Den store kjærlighetstråden v3

[Skallekos]

Buffy, hva utløste dette da? Hørtes ut som en noe ustabil usikkerhet du har, hvor du først var ferdig og ville ut men så tar en helomvending og er mer sikker enn noen gang(?) på at du ønsker ekteskap med han. Hva skjedde? Kranglet dere eller noe?

[BuffyAnneSummers]

Buffy, hva utløste dette da? Hørtes ut som en noe ustabil usikkerhet du har, hvor du først var ferdig og ville ut men så tar en helomvending og er mer sikker enn noen gang(?) på at du ønsker ekteskap med han. Hva skjedde? Kranglet dere eller noe?

Det er vanskelig, for hele forholdet vi har er litt vanskelig i seg selv bare på grunn av avstanden (han i usa, jeg i norge), bland i at familien hans elsker meg og moren hans spør oss om fremtidsplaner, og karen selv er klar for både barn og ekteskap, så freaket jeg litt ut og tenkte plutselig at kanskje dette ikke er noe jeg vil alikevel. Men når alvoret slo meg og han virkelig ville gi meg det jeg trodde jeg ville ha (å gjøre det slutt) så innså jeg at det ikke er det jeg vil overhode..

 

Jeg er veldig teit og dum, og utrolig heldig. Karen er sexy, smart, morsom og jævla kul og kos å henge med.. og jeg elsker han så.

[Skallekos]

Så, du vil altså ha det du ikke har, uavhengig av hva du har (og ikke)..? Og hvor lang tid går det til neste gang du blir usikker og ombestemmer deg igjen? Det hørtes jo litt ut som en heller kan forvente at det skjer enn noe annet da.

Og når alvoret først slo deg sier du. Hva mener du med det? Hvor lenge var dere "borte" fra hverandre?

Endret 20. september 2014 av Skallekos

[BuffyAnneSummers]

Ikke i det hele tatt men han ble veldig opprørt og sint.. og jeg innså at jeg ikke kan være ubestemmelig lenger, at jeg MÅ velge, og jeg valgte han

Han sa det samme du sier, og jeg skjønner den frykten godt, den er jo ikke akkurat ubegrunnet, men han må nesten bare stole på meg når jeg sier at dette er det jeg vil. Opp til nå så har det vært litt sånn ''nja, ja, kanskje, har det jo kos med deg og sånt'', men nå er jeg sikrere enn noen sinne på at det er han jeg vil ha

[Skallekos]

Høres naturlig ut å reagere på den slags ubesluttsomhet ja. Hva om han begynte på samme måte, nå når du føler du er sikker? Og så kan det jo høres ut som akkurat den bekymringen ikke er den eneste heller kanskje i en sånn situasjon. Men du høres litt mer sikker nå da (enn så lenge det varer?) og det er vel bare vel og bra. Og hvis du er sikrere enn noen gang, så kan det jo være at du kan strekke deg litt lengre for å gjøre han like sikker evt? Hadde det vært meg, så hadde jeg ihvertfall hatt behov for noe mer enn den 'vanlige' bekreftelsen, men nå er det jo ikke meg du trenger å overbevise heller akkurat.

 

Håper det ordner seg for dere.

Endret 20. september 2014 av Skallekos

[darkness|]

Jeg er faktisk litt tilbøyelig til å være enig med Skallekos for første gang noen sinne. Det ringer varselsbjeller hos meg når det var dette som måtte til for at du skulle bli sikker. Trolig fordi jeg kjenner meg igjen, og at jeg vet at slike "avgjørelser" aldri har vært fornuftig for min del.

[Skallekos]

Vel, det er mange som ikke vet hva de har før det er borte. Det vil si, de gidder ikke å sitte pris på hva de har når de har det.

 

Så driter de seg ut og går åresvis å angrer, men det beste er jo mennesker uten selvinnsikt som ikke forstår når de har dritte på leggen. "Åh, det skjedde så plutselig. Alt er så vanskelig. Jeg forstår ingenting."

Spar meg.

[Niqābninja]

Jeg vet at kjæresten min er det beste mennesket jeg vet om og at livet mitt er bedre med han i det. Avstanden er fortsatt vanskelig, og mellom oss er det bare 24 mil atm. Avstanden tuller til hodet mitt innimellom òg, men det har aldri vært et valg. Å ikke velge han har liksom aldri vært et reelt alternativ.

[Skallekos]

Hva med tillit da?

Buffy, en liten ting, du sier "men han må nesten bare stole på meg når jeg sier at dette er det jeg vil". Hvorfor skulle han plutselig det, når han sannsynligvis ikke stoler på deg i utgangspunktet lengre?

 

Og Niqabninja, Det har aldri vært et reelt alternativ å ikke velge ham? Hørtes litt naivt ut egentlig, men du har kanskje masse tillit til ham da?

[Niqābninja]

Det er vel bare naivt om du antar at jeg har tatt et valg i blinde?

Og med "aldri" mener jeg selvfølgelig ikke "aldri noensinne i mitt liv". Jeg mener siden han ble et alternativ, så har det for meg bare vært ett alternativ.

[Skallekos]

Nei, jeg synes ikke det. "Siden han ble et alternativ, så har det for meg bare vært ett alternativ." Jeg synes det høres litt rart ut, for normalt sett er mennesker bare et alternativ frem til en har valgt, at det skal være det eneste. Og frem til da, så er det jo som oftest flere alternativer å velge mellom. Men finner du det rart at jeg synes det..?

 

Og hva med tillit da? Hvordan er tilliten din til ham og påvirket den tilliten dette valget ditt på noen måter?

Endret 21. september 2014 av Skallekos

[BadCat]

Jeg vet at kjæresten min er det beste mennesket jeg vet om og at livet mitt er bedre med han i det. Avstanden er fortsatt vanskelig, og mellom oss er det bare 24 mil atm. Avstanden tuller til hodet mitt innimellom òg, men det har aldri vært et valg. Å ikke velge han har liksom aldri vært et reelt alternativ.

 

24 mil er en bagatell. Noen ganger er det også en fordel å ikke være helt nær.

[Niqābninja]

Skallekos: Jeg tror vi snakker forbi hverandre, og jeg tror ikke du leser posten min på samme måte som meg.

 

Hadde det ikke vært tillit der hadde jeg aldri blitt sammen med han. Tillit er en av grunnpilarene i et forhold. I hvert fall i min verden.

 

 

BadCat: Det hadde fortsatt vært fint å kunne legge seg sammen med kjæresten sin hver kveld. Jeg har ikke sagt at det er det verste, vi har prøvd verre.

I travle perioder så hadde det vært fint å i hvert fall kunne sove sammen innimellom, i steden for å nesten ikke se hverandre på flere uker.

[BuffyAnneSummers]

Hva med tillit da?

 

Buffy, en liten ting, du sier "men han må nesten bare stole på meg når jeg sier at dette er det jeg vil". Hvorfor skulle han plutselig det, når han sannsynligvis ikke stoler på deg i utgangspunktet lengre?

 

 

Har ikke sagt at han må bare 'plutselig stole på meg' (whatever that means, jeg vet at han stoler på meg.. hadde vi ikke hatt tillit hadde ingen av oss vært i dette forholdet, men det er streng talt ikke noe vi burde diskutere heller...)

[Skallekos]

Niqabninja, det er vel mulig, om det er slik du føler det. Og vi mener mye av det samme om tillit da. Jeg og synes det er blant noen av grunnpilarene i et forhold.

 

Buffy, du sa jo det, bortsett fra at jeg la på "plutselig", men hva er forskjellen da? Og det var uansett ikke meningen å tråkke på noen tær og du vet vel selvsagt hvordan tilliten deres er bedre enn meg.

 

Jeg lurte vel bare på hva dere tenker selv om tillit og slikt, og synes generelt det bare er trist når folk tar tillit for gitt og ikke bryr seg nevneverdig når den ryker.

Endret 21. september 2014 av Skallekos

[BuffyAnneSummers]

Ingen er perfekte, og ikke noe forhold er perfekt heller. Jeg tror det spørs på om man syns det fortsatt er verdt å kjempe for det man har?

Jeg pulte ikke bestevennen hans liksom, jeg freaket ut siden ting begynner å bli sååå alvorlige nå..

[Skallekos]

Hva er det man har da, som evt fortsatt er verdt å kjempe for? Bortsett fra sånn "nja, ja, kanskje, har det jo kos med deg og sånt''. Hadde du giddet å kjempe mye for det?

 

Og du freaket ut fordi ting ble såå alvorlige nå og ville ut, men du er vel ikke usikker på hva du da kommuniserer til vedkommende? Og generelt, så merker man det vel ellers ganske fort hvor stor interesse det er for å kjempe for noe, ut i fra hva det er som blir gjort og ikke. Er du forberedt på det?

 

Edit: ..

Endret 21. september 2014 av Skallekos

[Krisha]

Du er egentlig litt søt når du analyserer, Skallekos.

 

- - -

 

Jeg tror jeg er ute etter noe litt varig nå. Har fått øynene opp for flere fine menn rundt meg, men hva som blir noe mer vet jeg ikke. Det eneste jeg vet er at jeg ikke er så gira på noe kortvarig lenger og da forsvinner nok mange av seg selv.

 

Var ute i helga og jeg ble spurt av en som tydeligvis er interessert i meg om jeg ville sove over hos han så jeg slapp å gå hjem, og når jeg spurte hvor han skulle ligge så svarte han sofaen. Må innrømme at jeg er litt nysgjerrig på hans hensikter.

[Skallekos]

Analyserer? Jeg trodde den slags var rimelig grunnleggende som ikke trengte så mange analyser egentlig. Det er det jo om hvorvidt det er ønskelig med langvarigig eller kortvarig for folk flest også vel. For det spørs vel bare på alder, modenhet og tidligere erfaringer da gjerne.

 

Men enkelte er jo playere og luremuser så det er vanskelig å vite noe særlig på forhånd. Om det ikke har vært noen særlige interaksjoner fra tidligere da, noe som som oftest pleier å gi en grei indikasjon på hva en kan forvente seg.

Endret 21. september 2014 av Skallekos

[Krisha]

Litt usikker på om jeg skjønte hva du mente, men med denne fyren er jeg litt usikker fordi han ikke er en av de jeg vet har mange hakk i sengestolpen (han er med andre ord ikke en av gutta som er stemplet som mannehore). Ikke at det spiller noen rolle egentlig, er jo bare en måte å finne ut av hans hensikter på eller?