Den store kjærlighetstråden v3

[BadCat]

Snakk om å være partypooper. Hvem tenker flik i begynnelsen av et forhold?

 

Ja, det holder vel å begnynne å tenke 6-12 måneder inn i forholdet, etter at man har blitt utnyttet, lurt, manipulert og sitter på fortauskanten med hodet under knærne og lurer på hva som gikk galt.

 

Hvis forholdet starter med et trekantdrama, hadde jeg vært ytterst forsiktig.

 

Jeg sier ikke at man ikke skal innlede forhold, kun at man skal være forsiktig og se etter/følge opp ting som skurrer.

Endret 9. august 2016 av BadCat

[Muggkaare]

Hadde a holdt noe hemmelig for meg, så ja. Men hun har vært ærlig fra starten av. Og det er grunner til at alt er som det er, uten at jeg skal utbrodere det så alt for mye her. Jeg hadde gjort det samme.

[BadCat]

Ok. da høres det straks bedre ut, men mist ikke hodet. Selv menn har følelser.

 

Ei kvinne holdt hemmelig for meg at hun var gift. Jeg ante ikke noe da hun jobbpendlet og disponerte leilighet. Etter ca et halvt år fikk jeg sms fra søstra hennes om at hun ikke lenger maktet å tie om det som foregikk. Hun ble gravid også, men det var heldigvis ikke mitt verk.

 

Det er den minst alvorlige episoden. Det andre tilfellet ønsker jeg ikke å gå inn på,

Endret 9. august 2016 av BadCat

[Gjest Bruker-360061]

La nå mannen kose seg, og leve i øyeblikket. Hva som skjer senere er egentlig helt irrelevant for hva som skjer nå.

[Bonna86]

Og ikke er alle kvinner så fæle heller som enkelte her skal ha det til.

 

Det er nå så. I tillegg: skulle man gått rundt og tenkt på alt som kan skje kan man jo ikke gjøre noe som helst. Skulle tatt seg ut om jeg gikk rundt og ventet på at min samboer skulle bli voldelig bare fordi jeg har vært så uheldig å være i et voldelig forhold tidligere. Ærlig talt, det blir for dumt.

[Gjest Bruker-245639]

Snakk om å være partypooper. Hvem tenker flik i begynnelsen av et forhold?

Hvem er det som ikke tenker sånn?

[Muggkaare]

Jeg.

[ilpostino]

Hvem er det som ikke tenker sånn?

 

Jeg synes man har et litt bedrøvelig syn på fremtiden hvis en setter seg ned og grubler over alle mulige ting som kan oppstå i et potensielt helt liv med noen og heller kutter kontakt fordi man tror det kanskje kan skje et eller annet. Har man funnet noen man vil gå videre med kan man umulig vite hva som vil skje om 3, 5, 20 eller om 60 år. At man brenner seg i varierende grad i kjærlighetens sti er en naturlig del av livet. Hverdagen vil med tider og stunder innhente en.

[AnonymDiskusjon]

Jeg trenger råd.

 

Jeg har prøvd å kaste samboeren ut, men jeg får det ikke til. Jeg klarer ikke å sitte og si til en mann som gråter at jeg ikke klarer å ha han i hus lenger. Det endte med at jeg sa han kunne få en sjanse til, men helt ærlig er det ingenting han kan gjøre for å få meg til å elske ham igjen. Han har rett og slett forårsaket for mye smerte gjennom årene.

 

Burde jeg lyve og si at det er en annen? Vil det kanskje gjøre det lettere for han å gi slipp og for meg å gjennomføre utkastelsen? Jeg vil ikke involvere politiet eller noe sånt, slik jeg har blitt rådet av en utenforstående. Jeg er helt rådvill. Hvordan kaster man ut en person som elsker deg?

 

Anonymous poster hash: dc1a1...715

[AnonymDiskusjon]

Edit: Og som ikke har noe annet sted å dra?

 

Anonymous poster hash: dc1a1...715

[ilpostino]

Hvorfor er han den som må ut? Er du så lei kan du finne deg et annet sted å bo.

[BuffyAnneSummers]

Du må Gjøre hva som er rett for deg. Du fortjener også å være lykkelig.

 

Er flere grunner til hvorfor han skulle måtte gå istedenfor henne, vi vet ingenting om deres situasjon bortsett fra at anon lider seg gjennom tilværelsen sin, så syns den kommentaren var unødvendig, ilpostino, dette er ikke jussdelen av forumet heller og hun spurte ikke om hvem som har mest rett til å bli gjenboende. Bare fordi man vil gjøre det slutt betyr ikke at man må være den som finner ett nytt sted å bo.

Endret 13. august 2016 av BuffyAnneSummers

[Bonna86]

Helt enig BuffyAnneSummers.

 

Her må man nok bare sette hardt mot hardt og si det som det er. Selv om jeg ikke tviler på at eksen din er lei seg AB, så kan det nok også hende at han spiller på dine følelser også. Men begge fortjener mer enn som så, så du har ikke så mye valg. Jeg ville ikke løyet og sagt at jeg hadde funnet en annen, det kan jo bare gjøre det vondt verre. Dette blir vanskeligere og vanskeligere desto lenger dette holder på slik.

[G27]

Absolutt ikke noe galt av ilpostino å foreslå at hun kan flytte ut i stedet. Det er kun et forslag, et råd, som AB faktisk kan vurdere.

 

Men la oss nå gå ut i fra at du, AB, eier boligen selv, og at det er uaktuelt å flytte. Da må du bare si at dette ikke funker. Selvfølgelig griner han, men som du sier har han forårsaket for mye smerte igjennom tiden deres, og han er derfor skyld i det som skjer nå. Vær dønn ærlig. Eller lyg; "Det er ikke deg, det er meg". Du må ihvertfall ikke gi han falske sjanser. Det gjør det hele så mye tyngre. Jo fortere dere går fra hverandre, jo fortere kan han få komme seg videre og møte en annen.

Endret 13. august 2016 av G27

[AnonymDiskusjon]

Føles som om jeg går rundt med konstant hjertesorg og har gjort det alt for lenge nå. Jeg piner meg selv og de to andre som er involvert, men det er så vanskelig å skulle avslutte det med en av de når jeg elsker begge to. Er det noen som har vært borti lignende? Har latt dette ødelegge neg alt for lenge, kjennes ut som en del av meg dør.

 

Anonymous poster hash: 9fdde...3d3

[AnonymDiskusjon]

Føles som om jeg går rundt med konstant hjertesorg og har gjort det alt for lenge nå. Jeg piner meg selv og de to andre som er involvert, men det er så vanskelig å skulle avslutte det med en av de når jeg elsker begge to. Er det noen som har vært borti lignende? Har latt dette ødelegge neg alt for lenge, kjennes ut som en del av meg dør.

 

Anonymous poster hash: 9fdde...3d3

 

Jeg vet ikke noe om situasjonen, men hva med å avslutte det med begge og heller fokusere på deg selv? 

 

Anonymous poster hash: e2c0c...205

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor er han den som må ut? Er du så lei kan du finne deg et annet sted å bo.

Først og fremst er situasjonen veldig mye mer komplisert enn som så, men grunnen er at det er rett og slett ikke mulig; det er jeg som betaler husleien.

 

Jeg skulle gjerne vært den som flyttet, tro du meg. Da hadde det bare vært for meg å dra og slippe å tenke på noe annet. Jeg skulle ØNSKE det var en mulighet. Det å kaste ut et annet menneske er ikke en opplevelse jeg ønsker å ha.

 

Til alle dere andre: det største problemet er at han ikke har noe annet sted å dra. Det er ikke en falsk sjanse, jeg bare har ikke tro på at det kommer til å fungere, uansett hva han gjør. Ja, han har vært snill og grei nå, men det hjelper ikke når det ligger så mye harme der. Dette er helt forferdelig for meg, og enda verre for ham, og har ført meg til suicidale tanker.

 

Anonymous poster hash: dc1a1...715

[AnonymDiskusjon]

Edit igjen: Og grunnen til at jeg nevnte det med å lyve om at det er en annen, er at han insisterer på at det er tilfellet. Uansett hva jeg sier, så er han fast bestemt på at jeg har noen på siden, og det har han ment lenge nå. Så kanskje hvis han får "bekreftelse" på det, vil det gjøre det lettere for ham å gi slipp... jeg vet ikke.

 

Anonymous poster hash: dc1a1...715

[Bonna86]

Nei, det må du ikke finne på å gjøre. Den eneste grunnen til at han sier at det er noen andre er fordi han nekter å innse realitetene. Han ønsker ikke å selv ta noe som helst ansvar for bruddet og vil at du skal ta på deg skylden. Jeg ville ikke gitt ham den gleden. 

 

Og jeg skjønner det er tøft at han ikke har noe sted å gjøre av seg, men noen ganger må man bare sette hardt mot hardt. Det er ikke ditt ansvar å sørge for at han har et sted å gjøre av seg. For meg høres det ut som han bruker deg som unnskyldning for å ikke stå på egne ben. Noen ganger må man sparke dem litt bak, og du skal nok se at det ordner seg for han. Og han har vel venner eller familie? 

Endret 13. august 2016 av yvonne2

[G27]

Si at han må begynne å lete etter et nytt sted å bo. Gi han noen uker. Gi han en frist. Du bryr deg jo tydeligvis mye om han, så å kaste han på gaten på dagen er vel uaktuelt.

 

Det er ikke en falsk sjanse, jeg bare har ikke tro på at det kommer til å fungere, uansett hva han gjør. 

 

Anonymous poster hash: dc1a1...715

 

Da er det jo en falsk sjanse, da? Han tror han har en sjanse til å fikse ting, men du vet at du aldri vil elske han igjen. Det var du som endte opp med å gi han en "sjanse" til fordi du synes synd på han.