Den store kjærlighetstråden v3

[AnonymDiskusjon]

Har nå datet en jente i snart to måneder og ting begynner å bli litt mer seriøst. Som vanlig får jeg en stressende følelse når jeg inntar den fasen. Det føles ikke lenger som forelskelse. Det er ikke lenger en 'god' følelse. Det er ubehagelig. Matlysten reduseres og magen oppfører seg litt merkelig. Jeg tror jeg vet hvorfor dette skjer, men vet ikke hvordan jeg skal løse det. Jeg er rett og slett skikkelig redd for å bli såret...

 

Dette er ikke første gang jeg har kjent på denne følelsen. De andre gangene har utfallet blitt det samme. Jeg trekker meg tilbake. Mister regelrett lysten til å snakke med hun. Unngår å svare på snapper, meldinger... Hun merker at jeg oppfører meg annerledes og svarer med å 'gi tilbake med samme mynt', forståelig nok. Daglig kontakt blir minimal og en av oss ender med å avslutte det hele. 

 

Når jeg er singel og bare har meg selv å tenke på har jeg det alltid godt. Jeg har aldri noen bekymringer. Men så møter jeg en ny jente, har det superkjekt i begynnelsen før jeg får den dårlige følelsen igjen og ødelegger alt, med vilje. Det vil si... En stor del av meg ønsker at det skal fungere, men når jeg går rundt med en stygg klump i magen hele tiden så tar jeg den lette utveien. 

 

Følte bare jeg måtte lufte dette her. Regner ikke med at så mange kan forstå seg på dette. 

Anonymous poster hash: afd92...686

[AnonymDiskusjon]

 

Har nå datet en jente i snart to måneder og ting begynner å bli litt mer seriøst. Som vanlig får jeg en stressende følelse når jeg inntar den fasen. Det føles ikke lenger som forelskelse. Det er ikke lenger en 'god' følelse. Det er ubehagelig. Matlysten reduseres og magen oppfører seg litt merkelig. Jeg tror jeg vet hvorfor dette skjer, men vet ikke hvordan jeg skal løse det. Jeg er rett og slett skikkelig redd for å bli såret...

 

Dette er ikke første gang jeg har kjent på denne følelsen. De andre gangene har utfallet blitt det samme. Jeg trekker meg tilbake. Mister regelrett lysten til å snakke med hun. Unngår å svare på snapper, meldinger... Hun merker at jeg oppfører meg annerledes og svarer med å 'gi tilbake med samme mynt', forståelig nok. Daglig kontakt blir minimal og en av oss ender med å avslutte det hele. 

 

Når jeg er singel og bare har meg selv å tenke på har jeg det alltid godt. Jeg har aldri noen bekymringer. Men så møter jeg en ny jente, har det superkjekt i begynnelsen før jeg får den dårlige følelsen igjen og ødelegger alt, med vilje. Det vil si... En stor del av meg ønsker at det skal fungere, men når jeg går rundt med en stygg klump i magen hele tiden så tar jeg den lette utveien. 

 

Følte bare jeg måtte lufte dette her. Regner ikke med at så mange kan forstå seg på dette. 

 

Anonymous poster hash: afd92...686

 

Jo..

 

Anonymous poster hash: 42af5...023

[HCG]

 

Tusen takk for tipset, kommer til å bruke det.

Men nå er jeg 13, og ingen av de andre jentene på ungdomskolen interesser meg, selv om jeg har en del besteveninner.

 

Takk for meg, skal oppdatere hvis jeg kommer noen sted!

Tror jeg aldri har vært så flau over meg selv, gikk gjennom innleggene mine i denne tråden og fant dette... Jaja, lovde en update. Ble sammen med jenta i november 2011 og har vært sammen i 8 måneder.

 

 

UPDATE: Er nå snart 20 år, og vi er fortsatt sammen. 6 years in the making. 

[ilpostino]

 

 

Tusen takk for tipset, kommer til å bruke det.

Men nå er jeg 13, og ingen av de andre jentene på ungdomskolen interesser meg, selv om jeg har en del besteveninner.

 

Takk for meg, skal oppdatere hvis jeg kommer noen sted!

Tror jeg aldri har vært så flau over meg selv, gikk gjennom innleggene mine i denne tråden og fant dette... Jaja, lovde en update. Ble sammen med jenta i november 2011 og har vært sammen i 8 måneder.

 

 

UPDATE: Er nå snart 20 år, og vi er fortsatt sammen. 6 years in the making. 

 

 

Episk oppdatering.

[Tharos.]

*High five*

[AnonymDiskusjon]

Jente som aldri har vært i et forhold trenger hjelp her:

Har en greie med en fyr(tror iallfall det), men er veldig usikker på om han egentlig bare henger med meg for sexen. Vi henger så og si bare i helgene og med alkohol innblandet. Det har vært noen episoder uten der vi har sett film sammen osv. Greia er at jeg begynner å føle meg som en slags helgehobby for han. Hver uke tenker jeg at "Nå gidder jeg ikke mer", men når helga kommer og han spør om jeg vil komme til han/bli med på byen så kommer jeg løpende og sitter omtrent på kne foran døra hans. Skjønner jo han har meg rundt fingeren, og han begynner sikkert å forstå dette selv også. Samtidig oppfører vi oss som kjærester når vi er sammen. Jeg har møtt flere av kompisene hans, og han har ikke noe problem med å kysse meg foran de osv. Samtidig forteller han meg en del personlige ting som kanskje ikke er naturlig å fortelle noen man bare vil pule på. En typisk lørdag/søndag ser ca sånn ut for oss: han spør om jeg vil komme, jeg kommer, vi drikker, puler, går på byen, puler, sover sammen og ser gjerne en film dagen derpå. Så kommer mandagen og det blir veldig stille. Jeg blir på grensen til deprimert hver uke pga den store kontrasten til hvordan vi har det i helgene, men vil på en måte ikke gi han opp enda. Tenker at jeg snart må få klarhet i dette, men vet egentlig ikke helt hvordan? Håper egentlig at han skal spørre meg rett ut hva jeg vil, og eventuelt snart fortelle meg at han bare liker meg som en pulevenninne. Kan noen hjelpe meg før jeg bytter legning?  

Anonymous poster hash: 334b6...a24

[Gumpen]

Håper egentlig at han skal spørre meg rett ut hva jeg vil

Men hva f... 

 

Hvorfor spør ikke DU ham om dette? Er jo ikke noe forum sak dette

[misanthrope]

Største feilen kvinner gjør er at de tror menn kan lese tankene deres.

We don't have a friggin clue.

[AnonymDiskusjon]

 

Håper egentlig at han skal spørre meg rett ut hva jeg vil

Men hva f...

 

Hvorfor spør ikke DU ham om dette? Er jo ikke noe forum sak dette

Rett og slett fordi jeg ikke tør.. Prøver å manne meg opp til det, men er egentlig redd for det vi har blir ødelagt

 

 

Anonymous poster hash: 334b6...a24

[Prusk]

Si det rett ut, men som en mann forstår. 

 

Jeg kan ikke bare møtes i helgene for sex. Vi må kunne møtes i uken for å ha sex også.

[mushi]

Hvor møter jeg mannfolk som ikke er gjennom dating-apper? Jeg har egentlig tenkt at det vil regne en ned fra himmelen eller ringe på, men det har liksom ikke skjedd...   

[ilpostino]

Da må du følge mer med i butikken og andre offentlige områder du befinner deg i. Det er overraskende lett å komme i kontakt med folk der.

[Llandari]

Hvor møter jeg mannfolk som ikke er gjennom dating-apper? Jeg har egentlig tenkt at det vil regne en ned fra himmelen eller ringe på, men det har liksom ikke skjedd...   

 

Regner ikke damer heller, om det er noen trøst. Har et par bekjente som klager over at jeg bruker Twitter som Tinder, men det funker bedre enn sistnevnte, så why not?

Forumet her er heller ikke bortevekk, om man bare har flaks.

 

Tror for øvrig noen har kastet en forbannelse på meg. Da jeg bodde i Stavanger, fant jeg bare damer på Østlandet. Nå som jeg bor i Vestfold, så har de begynt å dukke opp i Rogaland, Hordaland og Finnmark... 

[mushi]

 

Hvor møter jeg mannfolk som ikke er gjennom dating-apper? Jeg har egentlig tenkt at det vil regne en ned fra himmelen eller ringe på, men det har liksom ikke skjedd...   

 

Regner ikke damer heller, om det er noen trøst. Har et par bekjente som klager over at jeg bruker Twitter som Tinder, men det funker bedre enn sistnevnte, så why not?

Forumet her er heller ikke bortevekk, om man bare har flaks.

 

Tror for øvrig noen har kastet en forbannelse på meg. Da jeg bodde i Stavanger, fant jeg bare damer på Østlandet. Nå som jeg bor i Vestfold, så har de begynt å dukke opp i Rogaland, Hordaland og Finnmark... 

 

 

ASL? Bor i Vestfold selv 

[Llandari]

mushi da, har jeg gjort så dårlig inntrykk i tidligere tider at du har glemt meg

[ilpostino]

ASL er så 1999, ass.

[Llandari]

Det er i alle fall veldig IRC

[mushi]

mushi da, har jeg gjort så dårlig inntrykk i tidligere tider at du har glemt meg

Haar vært ute av "gamet" en stund nå. Blitt voksen og fått mer kjedelige hobbyer enn å henge i siste ordet. Jeg må ha glemt deg. 

[AnonymDiskusjon]

Jeg har fått en helt perfekt kjæreste!

 

Falt helt pladask for henne første gang vi møttes på tinderdate. Hun var skeptisk fra starten, klarte aldri å gå helt all in. Vi datet lenge, jeg brukte alle triks jeg har i boka for å få henne til å føle seg trygg og ga henne tid. 

 

Vi gikk fra hverandre en måned. Fant tilbake igjen etter noen meldinger om hvordan det gikk

 

Nå, godt over et år senere er livet så utrolig bra! Det er første gang i livet at jeg har funnet en drømmedame. Skjønner virkelig ikke hvordan jeg har huket tak i henne, hun kan få hvem hun vil. Men, sånn skal jeg ikke tenke, og ihvertfall ikke si til henne!

 

Håper det kan fortsette. Mange skjær i skjøen fremover, men vi er innstilt på å få dette til

Anonymous poster hash: 9464e...cf7

[AnonymDiskusjon]

Det har seg slik at jeg har holdt på med ei jente nå ca et halvår. Vi startet som fuckfriends etter vi møttes via Tinder. I starten var det totalt uaktuelt å inngå forhold, noe begge parter var enige i. Vi fortsatte dog å møtes resten av sommeren og utover høsten, og etterhvert fikk hun følelser. Jeg føler meg også knyttet, men kan ikke si at jeg er betatt av henne.

Hun virker veldig innstilt på at vi skal date seriøst fremover og etterhvert bli kjærester, men jeg er mer lunken. Jeg merker at jeg fortsatt kikker på andre jenter, at jeg har lyst å fortsette å date og kanskje finne ei jeg liker godt fra første øyeblikk. Samtidig, så er jeg i andre halvdel av tyveårene og har aldri hatt noen kjæreste. Dette er fordi jeg er kresen og ikke er den mest attraktive: jeg blir typisk kun interessert i noe seriøst med jenter som er veldig slanke, pene og med typisk sprudlende humør. Disse har så langt ikke vært interessert tilbake. Hun jenta jeg treffer nå er mer stille og normal av utseende, og ikke fullt så slank som tidligere jenter jeg betraktet som kjærestemateriale.

Jeg liker henne godt. Det er godt å legge seg ved siden av henne for å sove i helgene, men jeg savner ikke henne nå i julen. Jeg liker ikke at hun til stadighet skal påpeke ting jeg ikke får til, men jeg liker at hun tar seg tiden til å spør hvordan jeg har det om hun merker at jeg har det vondt. Flere av hennes gode sider er at hun er omsorgsfull, seksuelt åpen og fokuserer på personlige relasjoner fremfor selvskryt i sosiale medier. Negative sider er at hun tenderer mot sinnafeminist, er ganske lite sporty og har en evne til å plutselig bli svært dramatisk.

Jeg er usikker på hva jeg bør gjøre. Jeg har litt lyst å avslutte og se om jeg finner noen jeg føler sterkere tiltrekning til, slik jeg har opplevd tidligere. Samtidig så liker jeg jenta godt, og frykter at jeg egentlig aldri vil bli fornøyd med noen som også er interessert i meg, at jeg kanskje leter etter noe uoppnåelig. Lurer derfor på om det er etisk tvilsomt å fortsette å date henne, eller om hun fortjener en sjanse og at jeg kanskje vil falle om jeg satser på henne.

Akkurat nå tenker jeg at jeg skal gi det mer tid på nyåret. Andre som har vært i lignende situasjon? Eventuelt har noen gode tips å gi? Ønsker ikke å sløse bort tiden hennes eller min, men å stadig jake etter sterke følelser høres på meg ut som en oppskrift på ulykkelighet (og blir mer og mer vanlig i dagens mer selvdyrkende samfunn).

Anonymous poster hash: a286b...442