Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Jeg har begynt å få følelser for ei som jeg har jobbet med i lengre tid.. :(

Liker henne veldig godt, vi har god kjemi og alt (etter mitt synspunkt, og jeg er av den sjenerte typen). Men, hun har allerede en annen.

 

Jeg har forholdt meg for det meste passiv, som en venn, og på en måte så går jeg bare og venter på at hun skal bryte lag med sin nåværende type. Etter hva jeg har skjønt fra henne så er fremtiden med ham noe usikkert, pga typen sin jobb og det at de aldri har vært samboere.

 

Nå har jeg ikke "låst" meg fast, da jeg er ellers er på utkikk andre steder også, men skulle sjansen dukke opp, så ville jeg ha hatt henne.. Noen andre som har eller har hatt det slikt?

 

Postet av anonym: b910b831d9b46aebb4f4afa32b234653

 

Postet av anonym: b910b831d9b46aebb4f4afa32b234653

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg skjønner ikke hvorfor man sammenligner singellivet med frihet, det er jo ikke sånn at man er låst sammen med den man er sammen med? Man får litt andre prioriteringer, men likevel kan man jo dra ut på byen, reise på ferie med venner, dra i militæret (som noen nevnte)..

 

Å være i et forhold betyr ikke at man automatisk får en kjetting rundt foten. At man heller er hjemme med kjæresten på lørdagskvelden, i stedet for å dra ut, er jo fordi man har mest lyst til det. Men det er ikke et krav. Man kan ikke tenke at forhold = "nå har jeg begrenset frihet", du kan jo gjøre akkurat det samme. Bortsett fra å hooke opp med andre, men har man egentlig lyst til det når man har noen som er glad i deg?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Først leier du inn 20 stykker som firer seg ned fra taket og hiver inn flashbangs for å distrahere kundene, så peiser du på gjennom veggen med en gaffeltruck og viser bombevesten du har tatt på deg.

Øøøø...

Har oppdaget ei jævlig fin jente som jobber på kiwi her ved meg. hun sier hei og hade til meg, og smiler veldig mye til meg hver gang jeg er der å handler. Noe tips til hvordan jeg kan få skjekka henne opp eller hvordan spør etter nr hennes? :blush:

Start med noe helt enkelt, som å kommentere været eller temperaturen. Klassiker, men det funker. Samtalen er i allefall i gang :)

Neste gang du ser henne, så kan du jo hilse med et lite nikk eller noe. Denne gangen kan du jo kommentere noe om nyhetene. Ett eller annet som berører de flestes interesse i alle fall.

 

Og nå mener jeg ikke at du bare skal marsjere bort og gjøre det samme om og om igjen, men la det falle naturlig :)

 

Ikke gjør for mye ut av det, men ta kontakt i hvert fall. Det er det første steget :)

Endret av triha
Lenke til kommentar

Jeg skjønner ikke hvorfor man sammenligner singellivet med frihet, det er jo ikke sånn at man er låst sammen med den man er sammen med?

 

Det høres kanskje logisk ut når man er en forholdsjente og prøver å sette opp en liste over pluss og minus, men for en med forpliktelsesangst kommer følelsen snikende innpå.

 

Jeg kjenner skrekken allerede nå, fordi ei jente jeg har vært intim sender meldinger på facebook/msn hver dag. Har allerede sagt at jeg ikke er moden for forhold, men det føles som om hun prøver å lure seg inn bakveien.

Endret av Stoop kid
Lenke til kommentar

Har oppdaget ei jævlig fin jente som jobber på kiwi her ved meg. hun sier hei og hade til meg, og smiler veldig mye til meg hver gang jeg er der å handler. Noe tips til hvordan jeg kan få skjekka henne opp eller hvordan spør etter nr hennes? :blush:

 

Jeg vil bare minne deg på at som ansatt i en butikk, får man beskjed om å smile og være glad mot hver eneste kunde, så du burde ikke se på dette som flørt.

 

Når det er sakt, så ville jeg unngått å spurt henne rett ut etter nr, vertfall mens hun jobber.

Gjør litt research og finn ut om dere har felles venner/bekjente. Prøv å få kontakt med henne på den måten. Eller evt prøv å få kontakt med henne på facebook. Bare tenkt selv: Om du hadde vert på jobb og sotte bak en kasse med mange kunder, hva ville du gjort om noen kom bort og spurt om nr? Greit nok, det var kanskje slik de gjorde det i gamledager. Men nå har vi mange flere midler til akkurat dette. Spesielt da internett. Å komme bort på den måten kan virke litt creapy og weird i en slik situasjon, og siden hun er på jobb må hun være profesjonell og disiplinert.

 

www is the way to go!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nå står jeg ved et veiskille..

 

Jeg har vært sammen med min samboer i 3,5 år nå.

I det siste har han jobbet utrolig mye, og er bare hjemme for å sove, før han drar på jobb igjen. Jeg forstår at det er mye, og at han er sliten, men dette tar knekken på de følelsene jeg har for han.

De få gangene han er hjemme er han frekk mot meg, og sur så og si hele tida.

 

Jeg er den eneste som gjør husarbeid, og allikevel våger han å be meg om å vaske klær når klesstativet er fullt av nyvaska klær.

 

Dette er bare et eksempel på hvordan han har vært mot meg de siste 2-3 ukene.

Kan også opplyse om at vi ikke har hatt sex de siste 2-3 ukene (husker ikke datoen sist vi hadde samleie), han unngår å kysse meg (og jeg er for ordenens skyld ikke påtrengende), og gir meg knapt en klem. Jeg mener at sex er det som skiller et forhold fra vennskap, så det er litt viktig for meg.

Han har ikke kysset meg på tre eller fire dager nå.

 

Jeg føler meg mer som en dørmatte, hushjelp eller søster for tiden, og mister stadig følelser..

Hver gang jeg prøver å ta det opp, så snur han og går.

Jeg skjønner ikke hva som skjer..

Han har ikke tid til meg/oss lenger.

Vi har snakket mer sammen over telefon enn irl, og da jeg spurte om vi ikke kunne finne tid til å snakke snart, så sa han at han hadde tid i neste uke.

 

 

Jeg er utrolig lei av dette her nå, og har lyst til å ende forholdet.

 

Men jeg er redd jeg kommer til å angre på det.

 

Det er veldig synd, for jeg føler at han kan være den rette for meg. Og vi har hatt utrolig mange koselige/fine stunder, men jeg står sist i rekka for alt føler jeg.

Før vi flytta sammen prioriterte han faktisk et LAN foran meg, selv da jeg hadde avtalt med han flere uker tidligere at vi skulle reise bort.

Dvs: jeg måtte avbestille hotell og bord fordi han heller ville på LAN.

 

Og dette er det første seriøse forholdet jeg har vært i.

Vet ikke om jeg klarer å gjøre det slutt med han...er jo så forferdelig glad i han.. :no:

Og jeg forstår at han har mye å gjøre akkurat nå, og at han er sliten osv...men det her handler ikke om å forstå..

Jeg kan jo ikke være sammen med han fordi jeg synes synd på han (ettersom han vil bli såra)? Jeg må vel sette meg og mine følelser først når det gjelder dette?

 

Hoff...dette er så vanskelig...

Og som om dette ikke er nok, så begynner jeg å få et godt øye til en annen... og jeg vil ikke at typen min skal tro at jeg gjør det slutt for å bli sammen med han, hvis det blir sånn da..

Endret av triha
Lenke til kommentar

wow... Hvor skal jeg begynne..? Har sitti et par timer ikveld å prata med ei jente jeg har møtt et par ganger, sammen med andre venner. Også kom vi etterhvert fram til at vi kanskje skulle ta en tur ut i kveld da. Bare gå en tur liksom. Så begynner svarene å komme senere og senere. Virker kanskje som hun angrer litt, eller så var hun kanskje bare opptatt. Så fant vi ut hva vi skulle, og spør om jeg skal hente hu hjemme hos seg. Hu friker helt ut/ får kalde føtter, og lurer på hvordan jeg viste hvor hu bodde. Jeg sa jeg viste at hu bodde på <bydel>, men ikke noe mer (adresse eller noe) siden hu hadde sagt før på chat da. Uten at hu sa det, så husker hu tydligvis ikke at hun hadde sagt det... Jeg sa liksom bare at hvis hu var usikker så kunne vi bare ta det senere eventuelt. På en pen måte da.

 

Huff, jeg har tydligvis skremt vettet ut av hu her da... Tror vel nesten jeg er en sex-forbryter eller noe...

 

Og jeg som så får meg en fin spasertur ikveld... Æsj altså! Dette var kjipt. Hadde virkelig funnet tonen på chatten denne uka... :(

 

Postet av anonym: 3e1e919de2abc847574e308144c122b4

Lenke til kommentar

Nå står jeg ved et veiskille..

 

Jeg har vært sammen med min samboer i 3,5 år nå.

I det siste har han jobbet utrolig mye, og er bare hjemme for å sove, før han drar på jobb igjen. Jeg forstår at det er mye, og at han er sliten, men dette tar knekken på de følelsene jeg har for han.

De få gangene han er hjemme er han frekk mot meg, og sur så og si hele tida.

 

Jeg er den eneste som gjør husarbeid, og allikevel våger han å be meg om å vaske klær når klesstativet er fullt av nyvaska klær.

 

Dette er bare et eksempel på hvordan han har vært mot meg de siste 2-3 ukene.

Kan også opplyse om at vi ikke har hatt sex de siste 2-3 ukene (husker ikke datoen sist vi hadde samleie), han unngår å kysse meg (og jeg er for ordenens skyld ikke påtrengende), og gir meg knapt en klem. Jeg mener at sex er det som skiller et forhold fra vennskap, så det er litt viktig for meg.

Han har ikke kysset meg på tre eller fire dager nå.

 

Jeg føler meg mer som en dørmatte, hushjelp eller søster for tiden, og mister stadig følelser..

Hver gang jeg prøver å ta det opp, så snur han og går.

Jeg skjønner ikke hva som skjer..

Han har ikke tid til meg/oss lenger.

Vi har snakket mer sammen over telefon enn irl, og da jeg spurte om vi ikke kunne finne tid til å snakke snart, så sa han at han hadde tid i neste uke.

 

 

Jeg er utrolig lei av dette her nå, og har lyst til å ende forholdet.

 

Men jeg er redd jeg kommer til å angre på det.

 

Det er veldig synd, for jeg føler at han kan være den rette for meg. Og vi har hatt utrolig mange koselige/fine stunder, men jeg står sist i rekka for alt føler jeg.

Før vi flytta sammen prioriterte han faktisk et LAN foran meg, selv da jeg hadde avtalt med han flere uker tidligere at vi skulle reise bort.

Dvs: jeg måtte avbestille hotell og bord fordi han heller ville på LAN.

 

Og dette er det første seriøse forholdet jeg har vært i.

Vet ikke om jeg klarer å gjøre det slutt med han...er jo så forferdelig glad i han.. :no:

Og jeg forstår at han har mye å gjøre akkurat nå, og at han er sliten osv...men det her handler ikke om å forstå..

Jeg kan jo ikke være sammen med han fordi jeg synes synd på han (ettersom han vil bli såra)? Jeg må vel sette meg og mine følelser først når det gjelder dette?

 

Hoff...dette er så vanskelig...

Og som om dette ikke er nok, så begynner jeg å få et godt øye til en annen... og jeg vil ikke at typen min skal tro at jeg gjør det slutt for å bli sammen med han, hvis det blir sånn da..

 

Du har veldig rett. Dette handler om deg og dine følelser. Det kan godt hende han er utslitt etter all den jobbingen, men det er også ganske psykisk slitsomt å bli ignorert fra noen du er veldig glad i, vertfall om dere har ettablert et sterkt forhold.

 

Om man inngår et forhold til en annen person, så må man ofre litt ekstra, og inngå kompromisser, slik at dere møtes i midten. Om han ignorerer den "alvorlige praten", og foretrekker LAN framfor en stund med sin vakre kjæreste (som allerede har bestilt og planlakt anledningen), så viser han rett og slett en mangel på respekt og interesse. Disse er to grunnstoffet i et kjærlighetsliv.

 

Om du begynner å vise interesse for en annen mann, viser dette samtidig at du gradvis mister interessen for han du er sammen med. Man trenger ikke være en erklært samlivsspesialist for å se hvilken vei dette begynner å ta.

 

Mitt råd er at du krever å få en alvorsprat med kjæresten din, og si til han at det kan få seriøse konsekvenser om han ignorerer nødskriket ditt. Jeg skal ikke si hvilke konsekvenser det bør få, men at du gjør det slutt er absolutt noe jeg vil anbefale. Man skal rett og slett ikke oppføre seg slik mot sin utkårede.

 

Når det gjelder det å inngå et forhold med han du begynner å få et øye for nå, så vil jeg anbefale at du absolutt venter. Jeg sier ikke at dere skal stoppe all kontakt en stund. Men ikke gjør noe åpenlyst, som viser at du fort har kommet over han. Hvist scenarioet ender med at du går fra din nåværende kjæreste, så vil du selvfølgelig fortsatt være glad i han (?), å det siste man bør gjøre, er å såre noen.

 

Håper dette var gode råd. Jeg er selv mann, så jeg veit ikke hvordan dere damer håndterer slikt, men jeg vet hvertfall hvordan vi menn burde håndtere et forhold.

Lenke til kommentar

wow... Hvor skal jeg begynne..? Har sitti et par timer ikveld å prata med ei jente jeg har møtt et par ganger, sammen med andre venner. Også kom vi etterhvert fram til at vi kanskje skulle ta en tur ut i kveld da. Bare gå en tur liksom. Så begynner svarene å komme senere og senere. Virker kanskje som hun angrer litt, eller så var hun kanskje bare opptatt. Så fant vi ut hva vi skulle, og spør om jeg skal hente hu hjemme hos seg. Hu friker helt ut/ får kalde føtter, og lurer på hvordan jeg viste hvor hu bodde. Jeg sa jeg viste at hu bodde på <bydel>, men ikke noe mer (adresse eller noe) siden hu hadde sagt før på chat da. Uten at hu sa det, så husker hu tydligvis ikke at hun hadde sagt det... Jeg sa liksom bare at hvis hu var usikker så kunne vi bare ta det senere eventuelt. På en pen måte da.

 

Huff, jeg har tydligvis skremt vettet ut av hu her da... Tror vel nesten jeg er en sex-forbryter eller noe...

 

Og jeg som så får meg en fin spasertur ikveld... Æsj altså! Dette var kjipt. Hadde virkelig funnet tonen på chatten denne uka... :(

 

Postet av anonym: 3e1e919de2abc847574e308144c122b4

 

Har du møtt denne jenta før? Har du akkurat fått kontakt med henne? Om det er tilfellet, så må du gi det litt tid;) I slike tilfeller, må man skape en trygghet hos motparten. Er det noe den yngre garde har lært av den eldre garde angående internett og sosiale nettverk, så er det at det mindre trygt en tilstandene i Libya.

 

Å opprette kontakt med noen på nett som du ikke har hatt kjennskap til, kan være artig i starten. Men når det kommer så langt at man vil ta det ekstra steget, og bli kjent i virkeligheten, så må man ta en del forhåndsregler, å det bør ikke skje for raskt, eller med for lite innblikk over hvem den motsatte personen er. Dette er jentene mer skeptiske på, siden det er jenter som i overtall er offer for overgrep.

 

Jeg har selv blitt kjent med en haug med jenter i virkeligheten, etter at jeg opprettet kontakt med de via sosiale nettverk. Noen av de var venner av venner/bekjente, noen var totalt fremmede. Men felles for disse, var at jeg ikke stresset de, jeg skapte en trygghet, både hos meg selv, og hos de. Det hjelper som oftest om dere prater med hverandre gjennom skype, for eksempel gjennom videosamtaler.

 

Om dette ikke er tilfellet, så er det ikke så mye jeg kan hjelpe med, siden jeg ikke vet årsaken til oppførselen hennes:)

Lenke til kommentar

Mange tusen takk for et ordentlig svar. :)

 

Joda, vi har møttes 2 ganger tidligere. Første møte var bare i noen minutter. Forrige lørdag hang vi to sammen med to bekjente i mange timer utover natta. De felles bekjente har vel egenltig prøvd å spleise oss, og det ser ut (så ut?) til å funke bra. Så forrige lørdag var det hun som inviterte meg over til dem. Og denne uka har vi prata veldig bra sammen på chatten.

 

Jeg skjønner jo selvsagt at folk som ikke har møtt hverandre før, så kan situasjonen være farlig med tanke på overgrep og sånt ja. Men vi har møttes før da. Og jeg vet garantert at hun har sagt det til meg, selvom jeg ikke har noen chat-logg å vise til. Chatten er heller ikke anonym, da det er på facebook så da er det jo ikke stor sjanse for at jeg er en ekkel overgriper. Jeg er jo forøvrig ca 3 år eldre enn henne.

 

Jeg også til henne at hun bare kunne ta det helt med ro, og kunne ta det seinere om hun ville det. Jeg har god tid jeg.

 

Og ja, jeg tror vel dette er noe som sikkert kommer til å gå over fort, men det er bare så forbanna kjipt her og nå. Gleda meg som sagt til en fin tur med en jeg liker, og istedenfor sitter jeg her og føler meg som en overgriper nesten...

 

Postet av anonym: 3e1e919de2abc847574e308144c122b4

Lenke til kommentar

Vel, jeg tor bare du skal ta det med ro. Sikkert en grei årsak til at hun oppførste seg som hun gjorde. Du vil uansett få flere anledninger til å imponere henne, siden jeg med sikkerhet kan si at samtalene deres ikke slutter her.

 

Hva jeg tror kan være årsaken, er at hun rett og slett fikk kalde føtter angående selve turen.

Jeg skal snart inn i militæret, og trener derfor gjevnlig. Jeg spurte en venninde om hun ble med ut for å gå tur. Turen var kjempe knall den. Problemet var bare at hun var veldig gira på å gå tur flere ganger. Omtrent hver kveld fikk jeg høre det. En gang sa jeg "Ja senere". Men "senere" ble jeg også mer slapp og umotivert for å gå en 6km lang tur (som vi da gikk sist).

Løsningen min var da (siden jeg lovte henne), var at jeg gradvis latet som at jeg var opptatt. Jeg gjorde akkurat som hu dama du skriver med, jeg svarte mye seinere. Jeg skrev veldig ofte brb. Siden hun er naboen min og bor 2 meter unna meg, kom hun bort for å "tvinge" meg ut. Jeg er rimelig sikker på at jeg brukte 0.2 sekunder på å "sovne" med pc'n slengt på gulvet.

 

Konklusjonen min er altså at muligheten er der for at hun spiller "opptatt", slik at hun slipper turen. Jeg vet...ganske idiotisk.

Lenke til kommentar

Jeg skal møte eksen min i morgen.

 

Uten å skrive en avhandling om hele forholdet er det nå litt over fire måneder siden vi slo opp. Vi har opprettholdt litt kontakt, men på torsdag var vi sammen på et arrangement og fant tonen igjen. Vi kysset og det samme gjorde vi på i går da jeg tilfeldigvis traff henne på butikken.

 

Problemet er at følelsene mine er over alt for tiden. Jeg kan bli betatt bare jeg får blikkontakt med en jente på gata. Føler jeg er uten kontroll, noe som ikke er ideelt i en slik situasjon. Skal nå uansett møte eksen min i morgen og ville bare lufte noen tanker.

 

Innerst inne vil jeg bare hoppe ut i det og gi meg hen, men jeg føler ikke jeg kan stole på meg selv og er redd for at jeg finner ut av at jeg vil noe annet, noe som vil såre henne såklart. Jeg respekterer henne masse og vil så gjerne prøve å forklare hva jeg føler så hun ikke blir lurt eller føler jeg tuller med henne.

Lenke til kommentar

Jeg er også helt sikker på at det kommer til å gå bra. Om vi ikke blir sammen, så går denne saken garantert over uansett. Jeg har ikke noe problem med kalde føtter eller noe jeg. Vil hun ikke, så vil hun ikke.

 

Så egentlig så er det bare den kjipe følelsen jeg har akkurat nå, det jeg sipper om på forumet nå. Men deilig å få det ut. Har ingen andre å snakke med her og nå, men tenkte kanskje jeg skulle snakke med hu ene vennina mi/ felles bekjente i morgen eller mandag. Vi jobber sammen ganske ofte og har gjort det i snart et år.

 

Tror vel de aller fleste hadde fått en dårlig følelse om de hadde vært i samme situasjon. Som sagt, hun har sagt hvilken bydel hun på på, og det var det jeg sa til henne også. Hun vet ca hvor jeg bor.

 

En annen ting som kan mye mulig kan være årsaken er eksen hennes. Tror jeg det er. Hun sa iallefall det var en fyr som plager henne. Veit ikke om det er i den virkelige verden eller sosiale nettverk jeg. Men sånt noe tar nok litt på.

 

Postet av anonym: 3e1e919de2abc847574e308144c122b4

Lenke til kommentar

Jeg skal møte eksen min i morgen.

 

Uten å skrive en avhandling om hele forholdet er det nå litt over fire måneder siden vi slo opp. Vi har opprettholdt litt kontakt, men på torsdag var vi sammen på et arrangement og fant tonen igjen. Vi kysset og det samme gjorde vi på i går da jeg tilfeldigvis traff henne på butikken.

 

Problemet er at følelsene mine er over alt for tiden. Jeg kan bli betatt bare jeg får blikkontakt med en jente på gata. Føler jeg er uten kontroll, noe som ikke er ideelt i en slik situasjon. Skal nå uansett møte eksen min i morgen og ville bare lufte noen tanker.

 

Innerst inne vil jeg bare hoppe ut i det og gi meg hen, men jeg føler ikke jeg kan stole på meg selv og er redd for at jeg finner ut av at jeg vil noe annet, noe som vil såre henne såklart. Jeg respekterer henne masse og vil så gjerne prøve å forklare hva jeg føler så hun ikke blir lurt eller føler jeg tuller med henne.

 

Bah, hadde skrevet side opp og side ned med tips og hjelp, men kom på en av bokmerkene og hele greia forsvant, så jeg skal ta det kort denne gangen.

 

Du burde ta det rolig i en slik situasjon. Finn tid til deg selv for å finne ut hva du virkelig vil. Tenk litt på årsaken til at det ble slutt til å begynne med.

- Du burde også konfrontere henne med akkurat dette. Det er ikke sikkert hun et ute etter å starte et skikkelig forhold igjen. Kan hende hun rett og slett bare savner den verbale og fysiske flørten. (Spør henne ut om dette er tilfellet).

- Spørsmål dere burde stille dere selv er "Hva driver vi med?" - "Er dette seriøst?" - "Burde vi?"

- Du burde også forberede deg på at dette kan gå galt. At hun som sakt bare savner flørten, og ikke noe mer. Om dette ikke går riktig veien, så blir man som oftest ganske såret (selv om man er klar over hvor liten sjangs det er for at en kommer sammen igjen).

 

Husk: Dette er et virkelig vanskelig tema å prate om som tredjepart. Spesielt over itnernett.

Det eneste vi kan gjøre er å handle som coachere. Vi vet ikke hvordan motparten vil reagere på noen som helst måte, men vi har basisk kunnskap som vi da instruerer til deg. Det er opp til deg hva du gjør. Om du ikke aner hva du skal gjøre, kan kanskje rådene vi kommer med i større grad hjelpe en om du improviserer. Men om du vet hva du gjør, så klarer du som regel å finte deg til mål.

 

(Random sammenligning)

 

 

Det er alt jeg har å si. Hadde egentlig mer, men ble så paff over at det ble borte, så jeg mistet motivasjonen til å skrive samme greia om igjen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...