Den store kjærlighetstråden v3

[Mirann]

Aidskake: Synes du tenker helt rett, jeg.

Man skal leve livet når man er på din alder.

 

Men jeg som nærmer meg 30, bør vel finne meg en kis snarest!

[Catkin]

Jeg liker å være singel. Ganske greit egentlig. Ettersom han jeg ble forelsket i ikke er som jeg trodde. Skuffende men det var vel til det beste.

[ilpostino]

Men jeg som nærmer meg 30, bør vel finne meg en kis snarest!

 

vel, jeg er en kis over 30...

 

[Mirann]

vel, jeg er en kis over 30...

9047575[/snapback]

Bor du i Molde? Ev. int i å flytte hit for alltid?

Endret 10. juli 2007 av Mirann

[ilpostino]

Bor du i Molde? Ev. int i å flytte hit for alltid?

 

vel, er man forelsket nok så er en stakkar villig til å gjøre hva som helst.. innkludert å flytte til Molde.

 

 

edit: så nå at vi har bursdag på samme dag.

Endret 10. juli 2007 av ilpostino

[Niqābninja]

*snip*

9046108[/snapback]

Jeg trives stort sett veldig som singel. Klart, jeg har behov for å ligge i en armkrok nå og da, men jeg har nok av venner jeg kan låne armkroken til i så tilfelle.

 

Noe jeg derimot ikke liker er å savne noen spesielle og alt rundt vedkommende. Kjedelig å finne seg i en sånn situasjon altfor mange ganger.

[DJ_Dark]

*snip*

 

da er vi litt motsatt... hater å være singel...

9047471[/snapback]

Samme her!

[Mirann]

vel, er man forelsket nok så er en stakkar villig til å gjøre hva som helst.. innkludert å flytte til Molde.

 

edit: så nå at vi har bursdag på samme dag.

9047615[/snapback]

Ja, er man virkelig villig til å gi opp hjemstedet for kjæresten?

Jeg bodde jo med en i Stavanger i flere år, men det funket dårlig for min del i lengden. Mulig vi i Molde bare er ekstremt hjemmekjære

 

Det har vi! Bare 1 mnd igjen nå!

[19andr1]

Haha, jeg er kanskje verdens heldigste.

Var på ferie i italia og traff verdens fineste, greieste og kuleste jente.

Gikk tur under måneskinn osv.

Så bor ho en halvtime unna meg.

Håper bare så sykt ikke at alt stivner, siden ho drar på språkreise i 3 uker.

 

Hva gjør jeg?

[HilRam]

Jeg tror heller jeg er verdens heldigste! For jeg skal på ferie i Italia sammen med verdens nydeligste jente, drar på fredag!

 

Jeg blir en uke, hun to.

[ilpostino]

Ja, er man virkelig villig til å gi opp hjemstedet for kjæresten?

Jeg bodde jo med en i Stavanger i flere år, men det funket dårlig for min del i lengden. Mulig vi i Molde bare er ekstremt hjemmekjære

 

jeg har selv bodd tre år utenfor Oslo og synes mer om den byen enn den byen jeg er født og oppvokst i og bor i nå... så det er nok mulig. er det noen en er glad i i den andre byen blir det hele lettere....

[Mirann]

jeg har selv bodd tre år utenfor Oslo og synes mer om den byen enn den byen jeg er født og oppvokst i og bor i nå... så det er nok mulig. er det noen en er glad i i den andre byen blir det hele lettere....

9047920[/snapback]

Jeg vet ikke.. Det kommer sikkert an på person til person.

Jeg ble kjempeglad i Stavanger og det føltes som hjemme. Savner byen og menneskene der. Men lell, det ble feil å bo så langt vekke fra familie og venner.

[Disable]

Haha, jeg er kanskje verdens heldigste.

Var på ferie i italia og traff verdens fineste, greieste og kuleste jente.

Gikk tur under måneskinn osv.

Så bor ho en halvtime unna meg.

Håper bare så sykt ikke at alt stivner, siden ho drar på språkreise i 3 uker.

 

Hva gjør jeg?

9047851[/snapback]

 

Som meg! Trener mye, jobber mye og bruker vanvittig mye penger på kontantkort!

Treningen og jobbingen er for å få tankene over på andre ting. Og så blir du sliten, og da sovner du lett! Noen som er det største problemet for meg!

Dama er på ferie i italia, er der 1mnd. 11 dager igjenn nå! Blir fantastisk!

[theoriginalAidskake]

Men jeg som nærmer meg 30, bør vel finne meg en kis snarest!

9047504[/snapback]

Hehe, det får du høre i familieselskap kan jeg tenke meg.

 

Noe jeg derimot ikke liker er å savne noen spesielle og alt rundt vedkommende. Kjedelig å finne seg i en sånn situasjon altfor mange ganger.

9047648[/snapback]

Ja, da blir saken annerledes. Man kan jo ikke styre følelser.

 

Jeg har jo truffet en jeg virkelig kunne tenkt meg et forhold til, men når jeg vet at det er uaktuelt får man bare glemme det. Selvom man som sagt ikke kan styre følelser.

Men når man ikke får den man vil ha, så kan man like gjerne ha det morro, istedenfor å ta det man kan få, men som kanskje ikke er så intressant egentlig. Bare fordi man er ensom.

[darkness|]

jeg har selv bodd tre år utenfor Oslo og synes mer om den byen enn den byen jeg er født og oppvokst i og bor i nå... så det er nok mulig. er det noen en er glad i i den andre byen blir det hele lettere....

9047920[/snapback]

Jeg vet ikke.. Det kommer sikkert an på person til person.

Jeg ble kjempeglad i Stavanger og det føltes som hjemme. Savner byen og menneskene der. Men lell, det ble feil å bo så langt vekke fra familie og venner.

9047951[/snapback]

 

Vi Bergensere er jo kjent for å være veldig til patrioter, men jeg har nå likevel klart å slå meg til ro i Hønefoss. Aldri angret et sekund på at jeg flyttet Men så har det kanskje noe å si hvorfor man flytter også da.

[Mirann]

Hehe, det får du høre i familieselskap kan jeg tenke meg.

9049949[/snapback]

Neida, de har gitt meg opp for lenge siden!

 

 

Vi Bergensere er jo kjent for å være veldig til patrioter, men jeg har nå likevel klart å slå meg til ro i Hønefoss. Aldri angret et sekund på at jeg flyttet Men så har det kanskje noe å si hvorfor man flytter også da.

9050866[/snapback]

Ja. Det har sikkert og noe med saken å gjøre. Da jeg bodde i Stavanger var det vanskelig å komme seg hjem, var hjemme 1 gang i halvåret til tider. Det var tungt, familiekjær som jeg er.

[-Petter-]

Hei.

 

30. mai ble det slutt mellom meg og dama, etter tja, ca. 1 år - 8 månder offentlig og seriøst.

Fant ut at det var hun jeg ville ha litt etter vinterferien i fjor, da det begynnte.

 

Etter bruddet var det veldig vansklig for oss begge, og vi skulle jo seffølgelig fortsette å være venner. Så vi var sammen en dag (husker ikke hvor lenge etter bruddet det var, men ikke så veldig lenge) og hadde det KJEMPE gøy, og poff så glømte vi ut at vi ikke var sammen.

Det skjedde at vi glemte oss ut etter dette også, og vi snakka sammen og kom fram til at vi trengte en liten pause frahverandre en stund.

Den pausen varte ikke lenge, jeg kjøpte meg en motor til en båt jeg hadde stående og sa dette til henne. Hun liker veldig godt båt og sjø, så da spørte hun om hun kunne få lov å være med på tur.

Trenger ikke å fortelle dere hver eneste dag etter bruddet, men dere kan tenke dere til hva som skjedde.

Den dagen sa hun at hun elsket meg, så ble det til at vi ikke kunne holde på sånn så da ble det stopp.

 

Ja, det gikk fint en stund og vi klarte å holde oss som bare venner...

Men, for ikke lenge siden var hun hos meg og så film.. Dette var jo da en kjærlighetsfilm, og ting skjedde i filmen og det hele førte til at hun gidde meg et kyss og et fint lite søtt blikk.

Etter dette har jeg kunnet kysse henne, hun har vært hos meg og jeg vært hos henne - og vi har oppført oss som kjærester.

Jeg besøkte henne på jobb, og hjalp henne med å fikse et stativ som var ødlagt.. Og hun kyssa meg faktisk offentlig (ikke noen vi kjente der).

På msn & sms er det ikke "kjærestemodus".

 

Nå har vi vell oppført oss som "kjærester" vil jeg si i 2 uker om ikke mer, og er sikker på hun har føleser for meg.

 

Igår når jeg var hos henne sa hun til meg at etter det ble slutt var alt blitt bedre, mellom oss liksom.

Det jeg lurer på er hva jeg skal gjøre?

Skal jeg vente og fortsette, eller skal jeg ta en prat nå?

 

Tar jeg praten nå så er det enten slutt for godt eller så blir vi sammen.

Venter jeg så er det nok større sjangs for at vi blir sammen igjen.

[tinyb00m]

Vel høres da ut som om hun er interessert i deg med tanke på kyssing osv. Du kan jo la det vente en stund, å se om noe annet forandrer seg? Kanskje også hinte opp litt, hva dine følelser er.

Det man stusser over er jo at hun sier at etter det ble slutt er alt blitt annerledes, høres da ut som det er noe positivt, og noe å ta frem som et forslag på en god start på en ny sjanse i forholdet?

At slik som dere har det nå, slik fortsette dere å ha det, om/når dere blir sammen igjen..

 

Hvis jeg hadde vært i en slik situasjon med en fyr da, så tror jeg at jeg ville ventet en liten stund til (1 uke eller no), men også som sagt prøvd å fremme noen av mine følelser, og tanker rundt en evnt ny start.

[Nattreven]

Bare la ting falle naturlig for deg. Legg moralen og fakta til side og gjør det du føler er naturlig, så ser du selv hvor det ender til slutt.

[Neppe]

Hvorfor må alle alltid vite hva de skal gjøre, eller ha en plan for hvordan de skal gå frem. Hvorfor kan man ikke bare ta ting som det kommer.

 

Som jeg sier. Jeg tar ett kvarter om gangen, det er mer enn nok.