Hvor mange barn ønsker forumbrukerne?

[Frohman]

Tre, helst. Må øke tallet inbyggere her i norge, vet du!

[Neppe]

Jeg må også si 2 eller 3. Det er vel det mest vanlige?

 

Så er det bare å håpe og ønske at barna du får er friske og velskapte. Så må man vel få dem med den rette person også, så man ikke setter barna i en slik skilsmisse situasjon, som alt for mange er i, desverre.

 

Forresten, en gutt og en jente. Skulle det bli 3 så ville jeg hatt 2 gutter. De er lettere å forholde seg til. No offense ladies.

Endret 13. juni 2007 av Neppe

[trra]

Har 1 foreløpig, har nok med det igrunn hehe, kanskje en til med tiden, men det er noe som heter at 1 er som ingen og 2 er som Ti.

Endret 13. juni 2007 av trra

[Olsenhower]

Det er sannelig ikke lett å vite hva kjønn en egentlig foretrekker.

 

Som far kan en få like bra forhold til både sønn og datter, selv om det gjerne er en klisjé at far og sønn har nærmest forhold. Hvis jeg hadde fått en sønn ville jeg vært litt bekymret for at sønnen kanskje foraktet mine feil og mangler som stereotypisk mann når han vokste til. Ikke det at jeg er befengt med feil, men ingen er perfekte. At jeg ikke strekker til sønnens forventninger etterhvert som sønnen blir voksen. Men igjen, det er vel kanskje ikke så vanlig at sønner ser farens feil. Jeg ser jo opp til min egen far og betrakter ham som allvitende og nesten feilfri (noe han vel ikke er).

 

Jeg ser også for meg at det ville vært enklere å takle at sønnen dro på byen og eventuelt fikk seg kjæreste enn hvis en datter hadde gjort det samme.

Jeg vet jo hvordan gutter tenker, og nåde den jævelen som hadde utnyttet datteren min når hun var full. Ekstra fryktelig ville det vært å ha en datter ala typen som legger seg halvnaken ut på nett, f.eks Deiligst.no, eller var generelt løsaktig. Men det kommer vel i stor grad an på oppdragelsen, alle tenåringsjenter er jo ikke slik.

 

En datter er unektelig noe mer nusselig også enn en sønn. Gir meg som mannen i familien en mer utpreget rolle som "den store beskytter" hvis en får en liten jente.

 

Vennene mine som har fått barn sier at det ikke spiller noen rolle hva kjønn barnet er når det først har blitt født, og det er jo naturligvis sant, men alle har vel et hemmelig ønske..?

Endret 13. juni 2007 av Olsenhower

[Neppe]

Jeg ser også for meg at det ville vært enklere å takle at sønnen dro på byen og eventuelt fikk seg kjæreste enn hvis en datter hadde gjort det samme.

Jeg vet jo hvordan gutter tenker, og nåde den jævelen som hadde utnyttet datteren min når hun var full. Ekstra fryktelig ville det vært å ha en datter ala typen som legger seg halvnaken ut på nett, f.eks Deiligst.no, eller var generelt løsaktig. Men det kommer vel i stor grad an på oppdragelsen, alle tenåringsjenter er jo ikke slik.

8848592[/snapback]

Slik tenker jeg også.

 

Men en slik datter som legger ut seg selv, har sex med mange osv. Jeg hadde rett og slett blitt lei meg.

 

Skulle du for eksempel få greier for slike ting om din datter, så er det vel også ganske vanskelig å nå fram til henne? Om du konfronterer det mot henne, så gjør du vel kanskje bare vondt verre. Jeg har ikke noen sånn erfaring i Far/datter situasjon. Men jeg har erfaring der man konfroterer folk, å egentlig bare gjør det værre. Men sannheten må vel ut, det er vel kanskje greit å innrømme det også gjøre noe med det, før det er "for sent".

Endret 13. juni 2007 av Neppe

[darkness|]

Hvis far og datter har et godt forhold helt fra starten av, så tror jeg at det vil være lettere å konfrontere datteren hvis det skjer noe.

[Neppe]

Hvis far og datter har et godt forhold helt fra starten av, så tror jeg at det vil være lettere å konfrontere datteren hvis det skjer noe.

8848818[/snapback]

Du har vel ikke tilfeldigvis vært 14-17 selv? Du vet jo hvordan jenter i den alderen er. Noen jenter er ndelige skapninger. Jeg har treft mange jenter på fest som nermest er desperat på å få seg (du vet hva). Jeg mener seriøst jeg hadde vært flau om jeg var faren til en slik jente.

 

Man gjør bare ikke slikt. Å hvordan skal man takle en datter som er slik? Greit med godt forhold, men har de det, så ville det kanskje ikke vært tilfelle.

 

Jeg mener aldeles ikke at gutter er bedre i ung alder. Men de ER lettere å forholde seg til.

 

EDIT: Må vel legge på "I de fleste filfeller", så ingen føler seg støtt. Noe noen vil uansett.

Endret 13. juni 2007 av Neppe

[killerboy85]

Hmm, regner med at det blir 2 - 3 unger på meg, når den tida kommer, ser ikke helt store problemet med 3 unger, kjenner mange som har 3 unger, men de har ikke store problemer med å leve sammen med 5 stk i familien som andre familer fra 4 til 6 familie-medlemmer.

[Myst]

Selv om det er lenge til jeg skal gifte meg, har jeg planer kun om 2 stk: en jente og en gutt. Vil helst bare ha jenter, men må ha en gutt og til å føre slektsnavnet videre.

[Dorian Gray]

Jeg ser for meg 2 til 3 unger per kone.

[darkness|]

Neppe: Man må jo nesten oppdra ungene til å bli folk også da. Har man et godt forhold til dattteren, så tipper jeg det går greit.

 

Forøvrig så er det interessant å se hvordan folk tror at de kan velge kjønnet på barna sine selv.

[pumba50]

Hvis man lever i ca 75 år og man blir seksuelt aktiv når man er 12 år gammel, så har man et sexliv som varer i 63 år. Hvis hver sex økt varer i 10 minutter, så kan du lage nøyaktig 3 311 280 barn, men da må du ha sex og komme hvert 10 minutt resten av livet, du må ha en enorm sædproduksjon. Men dette er bare teoretisk, altså maksgrensen for hvor mange unger man kan få. Du vil også måtte bytte partner for kvinnene blir etter hvert ikke istand til å føde flere barn.

[Choppi]

Jeg vet ikke hvor mange, men vil ha mange barn. 4 tror jeg.

Skal ihvertfall ha 2.

 

Jeg er ikke enebarn, men alle mine 4 søsken har alltid vært voksne(jeg er skikkelig at-på-klatt), så jeg har til tider følt meg som et enebarn.

Dette synes jeg var greit som liten. Hadde ikke problemer med å leke alene.

Men når jeg ble eldre så har jeg savnet å ha en som jeg kunne krangle med og sånn xP

 

Så ikke noe enebarn.

[darkness|]

Det er ganske interessant å se at mange velger å få så og så mange barn ut i fra hva de har vokst opp med selv.

[theoriginalAidskake]

Forøvrig så er det interessant å se hvordan folk tror at de kan velge kjønnet på barna sine selv.

8849276[/snapback]

Tror det går med på hva man ønsker seg. Skulle gjerne hatt en gutt og en jente, men det er ikke så viktig. Så lenge begge er friske og raske.

[TanglewoodD]

Tre barn går også greit

 

jeg ser selv midterst av tre og vil ikke ha tre barn selv. jeg vil ha enten to eller fire. "alle" jeg har støtt på som er midterst har sagt det samme...

8840204[/snapback]

 

Congratz, her har du møtt på en som ikke syns det samme

 

Hvorfor ? Er jo vanlig å gi en grunn, man sliter ikke med å få respekt eller kjærlighet, selv når man er midterste barnet, man krangler heller ikke mer.

Dessuten har du da 2 andre å være glad i.

 

Jeg vil ha 2-3 barn her, 2-3 års forskjell er passe.

[Sessan]

Hmm, ser at mange ønsker seg samme antall som de er oppvokst med selv.

For meg er det helt motsatt. Jeg har 4 søsken, men har bare bodd med 3 av de. Og jeg har absolutt IKKE lyst på så mange barn. Herregud så mye styr. Var rene prosjektarbeidet bare vi skulle en tur til mormor jo! For ikke å snakke om utgiftene. Vi har aldri vært fattige eller hatt spesielt dårlig råd, men det må jo ha gått med sykt mye penger når vi var 4 barn boende i huset samtidig.

 

Lenge har jeg tenkt at jeg ikke har lyst på barn i det heletatt. Den tanken er nok der enda. Mye av det bunner kanskje i at jeg ikke har så mye tro på ekteskapet, men endel bunner nok også i andre ting. Bl.annet ønsker jeg at jeg skal ha god nok økonomi til å ta godt vare på de barna jeg evt får. Dessuten føler jeg ikke at jeg er spesielt flink med barn...småbarn:ja. Større barn...tja. Har jobbet mye med de og synes det er ok. Men på "hjemmebasis" har jeg så liten tålmodighet at jeg rett og slett er redd jeg ikke takler det.

I tillegg føler jeg en ganske stor frykt for dette med å føde. Det er ikke noe jeg har spesielt lyst til å gjøre.

 

Uansett. Jeg har ikke spesielt lyst på enebarn. Har sett alt for mange bortsjemte og egoistiske drittunger av den sorten. Vil absolutt ikke skjære alle over en kam her nå, men når jeg har jobbet med barn har det i flere tilfeller vært enkelt å se hvem av dem som er enebarn. Sier ikke at alle er sånn, men noen. Dette kommer selvfølgelig litt ann på oppdragelse også, som er foreldrenes ansvar, men jeg tror også barna har godt av å vokse opp med andre barn og lære seg å dele på både materielle ting og oppmerksomhet.

Mitt ultimate tall er 2...hvis det skulle bli noen barn i det heletatt da. Men av de to bør ihvertfall én være jente. Har kanskje noe med at jeg har drevet mye med "jentete" aktiviteter selv, som jeg kunne tenke meg å prøve å sende en evt datter på når tiden er inne.

 

Så...ingen eller to fra meg, som selv er oppvokst med mange søsken.

[darkness|]

Tre barn går også greit

 

jeg ser selv midterst av tre og vil ikke ha tre barn selv. jeg vil ha enten to eller fire. "alle" jeg har støtt på som er midterst har sagt det samme...

8840204[/snapback]

 

Congratz, her har du møtt på en som ikke syns det samme

 

Hvorfor ? Er jo vanlig å gi en grunn, man sliter ikke med å få respekt eller kjærlighet, selv når man er midterste barnet, man krangler heller ikke mer.

Dessuten har du da 2 andre å være glad i.

 

Jeg vil ha 2-3 barn her, 2-3 års forskjell er passe.

8850770[/snapback]

 

Ofte får det midterste barnet mindre oppmerksomhet, i tillegg til at det alltid må arve alt. Den eldste får nye ting fordi han MÅ. Den yngste får nye ting fordi de gamle er utslitt.

 

I tillegg så er en vanlig bil/5seter akkurat litt for liten, det å sitte tre i baksete anser jeg nesten som barnemishandling.

 

Det midterste barnet vil som oftest alltid være litt opprørsk fordi det føler ekstra stort behov for å bli sett.

[ilpostino]

kanskje den største (og eneste fordelen) med å være i midten er at jeg har veldig mye lettere for å komme i kontakt med andre mennesker/grupper enn mine søsken. da den midterste som regel blir klemt mellom søskene noe ala det Darkness beskriver blir den midterste mer uavhengig enn sine søsken.

[Kiruk]

Mellom 2 og 4 høres ok ut, der to og to er rundt samme alder.