvilken som helst annen venninne. Ingen problem for meg, men skjønner at ikke alle har det på samme måte. Vil bare ha frem at det er fullt mulig Lenke til kommentar
J@cob Skrevet 10. april 2009 Del Skrevet 10. april 2009 Prøvde å være venn med eksen, funket dårlig. Ryktespredning av en helt annen verden og intens bitching de få gangene jeg traff på henne. Det hele endte med at hun slettet meg fra facebook og msn. Infantile kjerring. Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 10. april 2009 Del Skrevet 10. april 2009 En flørt kan være fantastisk kjekt å ha værende som en god venn i framtiden. Men har man hatt et seriøst langtidsforhold med noen så syntes jeg det er vanskelig å komme over personen, gå videre og samtidig være gode venner. I hvertfall ikke på en stund. Lenke til kommentar
Llandari Skrevet 11. april 2009 Del Skrevet 11. april 2009 Hihi, jeg føler meg som en liten fjortis om dagen. MSN-tøsing, sms-tøsing og jeg vet ikke hva. Jammen godt jeg er så gammel at jeg kan ta bilen og besøke dette nydelige kvinnemennesket når jeg får lurt meg til fri fra jobben Lenke til kommentar
meg9907 Skrevet 12. april 2009 Del Skrevet 12. april 2009 hei.. jeg har truffet ei jente som jeg liker veldig godt... Jeg kjenner henne, og vi er gode venner. Hadde håpet på å komme litt nærmere henne, som i ett forhold, MEN! Vi bor såååå lang unna hverandre.. ca. 1 time med tog. Deretter må jeg ta en buss som aldri går, og dvs at de må hente meg. Litt stress da siden det ikke er noe spesielt mellom oss. hvordan kan jeg klare å komme nermere denne jenta, som jobber mye i sin "sommerjobb" når det er helger, osv. Hvordan kan jeg få starte et så utiljengelig forhold?? takker for svar Lenke til kommentar
Gjest Guest_..._* Skrevet 12. april 2009 Del Skrevet 12. april 2009 Noen tips til hvordan jeg kan glemme ei jente? Orker ikke skrive hele historien her, for den er LANG. Jeg har prøvd og prøvd. Når jeg bestemmer meg for å ikke tenke på hu, går det 10 min før jeg sitter å dagdrømmer om hu. Jeg prøver å være så mye ute med venner som mulig, trene og jeg har til og med startet med wow. Men det er de tomrommene om dagene jeg tenker på hu, noe jeg begynner å bli helt gal av. Noen tips? tar imot alt av tips. Lenke til kommentar
Nie Skrevet 12. april 2009 Del Skrevet 12. april 2009 Dagdrømming. Du sier du ender opp med å dagdrømme om henne. Unngå det via dagdrømming. FØR du begynner å dagdrømme om henne, dagdrøm om den dagen du blir lottomillionær, hvordan ungene dine hadde sett ut om Dolly Parton var moren, og hva nå enn du måtte komme på. Lenke til kommentar
Ballus Skrevet 12. april 2009 Del Skrevet 12. april 2009 Du prøver antageligvis for hardt. Slapp litt mer av og prøv litt mindre. Jo hardere du prøver, jo vanskeligere er det å ikke tenke på henne. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå