Den store kjærlighetstråden v3

[Gjest Slettet+3165]

Man vet relativt tidlig om vedkommende man dater er The one. Før lo jeg av folk som sa det men etter at jeg traff min skjønte jeg hva de som sa det mente.

Sånn fungerer det ikke for meg, jeg vil kjenne personen på godt og vondt før jeg innleder et forhold.

Lærer ikke akkurat så mye av en person av å nistirre hverandre i øynene på en date.

 

Alle har sine dårlige sider, sier ikke at jeg leter etter et "perfekt" menneske, men enkelte dårlige sider som noen kvinnfolk har, gidder jeg ikke å ha livet mitt.

Da vett jeg hvor miserabel jeg blir, tro meg, har vært der før.

Endret 14. august 2014 av Slettet+3165

[Muggkaare]

At man bare vet er bare bullshit. MAN tror man vet, stor forskjell.

[Tvillingsjel]

Jenter er ikke de eneste som kan gjøre en miserabel. Er mange feile der ute, få rette.

 

Tror vi kan ha flere rette, spørs litt på hvor vi er i livet etc.

[Bonna86]

Sånn fungerer det ikke for meg, jeg vil kjenne personen på godt og vondt før jeg innleder et forhold.

 

 

Lærer ikke akkurat så mye av en person av å nistirre hverandre i øynene på en date.

 

Alle har sine dårlige sider, sier ikke at jeg leter etter et "perfekt" menneske, men enkelte dårlige sider som noen kvinnfolk har, gidder jeg ikke å ha livet mitt.

Da vett jeg hvor miserabel jeg blir, tro meg, har vært der før.

 

 

Jeg er også slik at jeg vil kjenne de godt først, men det er også grunnen til at jeg konsekvent har brukt nettdating, og da gjerne over en lengre periode slik at jeg kjenner personen godt.

Endret 14. august 2014 av yvonne2

[Nidaros93]

Begynte på universitetet i fjor, og la merke til en kjempesøt jente, som senere viste seg å ha en fantastisk personlighet og utstråling. Turte ikke å snakke med henne før desember, og etter jul begynte vi å ha flere samtaler med hverandre på en "party-tur" til Åre med linjeforeninga.

Etter den turen ble vi venner på face, og jeg begynte nå å småflørte litt(smil, kompliment etc) med henne. Hun smilte tilbake, og virket å like komplimentene. Nå begynte hun også å gå inn for å prate med meg mer(hovedsaklig om hverdagslige ting). La merke til at blikkene våre møttes litt oftere nå(hovedsaklig fordi jeg oppsøkte blikkontakt) på fester, forelesninger, på skolen og lignende. Jeg begynte nå å tro at hun var litt interessert i meg, men jeg tok visst feil.

Tok senere kontakt med henne på Facebook, der jeg bare spurte henne om hvordan det gikk med eksamensøvinga. Hun svarte aldri, og jeg ble litt nedbrutt av det. Etter den siste eksamen, var det grillfest med linjeforeninga. Der begynte hun å prate med meg igjen. Hun stilte meg noen spørsmål(om framtiden, om jeg trivdes i byen etc.)

Så kom avskjedsfesten, som var liksom "siste sjanse". Hadde på forhånd ikke tenkt å prate med henne, men jeg ble litt beruset og dummet meg litt ut. Jeg klemte henne og sa at hun var en flott jente med en fantastisk utstråling. Hun sa takk, og hun hadde hørt at jeg hadde holdt en flott tale til mine kompiser tidligere den kvelden. Men så sa hun at hun måtte dra, og dro tilbake for å snakke med sine venner igjen. Altså OVERHODET ikke interessert i å prate med meg. Og senere denne kvelden, ville folk at jeg skulle si noen ord, pga suksessen med talen jeg holdt tidligere, noe jeg gjorde. Etter at jeg hadde sagt noe, ble det stor jubel i salen, og alle ropte taktfast etternavnet mitt(ganske kult, egentlig). Men jeg la merke til at hun jublet ikke, men bare stod og smilte vagt.

Gikk forbi hun og en vennine som også går samme studie noen dager senere, vi hilste på hverandre, og hun så på meg og smilte og jeg smilte tilbake, helt vennlig, men det var som om hun visste at jeg likte henne nå.

Så hva gjør jeg? Bør jeg prøve å glemme henne? Vi har ingen fag sammen til høsten, så vi kommer nok ikke til å se hverandre så mye. Bør jeg fortsette å prøve å kontakte henne og flørte, når jeg treffer henne? Kommer også til å treffe nye folk til høsten, så det vil jo bli enklere å glemme henne isåfall...

Vel.....Trodde denne saken var død og begravet, men nå vet jeg ikke.

Møtte henne på en musikkfestival i går kveld. Når vi møttes, så ga hun MEG en klem, og sa det var hyggelig å se meg igjen. Trodde hun ikke likte meg i det hele tatt...

Så var vi der, sammen med noen felles bekjente. Så gikk hun bort til meg, og sa at jeg så bra ut(har gått en del ned i vekt, begynt med kontaktlinser og fått ny garderobe). Så snakket vi en del om sommeren(hun førte denne samtalen, vil jeg si), og slikt. Snakket ikke noe særlig mer med hverandre, men vi smilte til hverandre hver gang øynene våre møttes da. Det er da noe. Hadde håpet å møte henne igjen etter konserten, men den gang ei.

Som sagt, så kommer jeg ikke til å se henne så mye i løpet av året, så føler jeg må ta vare på mulighetene. Føler hun liksom vil ha kontakt med meg også. Så jeg vurderer å spørre henne om hun vil finne på noe en dag, neste gang jeg treffer henne.

Eller hva tror dere?

[James Bond]

 

Begynte på universitetet i fjor, og la merke til en kjempesøt jente, som senere viste seg å ha en fantastisk personlighet og utstråling. Turte ikke å snakke med henne før desember, og etter jul begynte vi å ha flere samtaler med hverandre på en "party-tur" til Åre med linjeforeninga.

Etter den turen ble vi venner på face, og jeg begynte nå å småflørte litt(smil, kompliment etc) med henne. Hun smilte tilbake, og virket å like komplimentene. Nå begynte hun også å gå inn for å prate med meg mer(hovedsaklig om hverdagslige ting). La merke til at blikkene våre møttes litt oftere nå(hovedsaklig fordi jeg oppsøkte blikkontakt) på fester, forelesninger, på skolen og lignende. Jeg begynte nå å tro at hun var litt interessert i meg, men jeg tok visst feil.

Tok senere kontakt med henne på Facebook, der jeg bare spurte henne om hvordan det gikk med eksamensøvinga. Hun svarte aldri, og jeg ble litt nedbrutt av det. Etter den siste eksamen, var det grillfest med linjeforeninga. Der begynte hun å prate med meg igjen. Hun stilte meg noen spørsmål(om framtiden, om jeg trivdes i byen etc.)

Så kom avskjedsfesten, som var liksom "siste sjanse". Hadde på forhånd ikke tenkt å prate med henne, men jeg ble litt beruset og dummet meg litt ut. Jeg klemte henne og sa at hun var en flott jente med en fantastisk utstråling. Hun sa takk, og hun hadde hørt at jeg hadde holdt en flott tale til mine kompiser tidligere den kvelden. Men så sa hun at hun måtte dra, og dro tilbake for å snakke med sine venner igjen. Altså OVERHODET ikke interessert i å prate med meg. Og senere denne kvelden, ville folk at jeg skulle si noen ord, pga suksessen med talen jeg holdt tidligere, noe jeg gjorde. Etter at jeg hadde sagt noe, ble det stor jubel i salen, og alle ropte taktfast etternavnet mitt(ganske kult, egentlig). Men jeg la merke til at hun jublet ikke, men bare stod og smilte vagt.

Gikk forbi hun og en vennine som også går samme studie noen dager senere, vi hilste på hverandre, og hun så på meg og smilte og jeg smilte tilbake, helt vennlig, men det var som om hun visste at jeg likte henne nå.

Så hva gjør jeg? Bør jeg prøve å glemme henne? Vi har ingen fag sammen til høsten, så vi kommer nok ikke til å se hverandre så mye. Bør jeg fortsette å prøve å kontakte henne og flørte, når jeg treffer henne? Kommer også til å treffe nye folk til høsten, så det vil jo bli enklere å glemme henne isåfall...

Vel.....Trodde denne saken var død og begravet, men nå vet jeg ikke.

Møtte henne på en musikkfestival i går kveld. Når vi møttes, så ga hun MEG en klem, og sa det var hyggelig å se meg igjen. Trodde hun ikke likte meg i det hele tatt...

Så var vi der, sammen med noen felles bekjente. Så gikk hun bort til meg, og sa at jeg så bra ut(har gått en del ned i vekt, begynt med kontaktlinser og fått ny garderobe). Så snakket vi en del om sommeren(hun førte denne samtalen, vil jeg si), og slikt. Snakket ikke noe særlig mer med hverandre, men vi smilte til hverandre hver gang øynene våre møttes da. Det er da noe. Hadde håpet å møte henne igjen etter konserten, men den gang ei.

Som sagt, så kommer jeg ikke til å se henne så mye i løpet av året, så føler jeg må ta vare på mulighetene. Føler hun liksom vil ha kontakt med meg også. Så jeg vurderer å spørre henne om hun vil finne på noe en dag, neste gang jeg treffer henne.

Eller hva tror dere?

 

Sorry ass men hun der høres skikkelig ut som en manipulerende bitch. Jeg ville holdt meg langt unna, det virker som at dere ikke har helt kjemien og at det er mye fram og tilbake, sånt blir det ingen ordentlig avgjørelser av

[darkness|]

Manipulere bitch faktisk. Synes hun høres ut som en hyggelig person som oppførte seg hyggelig mot en tidligere klassekamerat.

[Tvillingsjel]

Enig med Darkness. Hørtes ut som hun syntes det var hyggelig å se deg igjen og å prate litt.

 

Du kan sikkert høre om hun vil finne på noe, men er mulig hun kun ser på deg som en venn. Er vanskelig å si da, hun kan være sjenert også.

 

Jeg tror ikkd hun var ute etter å manipulere noen.

[Imlekk]

Eller hva tror dere?

Du har oppført deg som en venn. Det kan fort bare være i hodet ditt at du har trodd dere har flørtet. Hopp i det med beina først!

[g@bb@]

Du synes ikke hun er direkte pen da, slik du skriver om det virker det mer som det er pga nærværet til ei jente og ikke pga henne. Om du skal involvere deg med henne må du vite at det er følelser der, eller risikere å ødelegge vennskapet.

 

Jeg har forresten færre enn fem nære venner.

 

Ang trolling så forstår jeg ikke at folk gidder, må være bra skinnhellig for å holde på slik

Han skrev vel at det er feil å kalle henne noe annet enn pen? Eller så misforsto jeg hele innlegget der tror jeg...

 

Anonym - virker som du hr noe for jenta ihvertfall. Om ikke en direkte følelse så ihvertfall en interesse for henne . Spør om dere skal finne på noe en dag og ta det derifra

[James Bond]

Enig med Darkness. Hørtes ut som hun syntes det var hyggelig å se deg igjen og å prate litt.

 

Du kan sikkert høre om hun vil finne på noe, men er mulig hun kun ser på deg som en venn. Er vanskelig å si da, hun kan være sjenert også.

 

Jeg tror ikkd hun var ute etter å manipulere noen.

Er det alt du har å si om dagen, at du er enig med han og henne? igår var det en eller annen

Feig taktikk Tvillingsjel, hvor gammel er du egentlig?

[ilpostino]

Er det alt du har å si om dagen, at du er enig med han og henne? igår var det en eller annen

Feig taktikk Tvillingsjel, hvor gammel er du egentlig?

 

Titter du rundt på forumet vil du innse det ikke er så uvanlig at folk har en tendens til å være enige men en eller annen.

[Kea]

James Bond, feiler det deg noe eller kjeder du deg bare så mye at du ikke har noe annet å finne på enn å angripe/trolle tilfeldige brukere her inne? Hvor gammel er DU egentlig?

 

Tvillingsjel har ikke gjort noe annet enn å prøve å komme med gode råd til de som søker det her inne. Dersom du har noe imot det, er det absolutt ingenting som tvinger deg til å besøke denne tråden.

Endret 17. august 2014 av Therawyn

[Tvillingsjel]

Han kan si rett ut at han liker henne og spørre om hun vil finne på noe, men ikke alle vil gjøre det. Mange ønsker å være mer forsiktig.

 

Første jeg likte godt ringte jeg til og sa det til, jeg var 15. Det gikk ikke så bra. Senere har jeg også ofte tatt iniativet og det har brukt å gå bra.

 

Jeg prøver å gi råd her og du er velkommen til å tilby alternative råd, herr Bond. Folk er ulike, er ikke alle som er så direkte som meg. Jeg kan finne på å si "så nå er vi kjærester da?". Liker å ha dato sånn at jeg kan feire måneds og årsjubileer.

 

Takk for støtte

[Kea]

Æsj, bare krangling for tiden. Kjedelig.

[Tvillingsjel]

Æsj, bare krangling for tiden. Kjedelig.

Her eller hjemme? Antar hjemme.

 

Har dere prøvd å prate om det, eventuelt bruke lidenskapen til noe annet?

 

Krangling suger!

[g@bb@]

Æsj, bare krangling for tiden. Kjedelig.

Tråden er som kjærligheten selv - en feiende og flott rød rose med noen torner langs ferden. Nei huff den kunne vært en quote på instagram...

[Tvillingsjel]

Da måtte du funnet et bilde som passet til og det blir jo bare stress

[g@bb@]

Ja godt poeng der - Challenge accepted!

[AnonymDiskusjon]

Hei folkens, livet mitt er egentlig ikke så ille men føler jeg mangler en veldig viktig ting og det plager meg

 

Er det i det hele tatt realistisk for en gutt som har bra oppdragelse og personlighet, ingen sære uvaner, flink på språk, historie, PC, spill, mat, glad i å reise, hører på bra musikk, fester ikke eller bruker noe tobakk, går med ordentlig klesstil (fine og normale klær), og er veldig godt trent (trener godt over 10 timer i uka), har heller ingen stjernenykker, kan ha det moro med de fleste, ser ikke ned på noen og alltid vært jordnær, grei humor og sånt... kan mer enn omtrent alle jeg har møtt i idrett.. har noen få nære venner men ikke særlig høy sosial status, føles nesten litt ufortjent men vet samtidig at det bare er min egen feil og at jeg lider av en lat og litt for usosial fortid. Jeg har søkt på nettet og lest mange tråder nå og uten å virke eplekjekk, men for å si det akkurat som jeg ser på ting nå med selvtillit, oppfyller jeg alle "kriteriene som skal til for å få det man vil ha" og noen plusser til. Jeg er litt usikker på ansiktet mitt, synes at jeg ser veldig kjekk ut av og til og litt mer usikker andre ganger... men noen jenter har smilt og snudd seg etter meg og kommet tett innpå med vilje og sånt på venteplasser (tror jeg ), men jeg er ikke sikker på hva de tror om meg...

 

så er det realistisk eller tror dere jeg vil bli avvist fordi jeg ikke har noe navn, eller kjempemange venner eller mange likes på FB? Noen av jentene som kan ha vist kroppsspråk som tyder på jeg er interessant er som regel hyperpopulære og jeg føler meg som en taper fordi jeg ikke har kysset en jente før eller noe sånt. Jeg tenker at de ikke vil være sammen med en som ikke er lokalkjendis, men er jeg like målbevisst som jeg har vært det siste året kan jeg komme til å få mer respekt pga idretten, og få navnet mitt i avisene osv, men det betyr ikke en dritt pdd.

 

Anonymous poster hash: 60396...45d