Den store kjærlighetstråden v3

[Skallekos]

Er det ikke slik de fleste damer er da?

Hvordan kan man si noe om det uten å generalisere mye? De fleste jenter er kanskje slik, men jeg vil tro at usikkerheten og bekreftelsebehovet er noe individuelt da, hvor noen er veldig usikker (på seg selv) og trenger ekstremt mye bekreftelse før de blir mer sikker, mens andre ikke trenger like mye bekreftelse før de kan bli sikker.

 

Og kan man da si, at akkurat det samme gjelder for de fleste jenter?

[darkness|]

Det med bekreftelsebehov er nok forskjell til jente til jente, men det med at det som oftes er menn som må ta initiativ er nok ganske gjengs, har jeg inntrykk av.

[Skallekos]

Nja, jeg har selv en noe variert erfaring ang det. Det er ikke alle jenter som føler behov for å vente på at gutten skal ta initiativ før dem sender ut noen følere for å sjekke temperaturen / interessen. Ved å ta det første initiativet altså. Eller med hinting da om noe bare for å se hvordan responsen blir, for å se om dem skal bli mer direkte (og si det de egentlig vil) eller ikke evt.

 

(I en større grad enn bare unntaket til som oftest altså.)

Endret 4. juli 2014 av Skallekos

[darkness|]

Jeg kan være direkte hvis det er noe jeg virkelig vil ha, men da bør det ha foregått litt flørting først.

[Skallekos]

Ikke sant. Og det er poenget mitt, at de fleste kan når de vil (det nok).

Endret 4. juli 2014 av Skallekos

[Bonna86]

Nåja. For de av oss som har gått gjennom hundre-og-ørten avslag så får man til slutt et ønske om å beskytte seg selv. Ihvertfall har jeg hatt et behov for det. Derfor sluttet jeg å ta initiativ. Skal sies, nettdating gjorde det lettere. Men uansett, for meg handlet det ikke om et behov for bekreftelse som sådan, men heller frykten for å bli såret. Heldigvis har jeg nå kjæreste og ikke lenger en problemstilling.

[Tvillingsjel]

Jeg er i grunn veldig direkte når jeg vil noe.

[darkness|]

Ikke sant. Og det er poenget mitt, at de fleste kan når de vil (det nok).

 

De fleste kan nok, men de fleste vil ikke

 

Jeg tar det jeg vil ha. Kan sikkert kalle meg mye rart pga dette, men who cares

[Tvillingsjel]

 

De fleste kan nok, men de fleste vil ikke

 

Jeg tar det jeg vil ha. Kan sikkert kalle meg mye rart pga dette, men who cares

 

Sånn er jeg også

[Skallekos]

Vel, hvis det stemmer så synes jeg det er synd at flere ikke er som deg Tvillingsjel.

 

Yvonne2, jeg vil tro de fleste av begge kjønn vegrer seg litt og ikke er så fantastisk glad i å få avslag generelt. Det sies jo at menn tåler en avvisning bedre, men selve avvisningen er jo likedan så hvorfor skulle menn synes noe annet enn kvinner? Generelt er det alltid kjipt å få avslag og de fleste ønsker jo å beskytte seg selv mot å bli såret, men uten en risiko for å bli såret så er det jo vanskelig å skape en risiko for å bli veldig glad og lykkelig og da.

 

Og får man avslag, noe man gjør i blant, kan det være lurt å prøve å ikke ta det veldig personlig. For det er nok heller kjemien mellom personlighetene som ikke er bra da som regel, enn at den ene personligheten er dårligere og kjipere enn den andre. (Selv om det er slik den ene personligheten kan oppleve det). Og som oftest er man på samme planet eller ikke og det er ikke noe vi kan bestemme selv eller gjøre noe med, det er bare slik personlighetene er.

De fleste kan nok, men de fleste vil ikke

 

Jeg tar det jeg vil ha. Kan sikkert kalle meg mye rart pga dette, men who cares

 

Nei, men da vil de ikke heller da. Og ønsker man å få til noe, så får man det til. Ønsker man det ikke nok derimot så skjer det ingenting. Kan vel sikkert kalle deg mye rart pga det, men det første jeg tenkte på var normal..?

 

Edit: dobbeltpost

Endret 4. juli 2014 av Tvillingsjel

[Tvillingsjel]

Avslag er vel avslag, kan ikke tenke meg gutter tar det bedre bare fordi de er gutter.

[Bonna86]

Vel, hvis det stemmer så synes jeg det er synd at flere ikke er som deg Tvillingsjel.

 

Yvonne2, jeg vil tro de fleste av begge kjønn vegrer seg litt og ikke er så fantastisk glad i å få avslag generelt. Det sies jo at menn tåler en avvisning bedre, men selve avvisningen er jo likedan så hvorfor skulle menn synes noe annet enn kvinner? Generelt er det alltid kjipt å få avslag og de fleste ønsker jo å beskytte seg selv mot å bli såret, men uten en risiko for å bli såret så er det jo vanskelig å skape en risiko for å bli veldig glad og lykkelig og da.

 

Og får man avslag, noe man gjør i blant, kan det være lurt å prøve å ikke ta det veldig personlig. For det er nok heller kjemien mellom personlighetene som ikke er bra da som regel, enn at den ene personligheten er dårligere og kjipere enn den andre. (Selv om det er slik den ene personligheten kan oppleve det). Og som oftest er man på samme planet eller ikke og det er ikke noe vi kan bestemme selv eller gjøre noe med, det er bare slik personlighetene er.

 

 

Enkelt å si, men jeg har blitt mobbet omtrent hele mitt liv. Det er begrenset hvor mye dritt man orker i løpet av livet.

 

Og jeg er ikke i mot at kvinner skal ta det første steget, men jeg kommer ikke til å gjøre det. Med mindre det er så sikkert at jeg nesten kan vite at fyren liker meg. Det er på en måte ikke mitt problem at andre kvinner ikke tar kontakt, jeg beskytter meg selv enkelt og greit.

 

Men igjen, det har jo ikke vært et problem for meg, all den tid jeg faktisk har en kjæreste. Dessuten har nettdating gjort det enklere, hvor dette ikke merkes i særlig grad.

[Tvillingsjel]

Har vært outsider og blitt ertet en god del selv også, så vet hvordan du har det.

 

Jeg var skikkelig forelsket i en da jeg var 15 og det hadde vart i to år. Ringte faktisk til ham og sa at jeg likte ham! Han sa at han likte noen andre, men har i senere tid hørt at han likte meg. Tenk at jeg tok mot til meg og ringte! Var knust etterpå, hadde ei uke ferie. Var litt kjipt å se ham igjen etter ferien, men han fortalte ingen om det.

[ilpostino]

Da kan du i alle fall si du prøvde. Er bedre å prøve seg og feile enn å ikke prøve å angre seg i ettertid.

[Bonna86]

Ja, jeg sa det rett ut før jeg. Men det er begrenset hvor mange avslag man gidder å få før man heller går over til nettdating og slipper slike avvisninger. Mye enklere og man slipper å bli såret i samme grad.

 

Jeg angrer ihvertfall ingenting, ser ingen grunn til å angre.

[ilpostino]

Det virker som du endelig har funnet lykken og det er bra

[Bonna86]

Ja, jeg har det veldig godt nå. Vi har faktisk vært sammen i fem måneder i dag. Tida har gått veldig fort!

[Tvillingsjel]

Ja, jeg har det veldig godt nå. Vi har faktisk vært sammen i fem måneder i dag. Tida har gått veldig fort!

Så flott at du har det godt nå

[Skallekos]

Enkelt å si, men jeg har blitt mobbet omtrent hele mitt liv. Det er begrenset hvor mye dritt man orker i løpet av livet.

 

Og jeg er ikke i mot at kvinner skal ta det første steget, men jeg kommer ikke til å gjøre det. Med mindre det er så sikkert at jeg nesten kan vite at fyren liker meg. Det er på en måte ikke mitt problem at andre kvinner ikke tar kontakt, jeg beskytter meg selv enkelt og greit.

 

Men igjen, det har jo ikke vært et problem for meg, all den tid jeg faktisk har en kjæreste. Dessuten har nettdating gjort det enklere, hvor dette ikke merkes i særlig grad.

 

Joda, det er selvsagt enkelt å si og naturligvis ønsker man ikke å utsette seg for å bare få dritt tilbake. Men hva ble du mobbet for? Er det noe du kan/bør ta personlig?

Og jeg er ikke i mot at menn skal være den som tar det første steget heller i utgangspunktet, men jeg blir litt undrende over mennesker som mener konsekvent at "Menn SKAL ta det første steget uansett". Jeg mener at man bør se an situasjonen litt og så gjøre det en føler for, rett og slett. Nettdating har jo naturligvis gjort datingen mye enklere og uformelt, noe som absolutt ikke er negativt for de aller fleste mennesker.

 

Er også enig i at det er begrenset for hvor mye dritt man orker i løpet av livet sitt. I likhet med at det er ingen som gidder å ta initativ med noen som allerede har dumpet eller avvist deg. Og det er jo forståelig nok for hvorfor i all verden skulle noen ønske å utsette seg for det? Er det noensinne noen som burde ta et initativ eller et steg da, så er det den som dumpet eller avviste. Og hvis den som dumpet eller avviste sist går å venter på at den andre skal ta kontakt eller et initiativ, så er det kanskje grunnlag nok til å tro at dem er mildere hjernedød nesten men ihvertfall har svært lite empati og forståelse for hvordan noe oppleves for andre mennesker rundt en. Og hvem vil uansett ha så mye med sånne å gjøre? Dette avsnittet ble ikke til deg nødvendigvis Yvonne, ble vel egentlig bare noen tanker jeg fikk angående en del dritt det kan noen ganger være smartere å holde på avstand.

 

Men det var hyggelig å høre at du har det veldig godt nå for tiden da, og grattis med jubileet.

 

Edit: Edit ja.

Endret 4. juli 2014 av Skallekos

[Bonna86]

Jeg har blitt avvist på ganske "brutale" måter. Blitt kalt stygg osv. Ikke noe som er godt å ta med seg.

 

På barneskolen ble jeg mobbet for utseendet mitt. De kalte meg stygg, feit osv. Jeg var ingen av delene, jeg var ei aktiv jente som som hadde mange venner på fritiden, men på skolen ble jeg fryst ut, kalt stygge navn og hadde det generelt ganske vondt.

 

På videregående snudde min eks-bestevenninne ryggen til meg og ble min verste mobber. Det gikk ikke så mye på utseendet, det var mer rå mobbing som gikk på å drite meg ut og gjøre stygge ting.

 

Det betyr jo ikke at man ikke har empati for andre, men trangen til å beskytte seg selv er sterkere enn den empatien man føler. Det trenger ikke å være enten-eller. Hvis man mener det har man i så fall et veldig svart-hvitt-bilde av hvordan livet fortoner seg.