Den store kjærlighetstråden v3

[AnonymDiskusjon]

Jeg og damen går igjennom vår første tunge periode i forholdet vårt. Det er vanskelig. Faktisk så vanskelig at jeg har lurt på om jeg bør gjøre det slutt. Mest i frykt over at hun skal gjøre det slutt først. Men jeg vil ikke. Samtidig hater jeg følelsen av å ikke være like inkludert i livet hennes som tidligere. Å ha følelsen av at jeg ikke får tilbake den kjærligheten jeg prøver å gi. Den siste uken har jeg følt meg såret veldig mye. Det er jævlig. Skikkelig jævlig.

 

Men det er vel normalt? Alle har vel en liten "down" periode? En periode hvor krangelen gjerne starter litt lettere? Litt for lett? En periode hvor man fort sier noe man ikke helt mener? En periode hvor man heller venter på at den andre skal ringe eller sende en melding, istedenfor å faktisk ta kontakt selv? En periode hvor man ikke føler seg like velkommen? Like elsket? Eller? 

 

Jeg står et stykke inne i tunnelen. Foran meg kan jeg skimte lyset... Bak meg er det mørkt... Men jeg vet ikke hvilken vei jeg skal gå. 

 

 

Anonymous poster hash: afd92...686

[ilpostino]

Det er ikke unormalt at forhold har sine oppturer og nedturer. 

[Krisha]

 

Ikke singel lenger, så skummelt. Samtidig så riktig!

Gratulerer! Så moro Nesten sånn at jeg er stolt av deg, hehe.

 

Haha, jeg er derimot like singel enda. Hver gang jeg tror at yes, dette er fyren, går det ikke likevel. Jeg begynner å gi opp.

 

 

Gøy at du er her, var liksom litt derfor jeg måtte skrive her etter så lang tid som mindre aktiv!  Det er veldig deilig på en måte, samtidig som at det er veldig mye som er nytt. Nesten litt surrealistisk

 

Gidder ikke dra noen fraser om at de dukker opp når du minst venter det, men med mindre du trekker deg helt tilbake så kommer det garantert til å dukke opp en eller annen fra intet og du kommer til å sitte med den teite følelsen om at de dukker opp når du minst venter det. Har du kanskje noen interessante for hånden nå?

[Lykke-lita]

 

 

Ikke singel lenger, så skummelt. Samtidig så riktig!

Gratulerer! Så moro Nesten sånn at jeg er stolt av deg, hehe.

 

Haha, jeg er derimot like singel enda. Hver gang jeg tror at yes, dette er fyren, går det ikke likevel. Jeg begynner å gi opp.

 

 

Gøy at du er her, var liksom litt derfor jeg måtte skrive her etter så lang tid som mindre aktiv!  Det er veldig deilig på en måte, samtidig som at det er veldig mye som er nytt. Nesten litt surrealistisk

 

Gidder ikke dra noen fraser om at de dukker opp når du minst venter det, men med mindre du trekker deg helt tilbake så kommer det garantert til å dukke opp en eller annen fra intet og du kommer til å sitte med den teite følelsen om at de dukker opp når du minst venter det. Har du kanskje noen interessante for hånden nå?

 

Jeg må jo titte innom her av og til, så det var veldig morsomt at du oppdaterte

 

Jeg hadde opp til flere ganske nylig, spesielt to interessante.  Gikk veldig fort over fra en lovende til en ny, men det blir ikke noe av noen av dem. Litt surt fordi han ene (første) var helt fantastisk i senga, men det ble aldri noe mer enn det. Han neste var egentlig mye mer datete, jeg ble nesten skremt i starten. Han virket veldig fantastisk, og kjemien stemte så utrolig bra allerede fra første date. Jeg mener sånn fullklaff! Med tanke på at jeg er beskjeden er det veldig sjeldent.  Nå litt over en mnd. senere har han sluttet å svare på meldinger. Kjiping! Skjønner meg fortsatt ikke på det egentlig, han tok meg med på toppturer og kysset meg på toppen osv.

 

Du har selvfølgelig rett, en dag så finner jeg meg en. Det har gått litt opp for meg at jeg kanskje ikke har vært så klar for et forhold som det jeg har trodd. Når jeg føler jeg kommer litt for nære noen er jeg litt redd han skal ta opp hva vi er osv. Tror jeg skal bremse litt nå! Møtte forresten en ute i helgen, morsomt fordi jeg var alt for full, men klarte å finne meg en kjekk likevel, så den dømmekraften har jeg fortsatt i behold

Endret 10. september 2015 av Lykke-lita

[Jambimaster]

Hei! Nå trenger jeg litt tips fra noen med litt mer livserfaring enn hva jeg selv har. Det har seg sånn at jeg fikk ei melding fra min eks i går. Hun sa at hun hadde dårlig samvittighet over måten det ble slutt på, og at hun tenkte på meg. Etter det snakket vi litt videre, både på SMS og Snapchat. Bakgrunnshistorien her er at det ble slutt mellom oss for 6 måneder siden (+ litt mer), og dette var ikke noe vakkert brudd. Hun gjorde det slutt uten å si noe, og hun var bare sint da jeg prøvde å snakke med henne. Til slutt måtte jeg bare la henne forsvinne helt ut av livet mitt. Jeg er enda sint og trist over måten jeg ble behandlet på, men samtidig er hun den eneste personen jeg har følt at jeg har elsket. Skal også nevnes at forholdet var på vei til å bli veldig seriøst før det ble slutt. På bakgrunn av dette sliter jeg med hvordan jeg skal behandle den nåværende situasjonen; skal jeg f.eks. tolke meldingen som et signal på at hun ønsker å gjenoppta kommunikasjonen og kanskje møtes igjen? Noen tips? 

[Llandari]

Jeg tenker at det gjerne er en grunn til at det ble slutt, og at det er fort at man havner i samme situasjon igjen. Med det sagt, så blir man jo modnere med tida, spesielt om man er ung, og det som en gang var uoverkommelige forskjeller, er plutselig ikke noen stor sak likevel.

Hva som er rett for deg å gjøre, er vanskelig for noen andre å svare på. Jeg hadde muligens gitt det en sjanse, men det kan være vanskelig når man hele tiden har bruddet liggende i bakhodet.

[Hansoen]

 

Jerry: Hey, look whose here - Puddy.

Elaine: My Puddy? But we broke up.

Jerry: And yet he continues to live.

(Puddy walks over to the table)

Puddy: Hey Benes, How are you?

Elaine: I’m doing great.

Puddy: Great. (pauses) See ya.

Jerry: Well, that’s it. You two are back together.

Elaine: What?

Jerry: The bump into. The bump into always leads to the backslide.

Elaine: David and I will not be getting back together.

Jerry: Elaine, breaking up is like knocking over a coke machine. You can’t do it in one push, you got to rock it back and forth a few times, and then it goes over.

[darkness|]

Det et ikke sikkert at hun ønsker å gjenoppta forholdet selv om hun tok kontakt. Kanskje hun rett og slett bare har dårlig samvittighet og ville be om unnskyldning eller beholde vennskapet.

[Ardenus]

Du får spørre henne hvorfor hun bare gjorde det slutt og ikke sa noe, få en forklaring på hva problemet var, hun eller deg.

[AnonymDiskusjon]

Damen nekter å snakke om følelser. Hun nekter å åpne seg for meg. Og hvis jeg ønsker å snakke om en seriøst tema som omhandler forholdet så blir hun rett og slett forbannet. Hun snur seg vekk, går vekk/ut av rommet eller ber meg gå. 

I helgen ble jeg svært såret av noe hun gjorde og prøvde senere å ta det opp med hun. Da flippet hun helt, og sa det ikke var noe jeg skulle bry meg om. Problemet var at jeg brydde meg, og det såret meg. Men hun var ikke interessert i å komme med noen beklagelse. Her var det jeg som var en idiot fordi jeg visst nok hadde følelser. Slik jeg tolket oppførselen ihvertfall. Det gjorde det egentlig bare enda verre, selv om jeg prøvde å skvære opp etterpå. Misliker sterkt når det er anspent stemning mellom oss. Nå går begge rundt og later som om dette aldri har skjedd. 

 

Spørsmål: er dette noe jeg bare skal godta? Hun ønsker åpenlyst ikke å snakke om følelser eller å åpne seg opp for meg. Kanskje "er hun bare slik". Men det føles ikke riktig.  Eventuelt: Hva kan jeg gjøre for at hun skal åpne seg? Og hvorfor hisser hun seg opp hver gang samtalen går i det seriøse slaget? 

 

Utrolig forvirret. 

Anonymous poster hash: afd92...686

[Ardenus]

Hvor lenge har dere vært sammen? Mulig du har gjort noe galt for 12år siden som du skulle så klart ha skjønt at du gjorde feil, hvem veit

[Slimda]

Dette høres ut som et forhold som ikke har særlig sterke grunnmurer.

[AnonymDiskusjon]

Igjen har jeg begynt å falle for ei uten å ha særlig grunnlag.. Vi møttes på en helgetur med turistforeningen, lang fjellmarsj, pratet kanskje en time eller to hele turen, jeg spurte om å treffes og det gjorde vi, kysset på slutten av daten og alt føltes vel og bra egentlig. Nå har jeg vært syk denne uken og hun er opptatt en betydelig stund fremover så hun har kanskje ikke tid til å møtes med det første sa hun. Aner virkelig ikke om det er fordi hun ikke er interessert, eller om hun faktisk er syykt travel. Tenker det burde gå å presse et par timer inn i løpet av noen uker :/ Sittet og sett på Facebooken hennes altfor mye i dag, minner meg sånn om ei jeg var skikkelig forelsket i tidligere.

 

La oss håpe det går bra. Første gang jeg ikke hadde problem med å legge inn kysset første date, det er fremgang hvertfall Hun føles likevel veldig out of my league, veldig ambisiøs, pen og med sosialt liv. Hva skal en fyr ta seg til, tro...

Anonymous poster hash: a286b...442

[AnonymDiskusjon]

Er det bare meg, eller er det aldri godt å kline med en full jente (eller gutt)? Når man hooker opp med en jente på et utested, så kliner man (i hvertfall jeg og min utvalgte) så jævlig kronglete. Hver gang ass, det er bare ikke godt i det hele tatt... i kveld rotet jeg med en jeg er interessert i, og det var som med alle andre fulle jenter. Men så kom vi hjem til henne, og kysset farvel (fikk ikke bli med hjem) og det var tusen ganger bedre. For oss selv, litt mer edru, bare et deilig kyss. Vet ikke hvor jeg skal med dette... kanskje at det er bedre å vente med kliningen til man er edru, for klining i fylla virker alltid å ende med at man slurper til seg sin utkårede på en knotete måte. Evt. er jeg elendig til å kline i fylla.

 

Anonymous poster hash: 3c426...ad7

[00034343]

Så hvordan gjenkjenner man kjærlighet? Hva føler man? Litt urelevant men jeg vil spørre.

[AnonymDiskusjon]

I dag så jeg en melding på Facebook fra min kjære der det sto at kvinner bare hadde verdi på grunn av det de har mellom beina.

 

Wow.

 

Anonymous poster hash: dc1a1...715

[Krokanrull]

I dag så jeg en melding på Facebook fra min kjære der det sto at kvinner bare hadde verdi på grunn av det de har mellom beina.

 

Wow.

 

Anonymous poster hash: dc1a1...715

That's a sign. Just sayin'.

[00034343]

Så hvordan gjenkjenner man kjærlighet? Hva føler man? Litt urelevant men jeg vil spørre.

Ingen?

[Slimda]

Er vel ingen som har et godt svar på det. Det er en av de tingene man må definere selv.

[darkness|]

Så hvordan gjenkjenner man kjærlighet? Hva føler man? Litt urelevant men jeg vil spørre.

 

Det spørsmålet ble litt vagt for min del. Mener du hvordan du gjenkjenner kjærlighet fra andre, eller hvordan man gjenkjenner kjærlighet for andre?

 

Kjærlighet for andre er en god og varm følelse i magen, for min del. At man har det bra sammen med den andre personen, og savner personen når man ikke er sammen. At man vil at den andre personen skal ha det bra.

 

Kjærlighet fra andre kan være at de setter deg foran seg selv (ikke nødvendigvis konstant selvfølgelig), at de viser omtanke for deg og ønsker å gjøre deg glad. Jeg leste nettopp en tekst om å si at man elsker noen, uten å at man sier det bokstavelig. Det kan f.eks være:

 

"Kjør forsiktig, det er glatt"

"Har du fått i deg noe mat i dag?"

"Fryser du, skal jeg varme deg?"

"Jeg kommer og henter deg, så slipper du å ta bussen".