Den store kjærlighetstråden v3

[Gjest Bruker-360061]

På en måte føles det godt at det ikke bare er jeg som klarer å bruke fire år på "ikke noe." Selv om det selvfølgelig bare er tragisk på alle måter for oss begge Feh.

[nnys]

Sånn. Da var det gjort, og jeg er nesten litt skjelven. Sendte han en melding hvor jeg var helt ærlig om følelsene mine for han - for tankene har gått og kværnet oppi hodet mitt en stund nå. Han er en svært oppegående type, og har sikkert hatt sine mistanker. Han får sikkert helt hetta nå.

[BuffyAnneSummers]

I går var den romantiske natten jeg noensinne har opplevd. Måneskinn, strandkanten, bølgene som slo inn mens vi holdt rundt hverandre... Åååhh..

[knipsolini]

Sånn. Da var det gjort, og jeg er nesten litt skjelven. Sendte han en melding hvor jeg var helt ærlig om følelsene mine for han - for tankene har gått og kværnet oppi hodet mitt en stund nå. Han er en svært oppegående type, og har sikkert hatt sine mistanker. Han får sikkert helt hetta nå.

Hvordan gikk det?

[nnys]

 

Sånn. Da var det gjort, og jeg er nesten litt skjelven. Sendte han en melding hvor jeg var helt ærlig om følelsene mine for han - for tankene har gått og kværnet oppi hodet mitt en stund nå. Han er en svært oppegående type, og har sikkert hatt sine mistanker. Han får sikkert helt hetta nå.

Hvordan gikk det?

 

Det gikk greit. Jeg avsluttet meldingen med at det kanskje ikke var så lurt og treffes noe særlig mer. Han sa at han håpet at jeg ville treffe han igjen en gang i fremtiden. (Vi bor på hver vår kant av landet nå pga. studier) Jeg har lyst til å grine nå.

[knipsolini]

Det høres vanskelig ut. Er det ikke lurt at dere treffes mer fordi dere bor så langt unna hverandre?

[nnys]

Det høres vanskelig ut. Er det ikke lurt at dere treffes mer fordi dere bor så langt unna hverandre?

Eksakt. Treffer jeg han mer, begynner bare følelsene å blomstre, og det blir enda kjipere. Vi kommer sikkert til å gjenoppta kontakten neste sommer. Men for nå, er det best å glemme

[knipsolini]

Det er utrolig slitsomt å være (håpløst) forelsket i noen man ikke kan få. Håper det ordner seg for dere.

[Skallekos]

Er det håpløst da?

Endret 7. september 2014 av Skallekos

[nnys]

Neida, det er ikke håpløst. I hvert fall ikke etter det han skrev. Begge liker hverandre - bedre sjangser senere… På en annen side, vondt å vente også.

[TurtelWar]

Vet ikke helt hvor jeg vil med denne posten men får prøve å gjøre noe ut av den. Hadde en dame jeg var sammen med i halvannet år, men vi var begge ung og gjorde dumme avgjørelser som gjorde at vi falt ifra hverandre. Det var også andre ting som skjedde, langt alvorlige ting, som jeg ikke var klar for i en alder av 18-19. Vi hadde ett år der vi bodde vekke fra hverandre, og kontakten forsvant. Nå bor vi i samme by, og jeg savner grådig å være med henne. Vi har mye kontakt over snap/facebook, og jeg har veldig lyst å spørre om vi ikke skal finne på noe ilag. Problemet er at hun delvis har type, pluss at hennes foreldre absolutt ikke takler meg grunnet ting som har skjedd tidligere (graviditet). Hva er rådet? Gi opp følelsene for henne eller prøve å få i stand litt tid med henne? Jeg har hatt kjærester etter henne, men ingen kan få meg til å glemme henne, det er helt umulig. Aner ikke hva jeg skal gjøre, hadde vi møttes nå uten noe fortid ilag så hadde vi garantert endt opp ilag og hatt det veldig fint, og vi ville begge blit godt likt blant hverandres familier, problemet vårt er i mine øyne at vi ble kjent for tidlig, dessverre. Noen som har noen råd til hva jeg bør gjøre? Prøve alt jeg kan å glemme henne( hvordan? kutte alt kontakt?) eller skal jeg prøve å få litt tid med henne og se hva som skjer?

[darkness|]

Jeg ville ha gitt det et forsøk i hvert fall. I verste fall så funker det ikke, men da har du i hvert fall prøvd.

[Skallekos]

Nei, hvorfor i all verden skulle en tro at det var håpløst? Det virker som om det er det siste dette er. Hvem er det liksom som ikke har håp, som vanligvis gjør noe håpløst .. ?

Endret 7. september 2014 av Skallekos

[hugRmunR]

Har klart å falle for ei helt fantastisk jente, men aner ikke om hun liker meg. Trives veldig med henne, og virker som om hun ikke akkurat tortureres av å være med meg.

 

Vi har gått noen turer sammen, vært på museum, vært hos hverandre og sett film/hatt mat osv.

Hvordan burde jeg gå fram? Må innrømme at jeg er totalt uerfaren med slikt.

 

Ho driver å knuffer og slikt i meg. Er vel et relativt bra tegn det? =P Igjen, uerfaren.

[BuffyAnneSummers]

Knuff litt tilbake, det er ett klart tegn på at hun ihvertfall liker ditt selskap

[Kea]

Hvorfor gjør folk dette med forelskelse så vanskelig? Hvorfor er det så skremmende å innrømme følelser? Fins det virkelig folk som løper så fort beina deres kan bære dem så snart noen viser interesse?

Endret 7. september 2014 av Therawyn

[Muggkaare]

Man er redd for å bli avvist, føle seg dritt, miste håpet. Glad jeg ikke er slik, vil jeg ha noe så sier jeg det.

[BuffyAnneSummers]

Jepp. Mange folk liker ''jakten'' på en person, og kan miste interessen når de først får tak i en.

Jeg begynte å like en kar veldig godt, og han var helt ''hvorfor gir du opp så enkelt? Vær litt uoppnåelig nå da!''. Trenger vel ikke å nevne at det var en av hovedgrunnene til at det ikke ble noe mer..

[The Doctor]

 

 

Kan jo være at hodet ditt egentlig ikke har innsett bruddet skikkelig enda siden dere fortsatt omgås tett - ville forberedt meg litt på at det kan komme en smell en stund etter utflytting hvis jeg var deg.

 

 

Og du hadde rett! Hun flyttet ut for litt over en uke siden, og jeg har gjort det jeg burde gjøre og det jeg ikke burde gjøre.

 

Jeg har sittet alene og sippet, sett på gamle bilder, lest gjennom gamle samtaler etc.

Men jeg har og vært ute på byen med venner og drukket meg sanseløs dritings, heldigvis ble det gladfylla. Jeg har dessverre ikke så mange venner på denne siden av landet og jeg kan ikke drive å mase på dem hver dag så det blir mye alenetid, så jeg har tatt opp igjen gamle hobbyer. Spiller gitar i flere timer, tegner og har begynt å trene igjen. Sier til meg selv at jeg fortjener bedre, hun får bare ha det så godt, lykke til, håper du angrer osv.

 

Denne helgen har jeg stengt fullstendig av. Jeg har ikke beveget meg ut siden fredag, så idag har jeg ryddet hele leiligheten, fjernet alt som har med henne å gjøre, fjernet bilder fra facebook, fjernet hun fra feeden på facebook og slettet gamle samtaler. Nå er det egentlig bare å glede seg til å flytte tilbake til hjembyen hvor jeg har flere venner rundt meg og familie.

[darkness|]

Jeg har gått i sølibat. Dette mannfolkgreiene utgår.