Den store kjærlighetstråden v3

[Gyr0]

Nå har vi vært sammen ett år . Fikk roser idag, selv om det er hans bursdag. 12 stk for hver mnd .

Sweet!

Ettårsdagen vår var på Tirsdag.

[AnonymDiskusjon]

Fy fader jeg savner så å føle samvær med ei jente nå for tida men virker så håpløst å finne den rette.. har mange år bak meg som jeg kunne ha brukt annerledes.

 

 

Anonymous poster hash: a0d41...847

Anonymous poster hash: a0d41...847

[Muggkaare]

Og mange år fremover som du kan bruke for å få livet ditt slik du ønsker det.

[Tharos.]

Agreed. Skit i å se bakover, det er da du tramper i kattedritt, stolper og brukte bleier.

[AnonymDiskusjon]

Er en 20 år gammel, har hatt noen ekstremt tunge år bak meg nå. Levde i et konstant helvete hver dag, fra morgen til kveld. Nå nylig har jeg fått livet "back on track" men føler stadig at jeg har lyst på en kjæreste, men problemet ligger ikke i å møte jenter. Heller det med å utvikle følelser for dem, syntes selv det er ekstremt vanskelig å vise følelser.

 

Hver gang jeg møter ei jente, enten på fritiden, eller på fest å begynner å snakke med henne, litt små kosing osv. Men plutselig kommer tanke mine over på hvor skummelt det er å gå videre, begynne å vise følelser, rett og slett åpne meg. Har endt med å pushe vekk fine og veldig fine jenter.

Anonymous poster hash: 7e7ad...96e

[Skallekos]

Anonym, hva innebærer det for deg at livet nå er "back on track"? Hva er annerledes nå fra da?

 

Og unnskyldningen din er at du har vært i et helvete i lang tid, med noen som sannsynligvis er fucked up i hodet sitt og lite interessert i å skape trygge og fine omgivelser for deg fordi det ikke eksisterer respekt for deg kanskje, i håp om å kunne bryte deg såpass mye ned slik at du skal tro at du fortjener dette, samt at det er det eneste i verden som bra nok for deg, selv om det stort sett bare er psykisk mishandling og drittslenging? Og så, hvis du skulle innse at du fortjener og burde hatt noe bedre, så blir det skapt håp om at du er såpass nedbrutt at du ikke klarer å gå videre? Og hvis du likevel er sterk nok så har noen da kanskje "tapt" da, men om du ikke klarer det fordi selvfølelsen din er ødelagt så har noen "vunnet" liksom, uavhengig av hvordan enn følelser du har..?

 

Er det forøvrig vanskelig å vise følelser du allerede har for å så utvikle dem mer, eller er det vanskelig å utvikle følelser (fra scratch) fordi det vil bli vanskelig å vise dem uansett? Disse to er det jo en relativt stort forskjell på.

 

Hvorfor skriver du dette egentlig og hva er det du vil oppnå nå da? Er det bare et forsøk på å få sympati og forståelse? Til tross for at du aldri prøver å hjelpe deg selv ved å trå ut av komfortsonen din fordi det er sååå skummelt, men derimot bare pusher alle andre bort fra deg, bortsett fra kilden til hva enn som har laget dette helvete for deg?

 

Og hva er tanken bak dette? "Beklager, men jeg handler alltid impulsivt og vet sjeldent hvorfor jeg gjør det jeg gjør når jeg gjør det, men hvis du gir meg alt fra en uke til ett år, så kan det være at jeg har selvinnsikt nok til å finne ut hva jeg driver med og hvorfor, men da bør du være tålmodig og ha forståelse for absolutt alt jeg gjør i mellomtiden."

 

Eller hva? Og jeg spør bare fordi jeg er nysgjerrig.

 

Edit; Og hvor mye og hvor lenge skal du la dette helvete (som du angivelig er ferdig med og lagt bak deg, siden livet ditt er back on track) få ødelegge for deg fremover og holde deg tilbake videre i livet?

Endret 10. juni 2014 av Skallekos

[ilpostino]

Er en 20 år gammel, har hatt noen ekstremt tunge år bak meg nå. Levde i et konstant helvete hver dag, fra morgen til kveld. Nå nylig har jeg fått livet "back on track" men føler stadig at jeg har lyst på en kjæreste, men problemet ligger ikke i å møte jenter. Heller det med å utvikle følelser for dem, syntes selv det er ekstremt vanskelig å vise følelser.

 

Alle er ikke like flinke eller like tilpass med å vise følelser. Jeg har dessverre ikke noen andre tips enn at du må hoppe i det og bearbeide det du får an negative følelser underveis.

 

 

Hvorfor skriver du dette egentlig og hva er det du vil oppnå nå da? Er det bare et forsøk på å få sympati og forståelse?

 

for mange kan det være en eller annen form for terapi å skrive ned ting. Det hjelper å sette ord på hva som er "innestengt".

[James Bond]

Jeg lurer egentlig, hva er det jenter "faller" mest for når det gjelder oss menn?

[Bruker-343442]

Hjernen faller jeg for. Smarte menn er sexy. Også er det om vedkommende har skjegg. Så humor, og sjarm.

[darkness|]

Jeg lurer egentlig, hva er det jenter "faller" mest for når det gjelder oss menn?

Personlighet

[Slimda]

Muskler, penger og makt. Er da bare å lese hvilket som helst kvinnemagasin det. Eller?

[Notatblokk]

Samboeren min er veldig snill, jobber som elektriker og er ikke spesielt "svær" i kroppen (normalt bygget? ). Jeg leser sikkert feil blader .

[Slimda]

Var nok ikke et helt seriøst svar fra min side, med tanke på at spørsmål som "hva liker halve befolkningen på jorden?" ikke akkurat har et standard-svar...

[Skallekos]

 

Hvorfor skriver du dette egentlig og hva er det du vil oppnå nå da? Er det bare et forsøk på å få sympati og forståelse?

 

for mange kan det være en eller annen form for terapi å skrive ned ting. Det hjelper å sette ord på hva som er "innestengt".

 

 

Joda, jeg ser den og du har nok rett i mye av dette. Og jeg formulerte meg kanskje noe dårlig, men hva jeg egentlig lurte på var vel bare hvilke reaksjoner på det som egentlig var forventet, tross alt.

 

Vedrørende og forventninger og slikt, så virker det jo som det finnes ganske syke tilnærminger og situasjoner, men uavhengig av den så forteller det svært mye om en person av hvilke forventninger dem har oppi det hele.

 

Som f.eks, hvis en er i et forhold og ikke har noen interesse av å vanne og pleie sitt eget gress, men derimot prøver å gjøre mest mulig for å ødelegge det, hvilke forventninger er det man sitter med da, for hva som kommer til å skje videre? Jeg tenker at det kan hjelpe svært mange å være noe realistisk noen ganger, uavhengig om hva man ønsker å kalle relasjonen en har med en annen. Mannen min, damen min, kvinnen i mitt liv, kjæresten min, elskeren min, ect, og hvis det er barn i bildet, familien min gjerne, men uansett hvilket stempel det blir gitt så blir ikke relasjonen noe mindre jævlig dysfunksjonell og destruktiv.

 

Så, hvis det skulle dukke opp et grønnere gress (noe det SELVSAGT ville ha kommet før eller siden), så må ikke det alltid bety det samme. For ja, det vil alltid være et grønnere gress der ute, men når 9/10 andre gress ser grønnere og bedre ut, så handler det ikke om en liten forelskelse som handler om midlertidige følelser. Da kan det like gjerne bety at eget gress er blitt shitty og jævlig, råttent og ødelagt. Og er det på grunn av at ett annet gress ser grønnere ut? Er det på grunn av omtrent samtlige andre gress ser grønnere ut? Nei.. Da er det mest sannsynlig på grunn av en åpenbaring og FAKTA FAEN !

 

For ett og annet gress kommer alltid til å se grønnere ut, men det trenger jo ikke å ha noe å si om hvordan gresset deres er grønt eller ei. Er det derimot noen som sliter med å holde sitt eget gress vedlike og bare ødelegger det fullstendig heller både bevisst og ubevisst, så er det seriøst noe alvorlig sykt og gale med dem som tror at noe lignende kan fungere over en lengre tid uansett.

 

Hm. Dette ble mer en utblåsning enn et svar til deg ilpostino. Og du har jo selvsagt rett, at det føles alltid litt bedre å ventilere "innestengte" ord og tanker. Og jeg er bare såvidt begynt å skrape litt i overflaten også tror jeg.

Endret 10. juni 2014 av Skallekos

[ilpostino]

Hvis gresset er litt brunt i din egen hage og naboens ser grønt og fint ut er det viktig å vanne sin egen plen litt også. Ikke bare gi opp fordi det er beleilig å gjøre det.

[Skallekos]

Joda, så lenge det finnes jord og grunnlag / underlag for å ligge og gro nytt gress, evt pleie det som allerede eksisterer om mulig, hvis..

Begge ønsker det. Og det blir feil å tvinge noen til å gjøre noe de ikke har lyst til.

[AnonymDiskusjon]

Som tiden flyr da! Og den forsvinner fort i et godt selskap sies det.

Dag ut og dag inn, men hva går dagene med på? Dag for dag, måned for måned, år for år. Og når man prater om noe hyggelig som skjedde en eller annen gang så er det klassisk å ligge til en liten "og jeg husker det som om det var i går!". -Åja..? Virkelig? For selv så husker jeg gårsdagen ganske godt og den minnet ikke så mye om det.

Og så har vi morgendagen da. Hva skjer i morgen?

For det kommer vel stort sett alltid en morgendag og man kan bruke den akkurat som en vil. Den må ikke ligne på gårsdagen, men den kan absolutt gjøre det likevel hvis en ønsker det. Og jeg tror ikke min morgendag kommer til å bli noe ulik min gårsdag på noen måter, for å si det sånn.

Men uansett så er det viktig å nyte de små øyeblikkene, de man åpner sine armer for og holder armene sine rundt støtt og stadig gjennom en dag, uavhengig om den er vanlig eller ei forsåvidt. For det viktigste er at man er lykkelig og fornøyd med valgene en har tatt den dagen, når dagen er over og det er på tide å finne puten sin igjen. Og så kommer det en ny dag etterpå med nye muligheter. Den kan selvsagt ligne på en helt vanlig dag i forrige uke, men den må jo absolutt ikke det med mindre en faktisk ønsker nettopp det.

Og jeg tar denne anonym jeg, siden det er dét som er normalt og hyggelig når enn det skal skrives noe personlig til noen, virker det som.

Og så håper jeg dere alle får en nydelig uke videre, med forhåpentligvis bare det beste av venner og bekjente, nære og fjerne og hva enn.
Av dem som ønsker å sende deg en liten oppmerksomhet som en har i livet sitt og som en ønsker å prioritere og tilbringe litt av tiden sin med og (naturligvis) ikke så mye med noen man heller foretrekker å skyve fra seg. Og nyt dagene til det maksimale om mulig! Vi får bare mindre og mindre av dem. Og alt har en ende, bortsatt fra pølsa - den har to.

Hva er det man sier? Det er mange kloke på land når det skjer en ulykke på sjøen.

http://www.youtube.com/watch?v=_fmKGQ-1we0

Anonymous poster hash: 704ca...dc8

[Emily1]

Æsj, trodde jeg var over han. Så han på mandag og vi pratet og hadde det kjempehyggelig, jeg ba han hilse familien sin og sånn. Skal på fest sammen til helgen også. Igjen!

Jeg kan ha en helt grei dag, danse rundt og rydde og vaske, og plutselig kommer en trist sang på radioen og plutselig ligger jeg på gulvet og krampegråter. Faen!

http://www.youtube.com/watch?v=-2U0Ivkn2Ds

[Snurreleif]

Sånt er i utgangspunktet forferdelig, slet lenge med å komme over ei jeg var sammen med da jeg bodde i Oslo, fortsatt ting som minner meg om henne.

 

Men man får prøve å ta vare på de gode minnene videre og lære av det som ble gjort feil.

 

Men skulle dere finne tonen igjen, hvorfor ikkw?

[Emily1]

Vi har alltid hatt god tone Var bare det at jeg ønsket at han skulle ta mer kontakt, og av en eller annen grunn opplevde han det som om han måtte forandre seg, og mente det kom til å bli pauser og slikt i forholdet etterhvert som han ikke ville take. Veldig synd han tenkte på den måten, ellers kunne vi blitt sammen igjen.

Vi har bestilt hotellrom sammen og alt i Amsterdam til sommeren, får se hvordan det går