Den store kjærlighetstråden v3

[Trazor]

Vel, skal man tenke som de fleste her inne så kan man bare droppe alt som heter forhold, først som sist. Men har aldri noen garantier for at et forhold varer livet ut, men skal man da gå å tenke på det? Nyt det du har, og lev i nuet; tyngre tider kommer for 90% av oss, men man trenger da virkelig ikke gå å bekymre seg over dem før de kommer?

 

Xecuter: Enig!

Endret 17. februar 2009 av Trazor

[medlem-90636]

Svært så negative folk var her da! Selvfølgelig tror hun på at det varer livet ut. Hvem faen går inn i et forhold som de vet kommer til å ende?

 

fiksa det for deg:)

 

Jeg tror jo jeg har funnet mannen i mitt liv. Vi har vært sammen i 2 år, og bodd sammen i mer enn 1,5 år.

 

Jeg var ikke skråsikker da vi bare hadde vært sammen noen få måneder. Hvordan kan man være skråsikker på at et forhold vil vare livet ut, før man har prøvd å bo sammen?

 

Selv jeg vet at ting kan skje som fører til samlivsbrudd. Hvis han f.eks skulle finne på å være utro. Da er det over og ut

Endret 17. februar 2009 av Linn_Christin

[Gjest Slettet-77do0b]

Vel, skal man tenke som de fleste her inne så kan man bare droppe alt som heter forhold, først som sist. Men har aldri noen garantier for at et forhold varer livet ut, men skal man da gå å tenke på det? Nyt det du har, og lev i nuet; tyngre tider kommer for 90% av oss, men man trenger da virkelig ikke gå å bekymre seg over dem før de kommer?

 

Xecuter: Enig!

 

Å være ærlig med seg selv og samtidig realistisk plantet på jorda gjør at fallet ikke gjør så vondt som dersom man svever med hodet i en sky og tror at alt er fryd og gammen.

Nyt det du har, og lev i nuet

Selvfølgelig er kombinasjonen med dette, den aller beste løsningen

[Grand]

Det beste kan nå være å ikke skape for høye forhåpninger, så slipper man eventuelle tryneslag når tiden kommer.

 

Det fikk jeg erfart i går, etter å ha surra med ei jente ganske lenge nå fikk jeg vite at det ikke blir noe. Og jeg vil si at hu flørta med meg ...

 

Blir en hard trenings økt i dag så jeg får ut litt rage og frustrasjon.

[Trazor]

Å være ærlig med seg selv og samtidig realistisk plantet på jorda gjør at fallet ikke gjør så vondt som dersom man svever med hodet i en sky og tror at alt er fryd og gammen.

Nyt det du har, og lev i nuet

Selvfølgelig er kombinasjonen med dette, den aller beste løsningen

 

Man skal ikke være naiv og godtroende, men som jeg sier, man takler de dårlige tidene når de kommer. Man merker fort hvis et forhold går dårlig, men nyt det uten restriksjoner når det funker

[Turtlis]

Jeg var skråsikker etter noen få mnd(vi bodde sammen fra dag en)

Jeg tipper at de fleste mener de kommer til å være sammen for alltid i begynnelsen av et forhold.

 

Det kan skje ting som fører til et brudd i alle forhold. Men jeg håper selvfølgelig vi er sammen i hundre år.

Endret 17. februar 2009 av Turtlis

[Xecuter]

Vel, det får være deres valg om dere lever livet som en rett strek. Vær forsiktig når dere går ut døra, kan jo hende det kommer en bil å kjører på dere.

[dimetho]

Jeg klarer fortsatt ikke å forstå hvorfor noen vil være med samme personen fra ungdomsalder (early 20's) og ut resten av livet... Herrejemin så kjedelig, bare prate med samme personen, ligge med samme personen, ikke prøve noe nytt _for resten av livet_. Nei, det blir ikke noe mål for meg i det hele tatt, mer en forbannelse!

 

Følelsene lurer deg bare til å gå med på kompromisser som ikke er bra for deg, noe du ikke oppdager før forholdet, og forbannelsen er over... men hvis det varer ut hele livet, vil en aldri oppdage det, og en vil aldri ta skade av det... eller noe slik...

 

Nei, forhold lengere enn et år er ikke noe for meg... *leve i den naive troen av at dette stemmer*

 

:!:

[theresaaa]

De fleste kjærestepar, uavhengig av om de har vært sammen i tre måneder eller tre år eller tre tiår har vel tro på at forholdet skal vare evig. Som sagt tidligere så er det få som går inn i et forhold de tror vil ta slutt. Men det blir også feil å gå inn i et forhold og si at det her skal GARANTERT, 100 % SIKKERT vare hele livet.

Så det blir vel en gyllen middelvei med det her som med så mangt annet, det er vel lov å håpe på å få et langt og lykkelig liv sammen om man trives godt sammen? ^^

[Gjest Slettet-77do0b]

Folk er forskjellige

Jeg kunne aldri ha tenkte meg å drikke meg dritings og knulle nye kvinnfolk hver eneste helg, mens for andre er det nettopp det som er livet.

[Turtlis]

Kjedelig? Bare vent til du finner drømmedama

Har du ikke funnet mannen/kvinnen i ditt liv vet du ikke hva ekte kjærlighet er. Ekte kjærlighet for meg er når du er sammen med en person du ser for deg et lang liv med.

Å være single er gørre kjedelig! Det har jeg ikke vært siden jeg var teen, og de to årene før det drev jeg å festet og klina "med alle". Ganske gøy, men samtidig veldig umodent Jeg vil ikke være desperat og enslig hele livet, slik mange er. På tide å være seriøs og forelsket i en alder av 23 1/2(hehe)

Endret 17. februar 2009 av Turtlis

[kanonkent]

"Why change a winning team?"

 

Jeg kommer til å holde sammen med madammen så lenge vi har det bra. Og har vi det ikke så veldig bra, vil jeg prøve å fikse opp i det. Jeg har ingen problemer med å tilbringe livet mitt sammen med henne, selv om vi traff hverandre da vi var 17 og 16. Jeg vet ikke om det er tilfellet, at vi tilbringer resten av livet sammen, men det får vi rett og slett ta som det kommer.

 

Jeg gidder ihvertfall ikke tenke : Hvordan hadde det vært med noen andre?

 

Fordi jeg har det bra nå

[Kverulantus]

Jeg har hatt et forhold som varte i 3 år =)

Fra jeg var 15 til 18. Og etter det jeg har hørt, er ikke det veldig normalt for min alder

[Turtlis]

Jeg gidder ihvertfall ikke tenke : Hvordan hadde det vært med noen andre?

Mange som har brent seg på det der. De tror gresset er grønnere på den andre siden..

 

Jeg har hatt et forhold som varte i 3 år =)

Fra jeg var 15 til 18. Og etter det jeg har hørt, er ikke det veldig normalt for min alder

Jeg kjenner mange som hadde et langvarig forhold i ung alder. Og grunnen til at det ble slutt var at de ble sammen for tidlig, altså i sin beste ungdom.

[toth]

Jeg kjenner mange som hadde et langvarig forhold i ung alder. Og grunnen til at det ble slutt var at de ble sammen for tidlig, altså i sin beste ungdom.

Det er ikke en grunn i seg selv.

Det som da er grunnen, er at man forandrer seg, personlighet, behov og prioriteringer endrer seg. Dette skjer ganske garantert i ungdomsårene, men man har ingen garanti for at ikke det også skjer senere.

[Turtlis]

Inni denne grunnen ligger det såklart mye, blant annet det du skriver over her.

[dimetho]

For meg blir det helt feil å måtte legge fra seg den følelsen man får når man merker gnisten med ei for første gang, kysser ei for første gang, roter med ei for første gang, har sex med ei for første gang, ja, spenningen og adrenalinkicket, motivasjonen og lyset som legger seg over livets hverdag, som man får når man "klaffer" overens med ei jente.

 

Når dette tar slutt, og man vet hvor man har hverandre, når forholdet sklir inn i den grå hverdag, hvor begge er såpass trygg på hverandre at det ikke er spennende lengere, nei da synes jeg ikke at det er noe særlig med et forhold.

[toth]

Vel, skal man tenke som de fleste her inne så kan man bare droppe alt som heter forhold, først som sist. Men har aldri noen garantier for at et forhold varer livet ut, men skal man da gå å tenke på det?

Man trenger ikke gå å tenke på det. Man trenger heller ikke gå rundt og være stokk naiv.

At man ikke er 110% sikker(som man ikke er uansett om man sier det) betyr ikke at man ikke har lov til å håpe og tro, som holder lenge.

[Turtlis]

For meg blir det helt feil å måtte legge fra seg den følelsen man får når man merker gnisten med ei for første gang, kysser ei for første gang, roter med ei for første gang, har sex med ei for første gang, ja, spenningen og adrenalinkicket, motivasjonen og lyset som legger seg over livets hverdag, som man får når man "klaffer" overens med ei jente.

Det hender jeg får sommerfugler i magen når jeg koser med typen min. Så den følelsen trenger ikke å gå over etter to tre år

[Bonna86]

Yvonne, du har vært sammen med typen din i 6 mnd. Med mindre han er ufattelig stygg og spesiell og du vet at ingen andre noengang vil prøve å ta han fra deg, og du har bestemt deg for å ta til takke med det du har, så kan du ikke vite at det vil vare. Det høres for meg ufattelig naivt ut. Ting skjer. Ting man ikke regner med. Man kan da aldri vite.

 

Men det er jo en kjent sak at alle tror det skal vare for alltid . Hadde det ikke vært slik hadde alle vært lykkelig gift resten av livet sitt. Ikke hadde vi hatt skilsmissebarn eller alenemødre heller

 

Selvsagt skjer ting, men hvorfor i all verden skal jeg gå rundt og tenke på sånt? Jeg er faktisk ikke så naiv, som mobbeoffer og diverse i mange år, har jeg valgt å legge de vonde tingene bak meg, og fokusere på det gode. Ergo er jeg sikker i min sak, fordi jeg også må være det. Om jeg ikke fokuserer på det gode, at det vil vare (noe som for meg er svært viktig, da trygghet er viktig for meg), så er også dette forholdet døfødt. Kanskje høres jeg veldig skråsikker ut, jeg legger ikke skjul på det, og det kan sikkert gjøre at jeg virker arrogant (uten at jeg egentlig mener det), men jeg er så lei av selv å kun tenke på de negative tingene. For sånn var mitt liv før, og jeg ble fed up av det. Det har kanskje mye med det å gjøre.

 

Ja, selvsagt kan det gå galt, men for meg er det enten eller. Enten er jeg sikker, eller så er jeg ikke. Jeg ville aldri vært sammen med noen jeg ikke var 100 % sikker på, rett og slett.

 

1: Du snakker hele tiden som om man må velge. Man må ikke det, det er nok av timer i uka til å rekke både venner og kjæreste. Det har jeg klart i alle år, uten problemer, og uten at kjærester har følt seg neglisjert.

 

2: Snakkes om 2-3 år.

 

2: Dessverre så er det ikke alle som har det priviliegiet. Jeg bor langt unna både kjæresten min, OG bestevenninna mi. Det er ikke sånn at jeg "bare" kan dra en svipptur innom noen av dem. Så nei, ofte er det ikke slik at det er "nok" timer å ta av i uka, ihvertfall føles det slik. Spesielt også fordi jeg er fulltidsstudent ved siden av, i tillegg til at jeg har en jobb. Sånn at så enkelt er det rett og slett ikke. Det er flott at du har klart det, men du er ikke i mine sko akkurat nå. Den dagen jeg blir samboer, antagelig til sommeren, og bor nære min kjære, vil kanskje også situasjonen se HELT annerledes ut. Da kan jeg kanskje prioritere min bestevenninne enda mer, fordi det er ikke slik at jeg ikke vil være sammen med henne, men vi har begge forpliktelser på hver vår kant.

 

2: Gjerne det, og du skal se at jeg har rett. Da er jeg nemlig gift. Og jeg tar deg på ordet, hehe.

 

Du er sikker på at det varer livet ut ja? Samme tenkte sikkert halvparten av norske par som er skilte i dag.

 

Selvsagt, hva ellers skulle jeg tenke? Det hadde vært verre om jeg ikke trodde på forholdet vårt heller.

 

Svært så negative folk var her da! Selvfølgelig er hun sikker på at det varer livet ut. Hvem faen går inn i et forhold som de vet kommer til å ende?

 

Exactly my point.

Endret 17. februar 2009 av yvonne2