Den store kjærlighetstråden v3

[AnonymDiskusjon]

Hva er greia med at venner og bekjente venter med å dra frem at de ikke likte kjæresten din når du var sammen, men så kommer det haugevis av slike kommentarer etterpå? Hvis det er noe, hvorfor ikke si bare si det? Eller er det bare for å få meg til å tenke negativt om ham etter at det er slutt, og gjøre det lettere?

 

Funker uansett ikke. Alt de oppnår er at det føles som om all tid og følelser jeg hadde og brukte er bortkastet.

Anonymous poster hash: e8d43...bc3

[darkness|]

 

Kjæresten min vil ikke at jeg skal møte hennes familie. Vi har vært kjærester i 2 måneder, og datet i 2 måneder før det. Jeg har møtt hennes brødre og hennes far da hun bor med dem. Moren bor i en by på andre siden av landet.

Uansett, nå kommer det opp et familiebesøk, og jeg overhørte faren spørre kjæresten min om jeg ville komme. Da sa hun blankt nei, uten å spørre meg først. Når hun kom opp fra stuen sa jeg at jeg gjerne kom om jeg var invitert, da vi tross alt er i lag. Da ble hun først helt stille, før hun sa alvorlig "vi får se".

Ristet litt på hode, og svarte bare "ok".

Nå sitter jeg med en dårlig magefølelse. Vi har det veldig fint sammen. Koser oss masse. Sexen er bra og jeg har ikke merket at forholdet er på hell på noen måte. Nå slår tanker meg som "er hun flau over meg?", "er hun ikke interessert i noe seriøst?", "vurderer hun om hun skal dumpe meg?". Frem til nå har jeg vært sikker på at hun var kjempeforelsket i meg. Vi har jo det så utrolig bra sammen. Men nå...

 

Hva tror dere? Tenkte kanskje at det bare var "for tidlig", men vi har holdt på i 4 måneder og har vært helt åpne om det hele tiden. Faren møtte jeg f.eks. første daten - og jeg vet han har fortalt flere i familien om meg. Dette irriterer meg.

 

Vi er begge 23.

 

Anonymous poster hash: afd92...686

Det kan liksågodt være at hun er flau over familien sin, eller at familien er grusom og hun ikke vil utsette deg for dem. Hva med å bare spørre henne rett ut? "hvorfor vil du ikke at jeg skal møte familien din?"

[AnonymDiskusjon]

Jeg har kjærlighetssorg. Det er jævlig. Snart to år med en pause i mellom. Er vel tre uker i dag siden hun slo opp.

 

Hun slo opp fordi hun var et sted i livet hvor hun ikke kan ha kjæreste. Hun har allerede en seriøs flørt.

Hun slo opp fordi hun var lei av å såre meg. To dager etter at hun slo opp flørtet hun åpenlyst foran fjeset på meg, altså åpent på Facebook.

Hun har i ettertid gjort det klart at hun skal møte ham til helga, og at hun skal kose seg skikkelig. Det gjør veldig vondt, selv om det ikke gjør det ene eller det andre for meg. Jeg vil bare ikke vite slik.

 

Så nå er det denne kjærlighetssorgen. Sort over tap av kjæreste og bestevenn. Smerten over hvordan hun kan elske meg en dag, slå opp den andre, og så være over meg og ha en ny en så raskt. Jeg tror ikke hun elsket meg, jeg ble nok bare brukt.

 

Det er fremdeles veldig, veldig vondt, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg vet at hun ikke er verdt det jeg føler nå, men når man elsker noen så høyt som jeg har gjort så slipper ikke de følelsene så raskt. Jeg skulle også ønske at jeg kunne gå videre med en annen, men det går jo ikke når jeg elsker eksen. Det er utrolig hvordan man kan elske, være forelsket, jeg vet ikke, men ja, ha disse følelsene for en som gjør noe sånn.

 

Jeg er uansett glad det skjedde når det skjedde, siden jeg hadde planer som hadde snudd om på hele livet mitt, med tanke på jobb, bosted og lignende. Jeg drev med tankene på å fri. Det slipper jeg nå. 

 

Hvordan bør jeg tenke nå? Hva skal jeg gjøre? Det er bare kaos. Nå venter jeg bare på at helga skal over, når jeg lukker øynene ser jeg for meg henne med den nye flørten. På helga. Jeg har blitt byttet ut.

Anonymous poster hash: 1bb8e...4be

[G27]

Det siste du skal gjøre er å ligge hjemme og deppe. Kom deg ut. Stikk på byn og vær med kompiser. Snakk med nye damer. 

 

To år er lenge, og på den tiden kan kjærligheten visne for mange . Dere burde gjort det slutt ved den første pausen. Ingenting godt kommer ut av en pause i et forhold. Men la oss ikke snakke om hva som burde vært gjort. Tving deg selv til å gjøre noe om dagene slik at hjernen fokuserer på noe annet enn eksen. 

 

Men som du selv skriver om. Det positive er at du nå er "fri". Du kan nå fokusere på jobben. Fokusere på deg. Livet ditt. Nå handler det om DEG. Ditt beste. Et brudd er noe av det verste som kan skje, og noe av det beste. Se det fra den positive siden. 

[-Heavenly-]

Enig med G27.

Endret 6. november 2015 av -Heavenly-

[BuffyAnneSummers]

Den følelsen av at ting bare blir mer og mer seriøst.. så herlig <3

[Muggkaare]

Det er kos. 

 

Edit: Det å holde på et forhold er tydeligvis ikke bare bare. Fikk vite den virkelige grunnen til at det ble slutt med eksen, og det var egentlig noe som lett kunne vært fikset på fra min side. Tenk det.

Endret 8. november 2015 av Admiral Necrolamedor

[AnonymDiskusjon]

Hvordan føler jeg meg når jeg er betatt, eller om jeg er forelska? 

Anonymous poster hash: e8d43...bc3

[Imlekk]

(...)

Hvordan bør jeg tenke nå? Hva skal jeg gjøre? Det er bare kaos. Nå venter jeg bare på at helga skal over, når jeg lukker øynene ser jeg for meg henne med den nye flørten. På helga. Jeg har blitt byttet ut.

 

 

Anonymous poster hash: 1bb8e...4be

Først og fremst, det er kjipt for deg. Føler med deg.

 

For det andre så er det naturlig at du føler deg jævlig. Det å slå opp med noen har en ganske kraftig effekt på hjernen din. Det vil ta tid før du føler deg bedre. Men du kommer til å føle deg bedre etter hvert. Du burde slette henne fra facebook for å slippe stadige påminnelser om henne.

[Overmoden2.0]

Jeg får besøk neste helg. Planen min er at på lørdagen så skal vi ta Fløybanen opp, rusle litt der og gå ned I gjennom for å så avslutte med middag ute. Fått for meg at det er romantisk. Men dette er jo I Bergen og her er det kjent for å regne mye. Hva annet kan man finne på? Kino er så kjedelig. Har aldri vært romantisk I Bergen før

[ilpostino]

Synes det er en god idé. Det finnes ikke dårlig vær . bare dårlig klær.

[Overmoden2.0]

Kjedelig å spise middag ute I regnbukse da

Endret 11. november 2015 av Hardkokt

[Gjest Slettet-OcukAq7QPp]

 

 

Hva tror dere? Tenkte kanskje at det bare var "for tidlig", men vi har holdt på i 4 måneder og har vært helt åpne om det hele tiden. Faren møtte jeg f.eks. første daten - og jeg vet han har fortalt flere i familien om meg. Dette irriterer meg. 

 

 

 

Om du har møtt noen av familiemedlemmene før, så kanskje det er noe med mamman hennes som ikke er helt som det skal? At hun ikke vil du skal møte hun fordi dem ikke har et godt forhold? Jeg hadde nok blitt irritert/lei meg jeg også, så håper du får et skikkelig svar på det snart. For det er ikke lett å gå rundt å tenke slikt. 

 

Jeg møtte eksen sine foreldre samme helga jeg fløy å møtte han, siden han bodde hjemme. Husker jeg var piss nervøs, men det gikk heldigvis greit. Og hver gang jeg fløy over til han, måtte jeg jo møte dem hver gang siden han bodde hjemme, og har enda et godt forhold til dem, selv om det ble slutt for 1 år siden, denne mnd faktisk.

[Gjest Slettet-OcukAq7QPp]

Den følelsen av at ting bare blir mer og mer seriøst.. så herlig <3

Og skremmende! 

[AnonymDiskusjon]

Har de siste ukene gått rundt med en dårlig magefølelse når jeg er borte fra damen. Tanker som at hun kanskje ikke lenger er forelsket sitter som støpt de dagene hvor vi ikke ser hverandre. Men når vi er med hverandre... da oppfører vi oss som om vi fortsatt var nyforelsket. Vi ler masse, hun smiler bare jeg ser på hun, vi koser oss... Men med en gang vi er borte fra hverandre kommer tankene om at hun ikke lenger vil ha meg. 

 

Jeg vil kvitte meg med disse tankene. Jeg tror de negative følelsene ligger i hodet og at jeg ikke trenger å tenke slik, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få tankene vekk. 

 

Jeg har faktisk prøvd å snakke med henne om oss. Problemer er at hun hater å snakke om "følelser", og det kommer ingen vei da jeg ikke vil legge noe press på henne. Det er mye som får meg til å tenke slik; hun bruker langt, langt mindre "emojis" enn tidligere. Kall meg sær, men jeg synes emojis hjelper på å uttrykke følelser i tekst. Hadde det ikke vært for at hun alltid har brukt masse emojis, så hadde jeg ikke reagert. Nå virker det nesten som om hun er irritert hver gang hun skriver... Hun tar aldri initiativ til å finne på noe, eller være med hverandre lenger. Hun gjør også mindre for å vise at hun er glad i meg. Som meldinger osv. Jeg holder på å gå på veggene. Hvis jeg ikke får hodet på rett plass kan jeg ende med å faktisk ødelegge noe som ikke er galt. 

 

Hva bør jeg gjøre? Det eneste som har hjulpet til nå er å henge med kompiser, men jeg kan ikke henge med de hele tiden heller. 

 

(Dette er mitt første seriøse forhold, så jeg kan ikke sammenligne det med tidligere forhold. Fortell gjerne om egne erfaringer).

Anonymous poster hash: afd92...686

[Muggkaare]

Du må faktisk bare prøve å sette litt press på henne til å snakke om følelsene. Et forhold kan kun bestå om man kommuniserer bra nok. Hva som er bra nok er jo forskjellig fra person til person, men her ser man tydelig at du trenger mer bekreftelse og vil få snakket ut om det.

[BuffyAnneSummers]

 

Den følelsen av at ting bare blir mer og mer seriøst.. så herlig <3

 

Og skremmende! 

Bittelitt, blir mindre skummelt når familien elsker deg og til og med moren og jeg har hatt "what if the condom breaks"-praten og hun ble kjempespent selv om jeg ikke engang er gravid enda

[Randomface]

Hvordan føler jeg meg når jeg er betatt, eller om jeg er forelska?  Anonymous poster hash: e8d43...bc3

Når du er betatt tenker du på han/henne nesten hele tia og får en spesiell følelse ideg hver gang du tenker på henne. Å være forelska er at du tenker på han/henne noen ganger og liker han/henne litt.

 

Jeg vil si at jeg er betatt av en jente som jeg har møtt. tenker på henne ganske så ofte og får den spesielle følelsen

[AnonymDiskusjon]

Bestevenninnen til damen min er singel og liker å møte nye menn i helgene. Ettersom at de er bestevenninner går de ut sammen. Jeg har absolutt ikke noe problem i det, da jeg liker å gå ut med gutta selv. Men jeg fikk opp et rødt flagg her om dagen. Kjæresten min var på nach med bestevenninnen, bestevenninnens "fangst" og enda en kar. Altså 2 gutter, 2 jenter, nach...

 

Jeg har vært veldig aktiv i "nattliv miljøet" i flere år før jeg møtte kjæresten min over 5 måneder og jeg har vært på mange slike nach. Meg, kompis, jenter. Det har aldri endt uten sex i mine tilfeller.

 

I følge damen, som selv fortalte om nachet noen dager senere, endte bestevenninnen og fangsten hennes opp på et soverom sammen, mens min kjære og denne karen bare satt å snakket i stuen i noen timer, helt til damen min og bestevenninnen dro hjem i 6 tiden. Jeg skal stole på damen, men jeg skal ikke være naiv. 

 

Jeg sa ikke at jeg hadde noe imot det når hun fortalte meg om nachet. Jeg vil jo at hun skal vite at jeg stoler på hun, men etter litt betenkningstid synes jeg ikke noe om at hun drar på nach med venninnen, når venninnens hensikt er å få seg noe. Snakk om å utsette damen min for fristelser i beruset tilstand. Jeg vet også hvor sinnssykt lett mange tar på utroskap. Sist jeg var ute endte kompisen min opp med et forlovet kvinnemenneske. Fy faen...

 

Uansett; overreagerer jeg? Jeg vet at det er viktig å vise at man stoler på hverandre, at man ikke dør av misunnelse bare partneren snakker med det motsatte kjønn osv, men jeg synes kanskje det er for ukomfortabelt at hun drar på slike nach. Hadde hun dratt på et nach med massevis av venner og venninner hadde jeg ikke reagert. 

Anonymous poster hash: 92c38...c17

[BuffyAnneSummers]

Du må skille mellom om dette er noe du reagerer sterkt på fordi du virkelig er redd hun skal gjære noe, eller om du tenker "jeg gjorde det så hvorfor skulle ikke hun?".

 

Forhold handler mye om tillit og jeg tror nok at du aldri vil få vite det hvis noe virkelig skjedde på nachet. For mange mennesker tenker mest på seg selv og sitt og nekter sin partner de påstår at de elsker muligheten til å sitte med alle kort for hånden og ta velinformerte valg.

 

Du overreagerer ikke.