Den store kjærlighetstråden v3

[ilpostino]

Jeg har merket (eller jeg merker) at jo mindre jeg bryr meg om det andre kjønn jo mer "oppmerksomhet" får jeg ute på byen, facebook og andre plasser. Problemet mitt er at jeg er på en måte i et forhold (tror jeg?) og er ikke interessert i slik oppmerksomhet men når det er sagt så er jeg er ikke 100% avvisende heller, det vil si at jeg svarer hyggelig tilbake og har en normal samtale uten å prøve å flørte tilbake (tror jeg?) Men dette blir alltid negativt mottatt av personen som jeg er sammen med (tror jeg?) og slik går det om og om igjen.

Jeg tror den der er ganske klassisk. En slapper mer av når en er på vei inn i et forhold og sender kanskje ut mindre "anstrengte vibber" enn når en er singel.

[biscotti]

Har vært av og på med en fyr nå i over et år, vi var aldri sammen og over en viss periode har det gått lang tid før vi har snakket sammen igjen. Han snakket til meg igjen for noen dager siden, og vi møttes med en gang hvor han da begynte å fortelle meg hvor mye han hadde savnet meg, at han hadde forandret seg og at han hadde lyst til å være med meg (hva enn slags definisjon han har på det). Jeg står egentlig veldig kritisk til det han sier, og alt føles som bullshit. Når vi ikke snakket sammen på kanskje en uke, kunne han fort finne på å ha seg med en annen jente (noe han faktisk innrømte til meg), men ble sur når jeg "konfronterte" han om det. Selv ble han sur om jeg var med kompiser og kalte meg da alle mulige slags ting. Jeg er ikke lenger forelsket i han, i hvertfall ikke sånn som jeg var, men jeg er redd for å bli det igjen. Jeg vil helst ikke ha noe kontakt med han, men det er så vanskelig.. Spesielt etter alt han fortalte meg nå sist når vi møttes. Jeg vet jeg bør droppe han, han er en drittsekk, men det er så vanskelig når han alltid, uansett kommer tilbake til meg. Dum som jeg er, tar jeg han alltid tilbake. Ughhhhhhhhh!!!!!!!!!!!!

[AnonymDiskusjon]

Møtte en SUPERDUPER herlig gutt på en fest her forleden. Var med hverandre hele kvelden, og den var fantastisk. Jeg stusser bare over at han sier han er glad i meg allerede..? Han har sagt det flere ganger, enda jeg har spurt hvordan han kan bli det så fort. Bør det ringe noen varsellbjelle her? Han spurte om jeg trodde på kjærlighet ved første blikk..

Anonymous poster hash: 3e996...08f

[Ardenus]

 

Møtte en SUPERDUPER herlig gutt på en fest her forleden. Var med hverandre hele kvelden, og den var fantastisk. Jeg stusser bare over at han sier han er glad i meg allerede..? Han har sagt det flere ganger, enda jeg har spurt hvordan han kan bli det så fort. Bør det ringe noen varsellbjelle her? Han spurte om jeg trodde på kjærlighet ved første blikk..

 

Anonymous poster hash: 3e996...08f

 

 

Aldri falt pladask for noen før?

[Ardenus]

Har vært av og på med en fyr nå i over et år, vi var aldri sammen og over en viss periode har det gått lang tid før vi har snakket sammen igjen. Han snakket til meg igjen for noen dager siden, og vi møttes med en gang hvor han da begynte å fortelle meg hvor mye han hadde savnet meg, at han hadde forandret seg og at han hadde lyst til å være med meg (hva enn slags definisjon han har på det). Jeg står egentlig veldig kritisk til det han sier, og alt føles som bullshit. Når vi ikke snakket sammen på kanskje en uke, kunne han fort finne på å ha seg med en annen jente (noe han faktisk innrømte til meg), men ble sur når jeg "konfronterte" han om det. Selv ble han sur om jeg var med kompiser og kalte meg da alle mulige slags ting. Jeg er ikke lenger forelsket i han, i hvertfall ikke sånn som jeg var, men jeg er redd for å bli det igjen. Jeg vil helst ikke ha noe kontakt med han, men det er så vanskelig.. Spesielt etter alt han fortalte meg nå sist når vi møttes. Jeg vet jeg bør droppe han, han er en drittsekk, men det er så vanskelig når han alltid, uansett kommer tilbake til meg. Dum som jeg er, tar jeg han alltid tilbake. Ughhhhhhhhh!!!!!!!!!!!!

 

Du har selv svaret finn deg en kar som er ordentlig.

[Notatblokk]

Har vært av og på med en fyr nå i over et år, vi var aldri sammen og over en viss periode har det gått lang tid før vi har snakket sammen igjen. Han snakket til meg igjen for noen dager siden, og vi møttes med en gang hvor han da begynte å fortelle meg hvor mye han hadde savnet meg, at han hadde forandret seg og at han hadde lyst til å være med meg (hva enn slags definisjon han har på det). Jeg står egentlig veldig kritisk til det han sier, og alt føles som bullshit. Når vi ikke snakket sammen på kanskje en uke, kunne han fort finne på å ha seg med en annen jente (noe han faktisk innrømte til meg), men ble sur når jeg "konfronterte" han om det. Selv ble han sur om jeg var med kompiser og kalte meg da alle mulige slags ting. Jeg er ikke lenger forelsket i han, i hvertfall ikke sånn som jeg var, men jeg er redd for å bli det igjen. Jeg vil helst ikke ha noe kontakt med han, men det er så vanskelig.. Spesielt etter alt han fortalte meg nå sist når vi møttes. Jeg vet jeg bør droppe han, han er en drittsekk, men det er så vanskelig når han alltid, uansett kommer tilbake til meg. Dum som jeg er, tar jeg han alltid tilbake. Ughhhhhhhhh!!!!!!!!!!!!

Personlig ville jeg prøvd å kutte ham helt ut. Høres ut som dere har hatt en skjev balanse hele veien og hvis dere har vært av og på i ett år uten at han (eller du) har innsett at dette er noe han ønsker å satse på og binde seg til.. Vel .

Det finnes garantert en ålreit fyr for deg der ute i verden som blir interessert i deg og er villig til å bruke tid på deg - uten å ligge med andre hvis dere ikke har snakket på fire dager.

 

Jeg var selv interessert i en fyr en gang for lenge siden som ikke var like interessert tilbake, og jeg klarte å ta en full stopp. Det var vanskelig, men jeg ble fort fornøyd med valget og har aldri angret.

[AnonymDiskusjon]

Det er så ufattelig vanskelig å være i et forhold med noen som er så deprimert at de ikke klarer å bry seg om noe, ikke en gang seg selv. Én person kan ikke bry seg om en annen for to. Det går bare ikke i lengden.

 

Anonymous poster hash: dc1a1...715

[biscotti]

Er ikke alltid like lett, dessverre. Så bør jeg bare slette han overalt? I så fall om jeg gjør det, gidder jeg nok ikke gi han noe beskjed på forhånd, eller er det bare barnslig?

[AnonymDiskusjon]

Nå er livet surt. Jeg og ei jente har holdt på et halvår og familien hennes har i det siste fått greie på oss. Hun har følelser, jeg har det ikke, men er svært svært glad i henne og hun er blitt min nærmeste venn. Jeg ringte henne for 2t siden og sa hvordan ståa var. Vi begge slet med å finne ord, så har tekstet istedet. Hun er dypt såret og frekk i tonen mot meg. Frykter at vennskapet går tapt. Hun sa at det kom helt ut av det blå for hun. Føler meg som en idiot nå. Gjorde jeg det rette? Nå som hun sier at jeg ikke kan få henne slik jeg holder på og at hun er ferdig med meg, så angrer jeg. Angrer så inderlig. Vi har snakket hver dag hele sommer, sågår besøkt henne har jeg (Hun bor i nord, jeg i sør), og livet hadde for første gang på årevis vært uten ensomhet. Nå tenker jeg på hvem jeg skal tilbringe tid med, hvem jeg skal tekste med hver morgen hver kveld, og hvem jeg skal dele mine oppturer og nedturer med. Slikt har man ikke guttevenner til virker det som. Jeg har iallefall ikke det. Kjenner jeg er følelsesmessig totalt i ubalanse nå. Et øyeblikk fin, annet totalt i tårer. Vil ikke miste henne!

 

Gjorde jeg det rette? Jeg får ikke sove.

 

Anonymous poster hash: a286b...442

[AnonymDiskusjon]

 

 

Møtte en SUPERDUPER herlig gutt på en fest her forleden. Var med hverandre hele kvelden, og den var fantastisk. Jeg stusser bare over at han sier han er glad i meg allerede..? Han har sagt det flere ganger, enda jeg har spurt hvordan han kan bli det så fort. Bør det ringe noen varsellbjelle her? Han spurte om jeg trodde på kjærlighet ved første blikk..

 

Anonymous poster hash: 3e996...08f

 

 

Aldri falt pladask for noen før?

 

Ikke etter første møte, men er det vanlig å føle at man er glad i en person allerede når man faller pladask etter et møte/natt sammen?

 

Anonymous poster hash: 3e996...08f

[Ardenus]

 

 

 

Møtte en SUPERDUPER herlig gutt på en fest her forleden. Var med hverandre hele kvelden, og den var fantastisk. Jeg stusser bare over at han sier han er glad i meg allerede..? Han har sagt det flere ganger, enda jeg har spurt hvordan han kan bli det så fort. Bør det ringe noen varsellbjelle her? Han spurte om jeg trodde på kjærlighet ved første blikk..

 

Anonymous poster hash: 3e996...08f

 

 

Aldri falt pladask for noen før?

 

Ikke etter første møte, men er det vanlig å føle at man er glad i en person allerede når man faller pladask etter et møte/natt sammen?

 

Anonymous poster hash: 3e996...08f

 

Tja, kan vel skje, men skal ikke se bort i fra at han er bare veldig glad for at noen er interessert i han(tar kontakt osv) der han dermed blir noe desperat og plumper ut med at han er glad i deg allerede.

 

Har selv opplevd flere ganger at jeg har pratet med noen fra nettet over telefonen og jenta har klar å prestere å si at de er glad i meg etter typ 2timer på tlf, det skjer bare ikke. Tilfelle mitt var det slik at hun ikke var vandt med at en gutt var hyggelig og pratet ordentlig med henne, så tror det gikk over styr for henne.

[Ardenus]

Nå er livet surt. Jeg og ei jente har holdt på et halvår og familien hennes har i det siste fått greie på oss. Hun har følelser, jeg har det ikke, men er svært svært glad i henne og hun er blitt min nærmeste venn. Jeg ringte henne for 2t siden og sa hvordan ståa var. Vi begge slet med å finne ord, så har tekstet istedet. Hun er dypt såret og frekk i tonen mot meg. Frykter at vennskapet går tapt. Hun sa at det kom helt ut av det blå for hun. Føler meg som en idiot nå. Gjorde jeg det rette? Nå som hun sier at jeg ikke kan få henne slik jeg holder på og at hun er ferdig med meg, så angrer jeg. Angrer så inderlig. Vi har snakket hver dag hele sommer, sågår besøkt henne har jeg (Hun bor i nord, jeg i sør), og livet hadde for første gang på årevis vært uten ensomhet. Nå tenker jeg på hvem jeg skal tilbringe tid med, hvem jeg skal tekste med hver morgen hver kveld, og hvem jeg skal dele mine oppturer og nedturer med. Slikt har man ikke guttevenner til virker det som. Jeg har iallefall ikke det. Kjenner jeg er følelsesmessig totalt i ubalanse nå. Et øyeblikk fin, annet totalt i tårer. Vil ikke miste henne!

 

Gjorde jeg det rette? Jeg får ikke sove.

 

Anonymous poster hash: a286b...442

 

Det er kjipt å miste noen som venn, men du var ærlig, hva skulle du heller ha gjort? Fortsatt som før, der du ikke har følelser for henne, mens hun liker deg mer enn en venn, det blir bare feil i det lange løp. Du gjorde det rette, selv om det svir for begge parter.

[Ardenus]

Er ikke alltid like lett, dessverre. Så bør jeg bare slette han overalt? I så fall om jeg gjør det, gidder jeg nok ikke gi han noe beskjed på forhånd, eller er det bare barnslig?

 

Så vidt jeg ser, så skylder du ham ingenting.

 

Slett og glem, finn noen andre å kose deg med.

[AnonymDiskusjon]

Det er kjipt å miste noen som venn, men du var ærlig, hva skulle du heller ha gjort? Fortsatt som før, der du ikke har følelser for henne, mens hun liker deg mer enn en venn, det blir bare feil i det lange løp. Du gjorde det rette, selv om det svir for begge parter.

Takk for dette innlegget. Gjør godt å lese det. Syns bare det er så innmari trist at hun har forandra tonen så sykt og er blitt spydig fremfor snill. Aner tendenser til at vennskapet ikke kan fortsette, selv om hun for under en uke siden tilsto at jeg var blitt hennes beste venn.

 

Sukk.

 

Anonymous poster hash: a286b...442

[Notatblokk]

Er ikke alltid like lett, dessverre. Så bør jeg bare slette han overalt? I så fall om jeg gjør det, gidder jeg nok ikke gi han noe beskjed på forhånd, eller er det bare barnslig?

Det finnes jo ingen fasit, men hva tror du er best og enklest for deg? Facebook ville jeg hvertfall ha fjernet, egentlig alle sosiale medier. Han har vel telefonnummeret ditt hvis det er noe viktig og han trenger å få tak i deg. Du kan jo være fair og si at du har kommet frem til at du ikke ønsker noe forhold med han, og at du trenger tid for å avslutte "greia" før du eventuelt kan tenke på å være venner senere en gang (som sannsynligvis ikke skjer, men da har det gått nok tid til at dere begge syns det er greit). 

 

 

Det er kjipt å miste noen som venn, men du var ærlig, hva skulle du heller ha gjort? Fortsatt som før, der du ikke har følelser for henne, mens hun liker deg mer enn en venn, det blir bare feil i det lange løp. Du gjorde det rette, selv om det svir for begge parter.

Takk for dette innlegget. Gjør godt å lese det. Syns bare det er så innmari trist at hun har forandra tonen så sykt og er blitt spydig fremfor snill. Aner tendenser til at vennskapet ikke kan fortsette, selv om hun for under en uke siden tilsto at jeg var blitt hennes beste venn.

 

Sukk.

 

Anonymous poster hash: a286b...442

 

Hun er frekk fordi hun er såret og lei seg. Det er enklere å være slem mot den andre da, for å beskytte seg selv. Du gjorde det rette! Det hadde vært mye verre å lede henne videre når du vet at du ikke vil noe mer enn å være venner. Det er vondt å miste en venn man er glad i også, selv om man ikke er forelsket.

[biscotti]

Har han ingen andre steder enn på snapchat akkurat nå. Har slettet nummeret hans utallige ganger og samme med facebook. Men bør jeg bare fjerne han på snapchat og da, eller? Jeg vet ikke hva som føles best, jeg føler meg egentlig bare helt ødelagt. Vet at han kommer til å klikke i alle mulige slags vinkler når han finner ut at jeg har slettet han fra snapchat igjen, men ser egentlig ingen annen utvei. Vet at det aldri kommer til å funke, og jeg orker ikke sure miner fra hans side om jeg poster/er med noen som han ikke liker. 

[Notatblokk]

Han høres ut som en du trygt kan fjerne, hvis han blir sur for at du er med andre folk og klikker fordi du tar han vekk fra snapchat..

[AnonymDiskusjon]

 

 

Det er kjipt å miste noen som venn, men du var ærlig, hva skulle du heller ha gjort? Fortsatt som før, der du ikke har følelser for henne, mens hun liker deg mer enn en venn, det blir bare feil i det lange løp. Du gjorde det rette, selv om det svir for begge parter.

Takk for dette innlegget. Gjør godt å lese det. Syns bare det er så innmari trist at hun har forandra tonen så sykt og er blitt spydig fremfor snill. Aner tendenser til at vennskapet ikke kan fortsette, selv om hun for under en uke siden tilsto at jeg var blitt hennes beste venn.

 

Sukk.

 

Anonymous poster hash: a286b...442

 

Hun er frekk fordi hun er såret og lei seg. Det er enklere å være slem mot den andre da, for å beskytte seg selv. Du gjorde det rette! Det hadde vært mye verre å lede henne videre når du vet at du ikke vil noe mer enn å være venner. Det er vondt å miste en venn man er glad i også, selv om man ikke er forelsket.

 

Det føles som om hun var min beste venn. :/ Nå har vi ikkje snakket i hele dag, og det er trist å tenke at det vil sannsynlig bli mindre og mindre snakking fremover. Jeg akter dog å forsøke å beholde vennskapet, med litt langsiktig planlegging. Kanskje blir det ikke mulig, men er lov å håpe. Tenker hun bør få fred de neste ukene/kanskje et par måneder så følelsene roer seg og "bedrageriet" mitt kommer litt på avstand, så forsøke å ta vennlig kontakt? Tror dere det er en god idé? Eventuelt hvordan ville dere gjort det?

 

Vi har jo snakket litt i går og forgårs, hun sier at det er nok mest jeg som vil beholde vennskapet. Vet ikke om det er for å såre meg tilbake eller ikke, men hun sa senest for en uke siden at jeg var en av hennes aller nærmeste venner. Føles som jeg er i fornektelsesfasen når en mister noen. Syns det er så rart å tenke på at for en uke siden så lå jeg og holdt rundt henne og alt var bare bra, mens nå ser jeg henne kanskje aldri igjen. Kommer jo andre jenter sikkert, men føler hun her var virkelig unik.

 

Er ikke engang sikker på om jeg egentlig hadde følelser for henne men ikke innså det. Ting er ikke så svart hvitt som jeg skulle ønsket, og sitter og funderer på om jeg egentlig likte henne mer enn jeg trodde.

 

Anonymous poster hash: a286b...442

[AnonymDiskusjon]

Må lufte ut litt og søker egentlig råd.

 

Jeg har aldri sett på meg selv som en sjalu type. Kanskje fordi jeg ikke har hatt noe særlig å være sjalu for. Har lenge levd nattelivet på byn med mye ONS og har ikke vært interessert i kjæreste. Det endret seg for rundt to måneder siden når jeg møtte en altfor søt jente som sjarmerte meg i senk. 

 

Vi har holdt på i to måneder nå og ser på hverandre som kjærester, selv om vi ikke har det "offisielt" på facebook. Problemet er at hun har massevis av kompiser. Sannsynligvis gutter som er hengt opp på klesbøyler i friendzoneskapet. Det er ihvertfall det jeg sier til meg selv. Det kjenner jeg at jeg må. 

 

I begynnelsen var vi, som alle nyforelskede, mye sammen. De gangene hun hang med venner var det stort sett sine venninner. Men de siste ukene har hun vært, i mine øyne, veldig mye med sine kompiser. Til sammen har hun vel hengt med to av dem 7 dager de siste to ukene, mens vi "bare" har hatt 5 dager sammen. Jeg synes egentlig ikke vi er sammen for lite, da jeg er en opptatt kar med mye på gang for tiden, men det tærer på meg at hun er så mye med andre gutter! Gutter jeg ikke visste om før vi hadde holdt på nesten en måned... 

 

Jeg ønsker å bli kvitt store deler av sjalusien. Jeg vil at det skal kjennes OK ut at hun henger med hvem som helst, men da det fortsatt er tidlig i forholdet sliter jeg litt med å stole 100% på henne. Hun er veldig populær blant gutta da hun er meget pen, men jeg får alltid høre når hun har måttet avvise en som prøvde seg. 

 

Noen tips og råd? Ønsker helst å finne ut av dette selv, uten å måtte ha en prat med henne om temaet. Dette er gutter hun har kjent lenge, og derfor er de en del av livet hennes. Det skal de få være. Jeg ser for meg at hun kommer til å tenne på alle plugger om jeg ber henne ta litt avstand fra dem. Grunnen til at hun tilbringer mer tid med dem enn meg er tross alt fordi jeg er så opptatt som jeg er for tiden. 

 

Helvete. Sjalusi suger. (kjennes litt bedre ut nå som jeg har skrevet det ned). 

Anonymous poster hash: afd92...686

[Bonna86]

Jeg skjønner godt at dette ikke føles enkelt, og jeg forstår godt at det kan gjøre deg usikker. Jeg tenker at sjalusi faktisk er ganske naturlig. Det som er viktig her er ikke nødvendigvis at du føler sjalusi, men hvordan du velger å forholde seg til sjalusien.

 

Jeg har selv følt mye på dette fordi min samboer har flere venninner. Jeg har alltid vært sånn at jeg har ikke mannlige venner "på den måten", rett og slett fordi jeg aldri har følt det har passet seg i et forhold. Sjalusien for min del har aldri gått på at jeg ikke stoler på min samboer, men heller at jeg ikke stoler på andre jenter. Jeg er skeptisk av natur, og spesielt til andre jenter, men det har mye med at jeg har dårlig erfaring med mange jenter, til tross for at jeg jo er jente selv.

 

MEN, det jeg vil si er: det blir bedre med tiden. Det er derimot veldig viktig å være åpen om det og ta det opp på en voksen måte. Min samboer respekterte dette, og selv om han ikke har kuttet ut sine venninner, som jeg heller ikke har hatt et ønske om at han skal gjøre det, så har han også tatt litt hensyn. Dette uten at jeg har bedt om det, men han har følt det naturlig når han har skjønt hvordan det har vært for meg. Det handler jo litt om å gi og ta i et forhold også.

 

Samtidig så har jeg gått inn for å bli kjent med hans venninner, og jeg liker dem godt og har til og med tenk å be dem på en venninnekveld over, rett og slett for å lære dem å kjenne bedre. Og ved å kjenne dem bedre så har også mye av min sjalusi forsvunnet også. Faktisk er den nå for tiden nesten ikke-eksisterende, rett og slett fordi det ikke er noe å være redd for.

 

Man frykter jo også det ukjente, og i tillegg er det mange følelser i sving i starten av et forhold. Usikkerhet, at man ikke helt vet hvor man har hverandre og man kjenner hverandre ikke like godt som når man har vært sammen i flere år. Nå som det har gått 1 1/2 år siden vi ble sammen merker jeg en helt annen trygghet enn i starten av forholdet.  

Endret 30. juli 2015 av yvonne2