Imsvale Skrevet 17. april 2008 Del Skrevet 17. april 2008 Ååh, lykke. Kjæresten min kom hjem fra Afrika i dag, og jeg reiser til ham i morgen. Wah, første gang jeg treffer foreldrene hans. Ekkelt. Noen tips? Ja: Hopp i det. Lenke til kommentar
Eplefe Skrevet 17. april 2008 Del Skrevet 17. april 2008 Yeah, men hvordan? Jeg aner ikke hvordan jeg skal fronte dem og sånn. Og de synes visst jeg er "spennende" pga. utseendet mitt, men de er og litt.. småkonservative. o0 Lenke til kommentar
Mirann Skrevet 17. april 2008 Del Skrevet 17. april 2008 Yeah, men hvordan? Jeg aner ikke hvordan jeg skal fronte dem og sånn. Og de synes visst jeg er "spennende" pga. utseendet mitt, men de er og litt.. småkonservative. o0 Vær ydmyk og smil. Og humor (Hvis de har humor, da) Lenke til kommentar
ilpostino Skrevet 17. april 2008 Forfatter Del Skrevet 17. april 2008 Yeah, men hvordan? Jeg aner ikke hvordan jeg skal fronte dem og sånn. Og de synes visst jeg er "spennende" pga. utseendet mitt, men de er og litt.. småkonservative. o0 selv om det ikke altid er så lett første gangen en møter foreldrene så prøv å slapp mest mulig av å vær deg selv så går det nok bra Lenke til kommentar
Eplefe Skrevet 17. april 2008 Del Skrevet 17. april 2008 Alle vennene mine sier at jeg har en egen evne for å smigre foreldre, og jeg vet at dette stemmer. Har aldri blitt mislikt av hverken foreldre eller besteforeldre, ikke en gang med hanekam og piercinger både her og der. Det inkluderer da eksen min som hadde konservativ, kristen bestemor. Og bestevenninnen min sin mor som digger meg enda jeg er klassifisert som menneske hun var dømt til å hate. Det er vel egentlig bare prestasjonsangst som kicker litt inn. Lenke til kommentar
ilpostino Skrevet 17. april 2008 Forfatter Del Skrevet 17. april 2008 Det er vel egentlig bare prestasjonsangst som kicker litt inn. du skal ikke stikke under en barkrakk at det er det Lenke til kommentar
Imsvale Skrevet 17. april 2008 Del Skrevet 17. april 2008 (endret) Prestasjonsangst går over når du bare hopper i det. Derfor jeg sa det jeg sa. Kan ikke planlegge alt uansett, så det der tar du på sparket. Endret 17. april 2008 av TrondH86 Lenke til kommentar
Eplefe Skrevet 18. april 2008 Del Skrevet 18. april 2008 Waah, jeg er for pysete for dette. Jeg burde finne meg en trassig attenåring som bor alene og nekter å snakke med folka sine. Så slipper jeg å møte dem, i hvert fall. XD Lenke til kommentar
Gyr0 Skrevet 18. april 2008 Del Skrevet 18. april 2008 Jeg har kjøpt en bamse. En liten bunny. Jaja, sikkert bra. happee? Lenke til kommentar
kanonkent Skrevet 18. april 2008 Del Skrevet 18. april 2008 Uff, jeg savner madammen. Tror jeg skal reise til skolen hennes på søndag, overraske henne når hun kommer tilbake fra england Lenke til kommentar
Skyline1 Skrevet 19. april 2008 Del Skrevet 19. april 2008 Noe har gått opp for meg. Det er ikke så viktig med kjæreste og tull når man kun er 17/18 år. Da skal man feste og kline med random jenter på fest, ikke være i et fast forhold (selvfølgelig finnes det unntak, true love og blablabla). Men hvorfor ikke bare leve livet og ha det morro? Singellivet når man er 17,18,19år er vel supert, da kan man gjøre masse tull og ende opp i senga til en eller annen random jente dagen derpå. Må da være topp i tenårene. Trenger da ikke finne seg noe fast før man er 23+++ Flere som deler mitt syn? Lenke til kommentar
Gjest Slettet+56132 Skrevet 19. april 2008 Del Skrevet 19. april 2008 Flere som deler mitt syn? I grunn, men om man er stupforelska i ei jente så burde man ha lov til å være sammen med henne til interessen dabber av Lenke til kommentar
Mirann Skrevet 19. april 2008 Del Skrevet 19. april 2008 Noe har gått opp for meg. Det er ikke så viktig med kjæreste og tull når man kun er 17/18 år. Da skal man feste og kline med random jenter på fest, ikke være i et fast forhold (selvfølgelig finnes det unntak, true love og blablabla). Men hvorfor ikke bare leve livet og ha det morro? Singellivet når man er 17,18,19år er vel supert, da kan man gjøre masse tull og ende opp i senga til en eller annen random jente dagen derpå. Må da være topp i tenårene. Trenger da ikke finne seg noe fast før man er 23+++ Flere som deler mitt syn? Jeg er enig. Det var riktig for min del! Ikke bare det å ha mest mulig gøy, men også det å lære seg og bli selvstendig og stå på egne ben. Det har i hvert fall vært viktig for meg. Lenke til kommentar
Honey Badger Skrevet 19. april 2008 Del Skrevet 19. april 2008 Noe har gått opp for meg. Det er ikke så viktig med kjæreste og tull når man kun er 17/18 år. Da skal man feste og kline med random jenter på fest, ikke være i et fast forhold (selvfølgelig finnes det unntak, true love og blablabla). Men hvorfor ikke bare leve livet og ha det morro? Singellivet når man er 17, 18, 19år er vel supert, da kan man gjøre masse tull og ende opp i senga til en eller annen random jente dagen derpå. Må da være topp i tenårene. Trenger da ikke finne seg noe fast før man er 23+++ Flere som deler mitt syn? Kommer veldig an på hva slags person man er. Men man er som sagt litt "friere" Lenke til kommentar
Skyline1 Skrevet 19. april 2008 Del Skrevet 19. april 2008 Kommer veldig an på hva slags person man er. Nei, det mener jeg er feil. Man burde lære seg selv opp til å klare å takle singellivet i flere år. Ingen som er født ''avhengig av kjæreste''. Derfor kommer det ikke ann på hvilken person man er, men hvordan man oppdrar seg selv på en måte. Lenke til kommentar
Honey Badger Skrevet 19. april 2008 Del Skrevet 19. april 2008 Nei, det mener jeg er feil. Man burde lære seg selv opp til å klare å takle singellivet i flere år. Ingen som er født ''avhengig av kjæreste''. Derfor kommer det ikke ann på hvilken person man er, men hvordan man oppdrar seg selv på en måte. Hva slags person man er kommer veldig an på hva slags person man vil bli. Enkelte foretrekker kanskje film med kjæresten på lørdagskveld, og har ikke noe ønske om festing og å pule rundt. Men selvstendighet er noe som kommer godt med senere i livet. Selv er jeg singel og trives med det Lenke til kommentar
Gjest Yoshi Skrevet 19. april 2008 Del Skrevet 19. april 2008 Jeg er 17 år, full av energi og kjærlighet, jeg lengter kun etter noen å overøse med all min lykke og iver! Jeg er så sykt skuffa for tida, for disse følelsene lar vente på seg... Jeg omgis av mange flotte, potensielle flørter, forelsker og kjærester, men jeg har fullstendig mistet evnen til å forelske meg, slik jeg for halvannet år siden levde lange stunder uten å føle seksuell tiltrekning til noen som helst. Jeg var helt aseksuell! Nå kan det virke som om jeg ikke føler noen romantisk tiltrekning til noen. Jeg vet at det verken finnes noen Amor som gjør meg forelska eller noen tips eller triks folk kan gi meg for at jeg skal finne kjærligheten igjen. Jeg vet at det er noen der ute, noen jeg kommer til å ville dø for, som jeg bare kan sitte i timevis og tenke på og lengte etter. Jeg er bare 17 år, jeg venter ikke å finne mitt livs store kjærlighet nå, men i min så langt fireårige tenåringstilværelse, har jeg kun vært i ett lite forhold, det varte kun i noen uker, grunnet avstand. Kjipern! Dette er kanskje et innlegg som hører bedre hjemme i Klagemuren, men jeg postet den no her, læll, jeg synes den godt kan assosieres til kjærlighet, så vel som til klaging. ^^ Er det noen der som vet hvordan jeg har det? Lenke til kommentar
Skyline1 Skrevet 19. april 2008 Del Skrevet 19. april 2008 Ja, det er det. Hvis du leser litt av det jeg skrev over her, så ser du fort at jeg mener du ikke trenger en fast kjæreste når du er kun 17 år. Det er nå det er morro å være singel, selvfølgelig artig å teste ut markedet, ha en pulevenn i baklomma er heller ikke å forakte. Jeg skjønner du vil dele din kjærlighet med noen, ha noen der du kan være med, kose med og alt det der. Har vært i den situasjonen selv. Jeg vet akkurat hvordan det er. Men jeg har kommet over det der, fordi jeg har hatt et forhold til ei, som nå er slutt, og akkurat nå er det greit å være singel Lenke til kommentar
Gjest Yoshi Skrevet 20. april 2008 Del Skrevet 20. april 2008 Jeg nyter singellivet! Har en pulevenn og alt. Greia er at jeg vet hvor sykt deilig det er å være forelska. Sist gang jeg var dødsens forelska, var i niendeklasse. Det nærmer seg to år siden den forelsken tok slutt. Nå vil jeg forelske meg igjen! Er ikke å ha en kjæreste jeg lengter etter, det er selve forelskelsen. Jeg var/er deprimert pga ungdomsskoletilværelsen, men jeg har stablet meg på beina igjen, stiftet nye bekjentskap, tatt roret og endret kurs bort fra fossen. Så klart skulle jeg gjerne ha hatt en kjæreste, men det er nå slikt som kommer med åra. Før forelsket jeg meg stadig vekk og var ofte helt lost i personer over lang tid. Men nå er det bare stille... Lenke til kommentar
kanonkent Skrevet 20. april 2008 Del Skrevet 20. april 2008 Jeg har verdens beste kjæreste! Jeg kunne ikke ønske meg noe annet! Jeg vet at nå er tiden for å gå ut og bare ha det gøy og slippe seg løs med random jenter. ;Men jeg kunne ikke ønsket meg noe annet enn det jeg har med min nåværende kjæreste! Jeg føler meg som verdens herligste! Har snart ett år med denne herlige jenten. Muligens jeg er litt påvirket nå, men jeg mener hvert ord jeg sier ville ikke byttet ut dette forholdet med noe som helst Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå