Den store kjærlighetstråden v3

[Bonna86]

Svært så negative folk var her da! Selvfølgelig tror hun på at det varer livet ut. Hvem faen går inn i et forhold som de vet kommer til å ende?

 

fiksa det for deg:)

 

Jeg tror jo jeg har funnet mannen i mitt liv. Vi har vært sammen i 2 år, og bodd sammen i mer enn 1,5 år.

 

Jeg var ikke skråsikker da vi bare hadde vært sammen noen få måneder. Hvordan kan man være skråsikker på at et forhold vil vare livet ut, før man har prøvd å bo sammen?

 

Selv jeg vet at ting kan skje som fører til samlivsbrudd. Hvis han f.eks skulle finne på å være utro. Da er det over og ut

 

Nå har vi faktisk det da, fordi jeg har begynt å pendle. I realiteten bor vi egentlig sammen, uten at jeg har meldt offisiell flytting. Bo sammen som i at jeg er der omtrent hver eneste uke. Men at du ikke var sikker med en gang, betyr jo ikke at det er likt for andre nødvendigvis. Vi er da alle ulike?

[McBitch]

Jeg klarer fortsatt ikke å forstå hvorfor noen vil være med samme personen fra ungdomsalder (early 20's) og ut resten av livet... Herrejemin så kjedelig, bare prate med samme personen, ligge med samme personen, ikke prøve noe nytt _for resten av livet_. Nei, det blir ikke noe mål for meg i det hele tatt, mer en forbannelse!

 

Følelsene lurer deg bare til å gå med på kompromisser som ikke er bra for deg, noe du ikke oppdager før forholdet, og forbannelsen er over... men hvis det varer ut hele livet, vil en aldri oppdage det, og en vil aldri ta skade av det... eller noe slik...

 

Nei, forhold lengere enn et år er ikke noe for meg... *leve i den naive troen av at dette stemmer*

 

:!:

Livet er mye mer enn bare knulling og kjæreste. At du har kjæreste betyr ikke nødvendigvis at du råtner. Passer du på deg selv har de fremdeles vennenne dine, hobbyene osv.

[Sameboe]

Jeg klarer fortsatt ikke å forstå hvorfor noen vil være med samme personen fra ungdomsalder (early 20's) og ut resten av livet... Herrejemin så kjedelig, bare prate med samme personen, ligge med samme personen, ikke prøve noe nytt _for resten av livet_. Nei, det blir ikke noe mål for meg i det hele tatt, mer en forbannelse!

 

Følelsene lurer deg bare til å gå med på kompromisser som ikke er bra for deg, noe du ikke oppdager før forholdet, og forbannelsen er over... men hvis det varer ut hele livet, vil en aldri oppdage det, og en vil aldri ta skade av det... eller noe slik...

 

Nei, forhold lengere enn et år er ikke noe for meg... *leve i den naive troen av at dette stemmer*

 

:!:

Jeg vet om en mann som giftet seg da han var 19, han er godt over 50 og er fortsatt gift med samme dame!

[Gjest Gjest16]

Er så ille når man har følelser for en person og er livredd for at følelsene ikke gjengjeldes eller at noen skal "ta" personen fra deg.

[L4r5]

Er så ille når man har følelser for en person og er livredd for at følelsene ikke gjengjeldes eller at noen skal "ta" personen fra deg.

Da gjelder det å finne ut om følelsene er likedan for den andre personen. Sånn at du enten kan komme deg videre eller få deg dame/type

[Gjest Gjest16]

Dette er et av de mest fantastiske menneskene jeg har møtt på lenge, og jeg vil ikke ødelegge det med å være for frampå.

Det er i slike tilfeller jeg skulle ønske jeg kunne lese tankene til folk:/

[L4r5]

Men så lever vi desverre i den virkelige verden der vi må ta en sjanse for å oppnå noe.

 

Live a little. Take a chance. You might not regret it.

Dessuten så er det verste som kan skje at hun ikke liker deg på samme måte. Og det er ikke et 100% tap det heller. Det gir deg nemlig sjansen til å komme over henne.

[Bytex]

Jepp, det er faktisk 100% lettere å komme over noen hvis man får et klart svar, ja eller nei. Istedet for å gå og lure i evigheter men ikke tørre å si noe.

[prada8]

Jeg tror den største grunnen til at forhold som har vart en god stund blir avsluttet er rett og slett fordi partene blir lei av hverandre. det er ikke utroskap og anna slags drama, men man har rett og slett ikke de følelsene som skal til. og selv om man er hyperforelsket de første månene eller de første årene, så har man jo ingen garanti for at følelsene blir der for alltid. mange sier "etterhvert går forelskelse over til kjærlighet", men jeg tror ærlig talt at vi i 2009 er alt for egoistiske til å være i et forhold der det ikke er gnister og sommerfugler. jeg vet at jeg er det.

[Bytex]

Jau. Det klassiske eksempelet er ei venninne av meg fra Brasil. Hun bodde i Rio, møtte en tysker på en tysk festival og forelska seg på dagen. Så mye at hu ringte typen sin (5-årig forhold) og slo opp med han over telefon, så hun kunne være med tyskeren sin med klar samvittighet. Hun dro hjem, han dro bortover ei uke på besøk, og et halvt år etter bestemte hun seg for å flytte til Tyskland for å bo med fyren. Det var "love of my life" og hele pakka. Aldri elsket noen så mye osv.

 

Gjett hvem som hadde panikk 1,5 år senere og flytta hjem igjen? Det var nok henne, ja. Da var ikke "gnisten" og "magien" der lengre og hu gikk bare rundt og grein fordi hun angra så mye på å selge bil og leilighet og si opp jobb før hun flytta fra Rio.

[Gjest Guest_yumyum_*]

Møtte ei jente for en måned siden og vi har det veldig fint sammen. Møter hun et par ganger i uka, og det blir mange samtaler, kosing og klining. Vi har en veldig fin tone og mye til felles, hun tar ofte kontakt med meg på telefon og på MSN, men de gangene vi har møttes har det vært på mitt initiativ.

 

Hun har aldri sagt nei til meg, men sliter med å foreslå noe selv. Det virker som hun fisker litt med "savner deg" osv, men jeg får aldri noen direkte innvendinger. Det plager meg litt da det får meg til å føle at hun er litt uinteressert. Syns også det blir litt flaut å konfrontere henne med det, jeg har jo ikke kjent henne lenge og vil ikke fremstå som needy. Tips til hva jeg kan gjøre?

[Turtlis]

Hun var tøff som tok det steget å flyttet til tyskland, synes jeg! Det skal hun ha..

Men gjort er gjort, og da bør hun leve med konsekvensene.

[Bytex]

Jepp, vi var bestevenner på den tiden, og jeg var kanskje litt egoistisk og lokket med at hun også kom nærmere meg så vi kunne møtes av og til.

 

Men uansett, dama hadde større baller enn de fleste mannfolk, gikk tvert i mot alle råd alle i familien ga henne om å la være, inkludert mora si. Hun SKULLE til tyskland, no matter what. Og det gikk jo fint helt til de gikk lei hverandre.

 

Og vi rakk hvertfall å treffes 3 ganger før hun reiste hjem igjen.

Endret 17. februar 2009 av Bytex

[Turtlis]

Ble hun sammen med "5års eksen" igjen eller?

Hihi, kan ikke du slå kloa i henne nå da? Få henne til norge siden hun er så lettflyttelig.

Endret 17. februar 2009 av Turtlis

[medlem-90636]

Man må prøve og feile i livet, og hun ble jo uansett en erfaring rikere Tøft gjort å flytte så langt hjemmefra for en gutt.

 

Jeg er så nært knyttet til hjemstedet og familien min, at jeg var livredd for å forelske meg mens jeg bodde utenbys og var singel. Jeg hatet dialekten så intenst at jeg sikkert ikke hadde klart å forelske meg i en siddis uansett , men

[Bytex]

Nope, har ingen planer om å rote meg bort i ei dame som bor 2134873289384732987 mil unna. Hun kommer neppe tilbake til Europa for å si det sånn

[CurSe]

En venn av kjæresten min som jeg var ute med i helgen ble litt småirritert pga at det satt en jente på fanget mitt, det var visstnok veldig dumt gjort av meg. Hverken hun eller kjæresten min kjenner henne, og jeg kjenner henne sånn passe. Bordet vi satt med hadde ikke nok plasser til alle så hun satt seg på fanget mitt og det var i grunn alt som skjedde, hun satt på fanget mitt.

 

Selv så ser jeg ikke det helt store i akkurat det, men i følge vennen til kjæresten min så var det feil. Synspunkter?

[prada8]

Selv hadde jeg ikke syns det er ok. Er vel andre, single gutter hun kan sette seg på? Eller venniner?

[Karlson]

Sitte på fanget er jo ikke noe farlig? Men så har jenter en tendens til å kunne blåse slike ting opp til den uendelige.

[CurSe]

Selv hadde jeg ikke syns det er ok. Er vel andre, single gutter hun kan sette seg på? Eller venniner?

Joda, det var andre der som hun kunne sitte på, men de satt i en sofa som var tettpakket av folk og lite plass fram til bordet. Var i grunn jeg som hadde mest plass rundt meg pga at jeg satt på en stol/mini-barkrakk på andre siden av bordet. På den måten var det mest logisk at hvis hun skulle sitte på fanget til noen så måtte det bli der jeg satt, eller kanskje hun liker meg.. Man kan jo aldri vite.