Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

 

Det går så dårlig med meg og jenta for tiden :( Har begynt å få mer og mer følelser for henne, tenker på henne hele tiden og har lyst å være med henne hver dag, men eneste gangen jeg treffer henne er sene kvelder når hun er ferdig med planene sine for dagen, maks 2 ganger i uken.. Prøver å ta opp tema med henne, men hun svarer meg ikke. Begynner å helle mot å gjøre det slutt, for jeg kan ikke godta å bli ignorert og nedprioritert hele tiden. Ble ikke en gang noen valentines på oss, fordi hun er opptatt hele dagen, og feiring vi skulle ha i går, den droppet ut til fordel for å dra ut med venner, uten å i det hele tatt si fra til meg. Jeg/vi hadde planlagt å ha kvelden for oss selv i 3-4 dager. Faen at hun ikke kunne si fra til meg, faen at hun alltid forventer at jeg skal strekke meg for henne mens hun gjør ingenting for meg, og faen at jeg er betatt. Hatt så lyst å gjøre noe drastisk hele dagen, sende en lang melding til henne og si akkurat hva jeg syns om oppførselen hennes, for så å blokkere henne før hun får svare, men da vet jeg at det ville bare vært for å beskytte meg mot avslaget jeg vet kommer.

 

Anonymous poster hash: a286b...442

 

..og da var jeg blitt dumpet. Traff henne i går kveld, hun sa vi måtte snakke, hun hadde ikke følelser for meg, og det har gått over 3 mnd ca siden vi møttes i oktober.. Jeg sitter her nå på morningen, er helt alene, tenker på hvor uberørt hun virket i går, hvor lite jeg må ha betydd for henne. Hun fortalte meg tidligere i uken om drømmen hun hadde om meg, hvor fantastisk herlig den var, jeg var sikker på at hun begynte å få følelser, sjeleglad for det. Jeg endte opp med å drømme om henne også, men så som lyn fra klar himmel, gikk det fra koselig overnatting med latter og glede, til tvert brudd på 24 timer. Vi holdt rundt hverandre, gråt og gråt,  men ingenting jeg sa kunne forandre på noe som helst.

 

Fjernet henne fra face, snap, alt sammen, håper å glømme henne så fort som mulig, men jeg har så lyst å ha henne tilbake. Jeg må snakke mer med henne, få svar på alt jeg lurer på. Nå sitter jeg her alene, igjen. På rommet mitt. Forrige uke var livet bra. Hadde dame, planla turer til ditt og datt, gledet meg til dama ble mer ledig etter en revy om noen uker, var begynt å bli glad i å slippe maset om å dra ut på byen for å håpe å finne seg ei jente, men heller kunne dra ut for å more seg og vite at man hadde ei kjær som venta på en, ei som man kunne betro seg til. Så plutselig tok det faen meg slutt. Vet ikke hvordan jeg skal kunne gi av meg selv så mye med fremtidige jenter, kommer til å slite med voldsomme usikkerheter etter en sånn helomvending som det her. Nå snør det ute, burde vært i forelesning, skal egentlig i møte senere ang. noe kursing, skal til legen og må jobbe i kveld.. Jeg vet ikke om jeg klarer. Har bare lyst å legge med i sengen og dø. Skalv hele går kveld, klarte sove 1 time i natt, rullet rundt og rundt hele natten. Prøvde å sende henne melding midt på natten, men ikke noe svar, får nok ikke noe heller. Føles som jeg har mistet en diamant her ass, hun hadde så mange kvaliteter jeg var ute etter, rolig, intelligent jente med samme manglende seksuelle erfaring som meg. Vet at hun er blitt svært ettertraktet etter hun begynte på mannsdominert studie her, gutter som sjekket henne opp hver uke til min store skrekk, men stolte på henne når vi var i lag og det gikk fint. Nå som det er slutt tenker jeg bare på at hun vil så fort bevege seg videre til en ny, spre beina og dele våre mest intime stunder med andre, mens jeg sitter her i sorgen. Hun trenger jo ikke gjøre annen innsats enn å ikke si nei, mens jeg må sakte bygge meg opp en gjeng av aktuelle kanditater av jenter å date. Det blir dog vanskelig å få til et forhold ettersom planen er å dra på utveksling (Blir dårlig å starte et forhold med langdistanse liksom), men vet ikke om jeg kommer til å orke den søknadsprosessen nå, så nedfor som jeg er.

 

Mitt første forhold, i alder av 22, varte i 3-4 måneder. Kan det kalles et forhold når ikke foreldre eller familie visste om det? Faen jeg er så lei meg, håpte å kunne bli en vanlig fyr med vanlige erfaringer, føles som alle rundt meg får seg kjærester uten innsats, jeg har datet 20-30 jenter siste året og dette var første hvor det virker ut som gjengjeldt interesse, men med et blunk så var hun borte.. Har så lyst å fortsette å holde rundt henne slik jeg gjorde for bare noen dager siden, stryke henne over armen, lukte på håret hennes, klemme henne inntil meg både natt og morgen. Er så himla langt nede nå.

 

Anonymous poster hash: a286b...442

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
  • 2 uker senere...
  • 3 uker senere...

Folk, jeg har vært singel i åtte år nå, og vet ikke helt hvordan man skal innlede til å få på plass et forhold. Føler det å spørre rett ut "Vil du bli sammen med meg" er veldig ungdomsskolemessig måte å få på plass et forhold. Hvordan skal jeg gå frem! Jeg er jo helt lost på dette.

Lenke til kommentar

Spontant, så ringen er ikke på plass enda. Vi snakket og bare innså at vi ikke kunne leve uten hverandre, først sa jeg tydelig nei.. så ble jeg betenkt og innså at dette er det jeg faktisk vil. Bonus at familien elsker han, til og med moren min som er vanskelig! Jeg er så lykkelig!

Gratulerer!   :D 

 

 

Livet mitt smiler virkelig om dagen! Jeg har verdens beste kjæreste  :love:

  • Liker 3
Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...

Wohoo! Fridde til dama idag og hun sa ja. Ikke nok med det, men hun hadde en ring på lur til meg også, som er helt fantastisk! Den er i platinum, helt plain, ingen diamanter eller noe sånt. :) perfekt!

 

Mitt spørsmål er: hva bør jeg passe på i det daglige? Kan jeg dusje med den? Løpe (svette) med den? Oppvask? Annet?

 

Er stormforelsket i ringen og vil ta godt vare på den :D

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Wohoo! Fridde til dama idag og hun sa ja. Ikke nok med det, men hun hadde en ring på lur til meg også, som er helt fantastisk! Den er i platinum, helt plain, ingen diamanter eller noe sånt. :) perfekt!

 

Mitt spørsmål er: hva bør jeg passe på i det daglige? Kan jeg dusje med den? Løpe (svette) med den? Oppvask? Annet?

 

Er stormforelsket i ringen og vil ta godt vare på den :D

Du trenger ikke å ta den av. Tar du den av legger du opp til å miste den et sted.
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...