Å møte noen over internett..

[salah]

Hva er deres mening om det? Er det for asosialt, eller er det helt greit?

 

Hvor normalt er det egentlig?

 

Da tenker jeg på både kort- og langdistanseforhold.

[Vitharr]

Det er ikke noe problem med det, mener jeg. Det er folk som alltid møte mennesker over internett! Og så er det helt normalt

Tenker du på å møte noen du har truffet på internett da?

Endret 13. juni 2007 av Vitharr

[salah]

Personlig gjør jeg ikke det nei, men jeg har venner som faktisk har møtt hverandre over internett og nå har nå vært lykkelig gift i 4 år

[Raven_Heart]

For min del syns jeg det er helt greit å bli kjent med nye folk via nettet, og det er en kanal jeg bruker ganske aktivt.

Jeg tror også at det begynner å bli ganske normalt, og jeg vet om flere i min vennekrets som har fått seg dame via nettet.

 

Når det gjelder langdistanseforhold - det kommer seg an på. Er det ett etablert forhold der man bruker nettet for å holde kontakten når man ikke kan møtes så ser jeg ingen problemer, men hvis man møtes på nett og begynner å flørte så vil jeg personlig møte mennesket ganske fort for ikke å bli sittende fast i mail-pingpong eller endeløse samtaler via msn eller lignende som ikke fører noe sted.

 

Jeg har vært i den båten en del ganger, og generelt er det ingen ting som dreper interesse fortere enn mangel på framdrift. Mitt inntrykk er at man bør ha et konkret mål om å treffe hverandre, hvis ikke dør det hele ganske fort.

 

My 2c

[Neppe]

Skal ikke uttale meg hvor normalt det er. Men kan gi litt av min erfaring.

 

Hun jeg er sammen med nå, møtte jeg her. På dette forumet. Vi har hatt langdistanse forhold i 1/2 år snart. Det vil si, ca 70mil. Vi har reist med fly mellom hverandre, og truffet hverandre ca annenhver helg. (Gjerne lengre enn en helg også).

 

Det er ikke noe vits i å skjule at det ikke alltid har vært like lett. Vi har vel hatt våre tøffe tider vi også. Men vi har greid oss igjennom det. Slik som alle andre par. Vi er jo ikke noe anderledes fordi om vi bor langt fra hverandre. Blir kanskje en del vondere når man først skulle krangle om noe, siden det ikke er så lett å fikse på det.

 

Jeg får se henne igjen om 9 dager nå. Da kommer hun flyttende. JEg tror hun nevnte at hun skulle ha med seg en sølvgaffel og hund. VI har kjøpt nye møbler til leiligheten jeg bor i, litt for å få plass til 3, men også for at hun skal føle seg mer hjemme.

 

Så får vi se hvordan det går videre. Hvem vet, er vel bare å hoppe i det.

 

For å svare litt på det Raven_Heart sier. Så lønner det seg nok å treffes ganske fort. Før noe skulle skje i mellomtiden. Vet jo aldri om det dukker opp en annen, og det er ikke mye du kan gjøre når du bor langt ifra. Det var ett eksempel.

 

Tror ikke jeg skal si så mye mer. Vi er begge på dette forumet, så jeg må vel holde noe for meg selv.

Endret 13. juni 2007 av Neppe

[Myst]

Støtter Neppe. Det er kanskje ikke så normalt (enda), men det er ganske utbredt, nå som vi har mange onlinedating tjenester på nettet. Jeg har både gode og dårlige erfaringer av det. De dårlige trenger jeg ikke å nevne, men har møtt flere fra nettet som har ført til gode vennskaper og mer.

 

Det jeg har lært i løpet av disse årene med nettreff, er at man må gi nok tid til hverandre for å bli best mulig kjent. Jeg gjorde den feilen å bli sammen med eksen kun 3 uker etter at vi "fant" hverandre på nettet. Vi hadde avstandsforhold siden hun var fra en annen fylke og møttes annenhver og 3.hver uke, så fremt jeg hadde råd. Endte ikke godt nei.

 

Når det gjelder møtinga, så støtter jeg Rawen litt. Man bør unngå uendelige flørtinger og samtaler som ikke fører noe sted, hvis ikke begge parter har blitt enige om å ta det kuli. Ellers må man ikke forhaste seg heller, det kan skape utrygghet i motparten og man kan gi følelsen av å virke litt desperat.

 

Jeg har en egen prinsipp å møte alle folk (= jenter) jeg møter på nettet. Til dels for å beholde kontakten og utvikle ekte vennskap enn bare "nettvenner". Nå har jeg blitt såpass erfaren at nå for det meste slenger jeg ballen til motparten og lar hun bestemme når hun er klar til å møtes. Viktigheten av å skape tillit og føle seg trygg på hverandre må man ikke se bort fra. Man må heller ikke være helt fraværende og utelukke interessen for vedkommende. Gjerne si at man har lyst til å møte vedkommende, men ikke insister.

 

Vil avslutte med to tilfeller som jeg går gjennom nå. Møtte en fra Vestfold for en god stund siden, startet bra med samtale og flørting, vært på to flotte dater, men pga hennes eksamener og ansvar for ny valp, har det ikke vært mere treff. Toppen av alt, fikk jeg høre i går at neste gang vi møtes blir det ingen date. Prøvde å snakke med henne, men ikke lett når hun bruker tid på å svare og svarer kun med ett ord eller korte setninger. Skal gjøre nytt forsøk senere og håpe på det beste.

 

Andre tilfelle er "typisk" for meg. Finner alltid de beste jentene langt vekk fra meg. Hun er fra vestlandet, men har fått skikkelig god kontakt. Hun er pen og moro å prate med. "Kjent" hverandre i over en måned og det var først noen dager siden jeg spurte om hun kunne tenke seg en date med meg. Svaret var klart "ja". Håper å møte ho før jeg forlater landet på slutten av juni. Og ja, en viktig ting: hun er to år eldre enn meg. Blir det noe flørt mellom oss, blir det en "dream come true" for meg. Noe å håpe seg til.

 

Dette ble et veldig langt innlegg, beklager for det. Blir så mye å skrive når det gjelder slike emner.

[Dorian Gray]

Har gjort det to ganger, har funket bra begge gangene. Det er artig å allerede kjenne personen godt før første date.

 

 

Asosialt er det ihvertfall ikke, sammenlignet med å være på nettforum uten å møte dem man snakker med. ^^

[Lakus]

Er det for asosialt, eller er det helt greit?

Asosialt og møte folk? Nå har jeg hørt det også

 

Er jo helt normalt det.

[Isbilen]

Før ble det kanskje sett litt rart på, men nå til dags er fremgangsmåten omfavnet av mainstreamen, og må ses på som ganske så streit. Tviler på at jeg kommer til å møte min utkårede over nett, tror jeg er litt for utseende-trigget til det.

[Dorian Gray]

Før ble det kanskje sett litt rart på, men nå til dags er fremgangsmåten omfavnet av mainstreamen, og må ses på som ganske så streit. Tviler på at jeg kommer til å møte min utkårede over nett, tror jeg er litt for utseende-trigget til det.

8849138[/snapback]

Jeg treffer aldri en jente uten minst 5 poster i RPP.

[KeyanZa]

møtte kona over nettet, nå snart 9 år siden, så er en fin måte det

[Notatblokk]

Selvfølgelig kan det fungere å treffes over internett, men jeg tror man må ta det et skritt videre. Det er jo nesten alltid annerledes i virkeligheten enn man tror det er. Man blir kjent på en annen måte, bedre eller verre. Greit å ta første lille perioden med å bli littegrann kjent, og så begynne å tenke på om man vil møtes. Da er jo sjansen der for at man virkelig faller for hverandre, så det må man være klar over. Blir det 70 mil mellom dere da, så har dere i grunn bare to valg; slutte å snakke eller starte et langdistanseforhold. Evt. et forhold med mindre avstand dersom det er tilfelle.

Vær klar over at slike forhold har sine utfordringer, men jeg tror det kan være med på å gjøre forholdet enda sterkere om man klarer å holde sammen til tross for avstanden. Man må jo virkelig nyte tiden man har sammen når man ikke bare kan gå til nabohuset for å finne kjæresten

 

Det funket for meg (oss), så jeg flytter om ca en uke. Etter en stund må man jo gjøre noe mer enn å holde på med langdistanseforholdet, slutte eller kvitte seg med avstanden. Jeg er glad vi valgte det siste

[TheCooler]

Å treffe folk over nett kan funke veldig bra det.

 

Personlig er jeg dog tilhenger av å møtes i 'real life' i løpet av rimelig kort tid hvis vedkommende virker veldig interessant. Å maile / chatte / snakke i telefonen i mange måneder for så å finne ut at vedkommende alikvel ikke matcher inntrykket du har fått når man møtes første gang har jeg lite sans for - har gått i den fella et par ganger.

 

Å møtes til en kaffe eller en liten matbit en halvtime (etter at man har hatt en del kontakt på nett) for å se om ting funker i virkeligheten er langt bedre enn å 'kaste bort' hundretalls timer på nett med noen for så å bli skuffet når vedkommende ikke er den du trodde - eller enda værre; har blitt 'ordentlig' kjæreste med noen av de andre han/hun snakker med på nett.

[salah]

Er det for asosialt, eller er det helt greit?

Asosialt og møte folk? Nå har jeg hørt det også

 

Er jo helt normalt det.

8849109[/snapback]

 

Nå var det heller ment som at det er "asosialt" fordi man ikke kjenner personen i virkeligheten, ikke har sett han/hun o.l. Mange ser jo på dette som asosialt fordi vi lager en bruker på nettby/blink/noe annet og begynner å prate der, der kan jo alle utgi seg for å være alt mulig rart, istedet for å møtes face-to-face.

[Lakus]

Å gud! Jeg ser farger

[Gjest Yoshi]

Vel, det er jo ikke noe galt i det. Men jeg stiller meg fremdeles veldig skeptisk til datingcommunitysider som match.com og liknende. Det er altfor lett å smøre på og mange gjør jo hva som helst for å skape et godt førsteinntrykk. Dessuten er det jo da forhold begge parter har i tankene når dere møtes.. Om jeg skulle ha gjort det, hadde jeg ikke klart å bli riktig kjent med personen før jeg krysset av på lista engang.

 

Men vennskap og slikt er greit. Flere av vennene mine har jeg blitt kjent med her på forumet og på andre nettsider. Ikke noe i veien for det, de er stort sett bedre venner enn de andre jeg har.

[Litraphy]

Alle jeg har truffet på over internett har bare endt opp som one-night-stands (Med unntak). Føler ikke at jeg blir kjent med personen godt nok på forhånd.

Høres teit ut med tanke på at man kjenner vel ikke personen man skal treffe så fryktelig godt etter bare å ha prata i baren på et utested.

Men likevel så er det en forskjell..

[Myst]

Alle jeg har truffet på over internett har bare endt opp som one-night-stands (Med unntak). Føler ikke at jeg blir kjent med personen godt nok på forhånd.

Høres teit ut med tanke på at man kjenner vel ikke personen man skal treffe så fryktelig godt etter bare å ha prata i baren på et utested.

Men likevel så er det en forskjell..

8851825[/snapback]

 

 

Forskjellen er inntrykket man gir og får. Man gir og får forskjellig inntrykk når man skrives enn når man prates ansikt til ansikt. Jeg f.eks gjør et bedre inntrykk skriftlig enn muntlig.

[Litraphy]

Forskjellen er inntrykket man gir og får. Man gir og får forskjellig inntrykk når man skrives enn når man prates ansikt til ansikt. Jeg f.eks gjør et bedre inntrykk skriftlig enn muntlig.

8851899[/snapback]

Akkurat. I mitt tilfelle så klarer ikke jeg å ordlegge meg og utrykke meg selv på en god nok måte skriftlig. Jeg føler at jeg må nødt til å ha personen foran meg for å, vel, få til noe. Enkelt og greit.

[theoriginalAidskake]

Går helt fint det. Gjort det selv.

At det ikke funka i enden har ingenting med hvordan vi traff hverandre å gjøre.

Endret 13. juni 2007 av Aidskake