Den store kjærlighetstråden v3

[ilpostino]

Hun virker veldig innstilt på at vi skal date seriøst fremover og etterhvert bli kjærester, men jeg er mer lunken. Jeg merker at jeg fortsatt kikker på andre jenter, at jeg har lyst å fortsette å date og kanskje finne ei jeg liker godt fra første øyeblikk. Samtidig, så er jeg i andre halvdel av tyveårene og har aldri hatt noen kjæreste. Dette er fordi jeg er kresen og ikke er den mest attraktive: jeg blir typisk kun interessert i noe seriøst med jenter som er veldig slanke, pene og med typisk sprudlende humør. Disse har så langt ikke vært interessert tilbake. Hun jenta jeg treffer nå er mer stille og normal av utseende, og ikke fullt så slank som tidligere jenter jeg betraktet som kjærestemateriale.

 

Jeg synes det er litt typisk folk i din aldersgruppe å gå etter disse fysiske tingene som jeg har uthevet. Siden dere har vært FF må da det være noe du digger med denne dame utenom musa hennes?

[BuffyAnneSummers]

 

Det har seg slik at jeg har holdt på med ei jente nå ca et halvår. Vi startet som fuckfriends etter vi møttes via Tinder. I starten var det totalt uaktuelt å inngå forhold, noe begge parter var enige i. Vi fortsatte dog å møtes resten av sommeren og utover høsten, og etterhvert fikk hun følelser. Jeg føler meg også knyttet, men kan ikke si at jeg er betatt av henne.

 

Hun virker veldig innstilt på at vi skal date seriøst fremover og etterhvert bli kjærester, men jeg er mer lunken. Jeg merker at jeg fortsatt kikker på andre jenter, at jeg har lyst å fortsette å date og kanskje finne ei jeg liker godt fra første øyeblikk. Samtidig, så er jeg i andre halvdel av tyveårene og har aldri hatt noen kjæreste. Dette er fordi jeg er kresen og ikke er den mest attraktive: jeg blir typisk kun interessert i noe seriøst med jenter som er veldig slanke, pene og med typisk sprudlende humør. Disse har så langt ikke vært interessert tilbake. Hun jenta jeg treffer nå er mer stille og normal av utseende, og ikke fullt så slank som tidligere jenter jeg betraktet som kjærestemateriale.

 

Jeg liker henne godt. Det er godt å legge seg ved siden av henne for å sove i helgene, men jeg savner ikke henne nå i julen. Jeg liker ikke at hun til stadighet skal påpeke ting jeg ikke får til, men jeg liker at hun tar seg tiden til å spør hvordan jeg har det om hun merker at jeg har det vondt. Flere av hennes gode sider er at hun er omsorgsfull, seksuelt åpen og fokuserer på personlige relasjoner fremfor selvskryt i sosiale medier. Negative sider er at hun tenderer mot sinnafeminist, er ganske lite sporty og har en evne til å plutselig bli svært dramatisk.

 

Jeg er usikker på hva jeg bør gjøre. Jeg har litt lyst å avslutte og se om jeg finner noen jeg føler sterkere tiltrekning til, slik jeg har opplevd tidligere. Samtidig så liker jeg jenta godt, og frykter at jeg egentlig aldri vil bli fornøyd med noen som også er interessert i meg, at jeg kanskje leter etter noe uoppnåelig. Lurer derfor på om det er etisk tvilsomt å fortsette å date henne, eller om hun fortjener en sjanse og at jeg kanskje vil falle om jeg satser på henne.

 

Akkurat nå tenker jeg at jeg skal gi det mer tid på nyåret. Andre som har vært i lignende situasjon? Eventuelt har noen gode tips å gi? Ønsker ikke å sløse bort tiden hennes eller min, men å stadig jake etter sterke følelser høres på meg ut som en oppskrift på ulykkelighet (og blir mer og mer vanlig i dagens mer selvdyrkende samfunn).

 

Anonymous poster hash: a286b...442

 

Du må nesten finne ut av av hva du vil, livet er en serie av avgjørelser og de alle kommer med konsekvenser.

 

Kan løsningen være at du fortsetter å møte henne men dater fortsatt rundt? Så lenge du er helt ærlig med henne så skulle ikke det være noe problem, kan være vanskelig hvis hun begynner å se på dere som ett par allerede. Men tenk også på henne. Fortjener ikke hun noen som elsker henne tilbake? Hvorfor MÅ du ha en varm kropp i senga på bekostning av din og andres lykke?

[Kakeshoma]

Folk som sier det er så fantastisk å være singel kan dra helt innerst inn i helvete.

[Notatblokk]

Folk som sier det er så fantastisk å være singel kan dra helt innerst inn i helvete.

Agreed. Hilsen kjærlighetssorg.

[Gjest Slettet-lYlo5C]

Vet ikke helt om det passer inn her men; Når man dater noen, hvor lenge bør man holde igjen på sex hvis man er interessert i forhold? Han er den typen som vil vente litt(og mener at man har sex med en gang blir det ofte bare sex). Samtidig blir han jo hard når vi kliner, så jeg vet at om jeg hadde prøvd meg så kommer vi til å ha sex. Hvor lenge bør jeg holde igjen med sex og andre ting for å ikke ødelegge noe? Er livredd for å gå for fort frem nå, selvom det er ganske vanskelig å holde igjen med han..

[AnonymDiskusjon]

Er han ute etter forhold også, eller er det at han vil vente litt bare noe han sier?

Tenker at unsett hvor lenge du holder igjen så har det vel lite å si om han allerede vet hva han vil.

 

Anonymous poster hash: 9fdde...3d3

[Gjest Slettet-lYlo5C]

Han sier iallfall at han er ute etter forhold, og at det er derfor han vil vente. Om han faktisk mener det er ikke så lett å vite..

 

Edit: Før han møtte meg ga han meg inntrykk at han kanskje ville vente noen møter, men siden det ble litt klining og klåing første gang er jeg redd jeg har gått for langt(selvom han tok initiativ). Han ble naturligvis ganske hard og virker litt mer gira på sex etter han møtte meg. Derfor jeg er litt redd for at han ser mer på meg som sexmateriale enn kjærestemateriale  

Endret 3. januar 2018 av Slettet-lYlo5C

[€uropa]

Det siste året og litt mer, er jeg blitt kjent med en fantastisk kvinne. Jeg begynner å bli helt idiot rundt henne. Jeg føler meg nesten som en usikker og hormonfull trettenåring igjen.

Så da vet dere det!

[Mr.Duklain]

Know the feel bro!

Skulle bare ønske hun syntes det samme

[€uropa]

Det er definitivt best når det er gjensidig. Når det gjelder "min" kvinne, har vi en veldig god tone, men skal jeg være ærlig med meg selv, tror jeg vel egentlig ikke at hun har den samme interessen for meg.

Det gjør uansett ingen stor forskjell for meg. Jeg har nå flyttet og skal snart til utlandet i noen måneder. Så vet jeg ikke om jeg flytter "hjem" til studiebyen, hvor hun bor, eller hvor jeg ender opp etter det.

Endret 25. januar 2018 av €uropa

[€uropa]

Her har det visst ikke vært så mye aktivitet de siste åtte månedene.

 

Når det gjelder de tankene jeg hadde i januar, flyttet jeg, som nevnt. Det var ikke naturlig for meg å ha så mye kontakt med den tidligere nevnte personen etterpå.

 

I utlandet har jeg imidlertid hatt nok av andre ting å tenke på. Jeg har kommet i kontakt med en del andre mennesker. Blant annet ei spansk jente halvveis ut i oppholdet mitt. For å gjøre en lang historie kort, falt jeg for henne.

 

Varme, strender, mat, reiser og netter. Vi hadde opplevelser man aldri glemmer. (I hvert fall ikke jeg.) Jeg introduserte henne til venner fra Norge. Likevel, uten at vi noen gang snakket om det, var jeg innstilt på å ikke innlede et forhold og at vi etter hvert kom til å gå hver til vårt.

 

Hun returnerte til Spania litt før mitt opphold var over. Omstendigheter på hver vår hånd førte til at vi ikke hadde muligheten til å møtes hennes siste dag der, som vi hadde avtalt. Det siste møtet var viktig for meg, så jeg var helt knust. Jeg spurte om jeg kunne ringe henne senere. På grunn av reisen, fungerte ikke det, men hun ville gjerne ringe meg dagen etterpå, da hun var kommet hjem til Spania.

 

Hennes forståelse av den samtalen var dog ikke at vi skulle ta avskjed.

 

Drøyt to måneder senere er situasjonen slik at vi har til dels nær og jevn kontakt. Jeg har dratt videre til et fjerde land og har ingen umiddelbare planer om å dra til Norge eller Europa. Blant annet på grunn av tidsforskjellen, må vi planlegge samtalene våre litt i forveien, men når vi først er på tråden, snakker vi gjerne lenge. På én side setter jeg stor pris på kontakten vår og å høre og se henne (i videosamtaler). På den andre siden er det vanskelig å hele tiden fôre savnet og ikke vite hva jeg skal gjøre med situasjonen på sikt. Ikke kan vi diskutere det heller, for da må jeg ta stilling til det.

 

Det skal ikke alltid være lett.

 

For den som liker Revolverheld, kan jeg kjenne meg igjen i denne.