Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Syns du ikke det er trist? Det er jo en grunn til at dere ble sammen.

 

synes egentlig ikke det er spesielt trist. det er vel kun en av eksene mine jeg kunne tenke meg å holde kontakten med. det er det litt spesielle grunner til som jeg ikke vil gå inn på. hun har flyttet til en annen del av landet og giftet seg. (jeg haddde ikke noe kontakt med henne mellom da det ble slutt og hun flyttet & giftet seg så det er sagt).

 

som du sier er det en grunn til at en blir sammen. jeg har blitt sammen med de jeg har blitt sammen med fordi jeg har villet ha de som kjærester og ikke som omgangsvenner. kjærester ser deg jo på en hel egen måte som ingen andre ser på deg.

 

@prada8: et godt vennskap er et viktig fundament nesten uansett hva slags forhold du har til personen. når en er kjærester med noen er dette ekstra viktig men som sagt tidligere så går livet ferdig når det er slutt.

Lenke til kommentar

Det kommer helt an på personen om man kan beholde dem som en venn. Jeg har en god tone med mine ex'er (ikke at det er så fryktelig mange da), men det er fordi vi har hatt et fint forhold den tiden vi var sammen, og det har liksom vært et OK brudd når vi slo opp. Dermed kan jeg fint slå av en prat med de, eventuelt finne på noe en dag.

 

Men selvfølgelig, hadde x'en vært utro mot meg eller noe, så hadde jeg aldri kontaktet den slut'n igjen :)

Lenke til kommentar
Det er også forskjell på exen til en fjorten år gammel person, og exen til noen i tyveåra.

Jeg vet ikke om du siktet til meg her, men de 2 eksene jeg treffer mest/er "best" venn med, er de to siste. dvs en jeg var sammen med fra 19-22(min alder), og en fra 23-24.

Begge var altså seriøse, og relativt langvarige, mellom voksne personer. Ingen utroskap eller ondt blod i bilde, og jeg liker selvsagt personene de er fortsatt, så hvorfor i all verden ikke være venner?

 

Som noen sa er det en grunn til at man begynte å treffes/bli kjent i utgangspunktet, og som seriøse kjærester har man alltid et godt vennskap som et grunnelement.

Ingen grunn til å droppe det elementet, selv om man dropper det romantiske elementet.

 

Jeg har et slags venneforhold til alle mine ekser, men ikke like vennlig som det toth har (;
Overnattingsbesøk? Nei.

Jeg vet ikke hvordan det jeg sa kom ut, men det var ikke meningen å si at jeg har exer på overnatting hver dag :p

 

Men jeg syns bare det er koselig de gangene det er snakk om, så har ingenting imot det. Kan være greit å slippe å dra hjem på natta etter en film eller no, eller dele taxi etter byen f.eks.

Og jeg har stor seng :)

Endret av ilpostino
Lenke til kommentar

toth: Jeg siktet ikke på noen jeg, bare påpekte at det er forskjeller ute og går :) En ex og en ex kan være to vidt forskjellige ting :)

 

Jeg føler absolutt ikke behov for å mingle med noen av mine exer. Ikke engang min store ungdomsforelskelse (var sammen i ett år da jeg var 16/17 år gammel) savner jeg.. enda han var VERDENS snilleste gutt og det skjedde ingenting vondt mellom oss da det ble slutt. Life goes on.

 

Blir sagt ovenfor at det er en grunn til at vi ble sammen. Ja, men det er også en grunn til at det ble slutt :)

Lenke til kommentar
Jeg vet ikke hvordan det jeg sa kom ut, men det var ikke meningen å si at jeg har exer på overnatting hver dag :p

 

Men jeg syns bare det er koselig de gangene det er snakk om, så har ingenting imot det. Kan være greit å slippe å dra hjem på natta etter en film eller no, eller dele taxi etter byen f.eks.

Og jeg har stor seng :)

Det var vel ikke sånn jeg oppfatta det, men jeg har likevel ikke noe ønske eller behov for å ha ekser i senga mi. Om en eks skulle sovet over, kunne vedkommende sovi på sofan eller på gjesteseng. Jeg har hatt en eks sovende i senga mi, men da har det stort sett skjedd andre ting og/eller vi har ikke vært "ferdig" med hverandre.

Lenke til kommentar
enda han var VERDENS snilleste gutt og det skjedde ingenting vondt mellom oss da det ble slutt. Life goes on.

..men hvorfor "go on" uten verdens snilleste gutt som venn?

Det er den jeg ikke helt ser, i sammeheng med:

 

Venner har jeg nok av.

 

Det er mulig det bare er meg, men "nok venner" er ikke noe som finnes i mitt vokabular. Eller jo, "nok" finnes, men ikke "for mange venner". Jeg kan aldri ha for mange venner, det er et paradoks i mine ører.

Hvis jeg kjenner en fantastisk person, kollega, bror, nabo eller ex, så er det helt naturlig for meg å trives i deres nærvær, og dermed ønske det.

Jeg kan aldri se noen grunn til å droppe et godt vennskap.

Jeg har hatt en eks sovende i senga mi, men da har det stort sett skjedd andre ting

Klart, alt etter forholdene kan det skje. Men normalt ikke uten at det er ønsket fra begge sider(snakker om edru tilstand her) og så lenge begge er single og inneforstått med situasjonen skader jo det ingen. En venn med fordeler er jo nettopp det, ex eller ei. Så lenge man er ferdig med hverandre følelsesmessig selvsagt.

Jeg vet mange mener, og sikkert har rett om seg selv, at det er lettere å utvikle følelser som allerede har vært der, enn helt nye. Altså at det er større fare for tilbakefall med en ex, enn det er for samme greia med en ny.

For meg er det ikke slik, hvorfor vet jeg ikke. Ferdig er ferdig, og jeg kan fint sove i seng med en hvilken som helst ex uten romantiske eller skitne tanker.

Kan godt hende det bare er meg som er spesiell/heldig, men jeg vil ikke bytte. Venner får man som sagt ikke for mange av :)

Endret av toth
Lenke til kommentar

Hmm, er det lov til å komme med litt go'ord om sin kjære? Jeg har nemlig ikke sett ham nå på nesten en måned, jeg er så glad i han og jeg savner han masse. Har snart vært i England i to uker nå, på studietur, kjøpt masse gaver til han (fordi jeg liker å gi vekk til de jeg er glad i, og fordi jeg liker å vise at jeg bryr meg), og gleder meg så masse til å kunne gi dem til han. Håper han blir glad! :) Merkelig det der, hvor sterkt savnet blir når man har vært borte fra hverandre en stund. ;)

Endret av yvonne2
Lenke til kommentar

I dag er det 28 dager til jeg ser min kjære igjen. Hun har vært i Australia siden 10. september og jeg har vært i USA siden 15. september. Jeg har hatt en kjempefin dag i dag, fyllt av sommerfugler i magen og glade tanker. Det er en ufattelig følelse å elske noen. Jeg har vært i 2 lengre forhold, og trodde jeg visste hva det ville si, men det å elske noen er noe av det mest ekstreme jeg har opplevd følelsesmessig. Så godt det er å smile hver gang jeg får melding og glede meg til å lese hva det står. Så deilig det er å vite at hun blir glad når hun får en morgenmelding å våkne til. I dag er en stor dag for meg. Jeg har slitt med depressjoner i noen år og i dag er den beste dagen jeg har hatt på det jeg kan huske. :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...