Den store kjærlighetstråden v3

[kanonkent]

Tja, i et forsøk på å få tråden på "rett spor" igjen, kan jeg jo fortelle at jeg og madammen har vært sammen i 8 mnd nå i helgen som var

 

Verdens herligste jente, blir bare mer og mer forelsket for hver gang jeg ser henne! Har ikke mye lyst til å stå opp fra senga og gå på jobb om dagene!

[Gjest gjestebruker_meg]

jeg har valgt å være anonym i dette innlegget da jeg vil være anonym ovenfor den det er snakk om og at det ikke skal knyttes til meg som person.

 

av og til føler jeg meg som verdens største idiot. jeg blir så lett betatt når jeg møter "den rette" dama. jeg har jevnlig hatt kontakt på PM med en annen jente her på forumet. her om dagen gikk vi over til MSN og snakket sammen sammenhengende i nesten 7 timer. etter dette synes jeg ikke at jeg gjort annet enn å tenke på henne. vi snakket sammen om absolutt alt og ingentinmg og jeg synes vi hadde veldig god kontakt. jeg koste meg rett og slett mens jeg tastet med henne.

[Hashtægg]

Kult..

[prada8]

Hvorfor føler du deg som en idiot? Det er utrolig lett å falle for noen over internett..

[Gjest Gjest_litt_mer]

Hvorfor føler du deg som en idiot? Det er utrolig lett å falle for noen over internett..

 

det er nettop det jeg ikke liker ved meg selv. jeg går rundt å tenker på/savner noen jeg nesten ikke kjenner etter kun en lengere snakking på MSN.

 

jeg har tidliger hatt relativ dårlig erfaring med kjærlighet hvor jeg har brendt meg. det er så typisk meg å tryne på denne måten.

[prada8]

Syns du ikke det er hærlig å like noen (som mest sannsynlig liker deg tilbake, ettersom dere taster i 7 timer), selv om det er over nettet? Jeg hadde en gang et "forhold" med en gutt over internett i to år (!!!). Følte meg ikke idiot i det hele tatt. Han lyste opp dagen min, og vi hadde de beste samtalene noensinne. Bor denne personen langt unna der du bor?

[Gjest Gjest_litt_mer]

litt over en times tid med tog så det er ikke all verdens egentlig. siden det er såpass kort tid siden vi ble kjent er jeg også redd for å ødelegge ting. hvis jeg stresser og forteller henne hva jeg synes henne såpass tidlig risikerer jeg å dytte henne fra meg.

 

skrev tilogmed et dikt mens jeg tenkte på henne idag.

[toth]

litt over en times tid med tog så det er ikke all verdens egentlig. siden det er såpass kort tid siden vi ble kjent er jeg også redd for å ødelegge ting. hvis jeg stresser og forteller henne hva jeg synes henne såpass tidlig risikerer jeg å dytte henne fra meg.

 

skrev tilogmed et dikt mens jeg tenkte på henne idag.

Det er ikke no vits å fortelle for mye om hva du tenker så tidlig, om ikke det tynger deg..(kan jo hende hun kjenner igjen situasjonen utfra postene dine her da?)

Bare fortsett å bli kjent, det er ikke noe å være flau av i det hele tatt å bli glad i noen over nett. Har vært der selv, med gode resultater. Det kan faktisk ofte være lettere enn irl, man har ikke kroppspråket og sjenerthet, pinlige pauser og slikt til å forstyrre. Fortsett i samme spor du, så skal du se det går greit.

[prada8]

Okei, jeg spurte kjæresten i ti tiden om han ville ligge over hos meg ikveld, han sa det hadde han lyst til og at han kom halv ett. To på halv ett ringer han og sier at han er for trøtt og ikke orker og spør om jeg er sur. Jeg er dritsur, fordi jeg har mye som skal gjøres imorgen og har holdt meg våken fra ti til nå bare på grunn av han. Jeg har ingenting imot å være våken tre timer ekstra så lenge jeg får noe ut av det, men når han sier ifra på så kort varsel blir jeg rasende! Overdriver jeg?

[tOmma-]

Nei. For all del, bare vær sur.

[Gjest Gjest]

Hepp! I gårkveld gjorde jeg noe jeg har "kvidd" meg til en stund nå, fortalte min kjære at jeg elsker hun. MEN: Hun sa det ikke tilbake.. Hva nå? Jeg prøvde\klarte holde meg med godt mot, og humøret oppe, men hadde egentlig mest lyst å krype bak sofaen og gjemme meg. Når jeg sa det, svarte hun med å raskt skifte tema over på noe annet helt utav sammenheng. Så hun ble tatt 'litt' på sengen av det. Etter jeg hadde kjørt hun hjem sendte hun meg en melding der hun skrev noe ala "håper du vet hvor utrolig glad jeg er i deg". Valgte å ikke svare, siden jeg jo er sovnet..

 

Har vært sammen noen mnd nå, og jeg trodde det var riktig av meg å fortelle det (siden jeg jo gjør det) men det var visst litt tidlig. Gruer meg til å treffe henne imorgen. Av en eller annen grunn føles dette som begynnelsen på slutten.. Hva skal jeg si\gjøre når jeg snakker med hun igjen? Noen som har vært i samme situasjon som kan puffe meg i riktig retning?

 

Godnatt..

[prada8]

Tomma, var du sarkastisk eller?

[kanonkent]

Hepp! I gårkveld gjorde jeg noe jeg har "kvidd" meg til en stund nå, fortalte min kjære at jeg elsker hun. MEN: Hun sa det ikke tilbake.. Hva nå? Jeg prøvde\klarte holde meg med godt mot, og humøret oppe, men hadde egentlig mest lyst å krype bak sofaen og gjemme meg. Når jeg sa det, svarte hun med å raskt skifte tema over på noe annet helt utav sammenheng. Så hun ble tatt 'litt' på sengen av det. Etter jeg hadde kjørt hun hjem sendte hun meg en melding der hun skrev noe ala "håper du vet hvor utrolig glad jeg er i deg". Valgte å ikke svare, siden jeg jo er sovnet..

 

Har vært sammen noen mnd nå, og jeg trodde det var riktig av meg å fortelle det (siden jeg jo gjør det) men det var visst litt tidlig. Gruer meg til å treffe henne imorgen. Av en eller annen grunn føles dette som begynnelsen på slutten.. Hva skal jeg si\gjøre når jeg snakker med hun igjen? Noen som har vært i samme situasjon som kan puffe meg i riktig retning?

 

Godnatt..

Meget ekkel situasjon. Har vært der selv, det forholdet endte ikke så bra. Men nå skal det sies at det var et avstandsforhold også da.

 

Å fortelle en person at man elsker han/henne, er et skritt du bør være sikker på at du bør ta. Det er store ord!

Om det finnes fnugg av tvil på om du virkelig elsker han/henne, bør man ikke si at man elsker den personen, imo.

 

Historien om meg og min nåværende madamm er lang, men kan nevne en liten ting. Etter en liten periode der dama mi egentlig hadde gjort det slutt, så ble vi sammen igjen. Jeg elsket jo henne selvfølgelig enda, men jeg ville ikke fortelle henne det, ettersom jeg ikke ville stresse henne. Det gikk en 2-3 uker, før hun fortalte meg igjen at hun elsket meg. Det var den beste følelsen noensinne.

 

Altså, min konklusjon er at du ikke må stresse. Ja, det kan godt være at du elsker henne, men det er det ikke sikkert at hun gjør. Enda. Gi henne tid til å bygge opp følelsene for deg. Du bør kanskje ta en prat med henne, om at du ikke forventer å få høre "Jeg elsker deg" tilbake, men at du forteller henne hvor glad du er i henne, og at dere bare tar det med tiden. Det er ikke verdens undergang selv om hun ikke kunne gjengjelde "Jeg elsker deg".

 

Bare ta deg en god prat med henne. Jeg er sikker på det vil lette både ditt og hennes sinn

 

Edit : ordnet skriveleif

Endret 20. februar 2008 av kanonkent

[Espen pai]

Hepp! I gårkveld gjorde jeg noe jeg har "kvidd" meg til en stund nå, fortalte min kjære at jeg elsker hun. MEN: Hun sa det ikke tilbake.. Hva nå? Jeg prøvde\klarte holde meg med godt mot, og humøret oppe, men hadde egentlig mest lyst å krype bak sofaen og gjemme meg. Når jeg sa det, svarte hun med å raskt skifte tema over på noe annet helt utav sammenheng. Så hun ble tatt 'litt' på sengen av det. Etter jeg hadde kjørt hun hjem sendte hun meg en melding der hun skrev noe ala "håper du vet hvor utrolig glad jeg er i deg". Valgte å ikke svare, siden jeg jo er sovnet..

 

Har vært sammen noen mnd nå, og jeg trodde det var riktig av meg å fortelle det (siden jeg jo gjør det) men det var visst litt tidlig. Gruer meg til å treffe henne imorgen. Av en eller annen grunn føles dette som begynnelsen på slutten.. Hva skal jeg si\gjøre når jeg snakker med hun igjen? Noen som har vært i samme situasjon som kan puffe meg i riktig retning?

 

Godnatt..

'

 

Ikke tenk på at det er slutten... Noen trenger bare litt mer tid før de elsker noen enn andre... bare slapp av, og nyt et du faktisk har... Du er faktisk sammen med en fantastisk jente som du elsker. La henne bare få tid... Du kan være sikker på at det er like vanskelig for henne...

[toth]

Okei, jeg spurte kjæresten i ti tiden om han ville ligge over hos meg ikveld, han sa det hadde han lyst til og at han kom halv ett. To på halv ett ringer han og sier at han er for trøtt og ikke orker og spør om jeg er sur. Jeg er dritsur, fordi jeg har mye som skal gjøres imorgen og har holdt meg våken fra ti til nå bare på grunn av han. Jeg har ingenting imot å være våken tre timer ekstra så lenge jeg får noe ut av det, men når han sier ifra på så kort varsel blir jeg rasende! Overdriver jeg?

Ja, du overdriver plenty.

Om du hadde vært litt irritert/muggen så kunne det vært forståelig. Men å bli rasende for det er bare helt bak mål.

Hadde han kommet 0030, hadde du ikke vært i søvn før en stund etter, og du hadde fått utrettet like lite eller mindre idag. Nå var du kanskje litt trøttere og fikk gjort litt mindre, men du hadde vel ikke lagt deg kl 22 fordi om han ikke kom..? Hvor mye tid mistet du egentlig? Og om han beklaget seg, og hadde god grunn til å være trøtt, som hvis han jobbet til 0030, så ser jeg ingen grunn til å bli noe mer enn småirritert. maks.

[tOmma-]

Tomma, var du sarkastisk eller?

 

Jeg vet faktisk ikke Må ha vært overtrøtt da jeg skrev det. Men, uansett: Hadde det vært meg, hadde jeg blitt dritsur, jeg også.

[Blåbær]

Har opplevd det selv, damene blir veldig sure.

[tOmma-]

What blåbær said. Eksdama ble potte sur om jeg ikke kunne komme av en eller annen grunn - og hun er den typen som blir langsur.

[prada8]

Toth: Hvis han hadde en god unnskyldning hadde jeg selvsagt ikke reagert slik jeg gjorde, men det eneste han skulle gjøre mellom ti og tolv var å spise + se "kongen av queens". Etter KAQ ble han alt for trøtt, og derfor kom han ikke. Og jo, jeg hadde lagt meg mye tidligere hvis jeg visste at han ikke kom. Prinsippet er ikke at jeg fikk sovet mindre, men det at han brøyt en avtale uten god grunn og beskyldte meg for å være umoden når jeg ble sur. Jeg hadde venta og gleda meg til å se han, det er få ting som er verre enn å "get all excited" også bli skuffet på den måten. Hvis du fortsatt mener at jeg "overdriver plenty" så er det nok noe i det, jeg hadde aldri skrevet innlegg her hvis jeg var sikker i min sak.

Endret 20. februar 2008 av prada8

[ilpostino]

*snip*

 

jeg hadde nok også blitt ganske snutt hade jeg hatt en kjæreste som brøt en avtale på den måten. en planlegger jo gjøremålene ut ifra de avtalene en har resten av dagen.