Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Har nettopp kommet ut av et nesten 8 år langt forhold, og det er bra terapi å lese denne tråden. At andre folk sliter med de samme problemene som meg, og at folk også finner nye kjærester. Jeg selv er 24 år, og håper virkelig at jeg får oppleve kjærlighet og forelskelse igjen. Til tider er det ensomt å være alene, men det går som regel bra, og jeg tenker at kjærligheten kommer, man må bare ikke stresse, selv om man kan bli litt uttafor til tider.

Lenke til kommentar

det kjipeste med å komme ut av et forhold som har vart en stund er nettop det at en føler seg så innmari alene. det er veldig raskt å venne seg til å ha en partner i livet sitt.

 

selv om det er litt mørkt i tunnellen nå vil du nok bli forelsket igjen og finne deg en ny kjæreste.

 

(får nesten lyst til å si noe ala "du er ung og har livet forran deg og sånn ;))

Lenke til kommentar

Jada, i de rasjonelle øyeblikkene er jeg selvsagt klar over dette, men det er som du sier vanskelig å venne seg til at det ikke er noen hjemme eller på vei hjem fra jobb når du selv kommer hjem. Vi ble sammen når vi var 16-17, og det varte helt til nå. Vi begge trodde vel det kom til å bli oss for alltid, hadde navn på unger og alt klart, men vi drev til slutt fra hverandre. Nå, ca 2 mnd etter, tror jeg hun har funnet seg en ny type (14 år eldre enn det vi er, vi er jevngamle) Og vi snakker ikke sammen, etter å hatt et ganske bittert oppgjør ved fordeling av eiendeler.

 

Jeg er litt "snurt" fordi hun har funnet seg en ny så fort, mens jeg fremdeles sitter å fordøyer det å være singel igjen. Skal det være så lett lissom? Men fokuserer på at jeg må drite i henne og hva hun driver med, og ha fokus på meg selv. Jeg har gode venner som jeg finner på mye med, samt jeg driver mye med idrett, og det hjelper en del. Samt tanken på at jeg en gang kommer til å oppleve forelskelse og det som hører til igjen, noe jeg igrunn hadde slått fra meg da vi hadde passert forelskelses-stadiet i forholdet, og over til det stadiet hvor man kun var glad i hverandre.

 

Ble en lang post dette, men det hjelper gjerne å få det analysert og kommentert litt av andre :) Uansett er det god terapi å lufte hodet litt :)

Endret av Trazor
Lenke til kommentar

Jeg var et stykke nede de første månedene av året, sånn lovewise. Gikk ikke å deppa og slikt, men mista egentlig trua på kjærleiken, etter at et egentlig perfekt forhold røk.

 

Beholdt egentlig den innstillingen, men i sommer og det siste har jeg hatt et par småflørter, en forstatt pågående. Det gjør underverker, uansett hvor smått, useriøst og flyktig. :)

Lenke til kommentar
Gjest Guest_trengerlitthjelp_*

meg igjen.

 

da har jeg fått nummeret gjennom venninna hennes. så da er det egentlig fritt fram å prøve seg på en nyttt møte. hva tror dere? ^^ (jaa, jeg er litt nervøs..)

 

skal jeg kjøre en stil som brukeren toth foreslo, eller skal jeg bare gjøre det litt mer chill?

 

ehh. takk hvis dere gidder å svare meg nok engang. : )

Lenke til kommentar
Gjest Guest_Meeko_*
Vel, jeg gjorde det. Spurte henne om hun var med på å finne på noe sammen... "Etter den guttefrie uka mi" svarte hun flirende, og... tja, jeg vet ikke, virker for meg som om hun bare fant på noe for å ikke bare si blankt nei =P

Blæh, jeg gir opp dette med jenter jeg, altså. bare noe tull uansett :(

 

Du må jo ikke gi opp jenter, finner du den rette jenta så føler du at du vil kun stå opp om morgenen bare pga at du kommer til å se henne. Kysse henne o.l

 

Bare vent til denne tiden kommer, det er den beste tiden i ditt liv. :)

 

Jeg trenger ikke å stå opp for å kysse minsin <3

Han er som regel rett ved siden av meg. Vært sammen i 1 1/2 år, snart, og bodd sammen i over 1 år. Ting har gått fort, og det har til tider virket veldig skummelt, men vi har blitt veldig flinke til å snakke sammen, så to små "uenigheter" er alt vi har hatt, og alt som har virket skummelt å ta opp har vist seg å ikke være noe problem å snakke om så lenge man er ærlig. Kjempeglad i han. Verdens beste kjæreste? For meg? Jepp! :)

Lenke til kommentar

Jeg tror egentlig det kommer mye an på jenta. Jeg har vært med kjæresten i tre måneder sammenhengende, og jeg mener uten skole, uten noen form for distraksjon, mye alene hjemme, ingen som ber oss om å gjøre noe som helst, og jeg føler sexlivet vårt bare tar seg opp.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...