Muntlig eksamen i karbonkjemi

[Martin-sama]

Hei!

 

Idag kom jeg opp i Karbonkjemi på muntlig eksamen som jeg skal ha på fredag. Jeg lurte på om noen har kommet opp i det samme og kanskje gi meg noen tips?

 

På oppgavearket står det at jeg burde dra inn hva jeg kan innenfor flere områder av faget, hvordan burde/kan jeg gjør det her?

 

Har 6 i natur og miljø på vitnemålet, så satser høyt på muntlig

 

Jeg tror jeg har tenkt til å konsentrere meg mest om alkaner, alkoholer, plast og løsemidler. Jeg klarer vel å holde et ok foredrag på 20 minutter om det?

 

Og ja, det er 10. klasse.

 

MVH

 

Martin

Endret 13. juni 2007 av Martin-sama

[Martin-sama]

Heh, må bare bumpe tråden min; jeg har nemlig et spørsmål..

 

Hvorfor er alkener mer reaktive enn alkaner pga dobbeltbindingen? Burde ikke dobbeltbindingen gjøre molekylet sikrere?

[Thorsen]

Alkaner har ingen funksjonell gruppe.

 

[Funksjonell gruppe = et atom eller en atomgruppe i en kjemisk forbindelse (et molekyl) som skaper karakteristiske egenskaper og reaksjonsmønster]

 

Alkaner er derfor lite reaktive.

 

Alkener derimot har en funksjonell gruppe (de to C atomene som er bundet sammen med en dobbeltbinding danner denne). Og det er denne gruppen som reagerer med andre stoffer når alkener reagere, dvs at det er i denne gruppen det (normalt) skjer endringer i reaksjoner med alkener.

 

Legger ved to tabeller over en del funksjonelle grupper i karbonkjemi. (merk tabellene er fra kjemibok fra 3 året på vgs, så ikke ta det så tungt om du ikke forstår alt)

Endret 13. juni 2007 av Thorsen

[Martin-sama]

Hehe, forstår vel noe av den

 

Men én ting jeg lurer på; jeg har laget et ganske omfattende foredrag om karbonatomets kretsløp, alkaner og plast. Holder det? Jeg mener; hva gir best resultat av mye info om få emner eller et litt mer overfladisk foredrag som tar for seg mer?

 

-

Marin

Endret 13. juni 2007 av Martin-sama

[Matsemann]

Dra inn forurensing/fossilt brennstoff/drivhuseffekten når du først er i gang med karbon.

 

Burde ikke du vite alt dette om du fikk 6?

[Martin-sama]

Dra inn forurensing/fossilt brennstoff/drivhuseffekten når du først er i gang med karbon.

 

Burde ikke du vite alt dette om du fikk 6? 

8853749[/snapback]

 

 

Hehe, jo, men har litt lyst til å dra inn ting som er litt over 10. klasse nivå

 

Har ikke tid nå til å dra igang med forurensing og slikt.

[Matsemann]

Hmm, ok. Jeg hadde naturfag på prøvemuntlig, og da fikk vi beskjed om å ikke dra inn for mye dilldall bare for å vise oss frem. Sensor skal vurdere deg utifra hva du kan av pensum. Ikke noe mer, og ikke noe mindre.

 

Men lykke til da

[Martin-sama]

Ok, takk for info! Skal prøve å begrense annet stoff da.

 

Har nå mye og fordypet informasjon om kretsløpet, alkaner (alkener & alkyner) og plast. Noen som vet hva som er best av et såpass detaljert foredrag og et mer "overall" foredrag?

[Matias]

Beste er vel å prøve å få til en blanding.

[Martin-sama]

Hmmm...Har prøvd på det.

 

Jeg kan jo legge ved et utkast av mitt foreløpige foredrag, jeg gjør nok noen forandringer på det, men det er utgangsutpunktet ihvertfall

Det er også noe rotete skrevet, fordi dette er skrevet rett ned, har ikke endret noe etterpå.

 

Håper noen har tid til å lese det

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Karbonkjemi er et omfattende tema, det førte til jeg konsentrerte meg mest om de stikkordene jeg fant mest interessant og forhåpentligvis er mest interessant for dere. Jeg har valgt ut å fortelle mest om karbonkretsløpet, alkaner, plast og noen løsemidler.

 

Jeg tenkte å starte med å opplyse litt om karbonatomets kretsløp. Si at jeg nå er et karbonatom som er byggestein i grafitten på en blyant til en skoleelev som har matteprøve. Eleven har nettopp skrevet ned på papiret, slik at litt grafitt ble igjen på arket.. Jeg ble på arket i et par uker, helt til eleven fikk prøven tilbake, det gikk dårlig på den, så eleven brant arket. I forbrenningen inngikk jeg sammen med to oksygenatomer og sammen dannet vi Co2. Jeg fløy langt og havnet tilslutt ved en plante. Jeg ble brutt vekk fra oksygenatomene og inngikk i et sukkermolekyl. Planten levde ikke lenge, så jeg var fri etter et par dager. Jeg ble så spist av en ku, som slapp meg ut igjen gjennom sin grufulle metan gass.

Slik er karbonatomets kretsløp nærmest uendelig, grunnen er at karbon har veldig lett for å binde seg med andre atomer. Karbon inngår i 95 % av alle kjente stoffer! Men hvorfor har karbon så lett for å binde seg andre atomer? *Tegne karbonatom på tavlen* Som dere ser har karbon fire elektroner i ytterste skall, men som alle atomer ønsker den seg åtte. Karbonatomer binder seg altså til andre atomer med elektronparbindinger. Med dens fire ytreelektroner kan hvert atom danne fire elektronparbindinger. Det sier seg selv da at karbon har mange muligheter til å binde seg med andre karbonatomer og andre slag. Som dere vet er f. eks diamant bestående av akkurat det samme som graffitien til den uheldige eleven, forskjellen ligger i plasseringen av atomene. En diamant består av mange karbonatomer som utgjør et gigantmolekyl, som gjør at diamanten er det hardeste av alle naturlige stoffer. Graffitien er derimot bestående av karbonatomer som ligger lagvis. Hvert lag består av et atomnett som danner flate ringer. Bindingen mellom lagene er svak, noe som gjør at grafitt er egnet i blyanter.

 

Nå som jeg tok for meg det grunnleggende i karbonkjemien, hvordan og hvorfor karbon er en byggesten i så mange stoffer, har jeg tenkt til å snakke litt om alkaner. Når karbonatomer lager kjeder, er det alltid sammen med andre atomslag. Det kan være mange forskjellige, men den mest vanlige er hydrogen. Ofte består kjedene kun av hydrogen og karbon og da kalles stoffene for hydrokarboner, karbonatomer danner utrolig mange forskjellige stoffer. F. eks. olje og bensin er to eksempler på hydrokarboner. Når karbonatomet er i en kjede, trenger den to elektroner til å binde seg med nabokarbonatomene, så den disponerer to elektroner som andre atomer kan hekte seg på. De ytterste atomene, som selvsagt aldri er mer enn to, kan feste seg til tre andre atomer. *Det kan dere se ut i fra disse illustrasjonene* Som dere ser har alle disse tre stoffene samme oppbygning og fellesbetegnelsen er alkaner. Alle kjemiske stoffer har sitt eget navn, men vi trenger et skikkelig system for å gjøre navnsettingen mer oversiktelig. Hydrokarbon har et ”fornavn” og et ”etternavn”, fornavnet forteller hvor mange karbonatomer molekylet inneholder, mens etternavnet forteller hvilken gruppe stoffet hører til. Alkanene slutter da naturlig nok på –an. De fire første alkanene har fått fornavnet sitt rimelig tilfeldig, men fra og med den femte forteller det hvor mange karbonatomer det inneholder ved hjelp av greske ord.

 

De enkleste alkanene er de fire gassene etan, propan, butan og metan. Blandet kallet vi dem naturgass. De tre førstnevnte er gasser under normale omstendigheter, men kan enkelt presses om til væsker. Rister man litt på gassbrennertanken sin hører man at det er flytende væske den inneholder, disse tre gassene kaller vi like greit for våtgasser. Den siste gassen metan, er mye vanskeligere å gjøre flytende, så den kalles tørrgass. Om stoffet er gass, flytende eller fast form er avhengig av lengden på molekylkjeden. Gassmolekyler må være små fordi at de enkelt kan bevege seg fritt om hverandre, når kjeden blir lengre glir molekylene inn i hverandre og vi får en flytende væske. Alkanene med 5-17 karbonatomer er derfor flytende, de med mer enn 5-17 er da faste. Det som er kjekt å få med seg om alkaner er at de ikke løser seg opp i vann.

 

De enkleste hydrokarbonene er alkaner, men med små endringer kan de gjøres om til andre typer stoffer. F. Eks. alkanets nærme slektninger alkener og alkyner. I alkaner holdes karbonatomatomene sammen med enkeltbindinger, men det hender at det oppstår dobbeltbindinger og til og med trippelbindinger. Alkener er stoffer med én dobbeltbinding i karbonkjeden. Siden to av karbonatomene inngår i dobbelbindingen, mister alkene to av ”plassen” til f. eks. hydrogen. Så sammenliknet med etan som har formelen C2H6 har eten formelen C2H4. Dobbeltbindingen gjør alkener mer reaktive enn alkaner, så det enkleste alkenet nemlig eten er det organiske stoffet det produseres mest av i verden. At den er såpass reaktiv, slik at andre stoffer enkelt kan binde seg, gjør det eten ypperlig som råstoff i produksjon av organiske forbindelser, blant annet plast.

Som nevnt er alkyner den siste jeg skal nevne av hydrokarbonene. Alkyner har altså trippelbindingen, så for å ta etan og eten som eksempel igjen, har etyn formelen C2H2. Etyn er også kjent som gassen acetylen som er gassen brukt blant annet i sveising.

 

Som nevnt ble eten brukt i plastproduksjon. Plast er vel verdens mest brukte stoff nå til dags. Produksjonen har virkelig eksplodert de siste 50 årene! En verden ut plast er i dag utenkelig, uten plast ville nok jeg holdt et temmelig sært og forskrudd foredrag naken da de fleste klærne mime er produsert av en eller annen form for plast. Disse stoffene kalles syntetiske. Plast er enorme molekyler som lages ved at mange like, små molekyler hekter seg sammen til kjeder. De stoffene som er mest brukt er polyeten og PVC.

For å se for seg oppbygningen av polyeten, kan dere se på denne julelenken. En lenke er et etenmolekyl, og hele lenken danner da polyeten. Altså mange etenmolekyler som har bundet seg sammen, poly er gresk ord for mange.

Når polyeten dannes må etenet utsettes for varme og høyt trykk. Da brytes dobbelbindningen og oppstår ledige elektroner som binder seg med andre molekyler. Polyeten er også kjent som polyetylen, som er det mest vanlige plaststoffet vårt. Det brukes blant annet i plastposer, leker og kjøkkenutstyr. Kjedene ligger omfavnende rutt hverandre, som hårstrå på hodet ditt, dette gjør at kjedene kan gli enkelt over/under hverandre og da er den lett å forme. Men hvis vi bytter et hydrogenatom i hvert etenmolekyl med et kloratom, skjer det spennende, da får vi nemlig PVC. PVC er stivere enn polyeten og brukes i blant annet rør, ledningsisolasjon og takrenner. Små endringer i de lange kjedene kan altså gjøre store utslag. Får den sidegreiner, gjør det plasten stivere, dette gjør at vi kan konstruerer plasten etter våre behov.

Men nå skal jeg ikke reklamere for plast å si at det er vår absolutt mest geniale oppfinnelse, den har sine mørkere sider. Disse stoffene er nemlig veldig vanskelig å bli kvitt når vi ikke lenger trenger dem. Kaster vi bare plasten vår fra oss forsøpler vi naturen, noe vi ikke kan gjøre, naturen klarer ikke bryte ned disse stoffene, men vi har jo klart å konstruere plast som er nedbrytbart. Å brenne stoffer er også en svært vanlig måte å kvitte seg med dem på. Polyeten er ganske ufarlig å brenne, det dannes Co2 og vann, så forbrenning er ikke noe mer forurensende enn forbrenningen av olje eller ved. Karbonkjemi er egentlig svært aktuelt med tanke på dagens Co2 – diskusjon om global oppvarming. Som jeg sa så er avfallsstoffet fra hydrokarbonforbrenning Co2 og vann, da er jo bilbensinen en godt eksempel. Men det er absolutt verre med visse typer hydrokarboner, la oss se på for eksempel plaststoffet PVC. Jeg tror ikke jeg nevnte dette i sted, men PVC står for polyvinylklorid, og som navnet indikerer inneholder altså PVC kloratomer. Så når vi brenner PVC dannes det saltsyre som er en svært sterk syre, her har dere reaksjonslikningen for forbrenning av PVC: H6C4Cl2 + 2O2 -> 2HCl + 2H2O + CO2. Dette fører da til at PVC regnes som en trussel for naturen, og mange miljøbevisste mennesker prøver aktivt å få byttet ut PVC med alternative plaststoffer.

Men det finnes langt flere organiske stoffer som inneholder klor eller stoffer i ”klorfamilien” enn PVC. Nesten alle av disse stoffene er syntetiske. F. Eks. KFK-stoffer som blant annet har blitt brukt i insektdrepende sprayer. KFK er en forkortelse for klorflourkarboner, disse stoffene kalles også freoner. Molekylene som ser på bildet dere minner om hydrokarbonene, men mange av hydrogenatomene er erstattet med klor eller flouratomer. Grunnen til at KFK ble brukt i insektmidler er at stoffet reagerer svært lite med andre stoffer, de er ikke antennelige og de er billige å produsere. KFK ble også brukt som drivgasser i spraybokser i mange år, helt til man fant ut at det å få slippe ut klor og flour i atmosfæren kanskje ikke var særlig lurt. Når KFK-stoffene når tynnere luft i atmosfæren spaltes de, da dannes altså frie kloratomer som har oppgave å ødelegge ozonmolekyler i stratosfæren. Det oppstår kjedereaksjon, så ett kloratom kan gjøre mye skade. Så KFK-stoffer i spraybokser ødelegger det som beskytter oss mot solas UV-stråling, helt klart; ned med KFK!

 

Karbonkjemi omhandler også organiske løsemidler. Vi kan fjerne mye skitt med vann, men når de feite fettflekkene sitter fast, da må vi ty til noe mer. Under dette området er det en veldig enkel huskeregel man kan lære seg, nemlig ”Likt løser likt”. Det vil si at molekylene i stoffet vi skal løse opp, må likne på molekylet til løsemiddelet. F. eks maling inneholder pigmenter som gir farge, men vi må løse dem opp i noe annet vann, da vann ikke klarer jobben. Til dette bruker vi White Sprit, så for å vaske malingen fri for maling bruker vi da selvfølgelig White sprit.

 

 

*Har ikke kommet på en avslutning enda, men holder på

 

-

Martin

[Matias]

asdf

Endret 8. mars 2013 av Matias

[Matsemann]

Du sier du er karbonatomet i grafittien på arket. Husk at arket også består av karbon Det er, om jeg ikke husker feil fra tidligere i år, et polysakkarid. Polysakkarider er sukker, og sukker er C6H12O6, altså det inneholder karbon. Cellulose finner man i treet, og blir dannet under forosyntesen, som vanlig sukker også gjør.

 

Jeg ville fortalt mer om fotosyntesen. Forklar den med reaksjonsligninger der du beskriver hvordan karbonatomet blir en del av sukkeret i planta.

 

Når du sier "som alle atomer ønsker den seg 8 e- i ytterste skall", kan du nevne navnet på regelen. Husker ikke hva den heter, men si noe slikt som "som alle atomer ønsker den seg 8 e- i ytterste skall, det heter XX". Da imponerer du littegrann ekstra.

 

Ellers virker det _greit nok_. Ikke dårlig, men det er noe som mangler. Tror jeg ville hatt mer om fossilt brennstoff, egentlig.

 

Igjen, lykke til

 

ENDRET: Jeg har min KRL-muntlig eksamen i morra (10. klasse), og så bruker jeg tid på detta

Endret 13. juni 2007 av Matsemann

[Thorsen]

Du kan risikere at lærer/sensor spør hva white sprit består av siden du nevner det som løsemiddel.

 

Du kan også ta opp organiske løsemiddel og helseproblemer.

 

Enkelt fortalt: De stoffer som har veldig gode egenskaper som løsemiddel utenfor kroppen, kan ha en lei tendens til å skade (løse opp) ting inne i kroppen også.

 

Du nevner også at maling inneholder pigmenter som vi løser opp i organiske løsemidler.

 

(såkalt oljebasert maling)

 

Men det finnes også flere vannbaserte malinger på markedet, disse er jo oppløst i vann.

 

De enkleste hydrokarbonene er alkaner, men med små endringer kan de gjøres om til andre typer stoffer

 

Husk: Små endringer på molekylet betyr ikke nødvendigvis at de er reaktive.

 

Alkaner er betraktet som relativt ureaktive i forhold til andre kjemiske stoffer, og det skal mye till før de reagerer. Ikke før ved 400-500 grader C reagerer alkaner med oksygen og "brenner".

 

Bare slik at du vet det.

[Martin-sama]

Så veldig greit ut. Småpirk:

 

"En diamant består av mange karbonatomer som utgjør et gigantmolekyl, som gjør at diamanten er det hardeste av alle naturlige stoffer."

Kan vel nevne at det er molekylstrukturen til diamant som gjør det så hardt. Altså at atomene er like langt fra hverandre og har samme vinkel mellom. Tegn på tavla?

 

"F. eks. olje og bensin er to eksempler på hydrokarboner."

Du kan presisere at det er en blanding av flytende hydrokarboner.

 

"De enkleste alkanene er de fire gassene etan, propan, butan og metan."

Nevn de i motsatt rekkefølge! Altså fra metan til etan.

 

Kan kanskje også definere hva karbonkjemi er i begynnelsen av foredraget? Tegne og forklare karbonkretsløpet?

8854861[/snapback]

 

 

Takk for tipsene, jeg har endret noe. Jeg skal selvfølgelig ta med mer bilder og tegne mer på tavlen enn det kommer fram fra manuset mitt. Prøver å ikke tegne for mye, for det er jeg frytktelig dårlig til

 

Foradringene er ikke store, men tok de små detaljene du nevnte

 

 

Du sier du er karbonatomet i grafittien på arket. Husk at arket også består av karbon Det er, om jeg ikke husker feil fra tidligere i år, et polysakkarid. Polysakkarider er sukker, og sukker er C6H12O6, altså det inneholder karbon. Cellulose finner man i treet, og blir dannet under forosyntesen, som vanlig sukker også gjør.

 

Jeg ville fortalt mer om fotosyntesen. Forklar den med reaksjonsligninger der du beskriver hvordan karbonatomet blir en del av sukkeret i planta.

 

Når du sier "som alle atomer ønsker den seg 8 e- i ytterste skall", kan du nevne navnet på regelen. Husker ikke hva den heter, men si noe slikt som "som alle atomer ønsker den seg 8 e- i ytterste skall, det heter XX". Da imponerer du littegrann ekstra.

 

Ellers virker det _greit nok_. Ikke dårlig, men det er noe som mangler. Tror jeg ville hatt mer om fossilt brennstoff, egentlig.

 

Igjen, lykke til

 

ENDRET: Jeg har min KRL-muntlig eksamen i morra (10. klasse), og så bruker jeg tid på detta 

8855084[/snapback]

 

Hehe, takk skal du ha! Skal nok prøve å presse inn litt fler sånne regler ja, det er sensor-snacks

Tror ikke jeg kan ta med så mye mer om fossilt brennstoff da jeg snart er over tidsfristen, skal se hva jeg klarer.

 

Lykke til på KRL'en

 

Du kan risikere at lærer/sensor spør hva white sprit består av siden du nevner det som løsemiddel.

 

Du kan også ta opp organiske løsemiddel og helseproblemer.

 

Enkelt fortalt: De stoffer som har veldig gode egenskaper som løsemiddel utenfor kroppen, kan ha en lei tendens til å skade (løse opp) ting inne i kroppen også.

 

Du nevner også at maling inneholder pigmenter som vi løser opp i organiske løsemidler.

 

(såkalt oljebasert maling)

 

Men det finnes også flere vannbaserte malinger på markedet, disse er jo oppløst i vann.

 

De enkleste hydrokarbonene er alkaner, men med små endringer kan de gjøres om til andre typer stoffer

 

Husk: Små endringer på molekylet betyr ikke nødvendigvis at de er reaktive.

 

Alkaner er betraktet som relativt ureaktive i forhold til andre kjemiske stoffer, og det skal mye till før de reagerer. Ikke før ved 400-500 grader C reagerer alkaner med oksygen og "brenner".

 

Bare slik at du vet det.

8855236[/snapback]

 

Ja, ok takk for info! Mye av dette stod ikke i boken, men det er jo helt klart relevant! Skal nok se å få presset inn dette også, håper bare at det ikke blir for langt..

Men er vel bedre med for langt eller for kort?

 

 

 

Takker for alle svar, settes stor pris på! Kom gjerne med fler innspill, skal nok lirke inn noen fler spørsmål hvis jeg lurer på noe

 

EDIT! Litt endret foredrag, har ikke fått gjort så mye

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Karbonkjemi er et omfattende tema, det førte til jeg konsentrerte meg mest om de stikkordene jeg fant mest interessant og forhåpentligvis er met interessant for dere. Jeg har valgt ut å fortelle mest om karbonkretsløpet, alkaner, alkoholer og organiske løsemidler.

 

En kort og liten definisjon av karbonkjemi vil jeg si er at det er kjemien som omhandler organiske stoffer. Før trodde man at organiske stoffer var stoffer med en viss ”livskraft”, men nå er det mer et fellesnavn på alle stoffene som inneholder grunnstoffet karbon. Jeg skal i dette foredraget snakke om og presentere et lite utvalg av alle karbonforbindelsene.

 

Jeg tenkte å starte med å opplyse litt om karbonatomets kretsløp. Si at jeg nå er et karbonatom som er byggestein i grafitten på en blyant til en skoleelev som har matteprøve. Eleven har nettopp skrevet ned på papiret, slik at litt grafitt ble igjen på arket.. Jeg ble på arket i et par uker, helt til eleven fikk prøven tilbake, det gikk dårlig på den, så eleven brant arket. I forbrenningen inngikk jeg sammen med to oksygenatomer og sammen dannet vi Co2. Jeg fløy langt og havnet tilslutt ved en plante. Jeg ble brutt vekk fra oksygenatomene og inngikk i et sukkermolekyl. Planten levde ikke lenge, så jeg var fri etter et par dager. Jeg ble så spist av en ku, som slapp meg ut igjen gjennom sin grufulle metan gass.

Slik er karbonatomets kretsløp nærmest uendelig, grunnen er at karbon har veldig lett for å binde seg med andre atomer. Karbon inngår i 95 % av alle kjente stoffer! Men hvorfor har karbon så lett for å binde seg andre atomer? *Tegne karbonatom på tavlen* Som dere ser har karbon fire elektroner i ytterste skall, men som alle atomer ønsker den seg åtte, som er kjent i oktettregelen. Karbonatomer binder seg altså til andre atomer med elektronparbindinger. Med dens fire ytreelektroner kan hvert atom danne fire elektronparbindinger. Det sier seg selv da at karbon har mange muligheter til å binde seg med andre karbonatomer og andre slag. Som dere vet er f. eks diamant bestående av akkurat det samme som graffitien til den uheldige eleven, forskjellen ligger i plasseringen av atomene. En diamant består av mange karbonatomer som utgjør et gigantmolekyl, som gjør at diamanten er det hardeste av alle naturlige stoffer. Karbonatomene ligger er bygget opp i en slags pyramidemønster, med like stor avstand mellom alle atomene, dette gjør at stoffet blir hardt. Graffitien er derimot bestående av karbonatomer som ligger lagvis. Hvert lag består av et atomnett som danner flate ringer. Bindingen mellom lagene er svak, noe som gjør at grafitt er egnet i blyanter.

 

Nå som jeg tok for meg det grunnleggende i karbonkjemien, hvordan og hvorfor karbon er en byggesten i så mange stoffer, har jeg tenkt til å snakke litt om alkaner. Når karbonatomer lager kjeder, er det alltid sammen med andre atomslag. Det kan være mange forskjellige, men den mest vanlige er hydrogen. Ofte består kjedene kun av hydrogen og karbon og da kalles stoffene for hydrokarboner, karbonatomer danner utrolig mange forskjellige stoffer. F. eks. olje og bensin er to eksempler på to flytende hydrokarboner. Når karbonatomet er i en kjede, trenger den to elektroner til å binde seg med nabokarbonatomene, så den disponerer to elektroner som andre atomer kan hekte seg på. De ytterste atomene, som selvsagt aldri er mer enn to, kan feste seg til tre andre atomer. *Det kan dere se ut i fra disse illustrasjonene* Som dere ser har alle disse tre stoffene samme oppbygning og fellesbetegnelsen er alkaner. Alle kjemiske stoffer har sitt eget navn, men vi trenger et skikkelig system for å gjøre navnsettingen mer oversiktelig. Hydrokarbon har et ”fornavn” og et ”etternavn”, fornavnet forteller hvor mange karbonatomer molekylet inneholder, mens etternavnet forteller hvilken gruppe stoffet hører til. Alkanene slutter da naturlig nok på –an. De fire første alkanene har fått fornavnet sitt rimelig tilfeldig, men fra og med den femte forteller det hvor mange karbonatomer det inneholder ved hjelp av greske ord.

 

De enkleste alkanene er de fire gassene etan, propan, butan og metan. Blandet kallet vi dem naturgass. De tre førstnevnte er gasser under normale omstendigheter, men kan enkelt presses om til væsker. Rister man litt på gassbrennertanken sin hører man at det er flytende væske den inneholder, disse tre gassene kaller vi like greit for våtgasser. Den siste gassen metan, er mye vanskeligere å gjøre flytende, så den kalles tørrgass. Om stoffet er gass, flytende eller fast form er avhengig av lengden på molekylkjeden. Gassmolekyler må være små fordi at de enkelt kan bevege seg fritt om hverandre, når kjeden blir lengre glir molekylene inn i hverandre og vi får en flytende væske. Alkanene med 5-17 karbonatomer er derfor flytende, de med mer enn 5-17 er da faste. Det som er kjekt å få med seg om alkaner er at de ikke løser seg opp i vann.

 

De enkleste hydrokarbonene er alkaner, men under spesifikke forhold kan vi gjøre om alkaner til andre stoffer. Som jeg har sagt så er alkanene svært lite reaktive, men under 400-500 c reagerer stoffene med oksygenet og brenner. Da kan vi f. eks. produsere alkanets nærme slektninger alkener og alkyner. I alkaner holdes karbonatomatomene sammen med enkeltbindinger, men det hender at det oppstår dobbeltbindinger og til og med trippelbindinger. Alkener er stoffer med én dobbeltbinding i karbonkjeden. Siden to av karbonatomene inngår i dobbelbindingen, mister alkene to av ”plassen” til f. eks. hydrogen. Så sammenliknet med etan som har formelen C2H6 har eten formelen C2H4. Dobbeltbindingen gjør alkener mer reaktive enn alkaner, så det enkleste alkenet nemlig eten er det organiske stoffet det produseres mest av i verden. At den er såpass reaktiv, slik at andre stoffer enkelt kan binde seg, gjør det eten ypperlig som råstoff i produksjon av organiske forbindelser, blant annet plast.

Som nevnt er alkyner den siste jeg skal nevne av hydrokarbonene. Alkyner har altså trippelbindingen, så for å ta etan og eten som eksempel igjen, har etyn formelen C2H2. Etyn er også kjent som gassen acetylen som er gassen brukt blant annet i sveising.

 

Som nevnt ble eten brukt i plastproduksjon. Plast er vel verdens mest brukte stoff nå til dags. Produksjonen har virkelig eksplodert de siste 50 årene! En verden ut plast er i dag utenkelig, uten plast ville nok jeg holdt et temmelig sært og forskrudd foredrag naken da de fleste klærne mime er produsert av en eller annen form for plast. Disse stoffene kalles syntetiske. Plast er enorme molekyler som lages ved at mange like, små molekyler hekter seg sammen til kjeder. De stoffene som er mest brukt er polyeten og PVC.

For å se for seg oppbygningen av polyeten, kan dere se på denne julelenken. En lenke er et etenmolekyl, og hele lenken danner da polyeten. Altså mange etenmolekyler som har bundet seg sammen, poly er gresk ord for mange.

Når polyeten dannes må etenet utsettes for varme og høyt trykk. Da brytes dobbelbindningen og oppstår ledige elektroner som binder seg med andre molekyler. Polyeten er også kjent som polyetylen, som er det mest vanlige plaststoffet vårt. Det brukes blant annet i plastposer, leker og kjøkkenutstyr. Kjedene ligger omfavnende rutt hverandre, som hårstrå på hodet ditt, dette gjør at kjedene kan gli enkelt over/under hverandre og da er den lett å forme. Men hvis vi bytter et hydrogenatom i hvert etenmolekyl med et kloratom, skjer det spennende, da får vi nemlig PVC. PVC er stivere enn polyeten og brukes i blant annet rør, ledningsisolasjon og takrenner. Små endringer i de lange kjedene kan altså gjøre store utslag. Får den sidegreiner, gjør det plasten stivere, dette gjør at vi kan konstruerer plasten etter våre behov.

Men nå skal jeg ikke reklamere for plast å si at det er vår absolutt mest geniale oppfinnelse, den har sine mørkere sider. Disse stoffene er nemlig veldig vanskelig å bli kvitt når vi ikke lenger trenger dem. Kaster vi bare plasten vår fra oss forsøpler vi naturen, noe vi ikke kan gjøre, naturen klarer ikke bryte ned disse stoffene, men vi har jo klart å konstruere plast som er nedbrytbart. Å brenne stoffer er også en svært vanlig måte å kvitte seg med dem på. Polyeten er ganske ufarlig å brenne, det dannes Co2 og vann, så forbrenning er ikke noe mer forurensende enn forbrenningen av olje eller ved. Karbonkjemi er egentlig svært aktuelt med tanke på dagens Co2 – diskusjon om global oppvarming. Som jeg sa så er avfallsstoffet fra hydrokarbonforbrenning Co2 og vann, da er jo bilbensinen en godt eksempel. Men det er absolutt verre med visse typer hydrokarboner, la oss se på for eksempel plaststoffet PVC. Jeg tror ikke jeg nevnte dette i sted, men PVC står for polyvinylklorid, og som navnet indikerer inneholder altså PVC kloratomer. Så når vi brenner PVC dannes det saltsyre som er en svært sterk syre, her har dere reaksjonslikningen for forbrenning av PVC: H6C4Cl2 + 2O2 -> 2HCl + 2H2O + CO2. Dette fører da til at PVC regnes som en trussel for naturen, og mange miljøbevisste mennesker prøver aktivt å få byttet ut PVC med alternative plaststoffer.

Men det finnes langt flere organiske stoffer som inneholder klor eller stoffer i ”klorfamilien” enn PVC. Nesten alle av disse stoffene er syntetiske. F. Eks. KFK-stoffer som blant annet har blitt brukt i insektdrepende sprayer. KFK er en forkortelse for klorflourkarboner, disse stoffene kalles også freoner. Molekylene som ser på bildet dere minner om hydrokarbonene, men mange av hydrogenatomene er erstattet med klor eller flouratomer. Grunnen til at KFK ble brukt i insektmidler er at stoffet reagerer svært lite med andre stoffer, de er ikke antennelige og de er billige å produsere. KFK ble også brukt som drivgasser i spraybokser i mange år, helt til man fant ut at det å få slippe ut klor og flour i atmosfæren kanskje ikke var særlig lurt. Når KFK-stoffene når tynnere luft i atmosfæren spaltes de, da dannes altså frie kloratomer som har oppgave å ødelegge ozonmolekyler i stratosfæren. Det oppstår kjedereaksjon, så ett kloratom kan gjøre mye skade. Så KFK-stoffer i spraybokser ødelegger det som beskytter oss mot solas UV-stråling, helt klart; ned med KFK!

 

Karbonkjemi omhandler også organiske løsemidler. Vi kan fjerne mye skitt med vann, men når de feite fettflekkene sitter fast, da må vi ty til noe mer. Under dette området er det en veldig enkel huskeregel man kan lære seg, nemlig ”Likt løser likt”. Det vil si at molekylene i stoffet vi skal løse opp, må likne på molekylet til løsemiddelet. F. eks maling inneholder pigmenter som gir farge, men vi må løse dem opp i noe annet vann, da vann ikke klarer jobben. Til dette bruker vi White Sprit og vi har da en såkalt oljebasert maling. For å vaske malingen fri for maling bruker vi da selvfølgelig White sprit. Vi har også maling som inneholder vann, og det er da vannbasert maling. Det leie med disse organiske løsemidlene er at de har samme effekt på stoffet vi vil fjerne som på vår egen kropp. Det kan føre til at fettet i nervesystemet vårt etses vekk og vi får løsmiddelskader.

 

-

Martin

[Thorsen]

Kom på en ting til (kanksje litt utenfor pensum dere har men):

 

Hvorfor er PVC stivere enn polyeten ?

 

 

Og til slutt en oppfordring

Vær forsikig med å komme med utsagn som "ned med KFK", kjemiske stoffer kan være nyttige selv om de er "farlige". Bare de behandles riktig. KFK har ikke noe å gjøre som drivgasser i spraybokser, men kan de f.eks redusere energiforbruket til et kjøleskap med 50% i forhold til andre kjølegasser kan man spare energi og også CO2 utslipp ved å bruke dem.

 

(Merk: Hypotetisk eksempel, har selv ingen data som tyder på at KFK gasser er mer effektive enn andre kjølegasser)

 

Eksempler:

Ozon blir sett på som vår "venn" men ozon er giftig for mennesker.

CO2 blir sett på som vår "fiende" men uten CO2 forsvinner grunnlaget for alt liv på jorden.

Endret 13. juni 2007 av Thorsen

[Matsemann]

Ja, ok takk for info! Mye av dette stod ikke i boken, men det er jo helt klart relevant! Skal nok se å få presset inn dette også, håper bare at det ikke blir for langt.. 

Men er vel bedre med for langt eller for kort?

 

Martin

8855436[/snapback]

Om du går over dine 20/30/XX-minutter vil sensor stoppe deg om du ikke er nære en avslutning. Skjedde med noen i klassen under prøve-muntlig. De valgte å dra inn alt for mye, og ble stoppet før de var i nærheten av ferdig. Når vi var på 40min var vi på oppsummeringa, så sensor lot oss avslutte.

 

For å ikke å unødig trekk for "du kunne hatt med ditten og datten", er det viktig at du selv definerer oppgaven og forteller sensor hva du har valgt å ha med, og si at du ikke kan ha med mer på grunn av tidsbegrensingen.

[Martin-sama]

Jeg lurte litt på hvorfor PVC er stiverer enn polyeten, men står ikke i boken. Er det et enkelt svar på det?

 

Skal prøve å time foredraget helt perfekt, klarte det på prøvemuntlig ihvertfall Skal vel gå greit.

 

Jeg setter pris på hjelpen!

[Matias]

Ikke rart det ikke står i boken din, dette er vel så langt som 3KJ (tredje året videregående) pensum. Begge har ganske lik oppbygning. Må være noe med Cl-gruppen. I hvert fall kan man fremstille både polyeten og PVC med de egenskapene man vil. Altså myk og hard polyeten og samme med PVC. Merk at det er noen få unntak fra regelen om at karbonkjemi omhandler alle stoffer med karbon.

[Martin-sama]

3KJ stoff ja, riktig. Kanskje prøve å begrense mengden av det pensumet

 

Takk for det andre tipset!

 

-

Martin

[Martin-sama]

Tusen takk for all hjelp jeg fikk! Jeg improviserte litt underveis, og fikk brukt det meste av tipsene deres

 

Ble spurt en del og følte at jeg svarte bra på dem også.

 

Sensor syntes det var artig å høre på meg, siden dette var tydeligvis noe jeg kunne, ikke noe jeg bare har lest litt på. Så fikk en soleklar 6'er

 

Tusen takk igjen for hjelp og tips!!

 

Nå er det endelig sommeferie, god sommer!

 

 

-

Martin

Endret 15. juni 2007 av Martin-sama