Gjest poik16 Skrevet 13. juli 2007 Del Skrevet 13. juli 2007 Hei Jeg har blitt forelsket i ei jente. Og jeg trur hun begynner å like meg også Men vi skjenner ikke hverandre så godt enda. Det jeg bekymerer meg for, er min kropp. Jeg er egentlig en tynn gutt, som ikke har noe serlig med muskler og alt det der..(skal begynne å trene i høst ) Men det vet ikke hun, for hun har bare sett meg i jumper og alt ... Så det jeg lurer på er. Hvor mye har det å si for ei jente, at jeg ikke er "sterk"? Lenke til kommentar
McBitch Skrevet 13. juli 2007 Del Skrevet 13. juli 2007 Jeg er veldig tynn jeg også, men jeg lar ikke det komme i veien. Jeg ser stadig tynne mannfolk med fine kvinnfolk. Det er ikke så veldig mye du kan gjøre med det på kort tid, så du får nesten bare se. Du har vel egentlig ikke noe valg Enten satser du på damen og risikerer å feile, eller du driter i hun, men da har du jo allerede tapt. Jævlig taffat svar, men men. Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 13. juli 2007 Del Skrevet 13. juli 2007 Hei Jeg har blitt forelsket i ei jente. Og jeg trur hun begynner å like meg også Men vi skjenner ikke hverandre så godt enda. Det jeg bekymerer meg for, er min kropp. Jeg er egentlig en tynn gutt, som ikke har noe serlig med muskler og alt det der..(skal begynne å trene i høst ) Men det vet ikke hun, for hun har bare sett meg i jumper og alt ... Så det jeg lurer på er. Hvor mye har det å si for ei jente, at jeg ikke er "sterk"? 9069513[/snapback] Det har alt å si selfølgelig! Neida, spør deg selv : Hvor mye har det å si for deg at jenten er tynn?. Der har du svaret ditt. Taaada.. Lenke til kommentar
Heilage Skrevet 14. juli 2007 Del Skrevet 14. juli 2007 Å kunne fly rundt å sjekke opp jenter, å ikke trenge å føle seg bundet til noen, som Lovskogen sier, frihet og uavhengighet. 9067517[/snapback] Hva med for oss som rett og slett ikke har sjekkeevnen? Lenke til kommentar
Anonym5656 Skrevet 14. juli 2007 Del Skrevet 14. juli 2007 Å kunne fly rundt å sjekke opp jenter, å ikke trenge å føle seg bundet til noen, som Lovskogen sier, frihet og uavhengighet. 9067517[/snapback] Hva med for oss som rett og slett ikke har sjekkeevnen? 9070692[/snapback] Right on! Uansett, noen som har erfaring med avstandsforhold(5 timer tog)? Hvor lenge ville det fungere? Lenke til kommentar
J@cob Skrevet 14. juli 2007 Del Skrevet 14. juli 2007 Heh, jeg har alltid savnet å ha en kjæreste, nå, om ca 1t, skal jeg dra å besøke ei veninne jeg ikke har sett på over ett år. Hun er så frampå enkelte ganger, at det egentlig ikke er vanskelig å skjønne hva hun er ute etter. Skremmer meg egentlig. Huff, gruer meg litt til å dra, selv om det sikkert blir koslig. Faen som jeg hater å måtte hilse på familien, alt det maset. "Hei ja! Hva heter du? Aha, ja. Og du driver? Jaha, media ja, selvsagt", så sitter man der og jatter i vei med moren, begge med en overfladisk tone. Pessimistisk? Jeg? Neida Lenke til kommentar
Vannfrisk Skrevet 14. juli 2007 Del Skrevet 14. juli 2007 Jeg skjønner hva du mener med å grue seg, men det er alltid bedre når har kommet dit. Haha, det med familie kan jeg forstå. Dere har egentlig lite å snakke om, men det er nesten bedre å snakke om slike overfladiske ting enn total stillhet. Lenke til kommentar
Gjest Gutten16 Skrevet 14. juli 2007 Del Skrevet 14. juli 2007 Hei Har blitt forelska, og vert ute med hun jeg liker en gang. Så det er helt på starten Det jeg lurer på er: Hvordan skal jeg være nå? Skal jeg liksom snakke mye med henne, eller ta det litt med ro...... (Trur ikke hun liker meg helt enda) Hvordan skal jeg liksom få henne til å like meg enda mer nå? Lenke til kommentar
Catkin Skrevet 14. juli 2007 Del Skrevet 14. juli 2007 (endret) Gutten16: Ta det med ro og vær deg selv. Gi henne akkurat passe mengde med oppmerksomhet. Viktig å vise at du bryr deg uten å være altfor desperat. Selv får jeg litt panikk når jeg får hundrevis av meldinger og blir nedringt hver dag. Men å få noen søte meldinger i ny og ne har vertfall ikke jeg noe i mot. Endret 14. juli 2007 av KittyCat Lenke til kommentar
McBitch Skrevet 14. juli 2007 Del Skrevet 14. juli 2007 Å kunne fly rundt å sjekke opp jenter, å ikke trenge å føle seg bundet til noen, som Lovskogen sier, frihet og uavhengighet. 9067517[/snapback] Hva med for oss som rett og slett ikke har sjekkeevnen? 9070692[/snapback] Jeg kan egentlig bare snakke for meg selv, skjønner at andre ikke liker singellivet. Selv har jeg heller dårlig med erfaring når det gjelder forhold Ikke det at jeg har så enorm suksess på sjekkefronten heller, men jeg synes det er gøy å prøve, blir tidige historier ut av feilene. Lenke til kommentar
J@cob Skrevet 15. juli 2007 Del Skrevet 15. juli 2007 Da var angsten overvunnen, og besøkjet ferdig. Trudde dog eg skulle få hjarteattak igår; "Hmm, tok eg p-pilla mi igår, eller ikkje?". Jaja, det endte no bra. Lenke til kommentar
J@cob Skrevet 16. juli 2007 Del Skrevet 16. juli 2007 Ble det action? 9077935[/snapback] Det ble action, full pupp, bokstavelig talt. Burde kansje tenkt meg om ett par ganger før jeg hev meg over'a, er strengt tatt ikke klar for noe forhold. Det er ikke hun heller though, så kansje jeg slipper det peset. Hyggelig var det dog. Lenke til kommentar
Jørgen E Skrevet 17. juli 2007 Del Skrevet 17. juli 2007 Huff, sitter og soser på nett på begynnende nattestid, tenkte jeg skulle få ut et lite hjertesukk før jeg gir meg. Nattestid stemmer ikke helt med tidsstempelet på denne posten- det skyldes enkelt og greit at jeg bruker sommeren i USA - Boston. Har akkurat passert halvparten av et 3 mnd opphold her borte, og går til tider og teller dager for hvor lenge det er før jeg kommer meg tilbake til en helt fantastisk jente i Norge. Vært sammen i nærmere 9 mnd, og nyforelskafølelsen blir bare større og større - nesten skummelt! Himmel og hav som jeg gleder meg til å treffe henne igjen Sånn, nok søtt kliss for i dag Lenke til kommentar
Gjest DaGjest Skrevet 17. juli 2007 Del Skrevet 17. juli 2007 Såh, det hele startet for ca. et halvt år siden da gutteklubben (dvs pappa og noen barndomsvenner av han) og familie skulle gjenforenes. Dette skjedde på hytten til en av de i Spania. Det var der jeg møtte "Benedicte". Eller jeg hadde vel egentlig møtt hun en del ganger før, men i år hadde hun utviklet seg veldig (puberteten, those kind of stuff). Vel, uken gikk uten at det egentlig skjedde så mye mellom oss, men vi hadde det kjempe gøyt sammen. Da vi kom hjem angret jeg veldig på at jeg ikke hadde gjort noe for å vise at jeg var interesert. Men jeg hadde ihvertfall fått msn adressen. Neste måneden gikk uten at vi snakket så mye og hun var bare på msn sånn 1 gang i uken. Hun har et liv, fint for hun. Ihvertfall begynte jeg å glemme henne litt og tenke på andre jenter. Men det var intill en venn av hun la meg til på msn. Da regnet jeg med at hun måtte ha snakket om meg og at jeg fortsatt hadde sjangs. Men hun andre vennen var nesten aldri på msn heller. Neste måneden gikk uten at det skjedde noe mer intil en dag da "Bennedicte" logget på msn med nicket "Bennedicte - I Love Olav<3<3<3<3<33<3". Da dret jeg egentlig i hun intil det endelig var sommer. Vi har hytte på nesten samme sted, så vi pleier å dra på besøk til hverandre. Da jeg møtte hun der var jeg egentlig mer forelsket enn noen gang. Vi snakket sammen og spilte kort og hadde det egentlig kjempe fint intil de plutselig skulle dra med en gang. Faren jobbet fortsatt så de kunne bare være der i helgene. Men neste helg skulle de til utlandet, og helgen etter der overtok broren til pappa hytten. For noen dager siden snakket jeg med hun på msn om alt og ingenting, da hun sa at en vennine ville snakke med meg. Det var da "Julie" kom inn i bildet. Vi snakket en stund og kom ganske godt overens. Det viste seg at hun og hadde facebook, så vi har snakket en del sammen der. Jeg har begynt å få litt følelser for "Julie", men føler det blir litt feil siden jeg egentlig har vært veldig forelsket i "Bennedicte" i et halvt år nå og aldri snakket med "Julie" på ordentlig. Egentlig veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Jau, du gjettet riktig, jeg er 14. "I feel it in my fingers, I feel it im my.... tær. Love is all around me, come on and let it show!" Er det krise, så er det krise. Lenke til kommentar
Gjest Gjest_Yoda_* Skrevet 18. juli 2007 Del Skrevet 18. juli 2007 Altsà, jeg trenger litt hjelp nà! Og dette innlegge kan bli litt rart siden jeg sitter pà en internettplass i Italia, med bare 9,9 min igjen. Men altsà, jeg skal pròve à fortelle situasjonen sà enkelt som mulig. Ehm.. Jeg gàr altsà pà videregàende, akkurat ferdig med andre àret, og i den klassen jeg gikk i, begynte en ny gutt i fjor. Altsà for et àr siden. Jeg ble liksom ikke kjent med ham, eller snakket sà veldig med ham det fòrste halve àret, men la merke til ham, at han virket som en... bra person liksom. Sààà, rett etter jul fikk jeg melding fra ham pà msn (hadde snakt litt med ham der fòr) der han sa at han likte meg. -à la meg bare fà sagt at selvom jeg er 18, er jeg veeeldig u..erfaren med "sànt" Jeg har ikke hatt kjereste fòr, kysset eller noenting!! Sà jeg ble ganske sjokkert. Jeg er ogsà veldig sjenert, sà jeg turte ikke si noe til ham (han hadde jo ikke turt det heller) Og han var ganske sjenert ifjor hvetrfall, han ogsà, men dette halvàret er han blitt mye mer ja..motsatt, og godvenn med alle, og det er jo bra, men da mener jeg alle untatt meg. For, etter noen dager snakte jeg med ham pà msn igjen, à sa at.. vel jeg trodde jeg likte ham ogsà. Sà var det liksom "okei, kult, skal vi gjòre noe en gang da?" "Ja" Og masse detaljer, hvertfall.. han kom til meg fòrst, sò var jeg hos ham, sà var vi pà kino, i helger. Men vi snakket aldri pà skolen. Nermest oversà hverandre. Sànn gikk det videre ogsà, men vi kom litt videre, kysset og ble faktisk sammen. Men snakket ikke sammen, men sà sa han plutselig at han ville gjòre det slutt.. NEI JEG HAR IKKE MER TID! SKal skrive slutten senere. Beklager Ikke slett dette ver sà snill Lenke til kommentar
Forumforumforum Skrevet 19. juli 2007 Del Skrevet 19. juli 2007 Hm. En litt merkelig case.. Jeg har gått i klasse med ei i hele grunnskolen, altså 10 år. Og nå, kjenner jeg at jeg liker henne ekstra godt... Igjen! Vi har vært venner hele tiden (ikke sånn bestevenner, men kommet godt over ens), og jeg har også hatt følelser for henne tidligere også. Det føles bare så rart, siden vi har kjent hverandre så lenge.. Men folk forandrer seg vel også.. Det føles bare så rart.. Måtte bare få det ut, pew! Lenke til kommentar
Nstin Skrevet 19. juli 2007 Del Skrevet 19. juli 2007 Jeg vil ha dame.. men jeg vil ikke ha dame. Vil ikke bruke bort så mye tid. mange kompiser av meg har dame og de bruker en del tid på dem. Ekke noe galt det, tvert imot. De Vil bruke mye tid på dem. Jeg derimot vil ha dame, men jeg liker å være alene også. Føler at jeg har nok selskap med meg selv. Fullt mulig det er fordi jeg innimellom hører stemmer. Men jeg har nok med meg selv og trenger ikke å være med andre hele tiden. Så jeg har lyst på dame, men ikke bruke bort all den tiden det innebærer. Vil ha noen å være glad i. Har jo venninner som jeg er veldig glad i og kan dele alt med. Men savner noe intimt. Ikke nødvendigvis sex, men noe. Men jeg vil også være alene. Kan vel ganske greit konkludere selv at jeg er for sær til å oppnå lykke. Lenke til kommentar
Lovskogen Skrevet 19. juli 2007 Del Skrevet 19. juli 2007 Er i samme båt som deg, har lyst på en nær jentevenn - men føler at kjæresterier kan ta opp for mye av tiden min. Lenke til kommentar
Nstin Skrevet 19. juli 2007 Del Skrevet 19. juli 2007 Er i samme båt som deg, har lyst på en nær jentevenn - men føler at kjæresterier kan ta opp for mye av tiden min. 9105690[/snapback] Nær jentevenn har jeg. Men vil ha jentevenn med noe attåt. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå