Den store kjærlighetstråden v3

[Espen pai]

Aids: slik det kan virke så har du lyst til og ha han for deg selv, men har gått med på bare det nest beste...

og det fortjener ikke du! du fortjener alt det beste!

[L4r5]

Vet ikke jeg. Føler meg bare helt tom. Har vel kanskje innbilt meg at det har vært greit at det har vært sånn, mens det er nå jeg innser hvor mye jeg liker han. Jeg vil ikke dele. Jeg er helt gal etter han.

finere jente. Så når han kommer tilbake er jeg helt glemt og blæh

9266613[/snapback]

Ikke tenk slik. Jeg var en sjalu jævel før. Men jeg har innsett at om den andre har det bra så er det kun det jeg ønsker. Om HAN ikke er klar for et forhold til deg så SYND, men sånn kan det være noen ganger. Ikke la deg stoppe deg. Det kan fremdeles forandre seg

[Catkin]

Alle er glade for tiden.

 

 

Bortsett fra meg =/

9273487[/snapback]

Neida. Ikke jeg heller .

 

Føler at jeg ikke kan si så mye om saken. Jeg kjenner ikke jo Carl. Men om han er en slesk fyr så burde Ida ha merket det. Kan hende han bare ikke er klar til å knytte seg til noen på den måten enda. Ikke vet jeg.

Endret 13. august 2007 av KittyCat

[Hashtægg]

Alle er glade for tiden.

 

 

Bortsett fra meg =/

9273487[/snapback]

Mhm, alle sammen.

[grimsbo]

Jeg har ingen anelse om hva jeg skal gjøre når det kommer til forhold og relasjoner.. Tips til hva man kan finne på å gjøre for å forbedre sitt kjærlighetsliv?

(selv om det er ikke eksisterende)

Endret 13. august 2007 av grimsbo

[Cannabiskopen]

Alle er glade for tiden.

 

 

Bortsett fra meg =/

9273487[/snapback]

Piss.... Jeg har aldri vært så deppa i hele mitt liv som jeg var for noen dager siden. Men nå er jeg på topp igjen da ... Dessuten er det mange jeg kjenner som har vært deppa i det siste, virker som det er sånn periode for å være deppa nå nesten.

[theoriginalAidskake]

Om du er glemt når han kommer tilbake - det spiller ingen rolle. For når han kommer tilbake så har DU glemt han. Det har  nemlig jeg bestemt

9266733[/snapback]

Søta.

 

Aids: slik det kan virke så har du lyst til og ha han for deg selv, men har gått med på bare det nest beste...

og det fortjener ikke du! du fortjener alt det beste!

9273856[/snapback]

Hører dere si det, men gah. Han er så forbanna bra. Og nå er han forbanna bra jævlig langt unna.

 

Ikke tenk slik. Jeg var en sjalu jævel før. Men jeg har innsett at om den andre har det bra så er det kun det jeg ønsker. Om HAN ikke er klar for et forhold til deg så SYND, men sånn kan det være noen ganger. Ikke la deg stoppe deg. Det kan fremdeles forandre seg

9273897[/snapback]

Skal jeg vente da? Og i mellomtiden ha øyna oppe for andre. For det er det jeg prøver på, men når jeg fikk vite at han skulle reise fikk jeg bare vondt. Veldig vondt.

 

Føler at jeg ikke kan si så mye om saken. Jeg kjenner ikke jo Carl. Men om han er en slesk fyr så burde Ida ha merket det. Kan hende han bare ikke er klar til å knytte seg til noen på den måten enda. Ikke vet jeg.

9274215[/snapback]

Vel, jeg var vært borti drittsekker, og han er alt annet enn det. Det er jo bedre at han sier han ikke kan ha et forhold til meg enn at han gir meg tomme løfter som ikke betyr stort fordi han vet han ikke kan love meg noe.

Jeg vet han er glad i meg. Han behandler meg virkelig bra, selvom hele greia er.. ja, rar?

[grimsbo]

Jeg vet han er glad i meg. Han behandler meg virkelig bra, selvom hele greia er.. ja, rar?

9274767[/snapback]

 

Slik jeg har forstått ditt forhold (uten å være ekspert på dette feltet ) så har dere to, et "utforsker"-forhold, det at dere vil utforske sine følelser for andre personer samtidig som man allerede følelser for en person. Jeg ville ikke kalt ditt forhold for rart. Men "utforsknings"-forholdet kan være konstruktivt på samme måte som at det kan være destruktivt.

Endret 14. august 2007 av grimsbo

[theoriginalAidskake]

Altså, det er på en måte ålreit at man kan gjøre som man vil og alikevel ha en person å 'komme hjem til', men det er jækla frustrerende til tider. Når jeg fikk vite at han skulle dra innså jeg kanskje at for min del godt kunne nøye meg med "bare" han. Dere må ikke tro jeg har sitti hjemme på rompa og ventet til neste gang vi skulle treffes mens han har vært ute og gjort som han vil. Har tatt meg stor frihet til å treffe andre jeg også, men det er han jeg har lagt hjertet mitt i hånda på.

[MK2]

Hvorfor skal det alltid være slik at man møter hyggelige og søte jenter som bor så fryktelig langt unna? Rundt 50mil syns jeg blir i det drøyeste laget hvis man skal ha et forhold.

[Myst]

Fordi det er skjebnen vår Nostrax. Livet har sine måter å gjøre det surt for oss.

[OlaHei]

Dama bor i trondheim og jeg i Oslo.

Tar toget oppover tidlig i morgen.

Gleder meg som en unge.

[MK2]

Fordi det er skjebnen vår Nostrax. Livet har sine måter å gjøre det surt for oss.

9277323[/snapback]

 

Hadde jeg bare vært ferdig utdannet, så kunne jeg vurdert å flytte dit. Men det er jeg ikke enda.

 

Utrolig vansklig til tider.

[Myst]

Hadde nok ikke hjulpet så mye. Mye å tenke på i en slik situasjon. Jeg tror jeg hadde gjort en stor tabbe hvis jeg hadde flyttet til byen til eksen min i sin tid.

 

Hva hadde du gjort om du hadde flyttet 50 mil og slått opp noen måneder etterpå?

[MK2]

Hadde nok ikke hjulpet så mye. Mye å tenke på i en slik situasjon. Jeg tror jeg hadde gjort en stor tabbe hvis jeg hadde flyttet til byen til eksen min i sin tid.

 

Hva hadde du gjort om du hadde flyttet 50 mil og slått opp noen måneder etterpå?

9277387[/snapback]

 

Eventuelt flyttet tilbake hvor jeg kom fra, eller bare holdt meg til denne byen. Er ikke stort man kan gjøre med det. Men det er utrolig kijpt å møte jenta en sjelden gang.

[Myst]

Sant nok. Og jeg ser nå at jeg formulerte innlegget mitt feil. Poenget mitt var konsekvensene, alt det slitet man har gjennomgått.

[-Redhead-]

Hvorfor skal det alltid være slik at man møter hyggelige og søte jenter som bor så fryktelig langt unna? Rundt 50mil syns jeg blir i det drøyeste laget hvis man skal ha et forhold. 

9277303[/snapback]

Typen min bor 144 mil unna meg, har vært en del hos hverandre i sommer, men får ellers ikke treft hverandre så ofte. Det blir inmari mye savn, men jeg er så glad i han at jeg har ikke lyst å gi opp dette bare på grunn av avstanden. Så prater vi med hverandre nesten hver dag, og det hjelper

Forhåpentligvis treffes vi i høstferien.

 

Så det går om man vil, har hvertfall funka for oss til nå

[Gjest mr.følelseskaos]

Velger å ta dette anonymt da personen/e det gjelder også er på forumet.

 

Akkuratt nå føler meg bruk. Jævlig brukt. Alt av følelser river rundt i meg og gjør bare vondt. Her kommer historien:

 

Jeg og hun har truffet hverandre på nettet, og har produsert ganske mange MB med logger selv den korte tiden vi har kjent hverandre. Sammtalene har vært uffatelig trivelige, og utviklet seg til telefonsamtaler og meldinger. Etter ca en hel arbeidsdag tilsammen i telefonen, fant vi ut at det var på tide å møtes. Vi fant ut at det lurt sted å møtes var i Bergen da det er ca halvveis for begge. Dette er altså vårt første IRL møte.

 

Så, det skjer, vi møtes i bergen og har en knall dag sammen. Jeg drar hjem og lar være å kontakte henne slik at jeg ikke skal bli _for_ slitsom. Dagen etter river veninna hennes tak i meg på msn og spør om jeg vet hvor hun er. Jeg skjønner ingen ting, planen var at hun jeg møtte skulle rett hjem etter å ha møtt meg. Vi prøver det vi kan for å få tak i henne, og etterhvert finner vi ut noe som føltes som et slag mot magen, hodet, skrittet, og... ja, hjertet.

 

Planen hennes nemmelig var at etter hun møtte meg, så skulle hun vidre for å møte noen andre. Lettere sagt, EN annen. En av hennes veninner hadde fått spørsmål om å være cover for henne siden hun ikke hadde sagt ifra hjemme. Hun hadde heller ikke sagt ifra hjemme om at hun skulle treffe meg. Så, allerede begynnte det å svi litt, men vi satte igang med masse-googling og alt mulig for å prøve å få kontakt med henne før vi måtte varsle foreldrene. Moben hennes var seff. ikke med, så der kom vi ingen vei.

 

Tilslutt sier jeg at jeg kan ringe foreldrene hennes fordi de begynnte å bli bekymret. Jeg ringer, og de freaker jo helt ut. Hun hadde ikke engang fått lov til å møte noen ukjente fra nettet om hun hadde spurt engang. Regelen i huset var vist at mamma og pappa måtte være med. Så foreldrene gikk rett til politiet og de opprettet sak av det. Jeg ble jo selvfølgelig avhørt via telefon, og fortalte det jeg kunne om det siste hun gjorde før hun møtte meg.

 

Så, nå var alle drit redde for hva som hadde skjedd med henne siden hun ikke har sagt noe til noen. Vi visste jo ikke om hun faktisk hadde møtt han andre bedåreren etterpå, siden ingen av hennes veninner viste noe om hverken han eller møtet. Meg kjenner de, og hun hadde fortalt dem om at hun skulle møte meg, men han var helt ukjent både for hennes nærmeste venninner, og for meg.

 

Jeg har brukt sikkert 150-200 kr på å ringe folk jeg har googlet for å prøve å få tak i denne gutten hun skulle møte, og det gikk ikke an å få tak i noen. Hele dagen min har jeg gått rundt å vært redd for hva som har skjedd med henne, og ikke tenkt på annet.

 

Til slutt fikk jeg melding av en av hennes veninner, om at de hadde fått kontakt med henne. Hun hadde stikki vidre til denne bedåreren, og vært der. Etter en liten stund ringer hun meg og forteller meg det. Jeg aner ikke helt hva jeg ville gjøre enda, så jeg svarer høffelig og tuller, men sier som det er at jeg var redd for henne. Så snakket jeg litt med veninnene hennes for å høre hvordan vi skulle snakke med henne om dette når hun kom hjem.

 

Da kom det yttligere flere fakta på bordet. Hun har vist vært glad i meg såvidt de vet, men hun har vært redd ting har gått for fort, og at hun var redd for å miste meg som venn.

 

Så, når alt det er sagt, så sitter jeg bare igjen her med en helt jævlig følelse. Føles ut som hun har vært utro, rett og slett. Vi har snakket masse om følelser for hverandre, og hun har sagt at hun har vært usikker, men at det er noe der. Hun har også vært utrolig ærlig(trodde jeg), og jeg har kunnet spurt om alt. Hennes veninner bekrefter at hun har følelser for meg, utifra hva dem har hørt også.

 

Men hva i alle dager skal jeg gjøre? Jeg er jo kjempeglad i denne jenta, men jeg aner jo faen meg ikke hvor jeg har henne. Følelsene mine nå er så køddene at...ja, klarer ikke å beskrive det med ord engang. Jeg har lyst til å bli sammens med henne, hun betyr utrolig mye for meg allerede, men når jeg da får rett i trynet at hun har gjemt sitt forrhold til denne gutten for både meg og hennes venninner, og tydligvis driter i meg for denne gutten, hva skal jeg gjøre da?

 

Så jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre. Som sagt, hun ringte og jeg var hyggelig fordi jeg ikke vet helt hva jeg skal gjøre enda. Fornuften sier jo at jeg bare skal drite i hele dama, hun jo ikke til å stole på. Men følelsene jobber så sykt imot. Jeg har sagt til meg selv at jeg ikke skal ringe til henne, hun får ringe meg, og at jeg skal være rett ut med hvor utrolig vondt dette gjør. Men hvordan takler jeg dette da? Jeg vil jo på en måte støtte henne, vil ikke at hun skal ha det vondt. Men sammtidig så må hun skjønne at det hun gjorde var helt uakseptabelt både ovenfor meg, foreldrene og hennes veninner.

 

Har dere noen ideer, kloke hoder på dette forum? Jeg har forklart litt rotete, så bare å spørre om det er noe.

[darkness|]

Synes ikke hun høres ut som noe å samle på. Hun høres passe umoden ut spør du meg.

[Ujin]

Filmtips til en fOrstedate? (leiefilm)!

 

Huff, glemte aa skrive hvilken type hun er i farten

 

Vi er begge 17. Hun er ikke festtypen men en koslig og grei jente.

 

Mer vet jeg ikke hva jeg bOr nevne, men haaper det hjelper de som vil foresla en film.

 

Takker paa forhaand

Endret 14. august 2007 av Ujin