Den store kjærlighetstråden v3

[AnonymDiskusjon]

 

Gutter (jenter kan også svare), hvis du er i et forhold og dama di nekter deg å se på porno.. hva gjør man? Hvordan skal man reagere? Må bare godta det? Hvis man for eksempel skal være borte fra hverandre i flere uker..

Og når det kommer til kroppen. Sier dere til kjæresten deres at det ikke finnes noen finere kropp.. at hun har de fineste puppene som fins og rumpen er perfekt. Finnes ikke bedre liksom. Sier dere det dem vil høre? Eller finnes det jenter som er mer realistiske?

 

 

Anonymous poster hash: 0d4b0...22f

Kan det være et alternativ å bruke bilder/filmer av henne i stedet for porno?

 

 

Ja, selvfølgelig.. men bare virker (på jenter her inne i hvert fall) at dem ikke har noe imot at typen ser på porno. 

 

Men skjønner at det ikke hjelper kjæresten min om jeg ser på andre nakne jenter, men bør hun ikke forstå at det finnes andre fine jenter her i verden? Som kan ha en finere rumpe eller finere pupper enn henne? Lov til å være realistisk liksom.. jeg vet jo at det finnes millioner av gutter som har finere kropp enn meg. 

 

Anonymous poster hash: 0d4b0...22f

[Hannah00]

Vel, nå er jeg veldig selvsikker fordi jeg har jobbet mye med meg selv. Så jeg blir kanskje litt feil person å spørre. Men jeg synes man fint kan skille mellom ting man kan, og ting man kan men fortsatt unngår. Hvis du vet at kjæresten din er usikker på seg selv, og dette er noe du misliker er det veldig dumt av deg å påpeke at andre er finere. Da tar det bare lenger tid før hun klarer å bli mer selvsikker. Altså tap tap for begge parter, siden hun ikke er klar for et slikt avslappet forhold.

 

Nå er jeg singel fordi jeg helst vil være i fred, men jeg har ingen problemer med å diskutere jenter eller gutter som er penere enn meg, eller kjekkere enn kjæresten min. Jeg ser på andre menn fordi kjæresten min ikke er verdens kjekkeste, og en kjæreste av meg vil sikkert se på andre jenter fordi jeg ikke er verdens peneste. Uansett om man elsker hverandre er folk ikke blinde og man skal fortsatt kunne "nyte" synet av skjønnhet eller mene at andre er penere uten at det skal ødelegge for et forhold. Men det er som sagt ikke noe man burde påpeke til alle i hytt og pine.

 

Jeg spør aldri slike dumme spørsmål fordi det er barnslig, men hvis hun spør om dette er det bare et resultat av usikkerheten hennes. Hvis hun faktisk spør om slike ting så synes jeg hun fortjener et ærlig svar, men samtidig kan du kanskje vært litt forsiktig da du vet at hun sliter med selvtilliten.

Endret 6. oktober 2015 av Hannah00

[AnonymDiskusjon]

Vel, nå er jeg veldig selvsikker fordi jeg har jobbet mye med meg selv. Så jeg blir kanskje litt feil person å spørre. Men jeg synes man fint kan skille mellom ting man kan, og ting man kan men fortsatt unngår. Hvis du vet at kjæresten din er usikker på seg selv, og dette er noe du misliker er det veldig dumt av deg å påpeke at andre er finere. Da tar det bare lenger tid før hun klarer å bli mer selvsikker. Altså tap tap for begge parter, siden hun ikke er klar for et slikt avslappet forhold.

 

Nå er jeg singel fordi jeg helst vil være i fred, men jeg har ingen problemer med å diskutere jenter eller gutter som er penere enn meg, eller kjekkere enn kjæresten min. Jeg ser på andre menn fordi kjæresten min ikke er verdens kjekkeste, og en kjæreste av meg vil sikkert se på andre jenter fordi jeg ikke er verdens peneste. Uansett om man elsker hverandre er folk ikke blinde og man skal fortsatt kunne "nyte" synet av skjønnhet eller mene at andre er penere uten at det skal ødelegge for et forhold. Men det er som sagt ikke noe man burde påpeke i det hele tatt.

 

Jeg spør aldri slike dumme spørsmål fordi det er barnslig, men hvis hun spør om dette er det bare et resultat av usikkerheten hennes. Hvis hun faktisk spør om slike ting så synes jeg hun fortjener et ærlig svar, men samtidig kan du kanskje vært litt forsiktig da du vet at hun sliter med selvtilliten.

 

Slike spørsmål er utvilsomt barnslig, som du sier. Og det er sikkert noe hun kommer til å være enig i når hun blir litt eldre. 

Takk for svar!

 

Anonymous poster hash: 0d4b0...22f

[darkness|]

Tror du virkelig at hun ikke forstår at det finnes andre finere jenter enn henne? Er vel heller derfor hun -ikke- vil at du skal se på porno, fordi hun føler at du heller vil se å dem enn henne. Det hun ønsker fra deg er en bekreftelse på at hun er bra nok og "verdens fineste" i dine øyne, fordi jenter er lært at utseende er en av tingene som gjør at andre er glad i dem.

[AnonymDiskusjon]

Here goes nothing....

 

Alltid hatt et lite crush på en venninne jeg har kjent noen år. Vi var ute forrige helg og pratet mye sammen (ikke sett hverandre på en stund) og når vi skulle tusle mot sentrum insisterte hun på at vi skulle sitte sammen/hun ville ha samme sjåfør som meg. Hun ville absolutt ha armen rundt meg selv om det så jævlig ubehagelig ut, ville absolutt gå fra stoppet til utestedet mens vi holdt hender, sitte med henne på utestedet osv. Alt tar hun initiativ til. 

 

Samme sjåfør hjem, vi blir enige om å finne på noe en dag, så jeg spurte hun igjen dagen derpå om vi skulle finne på noe. Fremdeles ja. Begge er veldig opptatt -  jeg jobber turnus med mye helgejobb + fri hverdager mens hun er motsatt. Hun spurte om jeg skulle ut i helgen og at vi kunne treffes da, noe som ikke er meg imot siden jeg skal ut.

 

Har aldri hatt noe problem å snakke med folk, spesielt hun her siden vi har kjent hverandre såpass lenge. Men det er akkurat den siste "pushen." Si/vise at jeg liker henne og vil noe mer. Får gjerne litt "liquid courage" når jeg drikker og. 

Det jeg egentlig vil ha svar på er det hun tar initiativ til. Holde hender/armene rundt hverandre/absolutt sitte med meg hele kvelden. Får ikke helt "venninne-vibber" av det. Eller så er det bare jeg som er verdens dølleste person....... 

Anonymous poster hash: 5fa17...481

[darkness|]

Jeg pleier ikke å holde hender med verken venninner eller kompiser. Go for the kiss

[Overmoden2.0]

Bah. Skal møte en fyr neste helg som jeg hsr snakket mye med på nettet. Føler vi har utrolig god kjemi og alt er egentlig bare helt fantastisk selv om jeg ikke har møtt han før. Er det mulig å bli betatt av noe via nett, eller har jeg blitt helt kokko her?

[Muggkaare]

Ja, det gjør det. Møt ham med godt mot og kos deg. Det er det beste.

[Llandari]

Bah. Skal møte en fyr neste helg som jeg hsr snakket mye med på nettet. Føler vi har utrolig god kjemi og alt er egentlig bare helt fantastisk selv om jeg ikke har møtt han før. Er det mulig å bli betatt av noe via nett, eller har jeg blitt helt kokko her?

 

Ja du har blitt helt koko, det kalles å være betatt Skjer stadig vekk

[AnonymDiskusjon]

Jeg derimot, jeg har blitt singel igjen. Som ei venninne sa, jeg og Lasse (kamerat) er som en magnet til psyisk syke kvinnfolk som har mer enn nok med seg selv. Og det stemmer, det stemmer virkelig.
 
Her har vi en jeg ble kjent med på Facebook, og vi møttes og ble etterhvert sammen. Så ble det slutt, og jeg kom ganske bra over henne og var på tur til å møte andre. Da kom hun tilbake, tryglet og ba, og jeg skulle aldri angre på om jeg tok henne tilbake. Jeg ville først ikke, men falt så igjen. Vi ble sammen.
 
Nå er det slutt igjen. På samme grunn og måte som sist, trodde selvsagt ikke at hun kunne holde alt hun sa når vi ble sammen igjen, men at hun skulle gi opp ved første bump som igjen var akkurat den samme som sist, det trodde jeg ikke.
 
Men greit det. Jeg sa at jeg ikke ville ha noe mer kontakt, for at jeg ville distansere meg og komme meg videre. Jeg sa også at jeg håpte jeg fikk en gave jeg var lovet, men nei. Hun maste på meg i sommer at jeg skulle kjøpe henne en spillkonsoll, og gjorde jeg det kunne det gå for julegave og jeg skulle få igjen en veldig, veldig bra gave jeg elsket. Men nei, da. Jeg skulle ikke få hva jeg var lovet.
 
Så i forrige uke kom hun hit på diskusjon.no for å plage meg. Kan ikke se noen annen greie for at hun kom på den måten. Jeg fikk angstanfall, panikk, eller hva. Grusomt. Jeg falt sammen, hodet eksploderte, slet med å puste og reagerte mongo. Prøvde å ringe henne og finne ut av hva det var, men hun nektet å svare. Så da ble det med det.
 
Jeg distanserte meg en stund, fra alt og alle, fikk alt av tanker og følelser på plass, og har det nå bra. Like etter at jeg meldte meg inn i en facebook-gruppe kom hun dit, også noe jeg mistenker er for å plage meg. Men nå var det bare morsomt. Eller, ikke morsomt-morsomt, men ja. Tåpelig. 
 
Og på toppen av det hele sprer hun at hun har møtt en ny. Enda en ting for å plage meg. Men det er fremdeles dumt. Hva skjedde med "jeg har nok med meg selv, datter, jobb og venner, og kan ikke ha kjæreste"? Men dette har hjulpet meg godt på å komme over henne. Enten så løy hun til meg eller så prøver hun bare å irritere meg. Hverken eller er noen god ting. Men det får være hennes problem fra nå av. Men om det stemmer at hun har det, og da vet jeg hvem, så ler jeg. 
 
Men håper fremdeles at hun ikke sårer ham. Han har ikke akkurat utseendet med seg, og er ikke tidenes kvinnebedårer, for å si det sånn, så han har vel ikke så mye erfaring. Og han bor ekstremt langt unna, noe som var et stort problem for henne med oss. Men, men, rant over. Akkurat nå er jeg bare glad at jeg kom meg unna. Hun var jo snill som dagen var lang, og vakker som få, men den siste tiden har virkelig gitt meg avsmak.
 
Startet med hva en venninne sier, og avslutter med det. Man er ikke slem selv om man velger bort noen pga psyke. En lærdom jeg skal ta med meg videre.

Anonymous poster hash: e8d43...bc3

[Ardenus]

*snip*

 

blokkere henne på facebook, skift passord på face for sikkerhetsskyld. Hvis du har brukernavn på diskusjon.no, opprett en ny bruker så hun ikke kan følge deg der.

 

Så glemmer du hele burugla, hun virker ikke spesielt snill hvis hun holder på sånn som du sier.

 

Lykke til tho.

 

 

## lang post fjernet fra quote av ilpostino ##

Endret 31. oktober 2015 av ilpostino

[00034343]

Flykt.

[AnonymDiskusjon]

Kjenner jeg er lei av dette evinnelige maset om å få seg kjæreste.. Jeg har veldig lyst å treffe ei som jeg liker, og som liker meg tilbake, men det virker ikke ut til å skje. Jeg er med i foreninger, gjør det bra på skolen, har veltrent kropp og et noenlunde sosialt liv, men har vore på leting de siste 2 årene og enda ikke funnet noen som det klaffer med. Vært singel hele mitt liv, er snart i midten av 20-åra.

Bare jeg som føler for å gi opp iblant? Er som at hver gang jeg møter ei jente jeg liker, så er hun plutselig opptatt med alt annet og vil ikke finne på noe med meg, mens de jeg ikke er interessert i, vil gjerne treffe meg. Lurer på om jeg bare vil ha dem som ikke vil ha meg, at jeg er mer glad i jakten enn jeg selv innser. Aldri vært noen player (Har overhodet ikke draget), men lurer på om jeg prøver å bevise noe for meg selv?

Anonymous poster hash: a286b...442

[Mr.Duklain]

 

Bare jeg som føler for å gi opp iblant? Er som at hver gang jeg møter ei jente jeg liker, så er hun plutselig opptatt med alt annet og vil ikke finne på noe med meg, mens de jeg ikke er interessert i, vil gjerne treffe meg. Lurer på om jeg bare vil ha dem som ikke vil ha meg, at jeg er mer glad i jakten enn jeg selv innser. Aldri vært noen player (Har overhodet ikke draget), men lurer på om jeg prøver å bevise noe for meg selv?

 

Anonymous poster hash: a286b...442

 

Tror mange føler det slik. Jeg også noen ganger. Men det er ikke noe galt med deg. Bare ikke let etter jenter, de dukker opp når du minst venter det Er selv 24 år og singel og har vært det i 3år nå. Stresser ikke med å møte frøken rett, dagen kommer. Hvem vet kanskje jeg allerede har møtt henne  

 

Men bare nynn på denne sangen hvis du tenker at det er noe dritt, hjelper vertfall meg

 

https://www.youtube.com/watch?v=B4iq5hqLIRY

[Lykke-lita]

.

Endret 3. november 2015 av Lykke-lita

[Ssnerk]

Jeg elsker det når du skriver så romantiske ord om meg.

[Lykke-lita]

Synd det ikke var til deg da, Ssnerk! Men bare så du vet det, jeg vet du har godsnakket med han. Han nekter å si om hva da.

[m20k]

Det som er jævlig, er når du har holdt på med ei jente som du liker veldig godt. Samme interesse, samme humor, begge tar initiativ til å finne på ting med hverandre. Hun har lenge fortalt meg at hun er redd for å miste meg fordi hun liker meg så godt (mer enn som venn), og at hun sjeldent møter en gutt som gir henne SÅ store følelser.

 

Plutselig en dag, helt ut av det blå, sier hun at vi må snakke. Jeg håpet at hun bare tulla, og at hun bare ville skremme meg litt. Da kom hun til meg og fortalte om enkelte ting hun ikke likte med meg. Hun sa at hun trengte en betenkningstid, fordi hun var usikker på følelsene. Dagen etter ba hun meg komme til henne. Det første hun gjør er å gi meg en stor klem, og fortelle at hun er lei seg for at hun ble så usikker. Nå ville hun bare se frem til å tilbringe mer tid sammen med meg. Hun forsikret meg om at hun fortsatt er interessert, sa "glad i deg, gutten min" før jeg dro hjem. Vi hadde en veldig lang og hyggelig samtale, flørtet med hverandre og alt var tilbake til det normale.

 

Neste morgen får jeg en SMS: "Jeg er fortsatt veldig usikker på oss, så jeg tror vi må gå hver vår vei". 

Endret 3. november 2015 av m20k

[AnonymDiskusjon]

Kjæresten min vil ikke at jeg skal møte hennes familie. Vi har vært kjærester i 2 måneder, og datet i 2 måneder før det. Jeg har møtt hennes brødre og hennes far da hun bor med dem. Moren bor i en by på andre siden av landet.

Uansett, nå kommer det opp et familiebesøk, og jeg overhørte faren spørre kjæresten min om jeg ville komme. Da sa hun blankt nei, uten å spørre meg først. Når hun kom opp fra stuen sa jeg at jeg gjerne kom om jeg var invitert, da vi tross alt er i lag. Da ble hun først helt stille, før hun sa alvorlig "vi får se". 

Ristet litt på hode, og svarte bare "ok". 

Nå sitter jeg med en dårlig magefølelse. Vi har det veldig fint sammen. Koser oss masse. Sexen er bra og jeg har ikke merket at forholdet er på hell på noen måte. Nå slår tanker meg som "er hun flau over meg?", "er hun ikke interessert i noe seriøst?", "vurderer hun om hun skal dumpe meg?". Frem til nå har jeg vært sikker på at hun var kjempeforelsket i meg. Vi har jo det så utrolig bra sammen. Men nå... 

 

Hva tror dere? Tenkte kanskje at det bare var "for tidlig", men vi har holdt på i 4 måneder og har vært helt åpne om det hele tiden. Faren møtte jeg f.eks. første daten - og jeg vet han har fortalt flere i familien om meg. Dette irriterer meg. 

 

Vi er begge 23. 

Anonymous poster hash: afd92...686

[Muggkaare]

Jeg har møtt familie både før og etter fire mnd, er ikke noe å stresse med. Kan være at hun er flau over moren pga noe og for alt vi vet.