Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Hvilke fordeler er det ved å forlove seg nå istedet for å vente? Tryggere på at han bare er din, ring på fingeren?

 

Har vel ingenting med det å gjøre, at jeg ser på han som 'min', han er da ingen eiendel. Det er min måte å vise at jeg mener alvor, og han tilbake. Vi hadde sikkert ventet også, men så skjedde det, uten at det var planlagt. Det gjør oss verken bedre eller dårligere, men det føles ikke som noe mindre riktig valgt for det. Vi valgte vel å leve litt i 'nuet', ta en liten sjanse. Egentlig er jo det litt ulikt oss, spesielt meg som er slikt et 'planleggingsmenneske'. Men angrer jeg? Nei, langt i fra. Det er et valg jeg har tatt, og det står jeg for.

 

De fleste her er vel gamle nok til å vite at mennesker ikke er noens eiendel. Jeg trodde du skjønte hva jeg mente. For meg virker det som at du/dere har hatt hastverk, og at det ikke er nok å være i et vanlig kjæresteforhold. Mener man ikke alvor før man forlover seg?

 

Lykke til får dere uansett ha. Jeg er bare nysgjerrig på hvordan tankegangen er. For meg er det veldig tidlig..

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
De fleste her er vel gamle nok til å vite at mennesker ikke er noens eiendel. Jeg trodde du skjønte hva jeg mente. For meg virker det som at du/dere har hatt hastverk, og at det ikke er nok å være i et vanlig kjæresteforhold. Mener man ikke alvor før man forlover seg?

 

Lykke til får dere uansett ha. Jeg er bare nysgjerrig på hvordan tankegangen er. For meg er det veldig tidlig..

 

Ja, selvsagt, men jeg ville bare presisere det, i tilfelle noen kanskje har misforstått meg. :)

 

Vel, jo, jeg ser tankegangen din, men fordi vi ikke har hastverk, skal vi heller ikke gifte oss før i 2011 heller. Rett og slett for å bli vant med å være forlovet, og samboere. ;)

Endret av yvonne2
Lenke til kommentar
Vet ikke hvilken sak det er snakk om, men. Refererte bare til deg, siden det virker som du er så sikker på at du vil leve resten av livet ditt, kun med øye for han. Jeg spør deg.

 

Er bare redd for at dette skal skje meg en gang. Med jenta som jeg vil være med.

Jeg var sammen med en i tre år. Så aldri for meg noe bryllup og barn med han. Vi var bare sammen liksom :roll:

Siden han behandlet meg som søppel(jeg var ei hore osv) fant jeg meg en ny mann på byen en lørdagskveld ;)

Når katten er bort danser musene på bordet?

Jeg har endelig en mann jeg kan dele livet sammen med, og jeg angret ikke et sekund på at jeg dro ut den kvelden for litt over to år siden :love:

 

Jeg vedder en femmer på at det er folk her som behandler partneren sin som drit(de fins nemlig overalt), og mitt råd er; SKJERP DERE! Det er for sent å gjøre noe med det når dama har fått oppmerksomheten fra en annen kjekkas ;)

Du vet ikke hva du har før du mister det, er det vel noe som heter, og mange som har fått erfare.

 

Vi må slutte å ta ting for gitt. Gi kjæresten en god klem før du legger deg i kveld, evt send en søt sms, hihi :)

Ingenting er så koslig som en god kjærestekoos.

 

Yvonne;

Hehe, jeg trodde du var 16-17 jeg :blush: Men ta det som et kompliment.. Jeg ser ut som en trettenåring hvis jeg vil, og må vise leg når jeg kjøper vin :p

Endret av Turtlis
Lenke til kommentar
Jeg var sammen med en i tre år. (...) fant jeg meg en ny mann på byen en lørdagskveld ;)

Når katten er bort danser musene på bordet?

Jeg vedder en femmer på at det er folk her som behandler partneren sin som drit(de fins nemlig overalt), og mitt råd er; SKJERP DERE!

Ehm, der måtte jeg reagere litt

Lenke til kommentar
Yvonne;

Hehe, jeg trodde du var 16-17 jeg :blush: Men ta det som et kompliment.. Jeg ser ut som en trettenåring hvis jeg vil, og må vise leg når jeg kjøper vin :p

 

Hehe, det er greit, kan skje den beste, ble ikke fornærmet altså. :)

 

Så vel, jeg skjønner skepsisen til folket, jeg gjør det altså, men vel, nå er jeg 22 år, straks ferdigutdannet lærer, skal riktignok begynne på master, men jeg føler meg klar for å etablere meg. Forpliktelsen en forlovelse innebærer føles rett og slett riktig, det er et stort steg, uten at det skal kvele noen av oss. Dette hadde aldri skjedd om jeg var 16 år for å si det sånn. ;) Det er så mye jeg har fått oppleve, og enda mer jeg vil oppleve senere, men da med min kjære. Så er det klart, man kan selvsagt gjøre det uten å være forlovet, men det var riktig for oss.

 

Jeg får takke for en spennende diskusjon om ikke annet, selv om jeg skjønner at ikke alle er enige, og det er jo greit. Jeg klarer å se en framtid sammen med min kjære, men det handler kanskje om at vi deler veldig mye i livet, alt fra politiske standpunkt til grunnleggende verdisyn. Slike ting som jeg mener er viktig for å kunne bygge opp en framtid sammen. Ingenting vil komme lett heller, jeg vil påstå at avstandsforholdet med pendling og pluselig måtte holde seg borte fra hverandre i 3 uker i strekk ikke har vært helt enkelt heller. Men det går. Det handler om å ikke gi opp. Og det handler om å stole på seg selv, og prøve å ikke la andre definere forholdet for oss.

Endret av yvonne2
Lenke til kommentar
Jeg var sammen med en i tre år. (...) fant jeg meg en ny mann på byen en lørdagskveld ;)

Når katten er bort danser musene på bordet?

Jeg vedder en femmer på at det er folk her som behandler partneren sin som drit(de fins nemlig overalt), og mitt råd er; SKJERP DERE!

Ehm, der måtte jeg reagere litt

Kort kortklaring på et stort surr:

Jeg møtte en på byen(som jeg er sammen med den dag i dag) og jeg dumpet typen(nå eks) da jeg fant ut at jeg hadde sterke følelser for denne herremannen ;) Det var heller ikke planlagt at jeg skulle finne mannen i mitt liv på et kjipt utested.

Forholdet hang i en tynn tråd og eksen hadde fått tusen sjangser. Jeg fikk det sparket i baken jeg trengte for å komme meg ut av forholdet. Hvem liker vel å bli kalt hore hver gang det var alkohol inn i bildet, og bli slengt rundt som ei filledukke? :roll:

Derfor mener jeg at slemme mannfolk bør ta seg selv i nakken og oppføre seg, før det er for sent :)

 

yvonne2:

Siden du er såpass voksen så vet du sikkert hva du holder på med. Håper forlovelsen varer. Ingenting er så bra som det :)

Endret av Turtlis
Lenke til kommentar
yvonne2:

Siden du er såpass voksen så vet du sikkert hva du holder på med. Håper forlovelsen varer. Ingenting er så bra som det :)

 

Takk for det! :)

 

Og flott at du endelig har funnet deg en som vet å respektere deg. Nei, en som behandler en på den måten som din eks gjorde er ikke mye å samle på. Good for you! ;)

Endret av yvonne2
Lenke til kommentar

Han lærte aldri da, fordi han var teit med hun han var sammen med etter meg, og de før meg :whistle:

Nei, nå har jeg sagt nok om livet mitt føler jeg. Prøver å legge ut minst mulig om det på et så stort forum.hehe. For alt jeg vet leser han sikkert dette her og kommer med sin fantastiske versjon av bruddet :!:

 

 

Demantios:

Jepp, det er veien å gå. De fleste blir så underkuet at de får ikke til å gjør det slutt, og slår du henne litt så er jo det bare bra :D

Endret av Turtlis
Lenke til kommentar
Jepp, det er veien å gå. De fleste blir så underkuet at de får ikke til å gjør det slutt, og slår du henne litt så er jo det bare bra :D

Takk for tipset. Har ei i øyekroken jeg kan teste dette på. Men jeg vet ikke om jeg har så lyst til å slå henne da. Blir ofte pes av slikt

Lenke til kommentar
Gjest Guest-stiletto

Trenger litt hjelp til å takle denne situasjonen. Begynte på ny skole i år, og ble etterhvert kjent med ei jente. Eller, jeg prøvde å bli kjent med henne ihvertfall. Begynte å like henne ganske godt, og flink som jeg er så feiltolket jeg signalene hennes totalt, og begynte å gå litt for fort fram ( ta på henne under film osv ). Etter det så begynte hun å ignorere meg ganske mye, og samtalene våre gikk fra ganske greie til bare "Hei, jeg har det bra" når jeg skrev til henne. Skjønte jo selvfølgelig hintet, og det starta å ødelegge meg ganske mye, noe som gikk ut over både meg og folka rundt meg.

Så dro jeg på fylla for en måned siden, og full som jeg var sendte jeg en melding til henne hvor jeg sa at jeg var betatt osv men skulle la henne være i fred siden hun ikke fortjente å bli plaget av meg mer. Etter det har vi ikke pratet sammen, og det virker nesten som om hun er redd meg, noe som hun kanskje har god grunn til da, aner ikke jeg. Føler at jeg må prate med henne, men det er ikke lett da hun er utrolig sjenert/innestengt, som forsåvidt jeg også er, men ikke i like stor grad. Er ikke forelsket i henne lenger, men alikevel så plager det meg at hun går rundt og direkte unngår meg så mye som mulig i omtrent alle situasjoner for tiden. Har da ikke tenkt å gjøre henne noe som helst. Jeg er en ganske snill fyr, mener jeg selv ihvertfall. Har vært ganske deprimert siden den helga, men går sakte over.

 

Så da er spørsmålet mitt til dere litt mer erfarne folk; bør jeg prate med henne? og isåfall, hva i all verden bør jeg si? :/

Lenke til kommentar

Hei.

Jeg er en gutt på atten år som aldri har hatt dame.

Jeg er ikke veldig sosial av meg, men jeg har prøvd utallige ganger å få meg et forhold.

Jeg har passe trent kropp og jeg syntes ikke jeg er stygg.

Vet ikke hva jeg gjør galt, men det virker som at ingen jenter noen gang har vært interessert i meg, og det er jo litt kjedelig...

 

Hadde vært utrolig kjekt om noen kunne ha gitt noen tips til en håpløs romantiker, og hva jeg burde gjøre.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...