Den store kjærlighetstråden v3

[darkness|]

Det er viktigere for deg og din psykiske helse å kjøpe deg ut av en sånn deal enn alle verdens penger i et dårlig marked. Markedet kan fort bruke tid på å bli bedre med den prisen vi ser på nordsjøolje og svekket kronekurs.,*Ved mindre du har tenkt å ta pengene utenlands, så ville jeg ikke brydd meg så mye om det her. Aner ikke hva jeg har tenkt. Kom deg ut!

Grunnen til at jeg ikke er ute allerede er vansker med å finne et passende sted å bo, men det ser ut til å løse seg nå etter hvert. Kan fort gå 3 mnd til, men da har jeg i hvert fall noe håndfast å forholde meg til. Skal om visning på en uke.

Endret 5. januar 2015 av darkness|

[dePt]

 

Tror jeg lar min FB profil stå som den står, og så får jeg heller være forberedt på reaksjoner. Er ikke rare greiene som ligger der uansett.

[AnonymDiskusjon]

Angående bilder av ekser på facebook så synes jeg det kommer helt an på hvor på profilen hans de ligger. Hvis man må bla seg flere år tilbake for å se de så synes jeg ikke det gjør noe. For det første så er det sikkert veldig få som gidder å bla seg langt tilbake, og som flere sier så er det jo ikke som om ekskjærester pleier å være noen stor hemmelighet. De har jo tross alt vært en del av livet til vedkommende på et tidspunkt, så det er ikke en kjempekrise.

 

Men i profilbilde-albumet samt innlegg som ligger høyt på facebook-siden synes jeg det går an å slette, untagge eller skjule fra profilen. Det er slik jeg tenker om fysiske bilder også. Kjæresten min har noen gamle bilder av seg og eksen liggende i et støvete album på kontoret sitt, og det kunne absolutt ikke falt meg inn å be han om å kaste det, ettersom jeg stoler på at han har det bra i forholdet vårt. Men jeg kunne ikke tenkt meg å ha bilder av han og henne på peishylla, akkurat.

 

Takk for mange gode svar her. Greit å få andre sitt syn på dette også..

Jeg tenker også sånn at bildene av ekskjæresten og henne kan være tilstede på Facebook, men helst ikke blant profilbildene..

Hun har jo også konto på Instagram med kjæresten, men disse ligger et stykke bak.. så disse tenker jeg ikke så mye over. Litt verre når mer enn halvparten av profilbildene er med henne og eksen. Håper egentlig hun fikser det uten at jeg trenger å si noe..

 

Anonymous poster hash: 27063...6c7

[AnonymDiskusjon]

Er 24 år, mann og har aldri vært i et skikkelig forhold før. Har datet mye, og har aldri hatt problemer med jenter.

 

Nå har jeg truffet en veldig bra jente. Hun er pen, snill og morsom å være med, og interessen er gjensidig, samtidig er jeg i utgangspunktet åpen for å prøve et forhold, hvis jeg ser at jeg passer bra sammen med jenta.

 

Allikevel er det sånn at jeg noen dager ikke føler noe behov for å treffe henne, jeg trenger tid for meg selv. Andre dager føles det derimot fint å treffe og være med henne. Jeg vet jeg har litt commitment issues, da jeg er veldig vant til å gjøre som jeg vil uten å ha noen å svare til. Plutselig har man liksom en person i livet regner med at du er der, som trenger deg og stoler på deg.

 

Tenker å snakke med henne om dette hvis jeg ser på sikt at det kommer til å bli oss, men jeg har allerede tenkt tanken på å droppe ut, bare for å gjøre det lettere for meg selv.

 

Er det lurt å prøve seg på et forhold for å få bukt med forpliktelsesissuene man har, så lenge det føles riktig?

Anonymous poster hash: f0d41...21c

[BuffyAnneSummers]

Så lenge du er ærlig og åpen om det med din partner så ser jeg ikke hvorfor du ikke skulle prøvd, hvis hun er villig selvsagt og forstår farene ved å ta det steget med deg.

[darkness|]

Den som intet våger, intet vinner go for it!

[BuffyAnneSummers]

1 år allerede

[Notatblokk]

1 år allerede

Gratulerer! Skal dere feire noe?

 

Nå kommer samboer ENDELIG hjem neste onsdag.. tiden begynner å gå sakte nå . På fem uker har vi fått sett hverandre tilsammen 2,5 dag. Orker ikke meeeeeer.

[toth]

 

Er 24 år, mann og har aldri vært i et skikkelig forhold før. Har datet mye, og har aldri hatt problemer med jenter.

 

Nå har jeg truffet en veldig bra jente. Hun er pen, snill og morsom å være med, og interessen er gjensidig, samtidig er jeg i utgangspunktet åpen for å prøve et forhold, hvis jeg ser at jeg passer bra sammen med jenta.

 

Allikevel er det sånn at jeg noen dager ikke føler noe behov for å treffe henne, jeg trenger tid for meg selv. Andre dager føles det derimot fint å treffe og være med henne. Jeg vet jeg har litt commitment issues, da jeg er veldig vant til å gjøre som jeg vil uten å ha noen å svare til. Plutselig har man liksom en person i livet regner med at du er der, som trenger deg og stoler på deg.

 

Tenker å snakke med henne om dette hvis jeg ser på sikt at det kommer til å bli oss, men jeg har allerede tenkt tanken på å droppe ut, bare for å gjøre det lettere for meg selv.

 

Er det lurt å prøve seg på et forhold for å få bukt med forpliktelsesissuene man har, så lenge det føles riktig?

Anonymous poster hash: f0d41...21c

 

 

 

Jeg tror ikke det er uvanlig å ønske litt alenetid selv om man er i et forhold. I min krets er det helt normalt å ikke være sammen med kjæresten hver dag (når vi snakker om de som ikke bor sammen).

Endret 28. januar 2015 av toth

[Bonna86]

I dag har min samboer og jeg vært sammen i ett år!

[BuffyAnneSummers]

Gratulerer !

[Niqābninja]

Gratulerer!

 

Tida flyr så fort i godt selskap - Vi passerte fem år på fredag.

[Bonna86]

Takk! Ja, det har gått nesten litt skremmende fort.

[aminus95]

Er det mulig å spørre om kjærlighetsråd her?

 

Jeg prøver å gjøre et forsøk hvertfall

 

Det er en god stund siden jeg var i et forhold nå, men forholdet jeg var i var forgiftet, et slit på det psykiske og jeg føler usikkerheten min har tatt helt over. Jeg har forandret meg veldig som person, og forandringene som har skjedd meg trives jeg ikke med. Jeg føler at jeg ikke finner meg selv, og jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

 

Ikke missforstå, jeg har de samme interessene og utenpå er jeg den samme personen jeg var, men inni meg føles det ikke slik.

 

Poenget mitt er bare at jeg savner å ha noen der, noen jeg kan ta hånd om og noen som kan ta hånd om meg. En person jeg kan dele livet mitt med, én som kan sette pris på den jeg er og èn som jeg kan sette pris på for den han er.

 

Mine krav er ikke høye, men jeg kan såklart ikke velge èn jeg ikke kan kunne trives rundt.

 

Men hva gjør jeg hvis jeg bare stivner?

Hva gjør jeg hvis følelsene bare låser seg inne og jeg ikke klarer å slippe de ut?

[Tvillingsjel]

Man blir påvirket av det man opplever, både på godt og vondt. Jeg har også dårlige forhold bak meg og har blitt påvirket av det. Jeg merker at jeg kan forvente ting som ikke er vanlige og så blir jeg overrasket når det skjer noe annet. Vanskelig å forklare uten å komme mer innpå det.

 

Jeg vil anbefale deg å være åpen om det til en du tenker å bli seriøs med og så kan dere prate om det underveis.

 

Har du hatt mulighet til å prate med noen om det hittil? Jeg tror det er viktig å prate ut om ting.

Endret 20. februar 2015 av Tvillingsjel

[Turtledove]

Jeg og..

Skjønner ikke hvordan det kan gå an? Vi får se hvordan det blir når vi møtes. =)

 

Ville bare gi en oppdatering på denne.

 

Det møtet gikk skikkelig bra! Han skulle komme på besøk og være hos meg fra fredag til mandag, men slik ble det ikke. Den korte historien er at han egentlig aldri dro.

I april i år har vi treårsjubileum.

 

Så, JA, man kan bli forelsket i noen man aldri har møtt, og JA, det kan bli noe mer av det.

Endret 20. februar 2015 av Tvillingsjel
Sitatpyramide

[Toppris]

 

Så, JA, man kan bli forelsket i noen man aldri har møtt, og JA, det kan bli noe mer av det.

 

 

Jeg liker å kalle den følelsen er betatt.

Du blir ikke knust av at denne personen (som du aldri har møtt) blir sammen med en annen person.

Du blir knust om du er forelsket, og du kjenner personen.

 

Dette er kun mine tolkninger av ordet. Ordene er arbitrære.

Endret 20. februar 2015 av Tvillingsjel
Sitatpyramide

[Muggkaare]

Følelsen av å endelig ha en kjæreste som har guts til å prøve seg på filmer og lignende hun i utgangspunktet har et negativt syn på. Nå har jeg faktisk en kjæreste som liker Star Wars.

[Gjest medlem-105082]

Følelsen av å endelig ha en kjæreste som har guts til å prøve seg på filmer og lignende hun i utgangspunktet har et negativt syn på. Nå har jeg faktisk en kjæreste som liker Star Wars.

 

Jeg liker også Star Wars.

[Muggkaare]

Jeg blir helt mo i knærne!