Den store kjærlighetstråden v3

[Eplefe]

Han mistet sommerjobben sin, hos sin egen far, fordi han har lilla hår og hull i ørene, men faren sa at han kanskje fikk jobben tilbake om han farget håret tilbake og tok ut øreringene, men han bestemte seg for å ikke gjøre det og heller finne seg jobb en annen plass. STOLT nå.

[Erasus]

Hull i ørene er en ting, men er det noen der ute som ikke ville ha vært skeptisk til å ansette en fyr med lilla hår?

 

Dette her ender kun på en måte: han finner ingen ny jobb og farger håret til noe som ikke skriker EMO.

[Nie]

Så lilla hår skriker emo?

Da er jeg litt overasket over at jeg til nå ikke har sett en eneste emo med lilla hår, her i bergen i det minste, mens flere middelaldrende damer har kommet bort og spurt hvor jeg kjøpte fargen jeg har i håret. De kunne nemlig tenke seg noe lignende. Og det skal LITT mer til enn hårfarge før man faktisk er emo i stilen. Og det burde trengs mer før fordomsfulle folk skriker EMO også.

[Erasus]

Haha, ro deg ned da, var ikke ment seriøst.

 

Nei, men slik er det nå her i verden at når man skal søke seg jobb andre steder så setter de stedene som regel visse kriterier hva antrekk og f.eks utsteende angår, og da kan det hende at man må se seg nødt til å bytte ut f.eks til ensfargete bukser. Varierer fra sted til sted.

[Nie]

Mitt inntrykk er at det er hovedsaklig når man søker servitør- og adminastrive yrker man opplever at man må være mer nøytral/klassisk i stilen.

 

Jeg satser i alle fall på at jeg ikke støter på noen problemer med mitt lilla hår, når jeg driver og søker i stavanger. Blir vanskelig med jobbintervjuer, så jeg krysser fingrene for at de ikke vektlegger hårfarge noe spesielt.

 

Og sånn siden jeg først er innom denne tråden; Jeg gleder meg, jeg gleder meg, jeg gleder meg! Ikke lenge til jeg får se sjæææresten min igjen. ^^

[Ballus]

Jeg har bestemt meg for å ikke være for mye "rundt" henne. La henne få tid til å tenke, hun trenger det nå. Og vi har det fint når vi er i lag, så om hun får litt tid..

 

Les tidligere poster, på forige side eller no om dere lurer på hva det er snakk om.

[toth]

*diverse om dumme kjærester*

 

Frederick and Catherine

 

 

There was once a man called Frederick: he had a wife whose name was Catherine, and they had not long been married. One day Frederick said. ’Kate! I am going to work in the fields; when I come back I shall be hungry so let me have something nice cooked, and a good draught of ale.’ ’Very well,’ said she, ’it shall all be ready.’ When dinner-time drew nigh, Catherine took a nice steak, which was all the meat she had, and put it on the fire to fry. The steak soon began to look brown, and to crackle in the pan; and Catherine stood by with a fork and turned it: then she said to herself, ’The steak is almost ready, I may as well go to the cellar for the ale.’ So she left the pan on the fire and took a large jug and went into the cellar and tapped the ale cask. The beer ran into the jug and Catherine stood looking on. At last it popped into her head, ’The dog is not shut up–he may be running away with the steak; that’s well thought of.’ So up she ran from the cellar; and sure enough the rascally cur had got the steak in his mouth, and was making off with it.

 

Away ran Catherine, and away ran the dog across the field: but he ran faster than she, and stuck close to the steak. ’It’s all gone, and "what can’t be cured must be endured”,’ said Catherine. So she turned round; and as she had run a good way and was tired, she walked home leisurely to cool herself.

 

Now all this time the ale was running too, for Catherine had not turned the cock; and when the jug was full the liquor ran upon the floor till the cask was empty. When she got to the cellar stairs she saw what had happened. ’My stars!’ said she, ’what shall I do to keep Frederick from seeing all this slopping about?’ So she thought a while; and at last remembered that there was a sack of fine meal bought at the last fair, and that if she sprinkled this over the floor it would suck up the ale nicely. ’What a lucky thing,’ said she, ’that we kept that meal! we have now a good use for it.’ So away she went for it: but she managed to set it down just upon the great jug full of beer, and upset it; and thus all the ale that had been saved was set swimming on the floor also. ’Ah! well,’ said she, ’when one goes another may as well follow.’ Then she strewed the meal all about the cellar, and was quite pleased with her cleverness, and said, ’How very neat and clean it looks!’

 

At noon Frederick came home. ’Now, wife,’ cried he, ’what have you for dinner?’ ’O Frederick!’ answered she, ’I was cooking you a steak; but while I went down to draw the ale, the dog ran away with it; and while I ran after him, the ale ran out; and when I went to dry up the ale with the sack of meal that we got at the fair, I upset the jug: but the cellar is now quite dry, and looks so clean!’ ’Kate, Kate,’ said he, ’how could you do all this?’ Why did you leave the steak to fry, and the ale to run, and then spoil all the meal?’ ’Why, Frederick,’ said she, ’I did not know I was doing wrong; you should have told me before.’

 

The husband thought to himself, ’If my wife manages matters thus, I must look sharp myself.’ Now he had a good deal of gold in the house: so he said to Catherine, ’What pretty yellow buttons these are! I shall put them into a box and bury them in the garden; but take care that you never go near or meddle with them.’ ’No, Frederick,’ said she, ’that I never will.’ As soon as he was gone, there came by some pedlars with earthenware plates and dishes, and they asked her whether she would buy. ’Oh dear me, I should like to buy very much, but I have no money: if you had any use for yellow buttons, I might deal with you.’ ’Yellow buttons!’ said they: ’let us have a look at them.’ ’Go into the garden and dig where I tell you, and you will find the yellow buttons: I dare not go myself.’ So the rogues went: and when they found what these yellow buttons were, they took them all away, and left her plenty of plates and dishes. Then she set them all about the house for a show: and when Frederick came back, he cried out, ’Kate, what have you been doing?’ ’See,’ said she, ’I have bought all these with your yellow buttons: but I did not touch them myself; the pedlars went themselves and dug them up.’ ’Wife, wife,’ said Frederick, ’what a pretty piece of work you have made! those yellow buttons were all my money: how came you to do such a thing?’ ’Why,’ answered she, ’I did not know there was any harm in it; you should have told me.’

 

Catherine stood musing for a while, and at last said to her husband, ’Hark ye, Frederick, we will soon get the gold back: let us run after the thieves.’ ’Well, we will try,’ answered he; ’but take some butter and cheese with you, that we may have something to eat by the way.’ ’Very well,’ said she; and they set out: and as Frederick walked the fastest, he left his wife some way behind. ’It does not matter,’ thought she: ’when we turn back, I shall be so much nearer home than he.’

 

Presently she came to the top of a hill, down the side of which there was a road so narrow that the cart wheels always chafed the trees on each side as they passed. ’Ah, see now,’ said she, ’how they have bruised and wounded those poor trees; they will never get well.’ So she took pity on them, and made use of the butter to grease them all, so that the wheels might not hurt them so much. While she was doing this kind office one of her cheeses fell out of the basket, and rolled down the hill. Catherine looked, but could not see where it had gone; so she said, ’Well, I suppose the other will go the same way and find you; he has younger legs than I have.’ Then she rolled the other cheese after it; and away it went, nobody knows where, down the hill. But she said she supposed that they knew the road, and would follow her, and she could not stay there all day waiting for them.

 

At last she overtook Frederick, who desired her to give him something to eat. Then she gave him the dry bread. ’Where are the butter and cheese?’ said he. ’Oh!’ answered she, ’I used the butter to grease those poor trees that the wheels chafed so: and one of the cheeses ran away so I sent the other after it to find it, and I suppose they are both on the road together somewhere.’ ’What a goose you are to do such silly things!’ said the husband. ’How can you say so?’ said she; ’I am sure you never told me not.’

 

They ate the dry bread together; and Frederick said, ’Kate, I hope you locked the door safe when you came away.’ ’No,’ answered she, ’you did not tell me.’ ’Then go home, and do it now before we go any farther,’ said Frederick, ’and bring with you something to eat.’

 

Catherine did as he told her, and thought to herself by the way, ’Frederick wants something to eat; but I don’t think he is very fond of butter and cheese: I’ll bring him a bag of fine nuts, and the vinegar, for I have often seen him take some.’

 

When she reached home, she bolted the back door, but the front door she took off the hinges, and said, ’Frederick told me to lock the door, but surely it can nowhere be so safe if I take it with me.’ So she took her time by the way; and when she overtook her husband she cried out, ’There, Frederick, there is the door itself, you may watch it as carefully as you please.’ ’Alas! alas!’ said he, ’what a clever wife I have! I sent you to make the house fast, and you take the door away, so that everybody may go in and out as they please–however, as you have brought the door, you shall carry it about with you for your pains.’ ’Very well,’ answered she, ’I’ll carry the door; but I’ll not carry the nuts and vinegar bottle also–that would be too much of a load; so if you please, I’ll fasten them to the door.’

 

Frederick of course made no objection to that plan, and they set off into the wood to look for the thieves; but they could not find them: and when it grew dark, they climbed up into a tree to spend the night there. Scarcely were they up, than who should come by but the very rogues they were looking for. They were in truth great rascals, and belonged to that class of people who find things before they are lost; they were tired; so they sat down and made a fire under the very tree where Frederick and Catherine were. Frederick slipped down on the other side, and picked up some stones. Then he climbed up again, and tried to hit the thieves on the head with them: but they only said, ’It must be near morning, for the wind shakes the fir-apples down.’

 

Catherine, who had the door on her shoulder, began to be very tired; but she thought it was the nuts upon it that were so heavy: so she said softly, ’Frederick, I must let the nuts go.’ ’No,’ answered he, ’not now, they will discover us.’ ’I can’t help that: they must go.’ ’Well, then, make haste and throw them down, if you will.’ Then away rattled the nuts down among the boughs and one of the thieves cried, ’Bless me, it is hailing.’

 

A little while after, Catherine thought the door was still very heavy: so she whispered to Frederick, ’I must throw the vinegar down.’ ’Pray don’t,’ answered he, ’it will discover us.’ ’I can’t help that,’ said she, ’go it must.’ So she poured all the vinegar down; and the thieves said, ’What a heavy dew there is!’

 

At last it popped into Catherine’s head that it was the door itself that was so heavy all the time: so she whispered, ’Frederick, I must throw the door down soon.’ But he begged and prayed her not to do so, for he was sure it would betray them. ’Here goes, however,’ said she: and down went the door with such a clatter upon the thieves, that they cried out ’Murder!’ and not knowing what was coming, ran away as fast as they could, and left all the gold. So when Frederick and Catherine came down, there they found all their money safe and sound.

 

 

 

Til tross for min lille moralske fairy-tale, jeg hadde aldri orket en jente som var betydelig dummere enn meg selv.

Endret 18. juni 2008 av toth

[Eplefe]

Merkelig at han allerede har fått jobbtilbud utover høsten siden han åpenbart ikke får seg jobb med det håret, da. Og at jeg ikke har møtt annet enn positive tilbakemeldinger bortsett fra på en servitørjobb jeg søkte.

[Ballus]

(Jeg slo op med eksen for 1 måned siden)

 

Jeg tror jeg gir opp kjærlighet å kjærester.. Vet ikke om jeg orker det lenger, det er en for stor belastning for meg å gå rundt å tenke på slikt hele dagen. Jeg blir helt gal i hode mitt!

Jeg vil ha henne så inderlig, men vi er begge nettop kommet ut fra forhold, og hun har sagt til meg at hun ikke ønsker forhold etter alt det med eksen.

Vi hadde det jo så fint i helga. Jeg var i den syvende himmel, brydde meg ikke om hva folk mente om at jeg gikk rundt og leide på en "ny" dame, så kjapt etter jeg hadde slått opp med hun andre. CC cowboys konserten er den beste opplevelsen jeg noen gang har hatt. Mens kara på scenen spilte "Kom igjen" snudde hun seg mot meg og kyste meg med de nydeligste leppene jeg noen gang har smakt. Det var fantastisk, ingen ting var bedre. Brydde meg også fint lite om søskenbarnet til eksen min sto rett ved siden av oss. Det var kun oss der og da.

 

Da jeg, når vi hadde gått hvert til vårt om natta, snakket med henne på msn og lurte på om det var noe mellom oss og hva som hendte, ble hun stille. Hun sa hun var usikker, måtte tenke. Selv forklarte jeg det at jeg var interresert.

Dagen etterpå snakket hun til meg, hun sa at hun ikke var klar for forhold, at hun hadde fått avsmak på det etter det med eksen og slik. Hennes behov var noe der man var stilt litt friere. Etter litt om og men kom man fram til at man skulle være "fucking good friends withouth the fucking part" som hun så pent sa det.

Der og da var jeg godt fornøyd, jeg trengte ikke noe mer på det tidspunktet.

Dagen etterpå hadde vi avtalt og møtes. Jeg kom til henne, og vi hadde det fantastisk. Iallefall jeg, skulle ikke forundre meg om hun hadde det også. Vi var som et nyforelsket kjærestepar, holdt rundt hverandre, klinte, mange små kjære kyss. Vi brydde oss fint lite om noen av foreldrene kom forbi (da vi var i stua). Vi lagte mat, og småflørtet og lo hele kvelden.

Etter det er jeg blitt totalt forelsket, tenker på henne hele tida. Jeg vil ha noe mer nå, jeg vil at hun skal være min, og ingen andre sin!

 

Men nå er det vist ikke idyll lengre, hun virker ganske "care" på msn. Hun sier hei og slik noen ganger, men det er liksom ikke samme spiriten. Hun virker ikke så glad som før ...

Jeg har bestemt meg for og bare prøve å holde meg unna litt, ha en liten distanse siden hun har en del å tenke på. Men allikevel, jeg har ikke tro på dette i det hele tatt. Jeg er dødsforelsket i den kuleste, morsomste, flotteste jenta jeg har møtt, men jeg har ikke noe tro på det.

[Erijk]

Uff, sånt er kjipe greier Ballus.. Ingenting er som å være skikkelig forelska

[indie]

Jeg opplevde noe veldig likt nå nylig Ballus, men hun her prater ikke om følelsene sine, hun bare virker annerledes, men ja, nok om meg. Bare hold avstand, si hei et par ganger på msn om du vil, men ikke ta kontakt om hun ikke gjør det. Ikke gi for mye av deg selv, hun må ville ha deg, hun vil ikke ha deg når hun vet hun kan få deg.

[Ballus]

Jeg opplevde noe veldig likt nå nylig Ballus, men hun her prater ikke om følelsene sine, hun bare virker annerledes, men ja, nok om meg. Bare hold avstand, si hei et par ganger på msn om du vil, men ikke ta kontakt om hun ikke gjør det. Ikke gi for mye av deg selv, hun må ville ha deg, hun vil ikke ha deg når hun vet hun kan få deg.

Jeg klarer ikke gi opp heller, for hun har sagt at hun liker meg veldig mye, men siden alt dette styret med eksen og slik var hun usikker...

men jeg skal vente å se..

[Nie]

Gi henne litt tid, Ballus? Kanskje hun er smått usikker på følelsene sine, at hun er litt redd for noe så fort? La henne komme skikkelig over eksen først, i det minste, så risikerer du ikke å være bounceback-boy i det minste. =)

[prada8]

Hadde ikke holdt ut med en dumming,jeg. Blir fort kjedelig når man ikke kan diskutere engang.

[Erasus]

Haha, det er her mange gutter faller gjennom. Det er en del jenter der ute som først puller inn ved kyss osv, så tror man at alt er bare helt strålende, og så "BAM!", usikker-effekten, det er ganske patetisk siden man burde vite hva man gjør istedenfor å bortforklare ting med at man er usikker, imho. Så gjør som tidligere anbefalt og gi faen i henne, ikke vær en tøffel. You are the prize, let her work for it.

[toth]

Hadde ikke holdt ut med en dumming,jeg. Blir fort kjedelig når man ikke kan diskutere engang.

Det kan vel fort bli å skyte seg selv i ryggen å si "ikke holdt ut med en dumming".. En lurere formulering er nok "dummere enn meg", da det finnes plenty av meget oppvakte mennesker der ute som gjør oss andre til "dumminger"..

[Ballus]

Haha, det er her mange gutter faller gjennom. Det er en del jenter der ute som først puller inn ved kyss osv, så tror man at alt er bare helt strålende, og så "BAM!", usikker-effekten, det er ganske patetisk siden man burde vite hva man gjør istedenfor å bortforklare ting med at man er usikker, imho. Så gjør som tidligere anbefalt og gi faen i henne, ikke vær en tøffel. You are the prize, let her work for it.

hehe, om alle hadde vært sånn

Jeg prøver.. Men man skal liksom få jenta litt mer interresert også, hun sier hun liker meg veldig godt, but still.

[prada8]

Hadde ikke holdt ut med en dumming,jeg. Blir fort kjedelig når man ikke kan diskutere engang.

Det kan vel fort bli å skyte seg selv i ryggen å si "ikke holdt ut med en dumming".. En lurere formulering er nok "dummere enn meg", da det finnes plenty av meget oppvakte mennesker der ute som gjør oss andre til "dumminger"..

 

Kommer ann på hva du synes er en dumming. En straigh A-student kan jo være en dumming når det gjelder sosial intelligens.Jeg er sikkert en dumming ifølge mange gutter. Er teknisk tilbakestående, klarer såvidt å slå på en komfyr. Men samtidig er jeg ganske oppvakt på andre områder.

[darkness|]

Jeg tror ikke at dumming er et ord, sett bort i fra hos små barn som ikke får sjokolade i butikken, prada8.

Endret 19. juni 2008 av darkness|

[kanonkent]

Meget spennende dag.

 

I dag kommer (X)kjæresten hjem fra Internatskolen. For godt. Etter at hun slo opp for vel en måned siden, har alt vært helt jævlig. Jeg har ikke fungert i det hele tatt. Har forsovet meg til jobb en måned i strekk.

 

Men for vel en 3 ukers tid siden, så ble hun usikker, lurte på om hun kanskje hadde gjort en feil, og om vi kunne se på hele greiene som bare en "pause". Nå de siste dagene har jeg fått så mange hint til at jeg kan se frem til i dag, at jeg er bare et stort smil i dag! Jeg vet at jeg burde være litt skeptisk, burde ikke bare hoppe inn i det igjen, men fortelle henne at om dette skal funke må hun skjerpe seg. Det må jeg også, egentlig, men det vet hun at jeg går 100 % inn for å gjøre.

 

Men jeg savner henne bare så sinnsykt at det finnes ikke ord for det. Når hun kommer hjem kommer jeg til å drite murstein i om den "alvorspraten", det første som skjer når hun kommer inn min dør er at hun får et kyss, kysset jeg har lengtet etter å gi henne i en måned nå. Så får vi heller ta den "praten" litt sånn senere på kvelden!

 

Gud jeg er nervøs. Men like fullt glad som bare faen!