Den store kjærlighetstråden v3

[Blåbær]

Tror mange ikke forstår at det å være vanlige kjærester og det å være samboere er to ganske så forskjellige ting, og man begynner fort å legge merke til uvanene til partneren sin.

[Bonna86]

Dette med tidlig forlovelse. Jeg syns alder og hvor moden man er spiller en liten rolle jeg da. Forlove meg som 16åring?? HAHA Jeg syns det er litt fjortis å bli forlovet som tenåring bare fordi man er forelsket. Har mange venninne som gikk i den fella

Jeg forlovet meg 22 år gammel, etter syv mnd. Og vi har planer om å gifte oss innen fem år:)

Ett par jeg kjenner forlovet seg etter fire mnd, under et teppe, fordi de var så flaue. hehe. De giftet seg etter to år, har barn, og har nå vært sammen i åtte-ti år.

Et annet par jeg kjenner forlovet seg også veldig tidlig, har to barn, og har akkurat gjort det slutt etter åtte år.

Så det kan jo gå begge veier Ingen vet hva som skjer om ett, fem, ti år.

Drit i hva andre sier og følg hjertet. Går det til helvette så går det til helvette.

 

Får jeg lov til å spørre hvor gammel du er, yvonne2?

Jeg er 22 år, min kjære er 24 år.

 

Jaja, det skulle ikke mye til for å vippe deg av pinnen Yvonne 2. Bare en slik liten kommentar fikk deg til å svare frekkt tilbake (Og da mente jeg den kommentaren ;er det et problem for deg?). Kjærlighet vet du ikke hva er enda før du har opplevd noen nedturer. Kjærlighet er mye mer enn det å like noen (og div andre ting i den kategorien.). Har dere f.eks bodd sammen? Det er noe helt annerledes enn å være til hverandre hver dag (vi bor jo nesten sammen nå - greia er ikke det... ). Jeg snakker av erfaring, ikke for å komme med pekefingeren.

Å forlove seg etter 2 mnd er helt tullete I MINE ØYE, selv om dine foreldre gjorde det har ikke NOE som helst med ditt forhold. Pluss at vi lever i en litt annen tid. Nå er det ikke så ille å skille seg, som det var før.

 

Det er jo et kjent fenomen det der med 2-3 årskrisa, der forelskelsen gir seg og man ser hvem personen VIRKELIG er. Dette ser man ikke de første månedene (faktisk er det sant det med kjærlighet gjør deg blind).

Jeg bodde med kjæresten min i 1,5 år, var sammen i 3 tilsammen. Vi hadde tenkt å forlove oss. Men etter forelskelsen ga seg litt og man bor sammen, er det da man virkelig ser om noen passer sammen. Vi gjorde ikke det. KRanglet hele tiden. Hadde jo "aldri" kranglet før ..

 

Men likevel kan jo dere være de som er i mot "statestikken" og det kan jo fungere. Men når man stadig legger ut "jeg er så glad fordi kjæresten min ditt,datt,her,der" hele tiden i tråden her, er det mye som tyder på at det er et ferskt forhold.. En forlovelse er et stort skritt... OG i mine øyne kan man faktisk ikke ELSKE noen etter så kort tid altså.

Det var absolutt ikke ment som et frekt svar, og beklager hvis det ble oppfattet slik, men det var måten spørsmålet var formulert på. Dessuten er jeg kanskje litt preget av at mange hele tiden skal mene ditt og datt om vårt forhold, som om det er de som er ekspertene. Men jeg er voksen nok til å unnskylde det, om det ble oppfattet slik.

 

Det er helt riktig at mine foreldres forhold ikke har noe med mitt å gjøre, men de som bruker argumentet om at det er for kort tid, mener jeg da faller på sin egen urimelighet. De har bevist at det går, jeg mener også det vil gå for min egen del. Det som er et viktig paradoks her, synes jeg, er at alle våre nærmeste har kun kommet med lykkeønskninger, ingen har vært skeptiske, nettopp fordi de forstår hvor seriøst det er. Så kan du synes det er tullete, og du kan godt mene at man ikke kan elske noen på så kort tid. Det er helt lov det. Jeg mener derimot at du tar helt feil. Og det er også lov å si.

Endret 9. desember 2008 av yvonne2

[Bonna86]

EDIT: Å Forlove seg etter 2 mnd er tullete generelt, og spesiellt når man har levd i avstandsforhold - det må du tåle å høre yvonne 2.

 

Da regner jeg også med at du tåler å høre at jeg er fullstendig uenig med deg.

[Niqābninja]

Og hvordan skulle jeg ellers formulert spørsmålet da, mener du?

[McBitch]

Cat fight på Diskusjon Mjau.

[Bonna86]

Og hvordan skulle jeg ellers formulert spørsmålet da, mener du?

 

Nei, det var vel mer at du hadde behov for å spørre. Men greit det, jeg oppfattet det kanskje feil, og da beklager jeg det.

[Stoop kid]

Synes ikke forlovelse er så ille, så lenge bryllupsplanene er noen år fremover, noe det er i dette tilfellet. Dersom nyforelskelsen forsvinner og/eller alt skulle gå til helvete når de flytter sammen, så er det jo "bare" å avbryte forlovelsen.

 

For å angripe en annen kommentar fra Yvonne, siden hun er temaet i dag:

Det jeg synes er ille her, er å basere karrierevalget sitt på en drøm man har fra man er 6 år. Har ikke akkurat så mye livserfaring og kunnskap i den alderen til å ta et slikt valg.

 

Jeg hadde også slike planer da jeg var på den alderen og oppover, men undersøkte litt rundt og fant ut at det var mye annet spennende å velge mellom.

Endret 9. desember 2008 av Quicko

[Bonna86]

Synes ikke forlovelse er så ille, så lenge bryllupsplanene er noen år fremover, noe det er i dette tilfellet. Dersom nyforelskelsen forsvinner og/eller alt skulle gå til helvete når de flytter sammen, så er det jo "bare" å avbryte forlovelsen.

 

For å angripe en annen kommentar fra Yvonne, siden hun er temaet i dag:

Det jeg synes er ille her, er å basere karrierevalget sitt på en drøm man har fra man er 6 år. Har ikke akkurat så mye livserfaring og kunnskap i den alderen til å ta et slikt valg.

 

Jeg hadde også slike planer da jeg var på den alderen og oppover, men undersøkte litt rundt og fant ut at det var mye annet spennende å velge mellom.

 

Jeg er tydeligvis "in" i dag, vel vel.

 

Nå er det litt feil å fremstille et slik da, for jeg har hatt mange drømmer i tillegg da. Hadde en lang periode hvor jeg ville bli politi, og en annen periode hvor jeg ønsker å bli journalist. Men lærerdrømmen holdt liksom alltid ved lag. Og ved å ta de fagene jeg tar, utenom den allmennlærerutdannelsen jeg blir ferdig med til våren, så har jeg faktisk veldig mange muligheter, og da ikke bare som lærer. Man blir litt som en potet, man gjøre veldig mye forskjellig, og bygge på om man blir lei.

Endret 9. desember 2008 av yvonne2

[medlem-90636]

Dersom typen min hadde ønsket å forlove seg med meg etter 2 mnd, hadde jeg ikke vært sen med å lure på hva som feilte fyren...

 

Jeg datet en fyr for noen år siden som sa "jeg elsker deg" etter en uke. Jeg dro ikke tilbake dit for å si det slik.

 

Når man har avstandsforhold er de gangene man møtes som en liten "ferie". Det er gjerne i helger, ferier eller andre perioder hvor man har fri. Hverdagen blir gjerne en helt annen. Når man flytter sammen skal man bli enig om en hel del ting. Man skal tross alt leve tett innpå hverandre. Hvem skal vaske klær, hvem skal lage mat, hvem skal ta oppvasken. Hvem roter mest, hvem rydder minst. Hvem rer ikke opp sengen. Hvorfor vasker du opp slik, og ikke slik. Hvem skal betale maten, hvem skal handle. Jeg kan fortsette med å nevne ting i det uendelige. Når man er nyforelsket er den største "krangelen" om man skal leie drama eller actionfilm...

 

Vi var nettopp på helgetur til trondheim sammen. 2 netter på hotell og 3 dager med shopping, middag på resturant og late morgener. Om hver dag hadde vært slik hadde jeg vært gift før vi hadde vært sammen i 2 uker :!:

[Bonna86]

Nå har vi det sjeldent sånn da. Jeg er ofte sammen med han 1-2 uker av gangen, og vel, da går vi sjeldent på restaurant for å si det sånn.(..) Jeg har tatt meg en del fri fra studiene for å besøke ham, så tiden går derfor med til lesing, matlaging, vasking av tøy og alle andre hverdagslige ting. Ikke mye hotell med shopping for å si det slik.(..) Det er nesten så vi regner hverandre som samboere, med tanke på at det er sånn (i perioder har jeg pendlet mellom Kr.Sand og Oslo og hvert der nesten hver helg f. eks).

 

Må bare poengtere at det var veldig deilig å kunne reise på langweekend til Göteborg, og vel, det var luksus med stor L.(..) Ikke vanlig kost på noen måte.

Endret 9. desember 2008 av yvonne2

[Helpsomer]

Linn_Christin

 

Hva gjør du den dagen du forelsker deg i en annen utrolig, høy mørk og kjekk kar? Selvfølgelig, du kutter han ut, men hva om han faktisk hadde vært bedre? you'll never know.

[Modeswitch]

Linn_Christin

 

Hva gjør du den dagen du forelsker deg i en annen utrolig, høy mørk og kjekk kar? Selvfølgelig, du kutter han ut, men hva om han faktisk hadde vært bedre? you'll never know.

 

Hehe, hva er det her et svar på?

[medlem-90636]

Hva har det å gjøre saken helpspmer? :!:

 

Jeg liker ikke høye mørke menn uansett Jeg har funnet mannen i mitt liv, og med mindre han gjør noe utilgivelig forblir jeg hos han

 

Yvonne, jeg mente ikke at dere har luksus når det er sammen, men du sier jo selv at du tar fri fra studiene.

 

Når dere flytter sammen kan du ikke ta fri fra studier/jobb/whatever = hverdagen.

 

Dere må gjerne forlove dere nå, men hva er vitsen?

Endret 9. desember 2008 av Linn_Christin

[Niqābninja]

Dessuten tar det mer enn et par uker før man virkelig klarer å gå på hverandres nerver

[Ballus]

Dessuten tar det mer enn et par uker før man virkelig klarer å gå på hverandres nerver

Neida, kjæresten min klarer det fint.

 

(Ja, jeg er litt smånegativ idag.)

[CypheroN]

Gjort det slutt, Ballus?

[Bonna86]

Hva har det å gjøre saken helpspmer? :!:

 

Jeg liker ikke høye mørke menn uansett Jeg har funnet mannen i mitt liv, og med mindre han gjør noe utilgivelig forblir jeg hos han

 

Yvonne, jeg mente ikke at dere har luksus når det er sammen, men du sier jo selv at du tar fri fra studiene.

 

Når dere flytter sammen kan du ikke ta fri fra studier/jobb/whatever = hverdagen.

 

Dere må gjerne forlove dere nå, men hva er vitsen?

 

Nå mente jeg ikke 'fri' som i ferie, jeg mente fri som i fri fra forelesninger. Men langt fra ferie fra hverdagen. Jeg både jobber og studerer jeg mens jeg er hos han. Jeg burde vel ha være på flere forelesninger, men jeg velger heller å følge opp med lesing når jeg er hos han. Han er f. eks nødt til å gjøre eksamen/oppgave neste gang jeg skal til ham. Langt i fra ferie.(..) En normal hverdag på alle måter.

 

Det er vits, fordi vi lover hverandre evig kjærlighet og troskap. At vi ønsker å knytte bånd og forpliktelser. Det er langt fra ferie når jeg er hos ham, det er ofte en 'vanlig' hverdag som preger, fordi vi begge har studier, og jeg jobber. Jeg har vel aldri tatt ut en feriedag eller fått fri for å være hos ham.(..)

Endret 9. desember 2008 av yvonne2

[Modeswitch]

Hvilke fordeler er det ved å forlove seg nå istedet for å vente? Tryggere på at han bare er din, ring på fingeren?

[Bonna86]

Hvilke fordeler er det ved å forlove seg nå istedet for å vente? Tryggere på at han bare er din, ring på fingeren?

 

Har vel ingenting med det å gjøre, at jeg ser på han som 'min', han er da ingen eiendel. Det er min måte å vise at jeg mener alvor, og han tilbake. Vi hadde sikkert ventet også, men så skjedde det, uten at det var planlagt. Det gjør oss verken bedre eller dårligere, men det føles ikke som noe mindre riktig valgt for det. Vi valgte vel å leve litt i 'nuet', ta en liten sjanse. Egentlig er jo det litt ulikt oss, spesielt meg som er slikt et 'planleggingsmenneske'. Men angrer jeg? Nei, langt i fra. Det er et valg jeg har tatt, og det står jeg for.

Endret 9. desember 2008 av yvonne2

[Helpsomer]

Hva har det å gjøre saken helpspmer? :!:

 

Jeg liker ikke høye mørke menn uansett Jeg har funnet mannen i mitt liv, og med mindre han gjør noe utilgivelig forblir jeg hos han

 

Vet ikke hvilken sak det er snakk om, men. Refererte bare til deg, siden det virker som du er så sikker på at du vil leve resten av livet ditt, kun med øye for han. Jeg spør deg.

 

Er bare redd for at dette skal skje meg en gang. Med jenta som jeg vil være med.